Bjørkepollen

[Bjørka]

17 minutter siden, LoveTrain skrev:

Så kjekt å "se" deg igjen!! Koselig å lese om gutten deres, og superspennende med fødselshistorie! Gleder meg til resten

Kjekt å inn å lese om deg også! Ser du venter gutt!  Rakk ikke kommentere i din dagbok, før jeg hadde greid å trykke meg hit igjen. Men jeg følger med innimellom altså! Det er så fint å følge! 

14 minutter siden, Poppsilopp skrev:

Fiiin fødselshistorie  Gleder meg også til resten  

Åh, det er bra dere skriver dere gleder dere til resten, da får jeg kanskje somlet meg til å skrive den en dag  Skal inn å se i din dagbok nå Poppsilopp - jeg synes jeg så at den het noe med at du venter tvillinger!?  Gurimalla - så spennende! 

[Poppsilopp]

Oh yes, der skjer det saker og ting  

[Gjest Sisti]

Åh, så gøy å lese historien din! Og gratulerer, det har gått meg hus forbi at du har oppdatert i sommer?! :O 

[Bjørka]

14 timer siden, Sisti skrev:

Åh, så gøy å lese historien din! Og gratulerer, det har gått meg hus forbi at du har oppdatert i sommer?! :O 

Takk! Jeg har ikke akkurat vært så aktiv og opdatert så mye, og i allefall ikke fulgt opp andre - så det er ikke så rart 

[Bjørka]

Å FØDE ET BARN - utrivelsesfasen

Vel, kroppen begynte å presse. Jeg fikk ytret dette til jordmor, men jeg tror nok hun hadde fått det med seg, for jeg lagde en sånn skikkelig presselyd. Den kom av seg selv. Sånn skikkelig tar-i-på-do-lyd  Det er i allefall den lyden jeg selv mener at kom, og jeg klarte ikke å kontrolere den i det heletatt.

Jordmor undersøkte, og sa at det var full åpning og at det var bare å føde. "Så, jeg kan få ut barnet nå?" spurte jeg, Nesten litt overrasket over klarsignalet, selv om kroppen allerede var godt i gang med å få ungen ut. Jeg stod på kne i senga, og brukte tyngdekraften. Hang over hodeenden mellom riene og hadde det egentlig veldig bra på lystgassrusen, under selve riene var jeg rett og slett i transe. Når de begynte å bygge seg opp brukte jeg lystgassen, og når kroppen begynte å presse heiv jeg meg liksom med og da jeg hadde presset to til tre ganger begynte alt å avta, og jeg kunne puste ut i lystgassrus (og mote meg opp til neste runde såklart). 

Pressriene fikk holde på slik i godt over en og en halv time, før jeg etter oppfordring fra jordmor snudde meg, slik at jeg satt/lå i senga. Det jeg husker fra denne halvannentimen er at jeg hele tiden hadde lyst til å spørre om jordmor trodde det var lenge til babyen var ute, og om tidsperspektiver på hva jeg kunne forvente meg. Samtidlig ville jeg ikke spørre, fordi jeg ville ikke høre at det kunne ta mye lenger enn jeg håpet i hodet mitt. Den første timen med pressrier gikk veldig fort (kjennes i allefall slik ut nå i ettertid) mens da vi begynte på time to begynte jeg å bli veldig sliten av hele greia. Utmattet fortalte jeg, mellom to rier, bjørkemannen som stod som en bauta ved min side at "egentlig har jeg lyst til å være ferdig nå". Jeg husker også noen bruddstykker av at de snakket om å prøve uten lystgass - det fikk meg til å ta i litt mer under pressinga! Pustepausene mellom riene orket jeg i grunn ikke å bruke noe unødvendig energi, så jeg lå bare å nøt pausen og lyttet til de andre i rommet og svarte kun hvis jeg ble direkte snakket til. Gjerne kun med "mhh" og "njøøø" lyder. 

Etter jeg snudde meg, og hadde lystgass-motivasjonen friskt i minnet, ble det fart på bjørkebarnet. Plutselig stod hodet i åpningen, og en intens smerte forsvant ikke selv om riene forsvant og jeg brukte lystgassen or det den var verdt - men neste rie kom fort, og det gjorde barnet også! Da de løftet det gråtende opp så jeg den lille tissen og pungen, og jeg fikk verdens varkreste gutt lagt på brystet. 

Alt etterpå var liksom ikke så farlig. Det var en rar følelse da det 15 min etterpå kom en ny pressrie og morkaken kom ut - men den gled jo ut uten problem, i allefall sammenlignet med bjørkebarnets hode  Var i allefall en lettelsesfølelse i kroppen da det ikke ble en ny runde med intense smerter. Bjørkemannen klippet navlestreng, og vi nøt barnet på brystet mitt en halvtimes tid (tror jeg) mens jordmor satt sprøyter på oss, sjekket underlivet mitt, sydde tre sting og sikkert masse andre ting. Stingene kjente jeg litt akkurat da hun strammet, men ikke noe værre enn et lite "au" også var det over. Bjørkemannen fikk holde, og jeg fikk en kattevask og flyttet meg over i en vanlig sykehusseng. Der la vi han til, og fikk ammet , vi fikk litt alenetid, og etterhvert ringte vi våre foreldre og søsken. Vi fikk han lagt i sykehustrallen og fikk det berømte flagg-måltidet, som smakte ekstremt godt, og vi bare beundret underet vårt.  

[LoveTrain]

 Så utrolig deilig det må ha vært å endelig få hilse på!  Her renner det i strie strømmer gitt Det høres jo egentlig ut som en fin fødsel? Sitter du igjen med det inntrykket selv også? Hvordan gikk de første ukene? Mye spørsmål herfra!

[Bjørka]

Det var helt uvirkelig, veldig fint, litt rart og bare helt intenst. Adrealinrusen (og sikkert lystgassrusen) i kroppen sammen med "jeg klarte det"-følelsen og ikke minst alle følelsene som kommer med å endelig få se den som har vokst fram inni magen, og kjærligheten og ja, alt var så ekstremt - og jeg ble rett og slett forelska. I babyen såklart, men også i bjørkemannen igjen  

Jeg synes jeg hadde en veldig fin fødsel. Det var jo vondt, og jeg vet jo at jeg underveis var lei og det var intense smerter - men jeg følte meg hele veien ivaretatt og trygg på at alt var bra, og følelsene når barnet kom på brystet visket ut timene før ganske så fort! Ukene etterpå kjente jeg veldig på hvor gode følelsene rett etter fødsel var, og at jeg håper jeg får oppleve det igjen. Både det å bli gravid å få flere barn, men også alle følelsene og den intense kjerligheten jeg var så heldig å kjenne på. 

- Nå er det middag her, bjørkemannen har laget pizza og bjørkegutten sitter allerede i newbornsetet på triptrappen og smiler mot meg 

Endret 21. november 2017 av Bjørka
Skrivefeil

[Bjørka]

Okei - nå må jeg bare lufte litt her. Jeg fikk tilbake mensen for fem uker siden. Fem uker i går. Jeg hadde en uke med mensen (ekstremvariant ift hva jeg er vant til, AU) og skulle egentlig begynne med ppiller. Etter trøbbelet med å bli gravid så var jeg egentlig veldig ferdig med ppiller, og vi lekte litt med tanken på å ikke bruke prevansjen men heller unngå el-dagene. Å bli gravid igjen er jo kjærkomment, bare ikke helt ennda. Da mensen kom og gikk bestemte vi oss for at jeg skulle begynne med pillene etter neste mens. En ny graviditet bør helst vente til jeg har kommet meg tilbake i jobb igjen var konklusjonen.

Forrige uke fikk jeg halsbrann en kveld, men det gikk fort over. Idag var jeg veldig kvalm da jeg stod opp (gikk fort over etter en brødskive) og plutselig slår det meg at mensen egentlig skulle ha kommet for en uke siden... Pleier den å komme tilbake regelmessig når den kommer tilbake etter fødsel? Eller kan dette variere litt? Det kan jo være helt andre ting, at den natulig er senere osv. Men - åh, jeg blir litt stressa kjenner jeg. Og det hjelper nok ikke om mensen egentlig er på vei. 

[LoveTrain]

2 timer siden, Bjørka skrev:

Okei - nå må jeg bare lufte litt her. Jeg fikk tilbake mensen for fem uker siden. Fem uker i går. Jeg hadde en uke med mensen (ekstremvariant ift hva jeg er vant til, AU) og skulle egentlig begynne med ppiller. Etter trøbbelet med å bli gravid så var jeg egentlig veldig ferdig med ppiller, og vi lekte litt med tanken på å ikke bruke prevansjen men heller unngå el-dagene. Å bli gravid igjen er jo kjærkomment, bare ikke helt ennda. Da mensen kom og gikk bestemte vi oss for at jeg skulle begynne med pillene etter neste mens. En ny graviditet bør helst vente til jeg har kommet meg tilbake i jobb igjen var konklusjonen.

Forrige uke fikk jeg halsbrann en kveld, men det gikk fort over. Idag var jeg veldig kvalm da jeg stod opp (gikk fort over etter en brødskive) og plutselig slår det meg at mensen egentlig skulle ha kommet for en uke siden... Pleier den å komme tilbake regelmessig når den kommer tilbake etter fødsel? Eller kan dette variere litt? Det kan jo være helt andre ting, at den natulig er senere osv. Men - åh, jeg blir litt stressa kjenner jeg. Og det hjelper nok ikke om mensen egentlig er på vei. 

Oi, her var det spennende gitt  "Min" erfaring, ut i fra venner og søsken, tilsier at det kan være litt av og på den første tiden, og ikke helt regelmessig. Men man vet jo aldri! Har du ikke noen tester liggende fra den gærne prøverperioden?

[Gjest Sisti]

Nei, den pleier ikke å bli regelmessig med en gang. Ammer du? Det gir enda større sannsynlighet for uregelmessighet. 

[Bjørka]

På 5.12.2017 den 12.12, LoveTrain skrev:

Oi, her var det spennende gitt  "Min" erfaring, ut i fra venner og søsken, tilsier at det kan være litt av og på den første tiden, og ikke helt regelmessig. Men man vet jo aldri! Har du ikke noen tester liggende fra den gærne prøverperioden?

Ingen tester liggende. Eller, jeg vet at det skal finnes en pose med masse el-tester en eller annen plass, men etter å ha flyttet to ganger siden graviditeten oppsto, så aner jeg ikke hvor de har blitt av. Kjenner jeg egentlig ikke tør å teste heller  

På 5.12.2017 den 18.09, Sisti skrev:

Nei, den pleier ikke å bli regelmessig med en gang. Ammer du? Det gir enda større sannsynlighet for uregelmessighet. 

Fullammer! Kjente det var godt at dere begge sier noe om at det bruker å være uregelmessig. 

- men tror kanskje jeg skal lete litt ekstra etter de el-testene om status quo er det samme på søndag. Hatt mensmurringer og vondter eller flere gravid-tegn idag  

[LoveTrain]

Hvordan gikk det? 🙈

[kaffemor]

Oioi her var det spennende! Hvordan gikk det?  

Håper du koser deg som mamma!  

[lille_frosk]

På 17.11.2016 den 19.06, Bjørka skrev:

Da har jeg endelig motet meg opp og ringt fastlegen. Fastlegen som skulle hjelpe oss med å søke hjelp, og som etter hva jeg har forstått har skrevet og sendt papirer. Men man snakker jo ikke med legen pr. telefon. Det er jo de flotte resepsjonistene som svarer i andre enden. Og jeg bli så usikker hver gang - hva skal man si? Hvor åpen om situasjonen skal man være?

Resepsjonistdamen: Hei, du har kommet til *legesenter hva kan jeg hjelpe deg med?
Bjørka: Hei! Bjørka her, jeg går hos bjørkelegen, eeeh, jeg lurer på, eller, eh, bjørkelegen skulle skrive søknad eller henvisning, eller jeg vet ikke helt hva det heter, iallefall for å få videre hjelp, men det er ikke nødvendig likevel. 
Resepsjonistdamen: Okei, skal vi se, bjørkelegen ja, eh, vet du hvor denne søknaden eller henvisningen skulle? Hvilket sykehus eller ja, hvor den skulle?
Bjørka: Ehh, nei - regner kanskje med *nermestestorby, men, eh, det var i allefall i forbindelse med å få hjelp til å bli gravid...
Resepsjonistdamen: og nå er det ikke nødvendig? 
Bjørka: ... eh, nei. 
Resepsjonistdamen: Så det ordnet seg selv?
Bjørka: Ja. 

Og der begynte jeg å gråte. Fikk sånn omtrentlig kontroll på stemmen og takket for gratulasjon, forklart hvor langt jeg tror jeg er på vei, og avtalt første time for oppfølging med bjørkelegen og nevnt interessen for en TUL. Resepsjonistdamen begynte å foreslå timer allerede denne uken, men for å få lagt det utenom jobb ble det slutten av neste uke. 

Og her grein jeg!

Gratulerer så mye Bjørka! En gutt! (Ja, altfor mye på etterskudd, men det får så være). 

[Bjørka]

Jeg må bare beklage lite oppfølging her inne altså, livet går for fort! Mensen kom etter en ekstra uke - så det bli ikke to SÅ tette her i gården. Selv om vi selvsagt håper på flere om ikke aaaaaalt for lenge  

21 timer siden, lille_frosk skrev:

Og her grein jeg!

Gratulerer så mye Bjørka! En gutt! (Ja, altfor mye på etterskudd, men det får så være). 

Takk! 

Ellers kan jeg meddele at den første jula for bjørkegutten så langt har vært veldig fin. Masse fine folk, masse god mat og ikke minst så mye fine gaver under juletreet. Høsten har løpt fra meg, og jeg håper jeg har kost meg nok med alle de fine stundene som førstegangsmamma. For det har gått litt over forventning. Jeg har hatt det så fint det siste halve året, og det er som om at det setter livet i toppgir og det blir nesten litt vanskelig å henge med. Og nå kommer det nye året; jobb, pappaperm, barnehage, ferietur, studier og ikke minst å prøve å holde kontakt med familie, venner, barselgruppa og alt annet samtidlig som vi skal få hverdagen til å gå opp. Spent på den altså. 

[lille_frosk]

På 30.12.2017 den 9.41, Bjørka skrev:

Jeg må bare beklage lite oppfølging her inne altså, livet går for fort! Mensen kom etter en ekstra uke - så det bli ikke to SÅ tette her i gården. Selv om vi selvsagt håper på flere om ikke aaaaaalt for lenge  

Takk! 

Ellers kan jeg meddele at den første jula for bjørkegutten så langt har vært veldig fin. Masse fine folk, masse god mat og ikke minst så mye fine gaver under juletreet. Høsten har løpt fra meg, og jeg håper jeg har kost meg nok med alle de fine stundene som førstegangsmamma. For det har gått litt over forventning. Jeg har hatt det så fint det siste halve året, og det er som om at det setter livet i toppgir og det blir nesten litt vanskelig å henge med. Og nå kommer det nye året; jobb, pappaperm, barnehage, ferietur, studier og ikke minst å prøve å holde kontakt med familie, venner, barselgruppa og alt annet samtidlig som vi skal få hverdagen til å gå opp. Spent på den altså. 

Hiv  dere med da, så kan vi være prøvegærninger sammen!

Så utrolig godt å høre at det har vært en så fin høst. Det er så mye spennende som skjer når man har barn, jeg skjønner ikke hvorfor noen synes A4-livet er kjedelig!

[Bjørka]

På 3.1.2018 den 13.11, lille_frosk skrev:

Hiv  dere med da, så kan vi være prøvegærninger sammen!

Så utrolig godt å høre at det har vært en så fin høst. Det er så mye spennende som skjer når man har barn, jeg skjønner ikke hvorfor noen synes A4-livet er kjedelig!

Haha - sånn eeeegentlig kunne jeg tenkt meg ca halvannet år mellom bjørkegutten og neste - men da begynner vi å få det travelt. Og siden jeg ikke har fastjobb så får vi prøve å vente bitte litt. 

Så enig med deg - A4livet er helt fantastisk for meg. Jeg leste tilbake i dagboka hvordan jeg hadde det forrige høst, og kjenner at jeg har det så sinnsykt mye bedre nå. Selv om den høsten antageligvis skyltes hormoner. 

[Bjørka]

Det var visst på tide å blåse støv av denne graviddagboken! 

Etter en hektisk sommer med hytteturer, arbeid og logistikkhverdag kom den enda mer hektiske høsten med ganske redusert arbeid kombinert med videreutdanning og ettåring hjemme. Vi storkoser oss med bjørkegutten hjemme (i første omgang) et halvår til, og har mye familie og venner som stille opp de dagene skole og jobb overlapper for bjørkemannen og meg. For en måned siden begynte jeg å kjenne på om vi hadde valgt riktig, med å ha bjørkegutten hjemme. Jeg kjente på at jeg var sliten og brukte mye energi på å klare å være helt tilstede i hverdagen. Klarer vi å gi han den stimuleringen og utfordringene han trenger? Er jeg bra nok? Har bjørkegutten det bedre i en barnehage likevel? 

Dette snudde fort da vi i månedsskiftet innså at det var litt vel lenge siden mensen - jeg tok en el-test, mest fordi det var det jeg fant først da jeg begynte å rote rundt i badeskuffene. Den var veldig positiv gitt. Vi fikk lett fram en graviditetstest, og to minutter etterpå lyste den også med to kjempesterke svarte streker. WHAT? Det demret hvorfor jeg var så sliten hele tiden. Plutselig innså jeg hvor kvalm jeg hadde vært rundt måltider og spesielt fra morningene, hvor rare stikkinger og rare murringer jeg hadde hatt i korsrygg og livmor-område, og ikke minst at kylling hadde luktet så vondt.

Vi har fått tul, fått se et friskt og fint lite frø som ikke var så veldig lite frø lenger egentlig, og har fått forespeilet en termin noen og tyvende mai. 

[LoveTrain]

Så stas med oppdatering! Og gratulerer så masse med nr to på vei😊 Høres ut som livet smiler på tross av slitenhet og illeluktende kylling😅😁 

[LilleMy1989]

Gratulerer så masse!