Gå til innhold
Bjørka

Bjørkepollen

Anbefalte innlegg

Bjørka
17 minutter siden, LoveTrain skrev:

Så kjekt å "se" deg igjen!! Koselig å lese om gutten deres, og superspennende med fødselshistorie! Gleder meg til resten:rodmer:

Kjekt å inn å lese om deg også! Ser du venter gutt! :hjerte: Rakk ikke kommentere i din dagbok, før jeg hadde greid å trykke meg hit igjen. Men jeg følger med innimellom altså! Det er så fint å følge! 

14 minutter siden, Poppsilopp skrev:

Fiiin fødselshistorie :rodmer: Gleder meg også til resten :strix: 

Åh, det er bra dere skriver dere gleder dere til resten, da får jeg kanskje somlet meg til å skrive den en dag :rolleyes: Skal inn å se i din dagbok nå Poppsilopp - jeg synes jeg så at den het noe med at du venter tvillinger!? :laugh::hjerte: Gurimalla - så spennende! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Poppsilopp

Oh yes, der skjer det saker og ting :fnise: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sisti

Åh, så gøy å lese historien din! Og gratulerer, det har gått meg hus forbi at du har oppdatert i sommer?! :O 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørka
14 timer siden, Sisti skrev:

Åh, så gøy å lese historien din! Og gratulerer, det har gått meg hus forbi at du har oppdatert i sommer?! :O 

Takk!:laugh: Jeg har ikke akkurat vært så aktiv og opdatert så mye, og i allefall ikke fulgt opp andre - så det er ikke så rart :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørka

Å FØDE ET BARN - utrivelsesfasen

Vel, kroppen begynte å presse. Jeg fikk ytret dette til jordmor, men jeg tror nok hun hadde fått det med seg, for jeg lagde en sånn skikkelig presselyd. Den kom av seg selv. Sånn skikkelig tar-i-på-do-lyd :fnise: Det er i allefall den lyden jeg selv mener at kom, og jeg klarte ikke å kontrolere den i det heletatt.

Jordmor undersøkte, og sa at det var full åpning og at det var bare å føde. "Så, jeg kan få ut barnet nå?" spurte jeg, Nesten litt overrasket over klarsignalet, selv om kroppen allerede var godt i gang med å få ungen ut. Jeg stod på kne i senga, og brukte tyngdekraften. Hang over hodeenden mellom riene og hadde det egentlig veldig bra på lystgassrusen, under selve riene var jeg rett og slett i transe. Når de begynte å bygge seg opp brukte jeg lystgassen, og når kroppen begynte å presse heiv jeg meg liksom med og da jeg hadde presset to til tre ganger begynte alt å avta, og jeg kunne puste ut i lystgassrus (og mote meg opp til neste runde såklart). 

Pressriene fikk holde på slik i godt over en og en halv time, før jeg etter oppfordring fra jordmor snudde meg, slik at jeg satt/lå i senga. Det jeg husker fra denne halvannentimen er at jeg hele tiden hadde lyst til å spørre om jordmor trodde det var lenge til babyen var ute, og om tidsperspektiver på hva jeg kunne forvente meg. Samtidlig ville jeg ikke spørre, fordi jeg ville ikke høre at det kunne ta mye lenger enn jeg håpet i hodet mitt. Den første timen med pressrier gikk veldig fort (kjennes i allefall slik ut nå i ettertid) mens da vi begynte på time to begynte jeg å bli veldig sliten av hele greia. Utmattet fortalte jeg, mellom to rier, bjørkemannen som stod som en bauta ved min side at "egentlig har jeg lyst til å være ferdig nå". Jeg husker også noen bruddstykker av at de snakket om å prøve uten lystgass - det fikk meg til å ta i litt mer under pressinga! Pustepausene mellom riene orket jeg i grunn ikke å bruke noe unødvendig energi, så jeg lå bare å nøt pausen og lyttet til de andre i rommet og svarte kun hvis jeg ble direkte snakket til. Gjerne kun med "mhh" og "njøøø" lyder. 

Etter jeg snudde meg, og hadde lystgass-motivasjonen friskt i minnet, ble det fart på bjørkebarnet. Plutselig stod hodet i åpningen, og en intens smerte forsvant ikke selv om riene forsvant og jeg brukte lystgassen or det den var verdt - men neste rie kom fort, og det gjorde barnet også! Da de løftet det gråtende opp så jeg den lille tissen og pungen, og jeg fikk verdens varkreste gutt lagt på brystet. 

Alt etterpå var liksom ikke så farlig. Det var en rar følelse da det 15 min etterpå kom en ny pressrie og morkaken kom ut - men den gled jo ut uten problem, i allefall sammenlignet med bjørkebarnets hode :fnise: Var i allefall en lettelsesfølelse i kroppen da det ikke ble en ny runde med intense smerter. Bjørkemannen klippet navlestreng, og vi nøt barnet på brystet mitt en halvtimes tid (tror jeg) mens jordmor satt sprøyter på oss, sjekket underlivet mitt, sydde tre sting og sikkert masse andre ting. Stingene kjente jeg litt akkurat da hun strammet, men ikke noe værre enn et lite "au" også var det over. Bjørkemannen fikk holde, og jeg fikk en kattevask og flyttet meg over i en vanlig sykehusseng. Der la vi han til, og fikk ammet :hjerte:, vi fikk litt alenetid, og etterhvert ringte vi våre foreldre og søsken. Vi fikk han lagt i sykehustrallen og fikk det berømte flagg-måltidet, som smakte ekstremt godt, og vi bare beundret underet vårt.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoveTrain

:grine: Så utrolig deilig det må ha vært å endelig få hilse på! :hjerte: Her renner det i strie strømmer gitt:fnise: Det høres jo egentlig ut som en fin fødsel? Sitter du igjen med det inntrykket selv også? Hvordan gikk de første ukene? Mye spørsmål herfra!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×