Jeg er såå fristet til å sende denne til min samboers elskerinne!

[AnonymBruker]

TS her

Jeg ser ham i ettermiddag når jeg er ferdig på jobb. Er konfliktsky som faen og vegrer meg for å ta det opp... I min perfekte verden kunne jeg bare latt som om ingen ting hadde skjedd og håpet på at hun trakk seg unna. Men sånn er det nok ikke dessverre, selv om jeg skulle ønske det. ALLE jeg har vært sammen med tidligere har vært utro... Så nå begynner jeg virkelig å lure på HVA det er som er galt med meg. Jeg er helt normal, verken tykk eller tynn, har en grei lederjobb og gjør så godt jeg kan på hjemmebane. Har aldri kranglet med samboeren min og har aldri hatt inntrykk av at det er noe galt før nå

Anonymous poster hash: 633e8...217

Vær nå i hvertfall litt utspekulert før du forteller hva du vet. Se heller hvor mye du kan få han til å innrømme.

Det sier mye om en mann hvor mye han er villig til å innrømme hvis du spør om han er fornøyd i forholdet, om han har flørtet med andre og lignende.

Anonymous poster hash: 7ae85...2fb

[AnonymBruker]

Det finnes ingen skylddeling her, din samboer er den skyldige. Han skulle sagt nei.

Du har jo allerede mistet ham. Barn, hus og familie var tydeligvis ikke nok for han. selv om han fortsatt bor hos deg er det tydligvis ikke der fokuset er.

Har han fått noe hos elskerinna som han også har bedt deg om, men du ikke har klart/villet gi?

Har han spurt og fått avslag? Har han gitt beskjed om at han kom til å få dekket behovet andre steder, og har du godtatt dette?

Har han ikke snakket med deg er det heller ikke din feil!!

Elsker du han virkelig, eller er føler du deg avhengig av han og er redd for å stå alene?

Han har ikke snakket med meg om det... Eneste surmulinga med sex var etter barn nr to, da følte jeg at jeg måtte vente litt, men ikke lenger enn det som er "vanlig", vil jeg tro...

Og jeg elsker ham virkelig. Finnes det ingen forhold som har fungert etter utroskap? Jeg aner ikke om han har vært utro tidligere, og om dette her er den eneste.

Jeg har hatt fire ordentlige forhold tidligere, hvor de har vært utro mot meg alle sammen så jeg fikk litt hetta nå da jeg begynte å dra kjensel på signalene, og rett nok... Han holdt på med ei annen ei.

Anonymous poster hash: 633e8...217

[AnonymBruker]

Hva med heller bare å skrive: "Bare til info, så vet jeg hva som foregår."

Anonymous poster hash: 3bb5d...5cd

Heller noe sånt. Jeg ville plassert tingene hans i hagen og skiftet lås på dørene.

Anonymous poster hash: c15c0...125

[AnonymBruker]

Utspekulert ja, det kan jeg være... Kan jo ta det opp med ham, hvor fornøyd han er i forholdet og om han har flørtet med andre osv. Jeg er nok ikke tøff nok til å printe ut alt av beviser og bare legge de foran ham på bordet når jeg kommer hjem....

Anonymous poster hash: 633e8...217

[Gjest Gjest]

Hei J

Fint hvis du kunne gjort både meg og barna mine en tjeneste og funnet deg din egen mann i stedet for å legge deg etter han som er min, med chat-sex, sms-sex, bilder og diverse.

For du skjønner, jeg tror du har misforstått litt altså… Jeg skjønner jo at det er fristende siden (navn på samboer) er digg, men det er allikevel ikke helt riktig å ta for seg av det som vitterlig ikke er fritt vilt (selv om man tror det aldri skal bli oppdaget, tenk det!).

Jeg har forresten kopi av vennelisten din og oversikt over instagramfølgerne dine, og kan godt publisere overnevnte bilder og sex-chatlogger der hvis du vil, så kanskje du får noen på kroken selv vet du! Når de ser hvor flink du er og hva det er du liker mener jeg!J Kanskje du finner noen som liker det de ser og som har de samme seksuelle preferansene, hadde ikke det vært fint? For jeg liker å bli tatt bakfra jeg også, men det sier jeg ikke til andre enn kjæresten min. Du derimot, ser ikke ut til å ha noen skrupler når det gjelder slikt, så om det kan brukes som et ledd i å skaffe seg sin egen mann slik at man ikke blir en homewrecker er jo det supert, er det ikke?

Moralen er: bruk hue, alt som skjer på internett kan spores tilbake til deg, selv med hemmelig nummer og adresse. Jeg er ikke dum... Og til slutt, hvis ikke jeg var tydelig nok; la (navn på samboer) være a…

På forhånd takk J

Klem fra hjelpsom samboer <3

Anonymous poster hash: b662d...634

Anonymous poster hash: 633e8...217

Nei, det skal du la være. Det blir for dumt når en dame som er sin samboers dørmatte reagerer aggressivt overfor puledama hans på den her måte. Du burde heller sette deg i respekt overfor fyren din og la hun andre være i fred.

[AnonymBruker]

Siden dere har barn, så bør du være svært forsiktig med hva du sender og gjør. Husk at alt kan bli presentert for dem senere. Om det skulle bli et fast forhold mellom dem på et tidspunkt, så kan hun finne på å vise det du har skrevet til barna dine, om så for å sverte deg. Du vet aldri. Hun kan jo være temmelig "kort". Så vær forsiktig her. Ikke skriv noe til henne som ikke ville være greit at barna dine leste en gang i framtiden.

Føler med deg.

Anonymous poster hash: 8e3b8...383

[nattsvermer]

Og jeg elsker ham virkelig. Finnes det ingen forhold som har fungert etter utroskap? Jeg aner ikke om han har vært utro tidligere, og om dette her er den eneste.

Anonymous poster hash: 633e8...217

Jeg vet om forhold som "fungerer" etter utroskap. Dvs. de lever sammen, men det kommer aldri til å bli skikkelig tillit der igjen.

Jeg tror du rett og slett er skikkelig uheldig når det gjelder å finne mannfolk. Kanskje du skulle gått for en helt annen type om det blir slutt mellom dere? Det finnes mange snille, trofaste menn der ute, det lover jeg!

[FruRaeder]

For å være helt ærlig så syns jeg det var dårlig skrevet, og jeg får inntrykket av at du legger hele skylda på henne i det såkalte brevet.

Det at du har kopi av vennelisten og følgere er bare sært.

Du har all rett til å være sur på både samboer og elskeren, men du skal gjøre det riktig om du ønsker å sette dem på plass.

Jeg tok det opp med min kar, og da det ikke stoppet opp tok jeg kontakt med kjæresten hennes. Da hun tok kontakt med meg for å kjefte meg opp, fikk hun en saftig melding, og jeg la veldig trykk på at de såret mine følelser, og at hun hadde ingen rett til å kjefte på meg. Det var forøvrig eksen hans, og det var aldri sex i bildet.

Endret 2. desember 2014 av FruRaeder

[veraa94]

Det er den drittsekken av en samboer du har som du må ta dette med

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg TS. Du har all rett til å være forbannet, spesielt på samboeren din.

Men, la vær å send den smsen.

Dette er IKKE din skyld, og det er IKKE noe galt med deg.

Sender deg masse gode tanker og styrke.

Anonymous poster hash: ab3c7...854

[Lady]

Jeg ville ikke sendt den. Du kjenner vel ikke henne, og vet ikke hva hun er i stand til heller. Du risikerer at hun fks kommer med mye hets og stygge karakteristikk av deg tilbake. Det siste du trenger er vel å krangle med elskerinnen hans? Ta heller oppvasken med samboeren din. Det er han som er utro. Det er han som er hovedproblemet her, ikke henne. Sender deg en god klem, og håper det går bra med deg.

Endret 2. desember 2014 av Lady

[Molte]

Siden du ikke vil miste han, og vil gi han en sjanse til, så ta det opp med han idag. Men ikke vis at du er villig til å tilgi han for enhver pris. Ta det opp, fortelle hva du har funnet ut at du er såret og bitter, og det gjør forferdelig vondt. Men pga alt dere har bygget opp sammen er du villlig til å få forholdet til å fungere etter utroskapen, men at han må jobbe for å bygge opp tilliten igjenn. Og det vil ta tid.

Kjenner ei som har vært igjennom det samme, og hun virkelig jobber for å fortsette forholdet etter han var utro, men det er HAN som må bygge opp igjenn tilliten, og det tar tid. Hun sliter enda, men hun er villig til å gi det en sjanse, og det er ei god stund siden utroskapen. Men de begge vil fortsette forholdet og få det til å fungere, men det er ingen enkel periode for verken han eller henne. Hun er selvsagt mistenksom enda, og han må tåle hun er det. Men jeg håper det ordner seg for de, at de kommer over denne perioden og kan legge den helt bak seg begge to. Og jeg håper det ordner seg for deg også.

Lett å si DUMP HAN, men det er ikke så lett når man har barn, hus og bygd et liv sammen. Er ikke alltid det er bare å dumpe heller. Noen velger å gi det en sjanse, og noen greier det og fortsetter å bygge livet videre sammen. Andre greier det ikke og går til slutt fra hverandre.

Så håper din samboer er villig til å fortsette sammen med deg, og bygge opp igjenn tilliten han engang hadde. For nå må den bygges opp igjenn på nytt, og dette krever mye fra dere begge. Klarer dere det så kan forholdet deres bli godt og trygt igjen. Angrer han fælt på det han gjorde, og vet hvilket slit det var å bygge det opp igjenn, og ønsker et liv sammen med deg, så er det ikke sikkert han tør å være utro igjenn heller. Dette kan desverre gå begge veier.

Men lykke til

[AnonymBruker]

Tusen takk, alle sammen

Jeg lar nok være å sende den... Får fundere litt til på hvordan jeg skal gripe an saken...

TS

Anonymous poster hash: 633e8...217

[mara2012]

Hørtes litt tynt ut. Hadde samboeren min holdt på med en annen, hadde jeg brukt en litt hardere tone enn å prøve å bringe frem ett budskap hun allerede vet, gjennom ironi.. Ok, så hun vet at du vet, men tror du hun bryr seg? Hun eier ikke hemninger som legger seg etter en opptatt mann og bryr seg derfor neppe om konsekvensene heller.. Så hva er resten av planen din? Sende den mld til henne, men hva skal du gjøre med samboeren din? Ville nok heller spilt han ett lite puss, enn ei dame som tydeligvis gir blanke i om hun blir en homewrecker..

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. Jeg mener det, bare ikke gjør det, du kommer til å angre veeldig på det etterpå. Har gjort noe lignende selv (var heldigvis kun 16 år, men likevel), og angret meg utrolig etterpå. Det endte med at dem begge lo av meg, og mine "tøffe" meldinger ble latterliggjort.

Anonymous poster hash: f955a...407

[Gjest Lille-pus]

TS her

Problemet er vel bare at jeg ikke vil miste ham.

Det gjør så vondt, så uendelig vondt. Og jeg klarer faktisk ikke å bli så sint på ham som på henne, merkelig nok. Tenker heller at åpenbart er meg det er noe galt med her siden han må gå til andre for å få det jeg ikke klarer å gi ham.

Jeg elsker ham. Vi har barn, hus, familie, alt har vi sammen.... Jeg vet ikke om jeg orker å gå igjennom et brudd nå. Det kan være enkelt å si "bare dump ham", men det er ikke BARE for meg det... Jeg er for svak, rett og slett... Er livredd for å miste ham

Anonymous poster hash: 633e8...217

Du sier du har lederrolle, nå er det da tid for å vise dine lederegenskaper, og jeg snakker ikke om adminstratorrollen her, men om det som ligger i den proffe rollen du sier du har, nemlig en lederrolle.

Print ut tilstrekkelig av de materialet du har og ta det med hjem.

Ingen grining og sutring, rolig avbalansert og nøytralt tilstedeværende.

Bare legg printahugen på bordet foran ham og si du vil høre hans versjon av dette.

- mellom linjene gir du da signal om at du alt har hørt en versjon, men bekrefter det ikke.

Så setter du på en kaffe og venter rolig på å få historien med hans egne ord.

Spør ham åpne spørsmål type "Tenkte du på noe da?", ikke konkluderende spørsmål "Så du tenkte ikke på oss da nei?"

Hold deg rolig. Vil du grine så kan det alltids bli tid til det senere.

Og ikke trekk noen konklusjoner som alt han sier skal brukes til å bevise !

Om du går inn i et slikt møte med en ferdig konklusjon om at du ikke er bra nok for ham, eller 'han elsker meg ikke' så vil hvert j**la ord han sier kunne tolkes som et bevis på den fasiten du la før du gikk inn i møtet.

"What you look for is what you find"

[Lalunaa]

stor klem til deg ts!!

Jeg er enig med de som råder deg til å ikke sende meldingen.

Jeg skjønner at du er såret, sint og forbanna!!!! Samboeren din har misbrukt din tillit på det groveste, han setter deg og livet dere har bygget sammen i fare og det er et svik som er utrolig vanskelig å komme over.

Han bør legge seg helt flat og vise at han er villig til å jobbe for å fortjene din tillit. Du har ikke gjort noe galt ts, det er bare samboeren din som har gjort!!!

[MissEi]

[mammamora90]

Du sier du har lederrolle, nå er det da tid for å vise dine lederegenskaper, og jeg snakker ikke om adminstratorrollen her, men om det som ligger i den proffe rollen du sier du har, nemlig en lederrolle.

Print ut tilstrekkelig av de materialet du har og ta det med hjem.

Ingen grining og sutring, rolig avbalansert og nøytralt tilstedeværende.

Bare legg printahugen på bordet foran ham og si du vil høre hans versjon av dette.

- mellom linjene gir du da signal om at du alt har hørt en versjon, men bekrefter det ikke.

Så setter du på en kaffe og venter rolig på å få historien med hans egne ord.

Spør ham åpne spørsmål type "Tenkte du på noe da?", ikke konkluderende spørsmål "Så du tenkte ikke på oss da nei?"

Hold deg rolig. Vil du grine så kan det alltids bli tid til det senere.

Og ikke trekk noen konklusjoner som alt han sier skal brukes til å bevise !

Om du går inn i et slikt møte med en ferdig konklusjon om at du ikke er bra nok for ham, eller 'han elsker meg ikke' så vil hvert j**la ord han sier kunne tolkes som et bevis på den fasiten du la før du gikk inn i møtet.

"What you look for is what you find"

Signerer denne!

Og ts, selv om du mer eller mindre har bestemt deg for at du ønsker å fortsette forholdet til tross for utroskapen, ville jeg ikke sakt det til ham med en gang og i hvertfall ikke i samme åndedrag som du forteller ham at du vet om sidespranget. La det gå en stund og fortell ham det når/om han viser at han virkelig angrer, ikke la ham slippe "billig" unna.

[AnonymBruker]

Støtter absolutt å sette på plass damer som ikke ligger unna opptatte menn, for alle vet da at man ikke kan stole på det en opptatt mann sier, og at han bare vil ha i pose og sekk.

Og tro meg, jeg kjenner godt til de følelsene du sitter med nå.

Selv har jeg tatt meg friheten til å si og gjøre akkurat det jeg følte for i en slik situasjon. Deilig der og da, men nå skulle jeg ønske at jeg hadde servert hevnen kald heller.

Så her er mitt beste råd: Gi det tid. Reis bort et par uker, ikke si til han hvor, bare få han til å bli litt mer besatt av DEG heller enn henne. Så begynner du å dyrke deg selv, gjøre ting du hadde gjort hvis det ikke var for han, osv. Nå ditt potensiale. Hvis det DA fortsatt føles riktig å være med han, skal du kjempe for det.

Skal du si noe til henne, må det være mye kortere og mer slagkraftig, virkelig stikkende.

Du må regne med at hun forsvarer seg med å drite deg ut som "gal" uansett. Så du bør bare gå rett på sak og ramme hennes svakeste punkt. Jeg tipper det er selvfølelsen. Kvinner som legger seg etter andres menn, pleier å være rimelig fucka opp når det gjelder selvfølelse og selvverd. Følte seg ikke elsket av foreldrene, og slikt. DET kommer til å svi, og blir en lærepenge hun ikke glemmer. Det tar også fra henne all makt-følelse hun får av å legge seg etter opptatte menn.

Men for at det ikke skal bli så du kaste stein i glasshus, må du ta tak i deg selv og ditt eget liv først (den du er UTEN han).

Anonymous poster hash: 0dc31...506