Kjæresten min døde i går

[Jolene]

Tusen takk Jolene! Nå ble jeg helt rørt. Det er så mange flotte folk på KG. Støtten jeg har fått i denne tråden har betydd mye. Sorgen er en universell følelse som alle vil oppleve før eller siden.

Det har igjen vært noen ganske tunge dager. Jeg har følt meg så frossen. Selv om leiligheten har vært varm, jeg brukt ullundertøy og sittet og knuget på varmeflaske, har det vært vanskelig å få varmen i kroppen. Det virker som kulda kommer innenfra. Eller har kulda som har vært på Østlandet de siste dagene har forsterka savnet?

Jeg har også hatt problemer med å sove. Natt til fredag og til lørdag lå jeg våken mye av tida. I tillegg har jeg hatt problemer med magen. Det er typisk at magen slår seg vrang når jeg har vonde dager. Enten flyr jeg på do hele tida, eller så stopper det seg helt til. Sistnevnte er mest vanlig. Det blir en vondt sirkel hvor alt henger sammen. I dag er det mye bedre igjen. Sola skinner inn vinduet mitt, og jeg fryser ikke så ille lengre. Jeg har fått orden på magen, og har fått sove ganske bra.

Selv om det kan være et fryktelig ork, hjelper det også å komme meg ut og treffe folk. Det er lett å isolere seg når dagene er vonde. Koret jeg er med i deltok på et arrangement i går. Hele dagen gikk jeg og tenkte at jeg orker ikke dra, men greide til slutt å overbevise meg selv om at det ville hjelpe å dra ut. Heldigvis ble det slik også. Når det gjelder å treffe folk eller delta på aktiviteter, har jeg en regel at jeg skal prøve å dra, men at jeg kan jo velge å dra hjem igjen hvis det blir for vanskelig. Med tanken om at det er ingen skam å snu, er det også lettere å komme meg ut.

Så bra at den falt i smak, det gleder meg å høre

Noen ganger, kan man føle sterkere på kulden dersom man har et savn inne i seg. Det har jeg selv opplevd flere ganger. Ull er gull om vinteren. Har du prøvd Pierre Robert? Sånn komme jeg meg gjennom kuldetiden. Det varmer godt, dessuten kan man bygge lag på lag. Det liker jeg aller best.

Godt å se at du er flink til å komme deg ut blant folk når du har gode dager. Isolasjon kan med letthet virke mot sin hensikt, fordi man da blir for opptatt av eget hode og tanker. Der synes jeg du har all grunn til å være stolt av deg selv

[minister-mio]

Jeg vil gi deg en virtuell kopp te du kan varme deg på.

det har vært kaldt her også, jeg fyrer som bare det

[Perelandra]

Så bra at den falt i smak, det gleder meg å høre

Noen ganger, kan man føle sterkere på kulden dersom man har et savn inne i seg. Det har jeg selv opplevd flere ganger. Ull er gull om vinteren. Har du prøvd Pierre Robert? Sånn komme jeg meg gjennom kuldetiden. Det varmer godt, dessuten kan man bygge lag på lag. Det liker jeg aller best.

Godt å se at du er flink til å komme deg ut blant folk når du har gode dager. Isolasjon kan med letthet virke mot sin hensikt, fordi man da blir for opptatt av eget hode og tanker. Der synes jeg du har all grunn til å være stolt av deg selv

Kulda kommer nok like mye kommer av sorg og vonde følelser som at det faktisk er kaldt ute. Jeg har merket det mange ganger når jeg er deprimert. Den første tida etter kjæresten døde var jeg også plaget av kaldsvette. Jeg kunne våkne om natta med klissvått sengetøy, men samtidig fryse.

Pierre Robert er bra. De har plagg i myk ull som varmer uten å klø. En varm dusj eller en kopp te er også bra. Og ikke minst hjelper det å røre på seg. Jeg fryser mye mer hvis jeg sitter i ro. I dag er været mildere igjen, men jeg kjenner meg fortsatt kald. Jeg savner den trygge, gode og varme kjæresten min. Han var ofte for varm, mens jeg har lett for å fryse, til sammen utfylte vi hverandre bra.

Ja, det er viktig å ikke sitte for mye inne, og sørge for å ta vare på seg selv.  Det har vært min terapi hele tida. Jeg husker at kort etter kjæresten døde, ringte en slektning for å høre hvordan det gikk med meg. "Jeg er på H&M for å prøve en kjole" svarte jeg. "Det er et godt tegn" svarte hun. Den første tida etter kjæresten døde,shoppet ganske mye. De var absolutt ikke for å shoppe bort sorgen, men fordi det var viktig å være velstelt og ikke forfalle.

Jeg vil gi deg en virtuell kopp te du kan varme deg på.

det har vært kaldt her også, jeg fyrer som bare det

Tusen takk! Varm te er godt for en frossen kropp.

[Perelandra]

Da kjæresten døde, forsvant en helt verden for meg. Alt vi hadde sammen som bare var vårt, ble borte. Alle hemmelighetene vi delte med hverandre, småtingene i hverdagen, den interne humoren som bare vi to forstod, minner fra reiser, musikk vi likte, serier og filmer vi så sammen. Jeg savner hvordan vi kunne le sammen eller støtte hverandre i vonde dager. Den første tida etter han døde var det som han fortsatt stod rett bak meg og hvisket meg i øret at det vil gå bra.

På båra hans hadde jeg et hjerte hvor det stod "Takk for alt vi hadde sammen, både latter og tårer". Det oppsummerte livet vårt sammen. Jeg er så takknemlig for den tida jeg fikk sammen ha med han. Bildet er tatt på kirkegården dagen etter han ble gravlagt.

 

 

Endret 24. november 2015 av Perelandra

[Gjest Sunflower-Delight]

Måten du skriver på er så vakkert Perelandra! Fordi en kan føle hvor mye du elsket han og hvordan dere hadde det sammen, men også hvordan du takler sorgen i ettertid. Det er klart også trist, det å miste noen du elsker kjempehøyt er ikke lett. Han vil aldri bli glømt, sjølv om han er borte fysiskt sett så gjenstår alle disse minnene du hadde sammen med han fortsatt like sterkt. 

Veldig pent blomsterhjerte og et kjempefint minnesbudskap.

 

[Perelandra]

Takk! 

Han blir aldri helt borte så lenge han lever i minnet til oss som kjente han.

 

[AnonymBruker]

Flotte, herlige Perelandra. Ønsker deg alt vel. 

Anonymkode: 3da4b...4cb

[Perelandra]

Flotte, herlige Perelandra. Ønsker deg alt vel. 

Anonymkode: 3da4b...4cb

Å, tusen takk for det!

I dag går det ganske bra med meg igjen. Jeg har vaska og rydda, og tent masse levende lys i leiligheten. Det betyr mye å gjøre det koselig rundt meg. Etter vonde dager, vil det bli bedre igjen. Det har hele tida vært min trøst. Gang på gang har jeg sagt til meg selv "det vil bli bedre". Det er jo en kjent sak at sorg går i bølger. 

Jeg prøver å tenke mest på alt det fine vi hadde sammen og ikke så mye på den siste tida da han var syk. Nå som jeg har fått dødsfallet litt på avstand, er det de gode minnene om en frisk kjæreste som er mest framtredene. Et av de virkelig fine minnene er det jeg skrev nylig i tråden Hvordan ble dere sammen.

Det skjedde på en veldig fin måte.

Kjæresten tok meg i begge hendene og spurte "Perelandra, vil du bli kjæresten min?" "Ja, det vil jeg gjerne" svarte jeg. Deretter ba han meg ta hendene hans og spørre på samme måte om han ville bli kjæresten min. Han sa det var viktig at det var gjensidig, at vi begge valgte å bli den andres kjæreste. Det hele var veldig nært og romantisk.

Jeg hadde kjent kjæresten overfladisk i halvannet år. Uten å være direkte betatt eller forelska, var jeg nysgjerrig. Han virket som en spennende person jeg gjerne ville bli bedre kjent med. En spesiell hendelse gjorde at vi ble bedre kjent, og en dag fortale han at han ville prøve seg på nettdating. Jeg fortalte at jeg også hadde lurt litt på om det kunne være aktuelt for meg. "Men da kan jo du og jeg finne på noe sammen?" spurte han. Det ville jeg gjerne, og dermed var det gjort.

I tida som fulgte var vi sammen nesten hver dag. Etter hvert begynte han å hinte om jeg kunne tenke meg et forhold. På den ene sida var jeg redd for å binde meg for tett til et annet menneske, men hadde samtidig blitt veldig glad i han. Jeg tenkte at jeg kunne komme til å angre hvis jeg tok sjansen.

Nå som han er borte, er dette "frieriet" et kjært og godt minne.

[Gjest Sunflower-Delight]

Jeg prøver å tenke mest på alt det fine vi hadde sammen og ikke så mye på den siste tida da han var syk. Nå som jeg har fått dødsfallet litt på avstand, er det de gode minnene om en frisk kjæreste som er mest framtredene. Et av de virkelig fine minnene er det jeg skrev nylig i tråden Hvordan ble dere sammen.

Dette fikk meg til å tenke på et bibelvers.  

Filipperne 4, 8: For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

 

Også kjempekoselig å lese hvordan dere ble sammen. Hver kjærlighets historie er spesiell på sin måte.

[Jolene]

Igjen må jeg bare si (og med fare for å gjenta meg selv), du skriver så kjærlig å vakkert om din elskede. Det merkes på ordene og setningene du velger hvor dypt og inderlig du elsker han. Det er rett og slett vakkert å lese. For det er jo det kjærlighet er; vakkert. Ingen kan definere kjærlighet, foruten de som selv føler og opplever den

Setter inn denne sangen, for jeg tenkte på deg når jeg hørte den:

Du er ikke alene, du blir heller ikke alene

[Perelandra]

I går var jeg på besøk hos foreldrene til kjæresten igjen. Moren hans hadde pyntet til advent, og ville gjerne at jeg skulle komme for å se. Vi ble sittende å snakke om hvordan familien pleide å feire jula da kjæresten var liten. Det er fint å kunne dele minner slik og utfylle hverandres historie om hvem kjæresten var.

Dette fikk meg til å tenke på et bibelvers.  

Filipperne 4, 8: For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

Også kjempekoselig å lese hvordan dere ble sammen. Hver kjærlighets historie er spesiell på sin måte.

Ja, alle kjærestepar har jo sin historie om hvordan de møttes og ble et par.
Takk for hilsenen med bibelverset!

Igjen må jeg bare si (og med fare for å gjenta meg selv), du skriver så kjærlig å vakkert om din elskede. Det merkes på ordene og setningene du velger hvor dypt og inderlig du elsker han. Det er rett og slett vakkert å lese. For det er jo det kjærlighet er; vakkert. Ingen kan definere kjærlighet, foruten de som selv føler og opplever den

Setter inn denne sangen, for jeg tenkte på deg når jeg hørte den:

*video*

Du er ikke alene, du blir heller ikke alene

Ja, jeg elsket han virkelig, og gjør det fortsatt selv om han er borte. Våre kjære som vi har mistet fortsetter å leve videre i tankene og minnet til oss som er igjen. Jeg tenker også ofte på min pappa som døde i 2011, og på andre slektninger som er borte.

Himmel på jord er en fin sang! Koret jeg er med i skal framføre den på julekonsert søndag om ei uke. I fjor hadde jeg ikke orket å delta på julekonsert, men i år tror jeg det vil gå bra. Jeg er solist (på en annen sang), så da kan jeg ikke bare trekke meg heller. Det ville blitt dumt for resten av koret. Jeg er vant med å synge offentlig, og sang jo også i kjærestens begravelse. Det var flere som, ble overrasket over at jeg klarte det, men for meg var det den beste måten jeg kunne hedre han.

[Jolene]

I går var jeg på besøk hos foreldrene til kjæresten igjen. Moren hans hadde pyntet til advent, og ville gjerne at jeg skulle komme for å se. Vi ble sittende å snakke om hvordan familien pleide å feire jula da kjæresten var liten. Det er fint å kunne dele minner slik og utfylle hverandres historie om hvem kjæresten var.

Ja, alle kjærestepar har jo sin historie om hvordan de møttes og ble et par.
Takk for hilsenen med bibelverset!

Ja, jeg elsket han virkelig, og gjør det fortsatt selv om han er borte. Våre kjære som vi har mistet fortsetter å leve videre i tankene og minnet til oss som er igjen. Jeg tenker også ofte på min pappa som døde i 2011, og på andre slektninger som er borte.

Himmel på jord er en fin sang! Koret jeg er med i skal framføre den på julekonsert søndag om ei uke. I fjor hadde jeg ikke orket å delta på julekonsert, men i år tror jeg det vil gå bra. Jeg er solist (på en annen sang), så da kan jeg ikke bare trekke meg heller. Det ville blitt dumt for resten av koret. Jeg er vant med å synge offentlig, og sang jo også i kjærestens begravelse. Det var flere som, ble overrasket over at jeg klarte det, men for meg var det den beste måten jeg kunne hedre han.

Synes du er både sterk og flink jeg! Det er fint å minnes de som er borte for oss i dette livet, til tross for at det kan gjøre vondt også. Selv finner jeg en stor ro av å tenne lys ved bilder av de jeg har mistet, samt besøke gravene. Det gjør sorgen litt lettere å bære. For sorg blir aldri helt borte, men den blir lettere med tiden. Dessuten lever jo de som er borte med oss, i våre hjerter

[Perelandra]

Synes du er både sterk og flink jeg! Det er fint å minnes de som er borte for oss i dette livet, til tross for at det kan gjøre vondt også. Selv finner jeg en stor ro av å tenne lys ved bilder av de jeg har mistet, samt besøke gravene. Det gjør sorgen litt lettere å bære. For sorg blir aldri helt borte, men den blir lettere med tiden. Dessuten lever jo de som er borte med oss, i våre hjerter

Takk igjen!

Jeg er ofte på grava til kjæresten, enten alene eller sammen med moren hans. Det hjelper på sorgen å være der, pynte med blomster og tenne lys. Det er som om jeg kan legge fra meg noe av det vonde jeg bærer på og så dra hjem igjen lettere til sinns. Når jeg er på Sørlandet hvor jeg opprinnelig kommer fra, tar jeg ofte sammen med mamma for å besøker grava til pappa og til besteforeldrene mine.

[Perelandra]

I går fullførte jeg minneboka med bilder av kjæresten. Det var vondt i starten, men etterhvert gikk det ganske greit. Likevel føler jeg meg helt utslitt og tåkete i hodet. Det kjennes litt som å ha vært oppe til eksamen. 

[Gjest Sunflower-Delight]

I går fullførte jeg minneboka med bilder av kjæresten. Det var vondt i starten, men etterhvert gikk det ganske greit. Likevel føler jeg meg helt utslitt og tåkete i hodet. Det kjennes litt som å ha vært oppe til eksamen. 

Godt jobbet!

[Perelandra]

I går besøkte jeg grava igjen, det var tre uker siden sist. I mellomtida har jeg vært hos familien på Sørlandet. Når jeg drar dit, tenker jeg alltid på de gangene han var med meg, eller på hvordan vi holdt kontakten mens vi var borte fra hverandre. Jeg pleide ofte å sende meldinger underveis på kjøreturen, og ga alltid beskjed om at jeg hadde kommet trygt fram. Nå har familiens hans overtatt litt av den samme rollen, og nå er det dem jeg gir beskjed til om at jeg er framme.

For tida er det kaldt her jeg bor. Trær og busker er dekket av hvit rim som glitrer hvis sola eller andre lyskilder treffer rimen. Slik var det også på grava i går. Plantene vi satte der i høst glitret i skinnet fra belysningen på kirkegården. Det var så vakkert! Grava så ut som den var dekket av diamanter og perler.

Under dekket av glitrende is, ligger kroppen til min kjære. Han som var så varm og god ligger her kald og frossen. Egentlig føles det fjernt at kroppen hans virkelig ligger der under jorda. For meg er grava mer et sted for å minnes han enn stedet hvor han rent fysisk er gravlagt.

Her er bilde av grava. Dessverre kom ikke glitringen ordentlig fram på bildet

 

Endret 15. januar 2016 av Perelandra
Bildet er fjernet

[Jolene]

I går fullførte jeg minneboka med bilder av kjæresten. Det var vondt i starten, men etterhvert gikk det ganske greit. Likevel føler jeg meg helt utslitt og tåkete i hodet. Det kjennes litt som å ha vært oppe til eksamen. 

Så flink du har vært! Du er så god du

[Perelandra]

Godt jobbet!

Så flink du har vært! Du er så god du

Takk for det! Jeg henta fotoboka på posten i går. Den ser ut som jeg hadde håpet på.

For å klare å fullføre boka, måtte lage den så enkel som mulig. Ingen fancy design eller bildetekst, kun bilder av kjæresten. Jeg måtte også arbeide i små skritt om gangen, og si til meg selv at det er helt ok om det gjør vondt underveis. Det er ikke farlig å kjenne på smerten. 

[Jolene]

Takk for det! Jeg henta fotoboka på posten i går. Den ser ut som jeg hadde håpet på.

For å klare å fullføre boka, måtte lage den så enkel som mulig. Ingen fancy design eller bildetekst, kun bilder av kjæresten. Jeg måtte også arbeide i små skritt om gangen, og si til meg selv at det er helt ok om det gjør vondt underveis. Det er ikke farlig å kjenne på smerten. 

Så fint at den ble bra! Noen ganger må man jobbe i det små, for å finne en stor å

[Perelandra]

Så fint at den ble bra! Noen ganger må man jobbe i det små, for å finne en stor å

Sånn har det i grunnen vært i hele sorgprosessen, ta små skritt om gangen så går det sakte men sikkert bedre etterhvert.