Livet med lille F og nr 2 i magen <3

[Frøkenanonym]

4 timer siden, Beccy87 skrev:

Så utrolig frustrerende! 
Følte på akkurat det samme med Bølla.
Jeg vet jo med sikkerhet hvilken dag hun ble laget og da ville termin vært 24.01, menstermin ga 25.01 og TUL ga også 24.01 mens OUL mente det var 29.01.... 
5 dager er jo nesten en uke og en hel evighet når det gjelder terminer. 
Og når Bølla da i tillegg var 4450g når hun kom 11 dager før OUL-terminen så tenker jeg mitt.. 

Ønsker deg lykke til med innspurten, skal ikke se bort i fra at han kommer før termin!  

Hah! Ja der ser du, tenk om du skulle gått på overtid da! :o  Det er faktisk en hel evighet. De låser seg så veldig etter OUL termin. Men skjønner det jo litt også da. De fleste har jo ikke peiling når de har hatt EL, eller har seg til så ofte at det kunne vært når som helst de ble befruktet  

 

 

[Frøkenanonym]

Natt til i går, sov jeg bare fra 00-01 og 04-05 pga helt ekstrem kløe. Jeg ringte tilogmed føden for jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. De ba meg ta en allergitablett til, så skulle legene ta en vurdering på morgenmøtet.

Ringte etter morgenmøtet, og her ville legen at jeg skulle få resept på en annen allergitablett. Medisiner ville de ikke gi enda siden de ikke hadde fått resultatene fra blodprøvene. Som nok ikke kommer før etter pinsen. Jeg var bekymret og påpekte det faktum at jeg hadde klødd bittelitt i hender og på bein natt til mandag, og at på bare noen dager får jeg ikke sove pga ekstrem kløe. Vi måtte bare vente på prøvene fikk jeg beskjed om. Kjente jeg ble litt bekymret, det er akkurat som om de ikke hører på meg. 

Heeeldigvis ringte hun opp igjen en time senere. "Jeg har tenkt litt på det du sa. Det har jo tatt seg opp de siste dagene, så jeg skriver ut resept på medisiner og allergitabletter. Du kan også prøve hvitvask for å dempe kløen." Åå så flott å bli hørt, takk skal du ha sier jeg. "Ja, også setter vi deg opp til time på onsdag for igangsetting" 

Hadde ikke forventa den siste der. Men da er det faktum. Jeg skal føde om bare noen dager!! Ææh. Ingen vits i tippeliste, da må det være hvor mange timer det går før det er skjedd  

I natt var også fæl og jeg våkna av at jeg klødde meg selv febrilsk. Frøkna våkna selvsagt da jeg hadde lista meg ut for å smøre meg og ta ny tablett. Så det var bare å smøre de verste partiene og springe inn igjen, før hun hadde komt på at 03.30 hadde vært morgen  

Mamma har henta F i dag, så jeg får hele dagen, kvelden og natten for meg selv Har jo sååå mange prosjekter. Vet ikke helt hva jeg skal prioritere med så få dager igjen.. Fotobok-prosjektet må kanskje avblåses også denne gangen(holdt på med det de siste dagene før F ble født  ). Må strikke ferdig hentesettet. Er halvveis på et prosjekt om å lime inn alle takkekort i et album. Jeg er nesten ferdig å gå gjennom alle klesskap og omorganisere/kaste. Har masse ting jeg har tenkt å selge videre som jeg skulle lagt ut for salg. Må skrive mer i boka til F før den neste kommer  Og har fult i småting liggende rundt i huset som ikke har fått en dedikert plass, prøve å få rydda ting skikkelig. Burde vel egentlig bare hvile meg og ta det med ro men. Det blir ikke tid til slike ting etter lillebror er kommet  Jaja, kommer ingen vei av å skrive stil her. 

Siste innspurt, hey hey! 

[Nautika]

Oi, så spennende med igangsetting! Håper kløen holder seg noenlunde grei frem til da, det virker skikkelig kjipt å klø sånn!

[juliane]

Oi, igangsetting på onsdag allerede! Tenk at du er tobarnsmamma om under en uke!  

Det kløen høres helt grusom ut, skjønner godt at du går på veggen av det der. Takk og pris at de tok deg alvorlig til slutt, og så håper jeg som Nautika at det ikke klør altfor ille de siste dagene.  

Har dere landet på navn, eller?  

[Frøkenanonym]

Ble dårlig med svar her gitt. Lillebror B ble født på torsdag☺ kanskje jeg skriver fødselshistorie senere når jeg har pc tilgjengelig. Alt vel med oss😊

[juliane]

Velkommen til verden, lillebror!  

[Nautika]

Gratulerer! 

[FruN]

Gratulerer! 

[Beccy87]

Gratulerer med lillebror! 

[miore]

Gratulerer! 

[Poppsilopp]

Gratulerer så mye!   Gleder meg til å lese om fødselen 

[Frøkenanonym]

Da har jeg skrevet fødselshistorie. Den er i fortellerstil, så den er jo litt lang - men nå skriver jeg mest her inne for min egen del å huske hvordan ting har vært  

 

Torsdag morgen kl 08 står vi på fødeavdelingen klar. Det er travelt, og vi må vente en stund etter gjennomført sparketest. Kl 09 får vi lege til å sjekke meg. Fremdeles 2 cm åpning og myk, men stram livmorhals. De bestemmer seg for å sette ballongkateter. Dette fikk jeg 10.30. Dette er noe som kan gå flere døgn før den faller ut. Tanken er at den skal vide ut livmorhals til 4 cm, og da faller den gjennom. Dette skal trigge at en får sammentrekninger og setter i gang kroppen til fødsel. Vi gikk for å spise lunsj, og jeg kjenner kroppen jobber godt, det er litt smerte i takene som stadig kommer. Så må jeg på do for litt bommelom. Må presse litt, og da detter jammen ballongen ut. Da trodde jeg at jeg var dum som pressa, og at vi måtte sette inn ny ballong. Jordmor er strålende fornøyd. På 1,5 time har jeg da fått 4 cm åpning, så jeg begynner å bli moden. Det er ingen grunn til å sette i ny ballong! De finner frem fødestue til meg, juhu nå bli det fødsel.

 

Jordmor først på dagen var dansk og jeg fikk en mor-datter følelse mellom oss, så godhjertet. Da hun gikk av vakt kom ei ny dansk ei som jeg ikke forstod, og hun forstod ikke meg. Jeg ble redd for kommunikasjonen under fødsel, og fikk mannen min til å be om ny jordmor. Jeg hater å gjøre slikt, da jeg føler det blir personlig. Begynte å gråte litt når hun kom tilbake for å ”takke for seg”, men sa samtidig at det var helt greit å bytte og at det ikke gjorde noe. 

Da neste jordmor kommer inn på fødestuen var det full jubel fra meg – ”JA! Jeg vil ha deg til jordmor!”. Jordmoren vi hadde med oss under fødselen var samme dama som hadde utskrivningssamtale med oss etter forrige fødsel. Hun satte masse inntrykk i meg da, og jeg har husket mange av tipsene hun gav oss. Vi hadde også en kjempegod tone denne gangen, jeg digger henne!

 

Riene dabbet kjapt av etter ballongen datt ut, så de tar vannet mitt kl 13(etter en runde klyster). En elektrode blir festet på hodet til lillegutt fordi de hadde satt i gang fødselen, og det var en risikofødsel.

Riene kommer litt ujevnt, men gjør ikke vondt i det hele. Jeg forstår at det har ingen effekt for åpningsfasen. Timene går og jeg venter på at det skal bli vondere. Får litt flashback til forrige fødsel med spying pga smerte. På når stormriene kom så tett at jeg ikke fikk tatt igjen pusten mellom de, og smertene var så store at jeg ukontrollert rauta som ei ku mens jeg gnurte hodet mitt inn i brystet på mannen min. Disse smertene satt jeg og venta på. Dette skjer snart. De hadde snakket om å sette drypp på meg snart. Det ville si at jeg egentlig kunne si når fødselen min skulle starte, og disse smertene ville komme. Når jeg var klar. Jeg var ikke klar. Jeg skalv i hele kroppen, ukontrollert. Hakket tenner av nervøsitet. Jeg forstod det ikke helt selv, men kroppen visste så godt hva som kom og jeg var ikke klar. Da slo det meg. Jeg skal ha epidural. Jeg hadde ingen smertelindring utenom steriltvannspapler og badekar forrige gang. Badekar kunne jeg ikke få denne gangen pga risikofødsel, og det var bare dèt jeg ønsket for fødselen min. Fødselplan ødelagt, jaja – hvorfor ikke vurdere skikkelig smertelindring. Snakket litt med en lege som hadde et godt poeng. Om noen har nyrebekkenbetennelse, skal alle ha smertestillende. Hvorfor ikke ta det man kan av smertestillende når en skal føde? Hvorfor må det være mest mulig naturlig? Denne fødselen er jo heller ikke naturlig på noe vis, da den blir satt i gang.

 

Jo, jeg velger epidural. Anestesilege kommer og skal sette den, og jeg gruer meg så. Dette har jo så mange fortalt at er gruelig vondt. Press bena opp mot magen mens en ligger på siden, og skyv ryggen ut som en sint katt. Jeg skalv, spente meg for smertene som skulle komme, holdt i hånden til mannen min som en trygghet for dette vonde. Lokalbedøvelsen var satt. Okay, det svei litt og var kaldt – men det gikk jo greit. Selve epiduralen ble satt, og… Ja. Det er jo akupunkturpunkter som er verre enn dette her. Jeg lo litt og lurte på hva alt snakkisen om dette var. Dette var visst noe jeg ikke burde si høyt til andre ble jeg fortalt. Kanskje jeg har lav smerteterskel? Ikke vet jeg.

 

Da var jeg klar til å få satt drypp! Skikkelig motivert, nå hadde jeg jo epiduralen ved min side. La oss få barn! Drypp ble satt i 17.30-tiden, og epiduraldose satt i gang. Rett etterpå sier jordmor at det kanskje hadde vært lurt å gå på do, så ikke urinblæra var full når jeg skulle føde. God idè. De hjelper meg ut til badet, jeg setter meg på potta og i neste sekund sier jeg ”duuu jordmor. Jeg er litt svimmel jeg”. Da så jeg plutselig ingenting lengre, ikke husker jeg noe heller. Jeg hadde visst reist meg opp fra do og begynt å sjangle. Jordmor hadde holdt meg oppe, og mannen min kom akkurat i det jeg svimte av til å hjelpe. Jeg kommer til meg selv etter ½-1 min, og får beskjed om å legge meg ned litt. – På baderomsgulvet?? Æsj.. Så jeg fikk dem til å støtte meg tilbake til senga. Wohoo litt action i fødselen. Jeg synes det var tøft å besvime, det har jeg bare gjort en gang tidligere. Det er en generell god stemning gjennom fødselen, hvor jeg er cocky på mine fødeevner – og jordmor er full av energi etter en kjekk lunsj med ei veninnne.

 

Jordmor setter opp dryppet litt til, og går ut da hun kan overvåke riene mine fra et annet rom. Kjenner takene kommer jevnere og jevnere, fremdeles ikke særlig vondt men ”større” tak. Jordmor kommer inn igjen etter en stund for å sjekke. 6 cm åpning, hurra! Hun er kommet inn fordi hun kunne se at riene så ut som ”føderier”. Hun drar og tøyer litt ekstra i håp om at det skjer litt mer. Den neste rien kjenner jeg det blir mer smertefult. Den etter der måtte jeg puste meg gjennom, altså første skikkelige rie slik jeg husker fra forrige gang. Jordmor smiler og sier dette kommer seg. På neste rie kjenner jeg trykketrang. Jordmor ler litt overrasket. Det er sant, jeg må trykke! Jeg får henne til å sjekke åpning igjen. Jo visst! 10 cm! Jordmor bare ler – at det er mulig. Jeg må holde igjen trykketrangen. Dette klarer jeg veldig fint.. Får lov å trykke litt om jeg vil, men jeg kunne godt holde meg noen rier til uten problem. Når jeg da prøver, har det ikke noe for seg. Han ligger for langt oppe. Så kommer forslaget om å stille meg på huk og presse en rie. Joda, da kom han helt ned der han skulle og jeg kan endelig få presse skikkelig. Jeg har skikkelig tro på meg selv, og sier 20 min i forkant at jeg skal føde akkurat kl 20.00. Denne fasen er litt uklar for meg, men etter 2 pressrier kunne jeg få kjenne på hodet. På den neste rien har jeg blitt fortalt i ettertid at hjertelyden til lillegutt ble så lav – så jeg får beskjed om å bare presse alt jeg kan. Dette er vel det eneste tidspunktet i fødselen jeg kan si var skikkelig vondt. Ut kom han, med ene armen først som en supermann klokken 20.06. Med 36 cm rundt hodet pluss en arm. Han hadde navlestrengen hardt rundt halsen, men skrek med en gang. Så ble han liggende helt stiv en liten stund. Jordmor trykka på en ”hjelp”-knapp, men han kom seg igjen før de kom til stede. Blå og litt stiv, fikk mannen min klippe navlestrengen og jeg fikk lillegutt på brystet. Litt konete hode, men ikke så galt som storesøster sitt. Litt fett og blod, men veldig fin.  Jeg og mannen min ser på hverandre, kysser. Han er tydelig rørt. Jeg er bare så sliten, og glad for å være ferdig. Husker jeg hadde store problemer med å holde meg våken så sliten jeg var.

Ligger med åpne bein mens de får ut morkaka mi og syr meg igjen. Det ble noen rifter.

 

Forrige fødsel revna ene kjønnslippa mi, og jeg fikk en dårlig syjobb hvor leppa aldri vokste sammen igjen. Jordmor foreslår når legen tilfeldigvis er innom, om ikke de kan snitte opp igjen lippa og sy sammen? Uff nei, nå som jeg var ferdig med smertene og det hele tenker jeg. ”Jeg tviler på at du kommer til å gjøre dette for deg selv senere. Nå har du jo bedøvelse og smerter fra før av”. Så sant så sant. Så jeg fikk meg en gratis operasjon med det samme. Glad jeg sa ja til dette. Det tok sin tid å sy meg ferdig.

Samtidig skulle lillegutt finne frem til brystet for å amme. Han var litt slakk, og kom seg ingen vei. Etter 45 min, hjalp jeg ham frem og han fikk suge litt. Kanskje 20 min på hver pupp. Det tok lang tid før barnepleier endelig kom for å veie og måle. 3352g og 49cm. Klokka var blitt så mye, og kjære fikk ikke tak i hotell så sent. Da det ikke var så travelt, fikk vi lov til å overnatte på fødestuen. Det var deilig å slippe å flytte så langt på seg. Lillegutt var kvalm og spydde rundt hver time den natten.

 

Fødselen oppsummert var enkel, og en drømmefødsel. Jeg var veldig fornøyd med forrige fødsel, men denne var jo nesten uten smerter! Det var en lang dag da det var lite fremgang i fødselen, før den kjappe avslutningen - så jeg var veldig sliten det neste døgnet. Men dog så lykkelig for å ha fått verdens fineste lillebror  

[FruN]

Så fin fødselshistorie  

Jeg husker heller ikke mye fra epiduralen ble satt, husker mer av effekten etterpå siden jeg lå så lenge med den  

Jeg har ikke tenkt på at jeg kan bytte jordmor om det "kræsjer" litt, så det var fint å få med seg! 

[miore]

Så fin fødehistorie Lurt å bytte jordmo! Jeg var kort tid på sykehuset, men rakk å få med meg et skiftbytte likevel. Jeg kunne ikke fordra den første jordmoren min, så jeg var veldig glad for byttet - men det hadde aldri falt meg an at det gikk an å be om å få bytte!

[Frøkenanonym]

På 17.6.2017 den 22.59, FruN skrev:

Så fin fødselshistorie  

Jeg husker heller ikke mye fra epiduralen ble satt, husker mer av effekten etterpå siden jeg lå så lenge med den  

Jeg har ikke tenkt på at jeg kan bytte jordmor om det "kræsjer" litt, så det var fint å få med seg! 

Takk  Jeg var veldig trøtt, men glad etterpå - er det det som er effekten?  

På 18.6.2017 den 20.11, miore skrev:

Så fin fødehistorie Lurt å bytte jordmo! Jeg var kort tid på sykehuset, men rakk å få med meg et skiftbytte likevel. Jeg kunne ikke fordra den første jordmoren min, så jeg var veldig glad for byttet - men det hadde aldri falt meg an at det gikk an å be om å få bytte!

Jeg tror faktisk jeg leste om det her inne i en dagbok en gang, at man kan gjøre det  Ellers hadde jeg nok aldri turd, det var jo fælt nok å gjøre det. Men angrer ikke! Jeg delte nemlig barselrom med ei annen som fikk denne uforståelige dansken. Førstegangsfødende og alt stakkars.. Når jordmora sa "press", trodde mora at hun sa "pust" 

[FruN]

2 minutter siden, Frøkenanonym skrev:

Takk  Jeg var veldig trøtt, men glad etterpå - er det det som er effekten?  

Jeg tror faktisk jeg leste om det her inne i en dagbok en gang, at man kan gjøre det  Ellers hadde jeg nok aldri turd, det var jo fælt nok å gjøre det. Men angrer ikke! Jeg delte nemlig barselrom med ei annen som fikk denne uforståelige dansken. Førstegangsfødende og alt stakkars.. Når jordmora sa "press", trodde mora at hun sa "pust" 

Effekten varte i et par døgn eller så etterpå, så jeg kjente ikke behovet for å gå på do  Det var litt plagsomt..  Men var glad jeg var helt bedøvet da de kom med sugekoppen  

[Frøkenanonym]

B er snart 8 uker!

Jeg bruker egentlig veldig lite tid på å bli kjent med han, og har litt dårlig samvittighet for dette. Mannen har vært bortreist i 3 uker, så å være alene med barna har handlet litt om å overleve. Jeg har dog fått avlastning med å dra til mamma på dagtid innimellom. Hun tok også F i 2 døgn, det var deilig. Men når jeg har alenetid, bruker jeg den til å gjøre husarbeid og andre prosjekter som babybøker, organisere osv(siden jeg fødte 3 uker før tiden, er vel nesten kommet i etterkant). Har fått gjort mye da, og er fornøyd med det. Kanskje det blir mer tid til B når han selv kommuniserer mer. 

Det har vært slitsomme økedøgn innimellom også, da er det godt å dra på besøk slik at F kan leke med noen barn mens jeg ammer. 

B skal sjekkes for kort tungebånd i morgen, veldig spent på hva konklusjon blir her. Vi har en helt annen ammehverdag enn med F:

Han her er urolig på puppen, drar seg av og prøver å kaste seg på igjen.

Suger inn mye luft, og da blir det fort fult i magen og han må rape/gulpe. Så er han sliten og sovner 5 min. Våkner deretter sulten og så er det på´an igjen. 2-3 ganger før han er fornøyd. Så det er ikke vits i å sette seg for å se en serie eller noe mens jeg ammer, for dette tar all min oppmerksomhet.

Han har også mye magevondt, sikkert pga luften i magen.

Tar ikke tutt, brekker seg av den.

Setter melka i halsen.

Har sugeblemme på overleppa. 

Jeg har enda litt såre brystvorter(føler de "nesten" blir herdet hele tiden, men allikevel ikke). 

Tømmer ikke brystet.

Leppeformede brystvorter etter amming. 

Jada, mange symptomer(note to self i tilfelle barn senere). 

 

Forutenom litt urolig, er han en grei kar da. Han vil ikke ligge alene uten å være i kontakt med meg på noe vis. Så jeg kan ikke helt krysse av for trygg samsoving på natta, da vi ofte ligger med samme(lette) dyna. Sovner når jeg ammer og våkner gjerne en time senere.. Men i mellom ammingene på natten kan det gå 3-3,5t. Det er deilig :D 

F er fremdeles veldig glad i B. Hun kysser og koser på han, setter seg fint i sofaen og vil holde ham. 

Og etter et halvt år med sove/leggeproblemer sover hun endelig natten gjennom :D Har ei veninne som er flink på dette leggestyret, som hjalp oss å finne rutiner som passet oss. Og nå tar det meg ned i 5-10 min å legge hun til hun sovner. Sååå fornøyd! Dette fikk vi til etter at mannen min hadde 1 mnd med leggekamp da B ble født. Tøff tid egentlig. Han var veldig flink da, og trengte faktisk å komme seg vekk på jobb. Så det var ikke uten grunn at jeg takket ja til hjelp med å endre disse rutinene  

F starter med fulle bhg-uker nå. Hun har bare hatt 2 dager i uka tidligere. Spent på hvordan den nye hverdagen blir. Da får jeg ihvertfall mer tid til å bli kjent med B, da er han jo mer til stede også. 

Bærer B i forskjellige bæretøy om dagen, tester litt hva jeg liker. Er blitt bedre venn med sjal enn forrige gang, er glad i en Meh Dah, og har bestilt meg en Tula Free-To-Grow. Har en ringslynge på lån, men ikke orket å sette meg inn i det enda. Èn ting er sikkert; man trenger bæretøy når man har en snart-toåring i hus  

De to store prosjektene mine om dagen er fotobøker og babybøker. Har gitt opp den gamle babyboka til F, og kjøpt "Babyjournalen" til begge barna. Så det er bare til å fylle ut hele F si bok da. Hadde stor hjelp av denne dagboka i dag ifht milepæler, hvordan dåpen var, barnehagestart osv  Så jeg har ikke kasta bort tiden helt her inne  

 

Nei nå får jeg komme meg i seng  

 

 

[Frøkenanonym]

19 minutter siden, FruN skrev:

Effekten varte i et par døgn eller så etterpå, så jeg kjente ikke behovet for å gå på do  Det var litt plagsomt..  Men var glad jeg var helt bedøvet da de kom med sugekoppen  

Oida, "litt plagsomt" 

Usj... Hvilke tanker har du for fødselen denne gangen da? Nærmer seg med stormskritt :D  

[FruN]

5 minutter siden, Frøkenanonym skrev:

Oida, "litt plagsomt" 

Usj... Hvilke tanker har du for fødselen denne gangen da? Nærmer seg med stormskritt :D  

 

Ja, tiden flyr! Har ingen store tanker. Håper den ikke starter hjemme pga reisevei, prøve å utsette evt epidural til litt senere enn sist (ble litt stresset pga tidlig pressetrang, men vet jo hvorfor den kom når den kom i ettertid). Ellers håper jeg gubben endelig skal få klippe navlestrengen, hans fjerde og siste forsøk  Så tar det ganske så rolig  

[Frøkenanonym]

B er snart 5 mnd allerede! 

Vi klippet tungebåndet hans når han var 8 uker, og det er jeg glad for. Vi måtte gjøre tøyeøvelser i 4 uker i etterkant, noe som føltes som tortur. Men etter 5-6 uker var ammingen endelig skikkelig på plass  Merket endring før det også, men det var en berg og dalbane. Største endringen kom med en gang, da jeg ikke var sår på niplene lengre. Halleluja! Han sliter enda med en del gulping, så han har vel litt refluks da. Men han kaver ikke på puppen og tar inn luft slik han gjorde før. Nok om det.

Jeg hadde jo svskapssykdommen ICP, og i etterkant sleit jeg fremdeles litt med kløe. Fikk tatt blodprøver etter 6 uker, som ikke var helt til normalen "men det går seg nok til". For ca 2 mnd siden fikk jeg et gallesteinsanfall. Det var så store smerter at jeg lå på gulvet og vrei meg, og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Endte med at jeg spydde, og da letta det litt utover kvelden. Lå på akutten på sykehuset, men det var lite tak i dem. Lang historie kort, etter en mnd venting og x antall legebesøk, bestemte jeg meg for å bruke helseforsikringen min. En uke senere var jeg til konsultasjon, og 3 dager senere til operasjon. Så nå er galleblæra ute! Det er 1 uke siden operasjonen nå, og jeg kommer meg gradvis. Har vært veldig sliten, og kjære har vært hjemme for å hjelpe meg med...alt! Jeg får ikke løfte F før det har gått 2 uker, og heller ikke B i bilstol. Ikke ta vogna inn og ut av bilen. Så jeg er litt låst da. Men det blir bra å ikke ha dette hengende over seg lengre. 

Da våkna B fra kvil, får skrive mer senere.