Hvordan unngå at enebarn blir bortskjemt?

[AnonymBruker]

15 timer siden, drumpf skrev:

Enebarn får stort sett det de peker på, og atferden deres tilpasses deretter. De blir ikke vant til å jobbe og bidra til fellesskapet.

Det er dyrt å ha barn. Har man et barn fører det ofte til at det blir overøst med økonomiske midler. Enebarn ender ofte opp som materalister.

Trådstarter her. Jeg har, fra før jeg opprettet denne tråden av, vært særlig oppmerksom på at vi skal oppfordre barnet vårt sterkt til å finne en deltidsjobb når det blir gammelt nok til det. Jeg sliter i arbeidsmarkedet selv nå, mye på grunn av manglende erfaring i yrkeslivet, så jeg er veldig obs på det at barnet mitt må få seg nok erfaring på sin CV senere. 

 

Jeg er for øvrig også nøye med å lære barnet mitt å hjelpe til med ting hjemme, slik som å lage mat eller å vaske klær.

Anonymkode: 71d0b...db3

[#frøken]

Jeg vokste opp som enebarn hos mine besteforeldre, var et rolig barn som likte å snakke med voksne. Jeg var overhode ikke bortskjemt når det gjaldt ting og hva vi skulle spise til middag. Men jeg ser i ettertid at jeg nok var noe bortskjemt på alenetid, tid og samtaler med besteforeldrene mine. Siden jeg var et rolig barn, hadde jeg nesten ingen faste regler ift leggetid, så lenge jeg ikke ble for trøtt dagen etter. Jeg jobbet fast noen dager etter skolen fra jeg var 14, og kjøpte blomster til min bestemor ved hver lønning, siden hun vasket og strøk uniformen min.

jeg elsket å være enebarn, hadde søskenbarn i nærheten som jeg nesten fikk søskenforhold til. Jeg har ikke tatt skade av å vokse opp "alene" trives godt alene av og til fremdeles, og det tror jeg er en bra egenskap. 

[AnonymBruker]

Synes dere er ganske dømmende mot enebarn, forskning viser at enebarn er som andre barn  Fordommene lever derimot videre... Her er et eksempel på forskning som viser dette:

http://forskning.no/psykologi/2010/09/enebarn-er-som-andre-barn

Anonymkode: 686ff...315

[AnonymBruker]

Den 14.6.2014 at 22.47, Gjest Riskjeks skrev:

Noe jeg merker med enebarn, er derimot at de ofte er dårlige på å leke alene/krever mye underholdning fra voksne. Han bør lære seg å finne på leker selv/leke alene! Både for hans og deres egen del (så slipper dere å være sånne sirkusforeldre). Omgang med andre barn og å lære å dele og bry seg om andre, er selvsagt også viktig.

Jeg er enebarn, og kjenner meg ikke igjen i dette... min erfaring er at jeg var (og er) flinkere enn mine venner med søsken til å finne på ting på egen hånd. Var jo vant til å ha en del tid alene selv om jeg også hadde mange venner som det ble brukt mye tid på. De med søsken er gjerne mer vant til å ha folk rundt seg hele tiden, og får kanskje ikke like mye tid til å holde på med ting på egenhånd.

Dette merker jeg fremdeles er gjeldende i dag. 

Anonymkode: 686ff...315

[#frøken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enebarn, og kjenner meg ikke igjen i dette... min erfaring er at jeg var (og er) flinkere enn mine venner med søsken til å finne på ting på egen hånd. Var jo vant til å ha en del tid alene selv om jeg også hadde mange venner som det ble brukt mye tid på. De med søsken er gjerne mer vant til å ha folk rundt seg hele tiden, og får kanskje ikke like mye tid til å holde på med ting på egenhånd.

Dette merker jeg fremdeles er gjeldende i dag. 

Anonymkode: 686ff...315

Enig.

[HomelessIcecream]

Alt du peker ut er for meg vanlig oppdragelse og har ikke noe spesielt med enebarnet å gjøre. 
Forskjellen på enebarn og barn med søsken er for meg søkene. Ikke bare oppdragelsen. 
Det er viktig å utsette barnet for andre barn! 

Barn og voksne i lek handler om å leke med barnet, mens barn og barn i lek handler om lek!
Voksne kan finne på å "gi seg" og la barnet få viljen sin, det skjer ikke med andre barn. 

Lær barnet om å ta hensyn til andre,vise empati, ta vare på andre, gi barnet et kjæledyr, eller noe sånt, gi barnet erfaring!

[jabx]

Den 6/4/2016 at 18.48, Gjest drumpf skrev:

Umulig. Enebarn får og arver mer enn andre. De blir opplært til å ikke tenke på andre enn seg selv. De har får et naturlig forsprang gjennom hele livet som gjør at de ikke trenger å arbeide eller ofre like mye for å oppnå høy levestandard.

Arv er et onde, men noe det er vanskelig å få gjort noe med under dagens økonomiske system.

Det er en myte at enebarn er mer bortskjemte enn barn med søsken.

[Sølvi88]

Den 14.6.2014 at 11.39, AnonymBruker skrev:

Som de fleste av dere er klar over finnes det fordommer mot enebarn slik at mange mener det for eksempel er gitt at de er bortskjemte. Slik vi planlegger det kommer vårt barn sannsynligvis til å forbli enebarn. Har dere noen konkrete råd til hvordan man kan unngå at det blir bortskjemt?

 

De tankene vi selv har om dette er å

 

* sørge for at det ikke blir overøst med gaver utenom til bursdag og jul

 

* når vi spiser frokost (ev. andre brødmåltid) har barnet av og til en tendens til å spise ferdig pålegget før halve brødskiva er oppspist. Da må det spise ferdig brødskiva si før det får mer pålegg.

 

* ha moderate mengder med lørdagsgodt

 

* lære vanlig bordskikk som at det må si unnskyld dersom det raper ved bordet, og at det må si takk for maten når måltidet er ferdig

 

Har dere andre forslag? For eksempel til hvilken alder barnet bør kunne hjelpe til med visse typer husarbeid etc.

 

NB: Vær snille å holde dere til trådens tema. Ønsker dere å argumentere for hvorfor man bør eller ikke bør ha enebarn så kan dere starte en egen tråd.

 

På forhånd takk.

 

Anonymous poster hash: c9660...c01

 

Lær barnet å dele, det er jo et scenario som søsken kommer i mye oftere enn enebarn. De har ofte ingen å dele med.

Også er jo gjerne enebarn senter av oppmerksomhet fra mor og far, prøv å lære det å måtte vente på tur, ikke alltid komme først/få først.

 

Lykke til!

[jabx]

3 timer siden, Sølvi88 skrev:

Lær barnet å dele, det er jo et scenario som søsken kommer i mye oftere enn enebarn. De har ofte ingen å dele med.

Også er jo gjerne enebarn senter av oppmerksomhet fra mor og far, prøv å lære det å måtte vente på tur, ikke alltid komme først/få først.

Lykke til!

Pisspreik fra ende til annen. Enebarn lærer like bra å dele og vente på tur som barn med søsken.

Dessuten går barnet med all sannsynlighet i barnehage, og der er det nok av barn å omgås.

[AnonymBruker]

Min er enebarn og er snart 7. Langt I fra materialistisk utskjemt. Han får heller det ikke som han vil I hutt å Vær. Jeg tenker at det hadde vært enklere å gi etter hadde jeg hatt flere barn å diskutere med hver dag. Nå gidder jeg I hvertfall å ta kampene fordi all min energi går på han. 

Anonymkode: 45cca...240

[Klossmajor]

Enebarn risikerer i større grad visse utfordringer enn søskenbarn. Går det ikke på skinner med foreldrene har man ingen å dele byrdene med. Man har ingen søsken som kan hjelpe med ens foreldre når de blir eldre. Ansvar som påfaller foreldrenes barn har man ingen søsken å dele det med. Hvis foreldrene krangler, ved skilsmisser o.l, er man kanskje helt alene. Man har ingen søsken å snakke med hvis foreldrene ikke er lydhøre og ikke ser ting man selv sliter med.

[Wit]

Det som beskrives innledningsvis har med folkeskikk å gjøre. Det å spise opp hele brødskiva, takk for maten, ikke rape med bordet osv gjelder da like mye for enebarn som for andre barn. Min datter på snart 13 er enebarn. Hun takker for maten, raper ikke med bordet, deler villig med andre (faktisk bedre enn mange av hennes venner med søsken), får ikke alt hun peker på, får vanlig lørdagsgodt mengde, lærer seg å samarbeide (ja, hun har jo faktisk gått i barnehage og har mange venner rundt seg), har empati osv osv osv.

Det eneste hun ikke har er andre barn som bor i samme huset, og den dagen vi er borte (måtte hun være voksen med familie da) så er hun alene om ansvaret rundt arv og sånt. Det er slett ikke sikkert at hun får mer i arv enn vennene som har en eller to søsken. Det kommer jo helt an på hva vi som foreldre eier og har.

Ellers reiser vi ofte på ferie med en annen familie som har barn/ungdom. Det gjør at hun da har andre å være sammen med, og hun lærer å ta hensyn til hva andre ønsker.

Så alle de mytene som florerer om enebarn tror jeg er nettopp det - MYTER!

[makkapakka]

min finnes ikke bortskjemt og jeg har ikke hatt noe liste over ting han ikke bør få pga det.

Så dette tror jeg går også litt på personlighet. 

[jabx]

19 timer siden, Klossmajor skrev:

Enebarn risikerer i større grad visse utfordringer enn søskenbarn. Går det ikke på skinner med foreldrene har man ingen å dele byrdene med. Man har ingen søsken som kan hjelpe med ens foreldre når de blir eldre. Ansvar som påfaller foreldrenes barn har man ingen søsken å dele det med. Hvis foreldrene krangler, ved skilsmisser o.l, er man kanskje helt alene. Man har ingen søsken å snakke med hvis foreldrene ikke er lydhøre og ikke ser ting man selv sliter med.

Det høres ut som du argumenterer for at barn med søsken blir mindre selvstendige. Det er selvsagt bare pisspreik, det også.

[Gjest besserwesser]

Enebarn er jo naturlig nok en mindre økonomisk belastning noe som fører til at enebarnet får flere økonomiske goder. Det vil heller ikke lære seg å ta hensyn til andre jevnaldrende dersom man ikke er påpasselig med dette. Ellers arver enebarn ofte svært mye noe som ofte fører til at enebarn blir svært rike på penger.. 

[absinthia]

19 timer siden, besserwesser skrev:

Enebarn er jo naturlig nok en mindre økonomisk belastning noe som fører til at enebarnet får flere økonomiske goder. Det vil heller ikke lære seg å ta hensyn til andre jevnaldrende dersom man ikke er påpasselig med dette. Ellers arver enebarn ofte svært mye noe som ofte fører til at enebarn blir svært rike på penger.. 

Enebarn er stort sett like hensynsfulle som de som ikke er enebarn. De har faktisk ofte ikke lært å kreve fra andre søsken, så derfor burde en i enkelte tilfeller nesten lære dem å stå mer på krava i forhold til jevnaldrende. 

At man,plutselig arver en del, når man er 50-70 år, fører som oftest ikke til at man blir mer bortskjemt.

[jabx]

Den 26.9.2016 at 20.06, besserwesser skrev:

Det vil heller ikke lære seg å ta hensyn til andre jevnaldrende dersom man ikke er påpasselig med dette.

Men de skal jo ikke bare lære seg å ta hensyn til jevnaldrende. De skal lære seg å ta hensyn til andre. Til mennesker generelt.

At du mener de kun skal lære seg å ta hensyn til jevnaldrende viser hvor merkelig verdensbilde du har.