Hvordan unngå at enebarn blir bortskjemt?

[AnonymBruker]

Det er viktig å lære barn å vise hensyn og omsorg ovenfor mennesker og dyr. I min mening er det det aller viktigste.

Jeg er enebarn, og noe av det jeg husker best er at foreldrene mine har fokusert mye på at det er viktig å følge med på skolen og gjøre leksene sine. I tillegg var det mye fokus på å rydde opp etter seg. Henge opp klærne sine bestandig, sette inn igjen maten man har tatt ut osv.

Ikke tillat skriking for å få viljen sin igjennom. Vis at man skal hjelpe andre, lytte til dem, og at det ikke er bare en som skal bestemme hva man skal leke, eller få den beste "rollen" i leken.

Nå vet jeg ikke hvordan dere har det økonomisk, men ikke kjøp "alt" av de nyeste lekene, dyreste klærne etc selv om dere har mulighet til det.

(Og som en fotnote, barn med søsken kan også bli skrekkelig bortskjemte dersom det aldri settes grenser for oppførsel, eller dersom de overøses med dyre gaver og leker...)

Anonymous poster hash: 3c9ef...d44

Jeg har sett at barnet mitt har empati ovenfor andre barn, og det er svært glad i dyr. Så akkurat det tror jeg ikke blir noen utfordring for vår del.

Jeg ser vi kan bli flinkere med å lære barnet å rydde etter seg. Skriking tillater vi ikke inne hos oss, så den er i boks.

Vi har det godt økonomisk, men likevel har vi det slik at vi må tenke budsjett. Barnet kommer ikke alltid til å få det nyeste av alt, men jeg ser for meg at det kommer til å få kanskje en kul bukse, teknisk dings en gang i halvåret eller lignende.

Tusen takk for de andre rådene dine også. Jeg skal absolutt tenke på dem.

TS.

Anonymous poster hash: c9660...c01

[AnonymBruker]

Nå kom jeg på et råd til! Ikke "sysselsett" barnet 24/7. Hvis ikke man gjør det, må enebarn lære å selv finne på ting, ta initiativ til å bli kjent med andre å leke med, eller ideelt sett begge deler...

Anonymous poster hash: 3c9ef...d44

Takk for rådet.

TS.

Anonymous poster hash: c9660...c01

[AnonymBruker]

Mitt barn er enebarn og det du nevner tenker jeg er folkeskikk uansett om man er enebarn eller har søsken.

Det jeg anser som viktigst, bortsett fra vanlig folkeskikk og oppdragelse, er å dele og å vente på tur. Jeg ser at mitt barn ikke er så veldig godt på å vente på tur og det tror jeg henger sammen med at hun er vant til å få nesten full oppmerksomhet fra meg.

Å dele er hun god på, men å vente på tur er noe jeg jobber med.

Å være ofte sammen med andre barn er også viktig for meg. At hun ikke bare blir sosialisert i barnehagen, men også på fritiden. At hun har noen å leke med, krangle med, dele med og ja, at hun lærer seg å vente på tur og det at mamma også gir oppmerksomhet til andre barn.

Anonymous poster hash: 9f34f...4f1

Jeg ser det kan være en utfordring å lære barnet å dele og å vente på tur. Det første her har jeg alltid vært obs på, men jeg tror nok det kan ta noe lengre tid før barnet er helt vant med det.

Når vi har vært ute med barn som har flere søsken og jeg har måttet passe på disse mens deres barn har vært borte et lite øyeblikk har mitt barn måttet vente med å få hjelp mens jeg hjalp de minste først. Så akkurat det tror jeg går bra.

TS.

Anonymous poster hash: c9660...c01

[Ciara]

Jeg er enebarn, men det begynner jo å bli noen år siden jeg var barn...

Jeg ble aldri bortskjemt. Jeg måtte gjøre plikter hjemme, og jeg er vokst opp med foreldre som aldri så på det som sin oppgave å aktivisere meg hele tiden. Jeg fikk mao ikke oppmerksomhet døgnet rundt. Gaver fikk jeg til jul og bursdag. Alt i alt fikk jeg selvfølgelig mer oppmerksomhet enn barn med søsken får, men jeg tror det gikk greit likevel.

Sosialisering er også viktig. Jeg har en veldig stor storfamilie, så vi hadde søskenbarn omkring veldig mye. Jeg elsket det. Da jeg begynte på skolen ble foreldrene mine avlastere for en yngre jente en helg i måneden, og da delte hun rom med meg. Husker jeg var litt irritert over det i blant, men alt i alt var det en positiv opplevelse.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort noe annerledes enn om jeg hadde flere barn.

Det kommer naturlig at barnet må vente litt, eks når man har besøk/er i telefon/leser avis/bok osv. Dessuten lærer de kjapt det i bhg

Barn er ikke født superbortskjemte og blir troll om ikke foreldrene har en detaljert plan

Jeg bruker samme metode uansett barn, og normale barn tilpasser seg ulike situasjoner.

De foreldre som har bortskjemte enebarn ville hatt bortskjemte barn med flere og

Anonymous poster hash: 999e8...402

[AnonymBruker]

Jeg ser det kan være en utfordring å lære barnet å dele og å vente på tur. Det første her har jeg alltid vært obs på, men jeg tror nok det kan ta noe lengre tid før barnet er helt vant med det.

Når vi har vært ute med barn som har flere søsken og jeg har måttet passe på disse mens deres barn har vært borte et lite øyeblikk har mitt barn måttet vente med å få hjelp mens jeg hjalp de minste først. Så akkurat det tror jeg går bra.

TS.

Anonymous poster hash: c9660...c01

Mitt inntrykk er at enkelte barn er kronisk dårlig til å vente på tur/dele uansett søskenantall.

Hos oss som var 4 søsken så ble det ikke noe "vente på tur, la alle forsyne seg først" automatisk, vi frydet oss nok mer over endelig å kunne jafse til oss uten kranglete søsken

Anonymous poster hash: 999e8...402

[AnonymBruker]

Som de fleste av dere er klar over finnes det fordommer mot enebarn slik at mange mener det for eksempel er gitt at de er bortskjemte. Slik vi planlegger det kommer vårt barn sannsynligvis til å forbli enebarn. Har dere noen konkrete råd til hvordan man kan unngå at det blir bortskjemt?

De tankene vi selv har om dette er å

* sørge for at det ikke blir overøst med gaver utenom til bursdag og jul

* når vi spiser frokost (ev. andre brødmåltid) har barnet av og til en tendens til å spise ferdig pålegget før halve brødskiva er oppspist. Da må det spise ferdig brødskiva si før det får mer pålegg.

* ha moderate mengder med lørdagsgodt

* lære vanlig bordskikk som at det må si unnskyld dersom det raper ved bordet, og at det må si takk for maten når måltidet er ferdig

Har dere andre forslag? For eksempel til hvilken alder barnet bør kunne hjelpe til med visse typer husarbeid etc.

NB: Vær snille å holde dere til trådens tema. Ønsker dere å argumentere for hvorfor man bør eller ikke bør ha enebarn så kan dere starte en egen tråd.

På forhånd takk.

Anonymous poster hash: c9660...c01

Noe som er svært viktig, er at barnet tidlig lærer å ta hensyn til andre mennesker og å føle medfølelse. (Før det er 2 år gammelt).

Anonymous poster hash: 31e6e...44b

[AnonymBruker]

Mitt barn er enebarn og det du nevner tenker jeg er folkeskikk uansett om man er enebarn eller har søsken.

Det jeg anser som viktigst, bortsett fra vanlig folkeskikk og oppdragelse, er å dele og å vente på tur. Jeg ser at mitt barn ikke er så veldig godt på å vente på tur og det tror jeg henger sammen med at hun er vant til å få nesten full oppmerksomhet fra meg.

Å dele er hun god på, men å vente på tur er noe jeg jobber med.

Å være ofte sammen med andre barn er også viktig for meg. At hun ikke bare blir sosialisert i barnehagen, men også på fritiden. At hun har noen å leke med, krangle med, dele med og ja, at hun lærer seg å vente på tur og det at mamma også gir oppmerksomhet til andre barn.

Anonymous poster hash: 9f34f...4f1

Vi har også et enebarn. Eller hun er mest sammen med meg. Og da er det faktisk litt vanskelig å lære vente på tur, eller lære å vente med å snakke til andre er ferdig med å prate. Men det jobbes med

Det jeg lurer på. Om jeg prater med pappaen/i telefonen/eller med andre og barnet snakker og maser samtidig. Skal jeg da bare overse det helt til vi er ferdig med å snakke, eller bare kort si "nå snakker mamma og pappa så nå må du vente". Jeg har forsøkt begge deler. Det første alternative så føler jeg kanskje hun tenker at hun får det som hun vil, at hun maser og prater i munnen vår helt til vi er ferdig, og deretter får oppmerksomheten vår. Det andre alternative forsøker jeg oftest, men da fortsetter hun ofte med pratet, mens jeg overser til jeg er ferdig med å snakke. Men føler fortsatt at hun tenker at hun får det som hun vil, så lenge hun snakker helt til jeg er ferdig, selv om jeg overser det.

Så skal det også sies at det hender mor selv også avbryter, uten at jeg tenker over det. Jobber også med meg selv

Anonymous poster hash: 632ad...819

[Gjest Corto Maltese]

Ikke bortkjem ungen slik ungår du det

[absinthia]

Det er bare å ha normale regler som man gir alle andre barn og lære barnet å tenke på andre ved at en oppfordrer til å dele, lære barnet å se positive ting ved andre og seg selv, omgi seg med barn i nettverket så barnet lærer å ta hensyn til andre barn.

De fleste barn i dag går i barnehage, så de lærer seg heldigvis å omgås andre barn, selv om de ikke har noen hjemme.

Jeg synes sjeldent at det er bortskjemthet som er det største problemet for enebsrn, men at de går glipp av å lære seg å løse konflikter med andre like godt som de som har søsken. Er viktig å lære seg at en konflikt ikke er verdens undergang og at en ikke alltid kan være enige.

[sunflower]

Er dette virkelig noe å lure på?

For å unngå at barnet blir bortskjemt, ja, da skjemmer man det ikke bort. Å lære å dele på ting og oppmerksomhet, å kunne leke alene, å være sammen med andre barn – det skal man da gjøre selv om man har ett eller ti barn.

[Gjest Riskjeks]

Det å bli overøst med gaver, er det mange barn nå for tiden som blir, uavhengig av om de har søsken eller ikke, dessverre. Men selvsagt bra å prøve å unngå uansett.

Noe jeg merker med enebarn, er derimot at de ofte er dårlige på å leke alene/krever mye underholdning fra voksne. Han bør lære seg å finne på leker selv/leke alene! Både for hans og deres egen del (så slipper dere å være sånne sirkusforeldre). Omgang med andre barn og å lære å dele og bry seg om andre, er selvsagt også viktig.

[Gjest Trolletrine]

Jeg tror man kommer langt med å lære barnet normal folkeskikk, refleksjon og empati.

Jeg ønsker å skjemme bort datteren min med kjærlighet og omsorg, men det betyr ikke at hun skal få alt hun peker på etc. Hun får en helt normal oppdragelse med plikter og konsekvenser slik mange andre får, og hun må belage seg på å tape i Ludo hvis jeg får mulighet til å vinne over henne;-)

Min bekymring er faktisk ikke om hun blir bortskjemt og egosentrisk, for det ser jeg på som min oppgave å sørge for at hun ikke blir.

Derimot bekymrer jeg meg mye for at hun skal bli ensom i livet, all den tid vi har familie og venner som har mer enn nok med seg selv.

[happiest]

Jeg tror at det er veldig viktig å lære barnet å dele. Enebarn er nok mye for seg selv, selv om de er sammen med andre og kan kanskje ha en tendens til å ikke ville dele. De er jo vant til å ha alt for seg selv.

Det er også viktig å ikke kjøpe alt barnet vil ha. Det er sikkert lett for å gi etter siden det er enebarn, og siden enebarns-foreldre kun har et barn å tenke på økonomisk. Finn heller på ting med barnet, i stedet for å kompensere med leker, data, tvspill ol.

[NovaFlare]

Det beste hadde vært om VOKSNE kunne slutte å stemple barn som ENEBARN. De er barn uten søsken, ferdig med det. Barn med søsken blir drittunger de også, det kommer an på oppdragelsen. Min søster har 3 barn og mitt "enebarn" oppfører seg langt bedre, for å si det sånn. Men så er jeg også mer konsekvent av meg. Hvis folk slutter å henge seg oppi om barnet har søsken eller ei, og heller retter blikket mot oppdragelsesmetoden, så er mye gjort!

Endret 14. juni 2014 av NovaFlare

[Gjest Riskjeks]

Det beste hadde vært om VOKSNE kunne slutte å stemple barn som ENEBARN. De er barn uten søsken, ferdig med det. Barn med søsken blir drittunger de også, det kommer an på oppdragelsen. Min søster har 3 barn og mitt "enebarn" oppfører seg langt bedre, for å si det sånn. Men så er jeg også mer konsekvent av meg. Hvis folk slutter å henge seg oppi om barnet har søsken eller ei, og heller retter blikket mot oppdragelsesmetoden, så er mye gjort!

Stemple barn som enebarn? "Enebarn" er da bare en nøytral betegnelse på et barn som ikke har søsken. Stereotypien "bortskjemt enebarn" er selvsagt noe annet, men ser virkelig ikke hva som er så ille med å si at en person er enebarn.

[kaprifolen]

Det som er nevnt i hi er jo folkskikk uavhengig av søsken.

Jeg tenker at det er viktig å lære å

-dele, både ting, goder og oppmerksomhet

- vente på tur

- finne seg i å bli med på kjedelige ting til tider, hvis det er noe andre i familien ønsker å se på/delta i/besøke... Tenker f.eks ift ferie.

[NovaFlare]

Stemple barn som enebarn? "Enebarn" er da bare en nøytral betegnelse på et barn som ikke har søsken. Stereotypien "bortskjemt enebarn" er selvsagt noe annet, men ser virkelig ikke hva som er så ille med å si at en person er enebarn.

Da utrrykket jeg meg klossete. Jeg mente ikke at ordet enebarn i seg selv er galt, men at folk vektlegger AT de er enebarn, de må liksom påpeke at de er det. For det er jo helt irrelevant om de har søsken eller ei, ettersom unger blir drittunger under feil omstendigheter uavhengig av søsken, fordi det er nettopp foreldrene selv, og ikke søsken, som gjør en bortskjemt eller evt utakknemlig osv...

[Gjest Riskjeks]

Da utrrykket jeg meg klossete. Jeg mente ikke at ordet enebarn i seg selv er galt, men at folk vektlegger AT de er enebarn, de må liksom påpeke at de er det. For det er jo helt irrelevant om de har søsken eller ei, ettersom unger blir drittunger under feil omstendigheter uavhengig av søsken, fordi det er nettopp foreldrene selv, og ikke søsken, som gjør en bortskjemt eller evt utakknemlig osv...

Å til stadighet påstå det er noe negativt med enebarn, er jo ikke bra. Men ser ikke hva som skulle gjort det bedre å bruke "barn uten søsken"? De som er negative til enebarn ville vel vært negative uansett hva man hadde kalt det? Det er jo fenomenet enebarn de er negative til, ordet i seg selv er da ikke belastende?

[NovaFlare]

Skjønte du ikke hva jeg skrev? Jeg skrev jo at det ikke hadde noe med ORDET å gjøre, ei heller "barn uten søsken". Jeg driter i hva folk sier. Jeg mener bare at folk henger seg oppi at de er "enebarn", de er så opptatt av det. Som om de skulle være noe annerledes enn barn med søsken. De er bare barn uten søsken, ingenting å henge seg oppi. Barn med mange søsken kan bli like bortskjemte og udregelige, det har med foreldrene å gjøre.