Bioingeniør

[AnonymBruker]

Som jeg har svart tidligere i tråden så er det ulik oppbygging av studiet i de ulike byene. Selv har jeg gått på HiST og ville valgt det samme igjen

Anonymous poster hash: 2774f...fd4

Ja, har vurdert HiST. Virker bra... men Kristiansand er nærmere, og har et bedre utvekslingstilbud. Blæ!! Så vanskelig å velge. Man blir vel autorisert bioingeniør til slutt uansett hvilken skole man velger da

Anonymous poster hash: 22090...a83

[Guybrush]

Konkurransen mellom høgskoler i Norge er fraværende og de skiller seg ikke ut i forhold til hverandre internasjonalt da alle kommer rimelig dårlig ut. Det kan være individuelle bedre undervisere her og der men du kan ikke garantere deg å få akkurat den i dine fag.

[AnonymBruker]

Ja, har vurdert HiST. Virker bra... men Kristiansand er nærmere, og har et bedre utvekslingstilbud. Blæ!! Så vanskelig å velge. Man blir vel autorisert bioingeniør til slutt uansett hvilken skole man velger da

Anonymous poster hash: 22090...a83

De hadde utveksling tidligere også på HiST og mulig de fortsatt har. Les litt nøye på hjemmesidene og ta evt kontakt med utvekslingsansvarlig de hadde i alle fall ei som var ansvarlig for utveksling tidligere...

Anonymous poster hash: 2774f...fd4

[AnonymBruker]

Konkurransen mellom høgskoler i Norge er fraværende og de skiller seg ikke ut i forhold til hverandre internasjonalt da alle kommer rimelig dårlig ut. Det kan være individuelle bedre undervisere her og der men du kan ikke garantere deg å få akkurat den i dine fag.

Det er nok riktig at høyskolene kommer dårlig ut på internasjonale rankinger, men mye av dette skyldes jo at slike lister legger andre kriterier til grunn enn de høyskoler vektlegger. Eksempler: forskning foregår i mindre grad på høyskoler siden de primært er profesjonsstudier, og dermed vil andel publiserte artikler trekke ned. Samme med internasjonalisering og ant utenlandske studenter som en del rankinger vektlegger. Får man autorisasjon i Norge gjelder ikke denne i utlandet og dermed er ikke studiene så aktuelle for utenlandske studenter. Mange forelesere har heller ikke doktorgrad, men mye praktisk erfaring nettopp fordi høyskoler er profesjonsutdanning (med noen unntak). Så det jeg vil frem til er at dårlig internasjonal ranking ikke nødvendigvis er veldig negativt

Når det kommer til bioingeniørutdanningen har man ikke valgfrie fag, så der får man alle foreleserne som tilhører utdanningen, på godt og vondt men spesifikt for bioingeniørstudiet er det noen forskjeller mellom studiestedene når det kommer til teknologi vs helse som hovedfokus. Har skrevet litt om det tidligere i tråden.

Anonymous poster hash: 2774f...fd4

[AnonymBruker]

De hadde utveksling tidligere også på HiST og mulig de fortsatt har. Les litt nøye på hjemmesidene og ta evt kontakt med utvekslingsansvarlig de hadde i alle fall ei som var ansvarlig for utveksling tidligere...

Anonymous poster hash: 2774f...fd4

De har utveksling, ja, men ikke til der jeg vil.

Anonymous poster hash: 22090...a83

[Guybrush]

Det er nok riktig at høyskolene kommer dårlig ut på internasjonale rankinger, men mye av dette skyldes jo at slike lister legger andre kriterier til grunn enn de høyskoler vektlegger. Eksempler: forskning foregår i mindre grad på høyskoler siden de primært er profesjonsstudier, og dermed vil andel publiserte artikler trekke ned. Samme med internasjonalisering og ant utenlandske studenter som en del rankinger vektlegger. Får man autorisasjon i Norge gjelder ikke denne i utlandet og dermed er ikke studiene så aktuelle for utenlandske studenter. Mange forelesere har heller ikke doktorgrad, men mye praktisk erfaring nettopp fordi høyskoler er profesjonsutdanning (med noen unntak). Så det jeg vil frem til er at dårlig internasjonal ranking ikke nødvendigvis er veldig negativt

Når det kommer til bioingeniørutdanningen har man ikke valgfrie fag, så der får man alle foreleserne som tilhører utdanningen, på godt og vondt men spesifikt for bioingeniørstudiet er det noen forskjeller mellom studiestedene når det kommer til teknologi vs helse som hovedfokus. Har skrevet litt om det tidligere i tråden.

Anonymous poster hash: 2774f...fd4

Jeg tenker først og fremst på kvaliteten på studentene som er ferdigeksaminerte som igjen gjenspeiler i stor grad kvaliteten på undervisningen og undervisningspersonellet.

Norske høygskoler har svært få variasjoner og baserer seg i alt for stor grad på enkeltpersoners pedagogiske og faglige evner. Du kan være heldig et semester og få en engasjert kunnskapsrik foreleser, og neste semester får du en som knapt kan engelsk/norsk, kommer for seint til forelesningene, nekter å legge ut forelesningsnotater og er i kronisk dårlig humør samt har labre faglige kvaliteter (jeg jobbet med saker ved en høgskole opp mot forelesere som hadde uttallige klager fra studenter så jeg kjenner litt til det på innsiden også).

I mange andre land vet man at en skole er svært god som igjen skaper konkurranse som igjen tiltrekker de beste studentene. Da vil man i langt større grad kunne snakke om kvalitetsforskjell på skolene og de har da et incentiv for å opprettholde denne kvaliteten. Noe et fritt marked sikrer. Slik har man ikke med de norske høgskolene.

[AnonymBruker]

Er det noen som vet hvordan studiet på HiOA er? Miljøet og sånn?

Anonymous poster hash: e38bb...e39

[AnonymBruker]

I mange andre land vet man at en skole er svært god som igjen skaper konkurranse som igjen tiltrekker de beste studentene. Da vil man i langt større grad kunne snakke om kvalitetsforskjell på skolene og de har da et incentiv for å opprettholde denne kvaliteten. Noe et fritt marked sikrer. Slik har man ikke med de norske høgskolene.

Vel, vet ikke helt om jeg er enig i at det øker kvaliteten på utdanningen at man havner høyt oppe på en slik liste. Jeg har også studert i utlandet på et universitet som ligger relativt bra an på en slik rangering. Og jeg må si at kvaliteten her var helt elendig! Fokuset til foreleserne var å produsere flest mulig artikler (med kvalitet deretter) fordi de hadde publiseringskrav på X antall artkler per år (overraskende mange faktisk!). Dette gjorde at forelesning ble nedprioritert fra deres side, men de scoret bra på rankingen. På samme måte markedsføre de seg veldig i utlandet for å tiltrekke seg utenlandske studenter, noe som igjen gir høyere poengsum på enkelte lister. Dette påvirket studiemiljøet i negativ retning da det naturligvis var språkproblemer da ikke alle snakket språket like godt... Ikke alle som kunne engelsk heller

Anonymous poster hash: 2774f...fd4

[rust]

Hos oss greier man fint å ta inn 100000 i tillegg inkl helger, helligdager og litt ekstravakter det er på medisinsk Biokjemi. Jo mindre turnus dess mindre tillegg, logisk nok.

En vanlig dag på min avdeling:

07:30-09:00/09:30 prøveraking på avdeling også kalt morgenrunde.

Når man er tilbake setter man fra seg prøvene dit de skal og ordner litt dataarbeid/registrerer prøver. Dette tar ca 10 min. Etter dette er det 5 min kaffepause hvis det er tid.

Ca kl 10:00 jobbing i den seksjonen man tilhører. Biokjemi (stormaskinen), hematologi, prøvefordeling, prøvetaking eller annen seksjon avhengig av størrelse på lab'en.

11:30-12:30 alle har 30 min lunsj som fordeles så noen er igjen i seksjonen til en hver tid. Etter lunsj fortsetter man med det man gjør.

15:00 gå hjem

Når man jobber i analyseseksjonen henter man prøvene, setter de på instrumentet, vurderer svarene og gir ut disse i labdatasystemet. I mer spesielle seksjoner som genetikk, farmakologi, spesiell kjemi osv er det mer manuell prøvearbeid og hver analyse tar lengre tid.

Anonymous poster hash: 2774f...fd4

Så 356 000 kr er grunnlønn for bioingeniører. Kan du fortelle litt om tilleggene? Hvor mye er de på? Og hvilke klokkeslett er det det er tillegg?

[AnonymBruker]

Lurte på en ting; er det usosialt å jobbe som bioingeniør? Sitter man mye alene, eller får man snakket med kollegaer og pasienter?

Og finnes det måter å kunne jobbe mer pasientrettet som bioingeniør? Jeg vet jo om blodprøve taking og blodbanken, men er det andre ting også?

Er sykepleier men vurderer å omskolere meg til bioingeniør, men har ikke lyst til å bli helt isolert på jobb.

Anonymous poster hash: fac7b...ad8

[rust]

Ingen som kan svare på det om tilleggene? Hvor mye er de på? Og hvilke klokkeslett er det det er tillegg?

[rust]

Bumper denne

[venus_]

Ingen som kan svare på det om tilleggene? Hvor mye er de på? Og hvilke klokkeslett er det det er tillegg?

På hverdager er det etter kl 17, mer vet jeg ikke.

[AnonymBruker]

Drar opp denne igjen siden det var jeg som lagte denne tråden. Krysser alt jeg har for at R1-eksamen går bra nå på fredag, så blir det nok bioingeniør på meg til høsten. Spørsmålet er bare hvor! Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan det er på UiA, noen som går/har gått bioingeniør der som vil fortelle litt om miljøet og det faglige?

TS

Anonymous poster hash: 22090...a83

[Matrix]

Ingen som kan svare på det om tilleggene? Hvor mye er de på? Og hvilke klokkeslett er det det er tillegg?

Når det gjelder tillegg så kan nok det variere litt på de forskjellige foretakene. Bioing. er organisert i NITO og de forhandler lokale avtaler.

Der jeg jobber så er det 35% i helgene. 35% mellom 17 og 21. 45% på natta. 150% på helligdager.

Min timelønn er ca 215 Kr.

[origin]

Må nesten hive meg på denne:) Er det slik at når man er utdannet Bioingeniør og har fått jobb at man da f.eks ikke stiger i lønn før om 10 år?? At det går på ansiennitet mener jeg. Eller er det lønnsforhandling hvert år som de fleste andre yrker?

[AnonymBruker]

Lurte på en ting; er det usosialt å jobbe som bioingeniør? Sitter man mye alene, eller får man snakket med kollegaer og pasienter?

Er sykepleier men vurderer å omskolere meg til bioingeniør, men har ikke lyst til å bli helt isolert på jobb.

Anonymous poster hash: fac7b...ad8

Jeg lurer på dette. Angående arbeid på lab generelt. Vil gjerne ha en del kontakt med kollegaer, ikke egentlig pasienter.

Anonymous poster hash: db2b4...a97

[Guybrush]

Jobber man i det offentlige er det stort sett fellesforhandlinger, ansiennitet og andre goder som gjelder. Vil du ha større fokus på lønn etter innsats og evne bør en gå etter private jobber.

[straamann]

På 23.2.2014 den 14.21, AnonymBruker skrev:

Med nattevakter, helger, ekstravakter og litt overtid pluss helligdager greier man fort 100000 ekstra. Men da må man jobbe for det. Da jeg gikk i turnus tjente jeg nesten 500 000 ett år, men det var med mye ekstrajobbing. Var på to lange utenlandsturer i året type Amerika/Asia i tillegg til 1-2 langhelger i Europa. Dette året leide jeg leilighet med kjæresten og hadde ca 6000 i husleie. Alt kommer an på prioriteringer

 

Kan anbefale bioingeniørstudiet, men les om studiet på nettsidene til de ulike høyskolene. De vinkler studiet litt ulikt mtp teknologi/helse. Ellers vil jobbmulighetene være greie, og mye bedre om et par år da det er alt for mange over 60 i forhold til rekrutteringen. Spør gjerne om du lurer på noe mer

 

Anonymous poster hash: 2774f...fd4

Noen som kan svare på om dette stemmer? Nærmer vi oss et generasjonsskifte for bioingeniører`?

[straamann]

På 31.3.2014 den 20.06, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det kommer litt an på hvilken del av matematikken du ikke greier. Alle har noen områder de er mindre god på, og noen emner man er flink i. Jeg vil si at geometri, trigonometri er lite viktig for bioingeniører. Statistikk er veldig viktig. Har du tredjeårs matte fra vgs greier du deg helt fint. Mye er repetisjon siden inntakskravet bare er andreårs matte og bioingeniør er mye enklere enn andre ingeniørstudier mtp matte.

 

Anonymous poster hash: 2774f...fd4

Det anbefaler å ha enten R1 matte eller S1/S2 matte som grunnlag før man søker studiet. Jeg vet at S-matte er mer "samfunnsvitenskapelig", men i forhold til bioingeniør-studiet er det kanskje relevant nok? Jeg er ikke sikker, men har hørt at det som vesentlig skiller R-matte og S-matte er at R-matte har mer geometri og slikt, noe en bioingeniør har lite bruk for. Eller tenker jeg feil?