Aspergers

[AnonymBruker]

Det er helt riktig! ALLE Asperger-trekkene kan også en nevrotypiker ha. Man setter ikke en diagnose bare fordi man har et par av trekkene. Med mindre man er en kvakksalver.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[Yme]

Edit: Når jeg leser gjennom innlegget mitt nå, ser det ut som jeg prøver å være ganske frekk, så jeg ville bare påpeke at det ikke er tilfelle. Jeg har ikke noe spesielt dype følelser rundt dette, og er ikke irritert er snurt mot deg på noen som helst måte.

Siden du mener det kun er spesialister som kan mene noe om dette emnet, så er det kanskje flere i denne tråden som burde avstå fra å uttale seg også? Eller er dere utdannet psykologer alle sammen?

Det er ikke kun spesialister som kan mene noe, men det du skriver tilsier jo at de som er spesialister, tar feil, noe som blir veldig teit, med tanke på at du tydeligvis kan så lite om det at du ikke en gang vet hva diagnosen heter.

Og hva vet du om hva jeg sitter inne med av kunnskap om dette? Jeg har lest en god del om Asberger, og utfra det jeg har lest, så ser jeg at mange av symptomene like godt kunne ha vært innenfor det normale.

Du kan jo ikke ha lest så mye om det, når du ikke en gang vet hvordan man staver aspergers... Leser man my om noe, repeteres emnet nok ganger til at man skal kunne greie å stave det korrekt.

Du illustrere godt at du ikke forstår hvordan diagnoser settes, eller hvorfor de blir satt, noe som også tyder på at du ikke har snøring på dette.

Omtrent alle diagnoser har symptomer som er innenfor det normale...

Det kommer litt an på hva man legger i det. Mennesker er forskjellige, og skal være forskjellige. Men vi skal altså sykeliggjøres over en lav sko...

Her forteller du jo at du ikke forstår hva diagnoser er til, som er enda en fin pekepinn på at du faktisk ikke kan, eller forstår, hva disse tingene handler om.

Å sette en diagnose er ikke å sykeliggjøre noen. Det handler om å sette en bemerkning på personen, for å åpne opp for ekstra hjelp, så dette menneske skal kunne ha akkurat samme muligheter som alle andre har, og kunne få et godt liv, enten det er ved hjelp av medisinering, eller tilrettelegging av skole og/eller jobb.

Ser at enkelte her har litt tungt for å få med seg at det er diagnosejaget jeg tar et oppgjør med, behovet for å sykeliggjøres, og hva det gjør med folk.Men her VIL man misforstå, tydeligvis. Og så må man altså være ekspert for å mene noe.

Man blir ikke sykeliggjort av å få et navn på "problemene" sine. Det som skjer, er at man åpner opp ekstra rettigheter, så man får de samme mulighetene andre mennesker har... Det er ikke snakk om at man må være ekspert for å mene noe, men det er absolutt greit å i det aller minste forstå noe av saken som taes opp.

Javel. Jeg tolker reaksjonene som et tegn på at terskelen er meget lav med tanke på å tåle andre vinklinger på ting enn deres egen.

Tolk dem som du vil. For min del handler det mest om at jeg ikke forstår hvorfor folk liker å uttale seg om ting de ikke kan noe som helst om, for så å prøve å forsvare seg med at man faktisk har lest mye om dette, noe som helt åpenbart ikke er tilfelle... Visste du forresten at både autisme og ADHD kan sees som fysiske abnormiteter hos personene som har diagnosen? Å sette diagnosen feil da, blir liksom like teit som å si at en person med 2 armer, mangler en arm... Det skjer helt sikkert fra tid til annen, men det er i få tilfeller hvor legen ikke har snøring, eller eventuelt bare ikke tar jobben sin seriøst.

Endret 18. september 2014 av Yme

[Haru]

Det er helt riktig! ALLE Asperger-trekkene kan også en nevrotypiker ha. Man setter ikke en diagnose bare fordi man har et par av trekkene. Med mindre man er en kvakksalver.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

eh.......ja men nå trror jeg de trekkene er mye mer merkbare og kraftigere i en person med aspergers.

men påstår du at noen her later som de har en diagnose? er det noen du anklager?

[Yme]

eh.......ja men nå trror jeg de trekkene er mye mer merkbare og kraftigere i en person med aspergers.

men påstår du at noen her later som de har en diagnose? er det noen du anklager?

Alle diagnoser inneholder jo trekk som er ganske normale. Et helt normalt menneske kan jo for eksempel ha sosialangst, uten at han er autist.

Noen av de som skriver i denne tråden, ser ikke ut til å forstå at det ikke er hvert enkelte symptom i seg selv som er grunnlaget for diagnosen, men at det er en hel rekke med kombinerte symptomer, som da kan være helt normale om de sitter for seg selv.

For meg, ser det ut som at innlegget du siterer, er skrevet til personene som ikke forstår hvordan det der fungerer.

[AnonymBruker]

De fleste som jeg får vite har aspergers er veldig "unormale" folk og når jeg får vite at de har diagnosen blir jeg sånn: ÅJA! Alle brikkene faller på plass liksom.

Anonymous poster hash: f36a8...bda

[AnonymBruker]

Yme, stoler du blindt på spesialister alltid? Hva med å ha noen egne refleksjoner innimellom, og ikke alltid bare dilte etter hva fagfolkene mener og tror? Fagfolk/spesialister har tatt feil før, og kan fortsatt ta feil. Mange mennesker blir feilbehandlet og/eller feilmedisinert pga diagnosejungelen, og dette er det de forgudende spesialistene dine som står bak. Men det er uansett ikke spesialistene alene som skaper motediagnoser, det er en trend i samfunnet som alle er med på å skape. Det er en tendens i tiden, dette med at vi alle skal være så stakkarslige og syke. Og jeg tenker ikke kun på Asperger, men også alle andre overflødige motediagnoser.

Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis har rett, og at alle andre tar feil. Men hva er galt med å gjøre seg opp noen tanker om samfunnet vi lever i? Det er mange som mener at det er for mye diagnostisering i dag, det er jeg ikke alene om å mene. Folk får diagnoser for det minste lille avvik fra "normalen!". Men for all del, velt dere i diagnosene og selvmedlidenheten deres så mye dere vil for meg, for det er jo det dere ønsker...

Og apropos Asperger, og hvordan det skrives: Hvorfor henger du deg opp i at jeg skrev en bokstav feil, altså med b i stedet for p?

Men når vi først er inne på skrivemåten, så heter det heller ikke Aspergers, slik du skriver det, men Asperger...uten s til slutt.

Og dersom du har Asperger, og liksom skal være så unormal, hvordan klarer du da i det hele tatt å uttrykke deg såpass bra som du gjør? Hadde det vært noe virkelig galt med deg, så hadde du ikke greid å uttrykke deg såpass godt som du gjør. Og dette er litt av kjernen i det jeg prøver å få frem. Nemlig at terskelen for å få en diagnose er altfor lav. Dere med Asperger er stort sett oppegående mennesker, men med noen sosiale problemer i ulike situasjoner. Jeg sier ikke at det er problemfritt å ha det slik, med det er veldig mange mennesker som sliter med ting livet. Men trenger man å sette en merkelapp på det for det?

Anonymous poster hash: 900e2...d48

[AnonymBruker]

Er det noen, og hvilke jobber en aspergersperson ikke kan inneha?

Du skriver aqt det er problemer sosialt, knytte seg til noen. Er det da vanlig at mange med den diagnosen er single langt opp i åra

`Vansker å knytte seg sexuelt til en person?

Anonymous poster hash: 6d1b3...0de

[Yme]

Yme, stoler du blindt på spesialister alltid?

Nei.

Hva med å ha noen egne refleksjoner innimellom, og ikke alltid bare dilte etter hva fagfolkene mener og tror?

Det må man, men i de fleste tilfeller vil fagfolk ha bedre greie på fagene sine, enn det andre har.

Fagfolk/spesialister har tatt feil før, og kan fortsatt ta feil. Mange mennesker blir feilbehandlet og/eller feilmedisinert pga diagnosejungelen, og dette er det de forgudende spesialistene dine som står bak.

Ja.

Men det er uansett ikke spesialistene alene som skaper motediagnoser, det er en trend i samfunnet som alle er med på å skape. Det er en tendens i tiden, dette med at vi alle skal være så stakkarslige og syke.

Eller så er det fordi vi for ikke veldig mange år siden oppdaget at noen mennesker har diagnoser som gjør at de er annerledes, og at noen av dem derfor trenger hjelp.

Tidligere hadde man så å si null forståelse for folks psyke, og da var det heller ikke mulig å behandle noen.

Ta dette i tillegg til alt mulig dritt vi får i oss, en god del tilsetningsstoffer i maten vår, som ikke har vært der tidligere, hvor mange av disse er linka til utvikling av psykiske sykdommer og den slags.

Og jeg tenker ikke kun på Asperger, men også alle andre overflødige motediagnoser.

Det der har jo ingen ting med virkeligheten å gjøre. Tror du det er sånn at psykiatere og leger velger den mest populære, "nye" diagnosen, og bruker den mer enn andre diagnoser?

Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis har rett, og at alle andre tar feil. Men hva er galt med å gjøre seg opp noen tanker om samfunnet vi lever i?

Man skal få gjøre seg opp tanker om hva man vil, men man må akseptere at folk som kan mye om disse tingene, begynner å pirke på disse tankene, om de er feil.

Det er mange som mener at det er for mye diagnostisering i dag, det er jeg ikke alene om å mene.

Det stemmer, men det stammer stort sett fra land hvor legene får provisjon av å skrive ut medisiner.

Folk får diagnoser for det minste lille avvik fra "normalen!". Men for all del, velt dere i diagnosene og selvmedlidenheten deres så mye dere vil for meg, for det er jo det dere ønsker...

Dette har du bra peiling på!

Og apropos Asperger, og hvordan det skrives: Hvorfor henger du deg opp i at jeg skrev en bokstav feil, altså med b i stedet for p?

Fordi, som jeg forklarte deg, om du faktisk hadde lest mye om det, hadde du sett hvordan det skrives.

Men når vi først er inne på skrivemåten, så heter det heller ikke Aspergers, slik du skriver det, men Asperger...uten s til slutt.

Man kan skrive Aspergers. Diagnosen er oppkalt etter Hans Asperger, og det er derfor ikke galt å kalle det Aspergers syndrom, eller å korte det ned til Aspergers.

Og dersom du har Asperger, og liksom skal være så unormal, hvordan klarer du da i det hele tatt å uttrykke deg såpass bra som du gjør?

Fordi man ikke trenger å ha problemer med å utrykke seg, for å ha Aspergers syndrom.

Hadde du møtt meg, hadde du ikke sett et eneste tegn til at det er noe galt med meg, på noen som helst måte... Jeg kan muligens virke bitte litt sjenert, i store forsamlinger, men det er det eneste som vises utad. Innsiden er en annen sak, derimot.

Hadde det vært noe virkelig galt med deg, så hadde du ikke greid å uttrykke deg såpass godt som du gjør.

Det er ikke noe galt med meg (og for klarhetens skyld, tilføyer jeg at jeg skjønner at du ikke antyder at det er det). Jeg ser verden på en litt annen måte, trenger mer søvn enn andre, og har ganske mye høyere IQ enn folk flest.

Det er veldig mange ting jeg gjør mye bedre enn andre, men for å komme i en jobb hvor jeg kan utrette noe sånt, trenger jeg hjelp, og den hjelpen kan jeg få nå som de har funnet ut at jeg har diagnosen Asperger... Det er det diagnoser er til. Det er ikke en måte å sykeliggjøre noen, men en måte å hjelpe dem.

Og dette er litt av kjernen i det jeg prøver å få frem. Nemlig at terskelen for å få en diagnose er altfor lav.

Insinuerer du at det er lett å få en diagnose? Det er det på ingen måter... Jeg fikk ikke diagnosen min før jeg var 27, etter å ha hatt kontakt med diverse instanser som psykiatri osv helt siden jeg var et lite barn, og jeg måtte bo på et sykhus i over et halvt år mens de observerte meg, tok prøver, kobla hjernen min til maskiner, sendte meg til nevrologer, ga meg diverse tester osv... Husker spesielt godt en test jeg måtte ta, hvor de sendte meg til et annet sykehus, der jeg ikke fikk lov til å sove noe. Etter å ha vært våken veldig lenge, kobla de meg til en maskin, og begynte å blinke massevis av skarpe lys i øynene mine, mens de undersøkte hvordan hjernen min reagerte på dette.

Hvor høy mener du terskelen skal være, egentlig?

Dere med Asperger er stort sett oppegående mennesker, men med noen sosiale problemer i ulike situasjoner.

Ja, fordi Aspergers er en diagnose som blir satt på autister som stort sett oppfører seg normalt. Det finnes unntak, men de fleste med Aspergers syndrom virker fullstendig normale, fordi andre ikke kan se inni hodet vårt, både fysisk og psykisk.

Jeg sier ikke at det er problemfritt å ha det slik, med det er veldig mange mennesker som sliter med ting livet. Men trenger man å sette en merkelapp på det for det?

Hvis det finnes en måte å hjelpe folk med spesifikke problemer, er det veldig greit med en merkelapp som viser andre hvordan de kan hjelpe dette menneske.

Endret 18. september 2014 av Yme

[AnonymBruker]

Det er helt riktig! ALLE Asperger-trekkene kan også en nevrotypiker ha. Man setter ikke en diagnose bare fordi man har et par av trekkene. Med mindre man er en kvakksalver.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

<-- Dette var det jeg som skrev

eh.......ja men nå trror jeg de trekkene er mye mer merkbare og kraftigere i en person med aspergers.

men påstår du at noen her later som de har en diagnose? er det noen du anklager?

Yme forstod hva jeg mente. Se sitat under her.

Alle diagnoser inneholder jo trekk som er ganske normale. Et helt normalt menneske kan jo for eksempel ha sosialangst, uten at han er autist.

Noen av de som skriver i denne tråden, ser ikke ut til å forstå at det ikke er hvert enkelte symptom i seg selv som er grunnlaget for diagnosen, men at det er en hel rekke med kombinerte symptomer, som da kan være helt normale om de sitter for seg selv.

For meg, ser det ut som at innlegget du siterer, er skrevet til personene som ikke forstår hvordan det der fungerer.

----------------------------------------

Å få en diagnose er ikke sykeliggjøring. Sutring er ikke et Asperger-trekk, og om noen legger seg ned og sutrer og blir "syk" når de får diagnosen, så har det ingenting med diagnosen i seg selv å gjøre.

Jeg (og mange andre) søkte en diagnose for å bli kjent med meg selv. Hvorfor fungerer jeg ikke på lik måte som "alle andre"? Jeg fungerer ikke dårligere enn andre, men på en annen måte. Å få denne diagnosen, få bekreftet at jeg faktisk har en annerledes hjerne, hjelper meg å finne likesinnede. Finne alternative løsninger på ting, hvordan nå mål jeg ikke har nådd før, ting jeg trodde jeg ikke kunne, men som jeg faktisk KAN - bare på en annen måte. En Asperger og en nevrotypiker kan oppnå samme resultatet, men må gjerne ta to forskjellige "veier" for å komme dit, pga at hjernen er annerledes. Følger jeg din vei, kan det hende at jeg aldri oppnår resultatet. Men nå når jeg har fått diagnosen, kan jeg lettere finne min vei - som fungerer - selv om alle andre sier at det er feil vei. Så når andre stopper meg for å korrigere meg, kan jeg si at nei, jeg har en annerledes hjerne, og da må jeg bruke en annerledes fremgangsmåte i dette tilfellet (nå ville jeg ikke sagt det, pga at jeg holder diagnosen min hemmelig, men jeg kan ihvertfall være selvsikker på at min måte er den riktige). For andre kan det virke tungvindt - for dem er det det. Men for meg er det ikke det - der er DIN måte tungvindt.

Du kan også si at Aspergere og nevrotypikere snakker to forskjellige språk. F.eks. at Aspergere snakker spansk og nevrotypikeren snakker norsk. Før Aspergeren vet at han har Asperger, tror han at han snakker norsk, og ingen skjønner hvorfor vi ikke skjønner hverandre. Helt til han får diagnosen. Du har Asperger - du snakker spansk. Da legger ikke Aspergeren seg ned og blir "syk". Nei, han lærer seg norsk. Han er nok ikke like flink i norsk som nevrotypikeren, men han forstår mer og mer. Han lærer seg å fungere i samfunnet. Det er mer slitsomt for han å snakke og forstå norsk enn for deg, men det blir bedre, og han fungerer greit nok. Men AKK så deilig å komme hjem for dagen og snakke spansk.

Og for å dra inn "lam"-eksempelet igjen (beklager hvis noen føler seg trampet på). Tenk deg at en lam gutt ikke visste at han var lam. Nå er det ganske opplagt, men la oss si at det ikke var det. At det var en usynlig sykdom/diagnose som var vanskelig for han og andre å oppdage. Gutten prøvde å gjøre som alle andre. Sette den ene foten foran den andre. Gang på gang falt han. Barnehagen klagde - hva gjorde foreldrene feil? Folk i butikken så stygt på gutten som lå på gulvet istedet for å gå som alle andre. Så var det noen som kjente igjen tegnene. Og han fikk diagnosen "lam". Da skjønte de at de måtte finne på noe alternativt - altså noe annet enn den standarde "den ene foten foran den andre". La oss prøve en rullestol! Endelig kom gutten seg fremover! Ikke på samme måte som alle andre, og ikke så lett, og der var fortsatt mange hindringer og fordommer; "Kom deg på beina gutt, den rullestolen er ikke "deg"". Men gutten og familien rundt han visste at diagnosen var riktig, og selv om han ikke klarte det samme som alle andre, og ikke gjorde ting på samme måte, så hjalp diagnosen han å få hjelpemidler slik at han kunne fungere ok.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[AnonymBruker]

Og dersom du har Asperger, og liksom skal være så unormal, hvordan klarer du da i det hele tatt å uttrykke deg såpass bra som du gjør? Hadde det vært noe virkelig galt med deg, så hadde du ikke greid å uttrykke deg såpass godt som du gjør. Og dette er litt av kjernen i det jeg prøver å få frem. Nemlig at terskelen for å få en diagnose er altfor lav. Dere med Asperger er stort sett oppegående mennesker, men med noen sosiale problemer i ulike situasjoner. Jeg sier ikke at det er problemfritt å ha det slik, med det er veldig mange mennesker som sliter med ting livet. Men trenger man å sette en merkelapp på det for det?

Anonymous poster hash: 900e2...d48

(Jeg er ikke Yme, men samme AB som posten over)

Aspergere klarer selvsagt å uttrykke seg bra (ikke alle selvsagt, men det gjelder jo nevrotypikere også). Aspergerdiagnosen påvirker ikke intelligensen vår. Og siden mange Aspergere er veldig pirkete og nøye (f.eks. veldig pirkete på skrive- og grammatikkfeil på forumer), vil du nok lese veldig velformulerte innlegg fra Aspergere. Noen kan de ha brukt lang tid på å formulere, men ikke nødvendigvis. Og det er ikke noe virkelig galt med en Asperger Vi er høytfungerende. Vi kan fungere like fint som deg, men må gjerne jobbe litt ekstra for det, siden samfunnet er tilpasset nevrotypikere og ikke Aspergere. Det er derfor noen Aspergere trenger litt tilrettelegging - at samfunnet blir tilpasset dem. Andre trenger ikke det, og må bruke sine egne ressurser og krefter på å tilpasse seg. Ofte vil du ikke merke at en Asperger har Asperger, fordi en av Aspergernes dårligste egenskaper er evnen til å ta seg sammen når de er ute blant folk. De anstrenger seg for å fungere normalt, kompensere for alle annerledesheter, stress osv, og slipper det løs når de er hjemme alene. Derfor blir folk like overrasket hver gang noen "kommer ut" og forteller om diagnosen; Jammen du takler jo stress kjempefint, jammen du er jo ikke sånn, jammen du har jo mange venner du? osv.

Asperger er ikke å ha "noen sosiale problemer i ulike situasjoner". Da har du VIRKELIG ikke lest deg opp på hva Asperger er. Men jeg må innrømme at jeg selv trodde at det var det Asperger var - bare for noen år siden.

Du sier at terskelen for å få diagnoser er for lav. Kjenner du til noen konkrete tilfeller hvor det har skjedd feildiagnosering (av en kvalifisert lege, ikke selvdiagnosering)? Tilfeller hvor du kjenner personen ut og inn, og har fått dyp innsikt i diagnoseprosessen? Eller er det bare noe du tror fordi du har lest artikler hvor leger mener at for mange "får ADHD" og at de blir dopet ned for å gjøre ungene rolige på skolen?

Jeg skjønner at du er bekymret. Du er redd for at folk sliter litt sosialt, synes det er kjipt å gå på jobb, og så tror du at det er bare å gå til fastlegen og få diagnose og uføretrygd.

Og motediagnose, mener du da at folk skryter av den? Jeg kjenner ingen som skryter av den, men heller holder den skjult. Noe som selvsagt er dumt - men forståelig pga fordommer og manglende forståelse. Og om man ikke har vansker med Asperger, så får man heller ikke diagnosen (selv om man har/er det).

Eller mener du at det er motediagnose pga at flere og flere får det? Det kommer også av at de i dag vet mer om de fleste diagnoser enn før. Og at før var terskelen høyere for å be om hjelp. Slet man med noe, skulle det forties - man skulle IKKE be om hjelp. Herregud, hva vil naboen si? I dag er det mer godtatt å være annerledes.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[Haru]

dere må seriøst ta å slutte å krangle. dere vil selvsagt si at dette er en samtale, men dette likner mer på en krangel, seriøst

[Gjest supernova_87]

motediagnoser? jeg vil nå tro at en hvilken som helst mental diagnose vil bli sett ned på

Aspergers og autisme er ingen psykiatrisk eller "mental" diagnose. Det er en nevrologisk diagnose, som kan vise mange psykiske symptom.

"Og hva vet du om hva jeg sitter inne med av kunnskap om dette? Jeg har lest en god del om Asberger, og utfra det jeg har lest, så ser jeg at mange av symptomene like godt ku.."

Anonymous poster hash: 900e2...d48

Du har lest så mye at du ikke en gang klarer å skrive det riktig?

De fleste som jeg får vite har aspergers er veldig "unormale" folk og når jeg får vite at de har diagnosen blir jeg sånn: ÅJA! Alle brikkene faller på plass liksom.

Anonymous poster hash: f36a8...bda

Det er fordi alle de "vanlige" folka rundt deg med Aspergers holder diagnosen sin skjult.

Jeg er enig med dere som sier at det finnes overdiagnosering, ethvert problem får en merkelapp, og i mer eller mindre grad sykeliggjøres. "Åja, du har problemer med å stå opp? Ja, da har du "kjdkjalkj", da er du syk, det må du få behandling for." Samtidig tror jeg absolutt at Aspergers og autismespekterlidelser er reelt, og at andelen som får denne diagnosen ikke er særlig uoverensstemmende med andelen som faktisk har syndromet. De fleste psykologer/nevropsykologer gjør en ganske dyp utredelse før man får en sånn diagnose. Da tror jeg mer at ADHD har blitt en motediagnose, som blir satt på alle barn som er over gjennomsnittet energisk (men fremdeles tror jeg ikke at det er mye feildiagnsering ute og går).

Men når det kommer til dere som sier at man absolutt skal være så himla unormal, og at det ikke er noe virkelig galt med de som har Aspergers, så nei. Det er sant, det er ikke noe virkelig galt med de som har Aspergers. Det er ikke en sykdom! Det er en annerledes måte å oppleve verden på, en måte som kommer med en del flere utfordringer en den vanlige måten å oppleve verden på. Det er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som kommer til uttrykk på forskjellige måter, men som i størst grad byr på utfordringer for den personen det gjelder. Så det at man fungerer i samfunnet, og at andre ikke kan se på deg at du har problemer betyr ikke at diagnosen ikke er riktig, det betyr bare at man klarer å spille godt nok når man er ute i offentligheten.

[AnonymBruker]

Ser ikke poenget med å fortsette denne diskusjonen her. Tråden besvares tydeligvis bare av folk som selv har Asperger o.l, som som selvfølgelig forsvarer sine diagnoser, og alle andre diagnoser med nebb og klør. En bokstav ble skrevet feil, og denne bittelille skrivefeilen ble selvsagt selve BEVISET på at jeg ikke kan noe om Asperger. Djizez!

Anonymous poster hash: 900e2...d48

[Yme]

dere må seriøst ta å slutte å krangle. dere vil selvsagt si at dette er en samtale, men dette likner mer på en krangel, seriøst

Jeg lover at vi ikke krangler

[Yme]

Ser ikke poenget med å fortsette denne diskusjonen her. Tråden besvares tydeligvis bare av folk som selv har Asperger o.l, som som selvfølgelig forsvarer sine diagnoser, og alle andre diagnoser med nebb og klør. En bokstav ble skrevet feil, og denne bittelille skrivefeilen ble selvsagt selve BEVISET på at jeg ikke kan noe om Asperger. Djizez!

Anonymous poster hash: 900e2...d48

Det er ikke den lille bokstavfeilen som beviser det. Det er alt det andre du skriver... Den lille bokstavfeilen var bare en morsomhet, siden det blei så ironisk i akkurat den setningen.

Det som viser at du ikke kan så mye om dette, er alt det andre du skriver. Du spør jo for eksempel hvordan jeg kan utrykke meg så godt, når jeg har aspergers... Det har jo null med diagnosen å gjøre. Dette er bare en av mange ting som viser at du ikke kan noe om dette.

Det virker rett og slett som at du ikke forstår hvilke funksjon en diagnose har, hva kriteriene for å få en diagnose er, og hva slags personer som får diagnosene.

Dette handler ikke om å beskytte noe som helst, men å påpeke at tingene du skriver er feil, så du faktisk kan ha mulighet til å lære mer om dette, noe det ser ut som at du ikke kan ta til deg, når du svarer som du gjør, og selvfølgelig vil folk med asperger komme og rette på deg, når de ser at du skriver ting om diagnosen, som ikke stemmer... Vi kan mye om dette, fordi vi lever oppi det hver dag, og er ganske kvalifiserte til å motargumentere når folk kjører på med helt misforståtte innlegg.

Endret 18. september 2014 av Yme

[Gjest supernova_87]

Ser ikke poenget med å fortsette denne diskusjonen her. Tråden besvares tydeligvis bare av folk som selv har Asperger o.l, som som selvfølgelig forsvarer sine diagnoser, og alle andre diagnoser med nebb og klør. En bokstav ble skrevet feil, og denne bittelille skrivefeilen ble selvsagt selve BEVISET på at jeg ikke kan noe om Asperger. Djizez! Anonymous poster hash: 900e2...d48

Det er ingen som sier at du ikke kan NOE om Asperger, men vi argumenter mot det du uttaler, fordi vi er uenig med deg. Det betyr ikke at vi heller eier sannheten. Du kan selvsagt være uenig og mene det du vil, men ikke si at diskusjonen er poengløs bare fordi du blir motsagt og ikke vet hvordan du skal argumentere tilbake.

[Yme]

Det er ingen som sier at du ikke kan NOE om Asperger, men vi argumenter mot det du uttaler, fordi vi er uenig med deg. Det betyr ikke at vi heller eier sannheten. Du kan selvsagt være uenig og mene det du vil, men ikke si at diskusjonen er poengløs bare fordi du blir motsagt og ikke vet hvordan du skal argumentere tilbake.

Jeg sier absolutt at dette menneske ikke kan noe om denne diagnosen, og egentlig ikke kan mye om diagnoser generelt, bare så vi har det klart her

[Gjest supernova_87]

Jeg sier absolutt at dette menneske ikke kan noe om denne diagnosen, og egentlig ikke kan mye om diagnoser generelt, bare så vi har det klart her

Haha! Den er fin! Merka det blei litt feil å skrive"vi" ja. Poenget mitt var vel bare at det ikke handler om at vi ikke gidder å høre og "æddabædda, du vet ingenting", men at det som blir skrivi ikke er rett, og derfor viser vi uenighet.

Endret 18. september 2014 av Rainstorm

[Yme]

Haha! Den er fin! Merka det blei litt feil å skrive"vi" ja. Poenget mitt var vel bare at det ikke handler om at vi ikke gidder å høre og "æddabædda, du vet ingenting", men at det som blir skrivi ikke er rett, og derfor viser vi uenighet.

Ja, det er det som er poenget mitt også, men jeg har vel bare en litt mer brautende personlighet enn deg *fniiis*

[Haru]

Jeg personlig, tror ikke at mine skrekkfortellinger og science-fiction fartøyer ville blitt slik som de er, og designet slik som de er, om jeg ikke hadde hatt aspergers. så jeg mener at aspergers kan være til fordel også. om en person med aspergers som spesialiserer seg på sci-fi, er flinkere en en udiagnotisert sci-fi spesialist, aner jeg overhodet ikke. jeg tror ikke det er blitt forsket så mye på hvor effektiv diagnosen er på interessefeltene. vi vet alle, at folk med aspergers har svært få interesser.

Når det gjelder meg så fungerer det slik. Hvis du lærer meg for eksempel strikking, og jeg føler at jeg blir 99% interessert, da naturlig av instinkt, vil ikke jeg fortsette å holde på med strikking fordi jeg mangler den ene prosenten!! Det er nødt til å være 100% interessant for meg, ellers ser jeg på det som uverdig kunnskap. Jeg har valgt å dedikere livet mitt til videospill-design og writing. Jeg føler overhodet ikke at det blir selvfornærmende å si at videospill-design er det eneste jeg duger til. Jeg føler meg rett og slett religiøst skitten

og syndelig når jeg holder på med noe annet jeg ikke har interesse for. Jeg føler at jeg forurenser sjelen og kroppen min, og jeg får bare lyst til å spy ut all den uverdige informasjonen jeg ikke har noe interesse av å lære. Skal jeg lære noe, skal jeg lære det SELV i mitt eget tempo

Endret 18. september 2014 av Haru