Gå til innhold
Bjørka

Bjørkepollen

Anbefalte innlegg

Sisti

Wow, er det så kort tid igjen?? Så spennende! :hoppe:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bjørka

Kjempespennende:nordvesta:

Nå har vi fått det meste i hus, eller det er på vei i hus - bestilte stellematte og stellebag på det store internettet i går. Gleder meg til det kommer - bjørkemannen fikk overtalt meg til å kjøpe en litt dyrere veske som jeg godt kan se for meg å bruke som dagligveske etterpå. 

Vi har også vært på omvisning på sykehuset - noe som var helt greit for min del, men jeg tror gjorde veldig godt for mannen. Etterpå synes jeg det har gått mer opp for han hva som er i vente og ikke minst at en fødsel og tiden etter ikke ble så abstrakt. Plutselig var han engasjert i å få bestilt og ordnet det siste vi trengte :fnise: Tidligere har det vært mer "ja, det må vi få gjort etterhvert"-holdning. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoveTrain

Så kjekt! Håper formen er bra, og at det ikke er så lenge igjen nå;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørka
Skrevet (endret)

Vel - nå kan det bli spennende i bjørkeheimen!

Øvrig familie påstår magen har sunket og fødsel nermer seg, og i kveld ble bjørkemannen redusert til en influensapreget diaré-skygge av seg selv. Med vår flaks går vel vannet ila natten. Enn så lenge føler jeg meg fin da - håper jeg for all de ikke bli smittet og at mannen fort er tilbake til sitt vante jeg. Kjenner det er litt nedtur om han ikke får til å bli med på fødsel. Nå ligger han i fosterstilling med magekramper, vondt i alle ledd og må løpe på do med jevne mellomrom. Hører han jamrer seg fra badet. Stakkars mannen. 

Jeg har mye kynnere, slik som jeg har hatt de siste ukene - men ellers ikke noen spesifikke tegn på at fødsel skal skje. Kjenner jeg er meget spent på morgendagen og bjørkemannens form. Og min form. Krysser fingrene for at jeg ikke er eller blir smittet! 

Endret av Bjørka

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoveTrain
10 timer siden, Bjørka skrev:

Vel - nå kan det bli spennende i bjørkeheimen!

Øvrig familie påstår magen har sunket og fødsel nermer seg, og i kveld ble bjørkemannen redusert til en influensapreget diaré-skygge av seg selv. Med vår flaks går vel vannet ila natten. Enn så lenge føler jeg meg fin da - håper jeg for all de ikke bli smittet og at mannen fort er tilbake til sitt vante jeg. Kjenner det er litt nedtur om han ikke får til å bli med på fødsel. Nå ligger han i fosterstilling med magekramper, vondt i alle ledd og må løpe på do med jevne mellomrom. Hører han jamrer seg fra badet. Stakkars mannen. 

Jeg har mye kynnere, slik som jeg har hatt de siste ukene - men ellers ikke noen spesifikke tegn på at fødsel skal skje. Kjenner jeg er meget spent på morgendagen og bjørkemannens form. Og min form. Krysser fingrene for at jeg ikke er eller blir smittet! 

Jeg krysser fingrene for at det er en real omgangssyke, og over ila dagen:) Det pleier i hvert fall å gi seg fort, selv om man er litt redusert etterpå. Men hei - du skal føde! Så han kan ikke klage :fnise: Håper bare du slipper unna hele gildet *krysserfingreogtær* 

Er bagen pakket og alt det der? :) Har du gjort deg noen tanker om smertelindring og sånt?

Lykke, lykke til uansett! :nordvesta: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørka

Helldigvis er alt som normalt med meg idag - og mannen er akkurat blitt oppegående og har fått i seg litt juice og paracet! Det går riktige veien! 

Bagen er pakket - og jeg går bare å tripper etter å føde. Har lyst til å få det overstått liksom, for er jo blitt ganske spennt. Både på smertene, opplevelsen og ikke minst hvem som kommer ut. Kommer en bjørkejente eller bjørkegutt? Har den lille hår, slik som mamman ved fødsel? Får vi med en gang ungen kommer ut høre den gode barnegråten? Vil alt gå bra? Får jeg til å føde uten epidural (men med lystgass!!!)? 

Tenker at jeg er åpen for at ting blir som det blir under fødselen. Har lyst til å prøve vann om det blir andledning, og lystgass om jeg ikke blir kvalm av det. Men kommer det til at epidural blir et godt alternativ til en langdryg og smertefull fødsel er jeg ikke imot det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Bjørka

Ingen fødsel enda. Bjørkemannen er fremdeles ikke på topp - men i ok form. Jeg er bare lei. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoveTrain

Hei! Hvordan går det nå da? :) Kom det en ny verdensborger i helgen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørka

Ingen ny verdensborger i sikte! Eller, jo - det er det så klart. Men her skjer det ingenting. Mye kynnere, spesielt døgnet etter sex. Og siden sex skal hjelpe har det blitt nesten hver kveld. Tror det er to dager de siste to ukene vi ikke har prøvd å få fortgang i prosessen :fnise: 

For to kvelder siden var bjørkemannens kommentar etter hyrdestunden "du kjære, ikke bli redd eller urolig om det er litt blod når du går på do etterpå, jeg har fått litt på meg". Og det kom fra meg, litt lyserosaaktig ekstra "snørrete" sæd etter den stunden lilsom :fnise: Det tror jeg var slimproppen - og ble entusiastisk og fikk sikkelig følelsen på at i natt så skjer det. Men dengang ei. 

Virkelig en ny type venteland dette. Først var det vente på mens, både at den ikke skulle komme og etterhvert om den i heletatt kom. Vente pp etter pp, og vente på å teste og vente på hjelp. Derretter den fine venteperioden etter to streker, vente med å dele, vente på ul, vente på magen, vente sammen med bobler og spark innenfra. Vente på framtiden. Den nye framtiden.

Og plutselig så gikk jeg over tiden. En dag, to, også nå seks! Og man venter mer og mer utålmodig. Spennt på fødsel og alt som skal skje, skulle helst ha vært overstått sist helg, samtidlig som det er litt skummelt og overveldende at det skal skje! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoveTrain

ÅÅÅH, det blir noen spennende dager i vente på dere! Jeg krysser fingrene for at det skjer i helgen:nordvesta:

Hvordan er formen din? Sånn utenom den grusomme ventingen:fnise: Jeg trodde oppriktig ventingen skulle gå over når man fikk to streker, men skjønner jo nå at jeg tok feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørka
Skrevet (endret)

15. Juli ble den store dagen! Etter en natt uten kynnere og generelt ingen tegn på at noe var på gang var det tid for overtidskontroll. 

Der så alt bra ut og det ble satt dato for igangsettelse. Skikkelig kjip beskjed, så for meg fem dager til med venting. Jeg spurte om de kunne strippe meg, og fikk ja siden jeg var over tiden. Det var ikke noe de gjorde ellers. Da hun kjente så hadde jeg allerede 2cm åpning, og hun tøyde meg et par cm og trodde jeg kom tilbake for å føde neste dag. 

Vi blr sendt hjem, 3 timer senere gikk vannet, og 4 timer etter det var han kommet ut! 

For det ble en han! Det ble verdens fineste gutt ❤

Endret av Bjørka

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
LilleMy1989

Gratulerer så mye :strix:

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoveTrain

Gratulerer så masse med gutten:nordvesta: Høres ut som han fikk det travelt når han først skulle ut:fnise:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

kaffemor

Gratulerer <3 Kos deg med gutta dine! :hjerte: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoveTrain

Hvordan går det med dere? :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Poppsilopp

Hipp hurra for bjørkegutten :strix: Gleder meg til å høre mer om fødselen :hjerte: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørka

Som timene, dagene, ukene og månedene flyr! All ventingen har ikke gjort meg rustet til det her, livet går i superfart! Jeg liker det altså, og hver dag er i grunnen ganske så fantastisk, selv om jeg er ganske så trøtt og går i konstant ammetåke:fnise: Det går veldig fint med oss alle tre, og bjørkegutten er bare helt fantastisk.

At vi har det så fint er en fin blanding av at vi har (så langt) vært veldig helldige, instilling og ikke minst måte å se hverdagen på. Jeg var veldig opptatt av hvordan det kunne bli, og å ikke rosemale barseltiden, og jeg er i hverdagen nå opptatt av å se det positive med utfordringene. Ja vi er oppe for å amme hver tredje time døgnet rundt, men han legger godt på seg og har matvett - og ikke minst sovner han fort igjen. Ja, vi har fått en gutt med eksem som krever at vi smører minst tre ganger om dagen, men det er jo noe som kan, og blir, behandlet. Ja, bjørkemannen har ugunstige arbeidsider og det kan være flere dager i uka vi ikke ser han, men det er jo også dager og uker hvor han er mye hjemme og ikke minst har han helgene fri uansett. 

Skal skrive et eget inlegg om fødselen nå. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørka

Å FØDE ET BARN - veien mot pressriene

Altså, å føde er jo så natulig, alle har vi jo blitt født. Verdens mest selvfølgelige handling, vi skal føre genene våre videre osv. Slik tenkte jeg, og tenker nå også. Men da jeg ble høygravid, og ikke minst under fødselen, føltes det som verdens viktigste jobb. Og jeg skulle gjøre den! Jeg følte et stort ansvar - og at jeg skulle føde innebar at alle på sykehuset forsto og behandlet meg med den viktigheten jeg følte. Og det ble jeg også, uten at jeg måtte presisere det altså :fnise:

Jeg trodde jeg kanskje skulle være så heldig å føde rundt termin. Kanskje helst dagen før, eller kanskje tilogmed et par dager etter. Da termindato kom og gikk, begynte ventenervene å gå over til "kan-vi-ikke-komme-i-gang-nerver". Jeg gikk trapper, vasket dusjen, spiste rømmegrøt og annanas (ikke blandet velogmerke) og hadde masse sex. Etter en uke var det tid for overtidskontroll på sykehuset, og jeg bad om å bli strippet. Hadde egentlig tenkt til å be om det på terminkontroll, men av diverse grunner ble det glemt. Jordmoren som strippet ble litt overrasket da hun sjekket modning, jeg hadde 2 cm åpning. Vi ble sendt hjem med en kommentar om at vi kom nok tilbake neste dag.

På vei hjem begynte kynnerne å ta seg opp. Jeg hadde mye kynnere etter sex også, så jeg var vant med dem og hadde vært litt på kanten til å ringe fødeavd uken før termin, da jeg en stund var usikker på om det var kynnere eller rier. Vi fortet oss hjem for å sove, og jeg tror jeg greide å få en halvtime eller noe på øyet. Bjørkemannen rakk vel et par timer. 3,5 timer etter strippingen gikk det litt vann. Jeg ringte fødeavd og vi fikk beskjed om å komme inn. Vi summet oss og var i bilen på 15 min. I bilen kjente jeg riene, nå var det ikke tvil. Skikkelige tak på et minutt med 3-4 minutter mellom. Vi måtte stoppe et par ganger, da vi gikk, på vei opp til fødeavd. 

Under undersøkelsene når jeg ankom kom de fram til at jeg hadde rier, babyen var i godt behold, det var fostervann som hadde kommet, men det var enda ikke hull på den innerste blæra, så det virkelige vannet hadde ikke gått, og jeg hadde 5 cm åpning. Jeg ble spurt om jeg ønsket badekar, noe jeg ville, og da ønsket de at jeg tok klyster først. Med glede tenkte jeg! Helt til jeg fikk det. Den første rien med klyster var ubehagelig. Og da jeg fikk kommet meg på do for å få ut alt tok riene seg opp. Jeg klamret meg fast i dødøra og angret litt i akkurat det øyeblikket på at jeg hadde sagt ja til klyster. Men, dette fikk fortgang i sakene! Sterkere og hyppigere rier fulgte. 

Vel ute fra do var det på tide å få meg inn på en fødestue, ikke bare mottaksrommet, eller hva det var. Husker egentlig ikke at vi forflyttet oss, men husker godt jeg satte meg ned i en stol på det nye rommet og prøvde å finne roen og komme til termene med den nye intensiteten til riene. Nå var det vel en tre kvarter siden vi hadde kommet til sykehuset og ca 1,5 t siden vannet gikk hjemme. Riene ble heftige, og det var litt sånn "hvor skal jeg gjøre av meg" følelse mens de stod på. Jeg fikk varme kluter å legge nederst på magen, som var veldig behagelig. Jordmor kom innom med ny klut, og jeg fortalte at de begynte å bli ganske heftige, så hun sjekket åpningen mellom to rier. "Oj, Se her ja, det må være en åtte cm. Det var raskt, du rekker nok ikke badekar eller dusj. Vil du kanskje ha noe smertelindring?" 

Derfra fikk jeg lystgass. Den bråkte veldig, og smakte ikke vondt, men heller ikke godt. Ble ikke dårlig av den, men det tok nok en tre til fire rier før jeg fikk dreisen på når jeg skulle bruke den og at den ble en del av rie-rutinen. Jeg prøvde å sette meg opp i sengen, men det ble bare vondere på magen og i hoftene og jeg fant ikke noen god stilling. Så jeg stod ved siden av senga, bøyd over. Når jeg kjente rien begynte å komme trykte jeg maska over ansiktet, og jeg brukte den til jeg kjente rien var på sitt sterkeste. Lystgassrusen umiddelbart etter at rien slapp og "lettelsen" kom var så herlig. Der fikk jeg noen øyeblikk med salighet, før det etter hvert begynte å bygge seg opp i gjen. 

1 time og 40 minutter etter vi kom til sykehuset begynte kroppen å presse av seg selv. Fra brystkassa og ned til knærne begynte kroppen min å jobbe av seg selv under pressriene, en helt surrealistisk følelse. Litt som når man har omgangen og kroppen spyr og spyr av seg selv, bare at det var pressing. 

Endret av Bjørka
skrivefeil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoveTrain

Så kjekt å "se" deg igjen!! Koselig å lese om gutten deres, og superspennende med fødselshistorie! Gleder meg til resten:rodmer:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Poppsilopp

Fiiin fødselshistorie :rodmer: Gleder meg også til resten :strix: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×