Demens eller bare "gammel"?

[AnonymBruker]

Huff, det er sånn det er ja... Du har all min sympati! Det er jo helt uutholdelig, for en vanskelig situasjon for deg!

Men kan du ikke hjelpe henne med småting, og bestille drosje hvis hun skal noe sted, vaskehjelp hvis hun trenger hjelp hjemme, trygghetsalarm hvis hun har risiko for å falle eller lignende.

Har hun alltid vært en "krevende" svigermor, eller har det kun kommet nå i det siste?

Beklager hvis du har skrevet om dette før, det er lenge siden jeg leste gjennom tråden din.

Anonymous poster hash: c8b48...088

Hun klarer ikke dra noe sted alene lenger, hun må alltid ha med seg ledsager.

Trygghetsalarm har hun fått avslag på, fordi hun bor i samme hus som oss pårørende, men hun har en form for trygghetsalarm på mobiltelefonen sin, og den bruker hun hyppig når tv-en faller ut.

Hun har alltid vært en veldig snill svigermor, og jeg er veldig glad i henne.

Det er egentlig ikke små ærend og vasking som er det aller største problemet, men at hun skal bevise at hun klarer seg selv, uten at hun er i stand til det.

Det fører til veldig mye "konflikter", forvirring, ekstraarbeid, og blir veldig krevende for alle parter.

Anonymous poster hash: 451b4...548

[AnonymBruker]

B12 mangel er ganske vanlig hos eldre mennesker .

symåtomene kan forveksles med demens!

Anonymous poster hash: 92247...e4c

[AnonymBruker]

B12 mangel er ganske vanlig hos eldre mennesker .

symåtomene kan forveksles med demens!

Anonymous poster hash: 92247...e4c

Vitaminstatus og stoffskifte er normalt.

Hun er ikke dement i følge fastlege, men hun blir lett forvirret.

I tillegg har hun i løpet av vinteren fått en del fysiske plager som reduserer fremkommelighet, selvstendighet, og som gir smerter som øker forvirringen.

Anonymous poster hash: 451b4...548

[AnonymBruker]

Jeg må bare uttrykke litt frustrasjon igjen.

"Jeg er frisk nå, og trenger ikke fler hjelpemidler", sa hun, og sendte mannen fra hjelpemiddelsentralen tilbake med uforrettet sak.

Da jeg fikk vite det, ble jeg bare stående og måpe.

Jeg klarte til slutt å si:

Du behøvde hjelpemiddelet for 3 uker siden, og du vil behøve det om noen uker eller måneder igjen. Nå må du se hva som har vært, og hva som kan komme!

Hun gjentok "men jeg er frisk nå!".

Jeg prøvde å argumentere:

Ingen som har gått sultne i 3 uker sier "jeg er mett nå, derfor trenger jeg ikke mat i morgen!".

Det var hun enig i.

Ingen som har vært blakke i 3 uker sier "jeg har penger nå, derfor behøver jeg ikke mer penger om en måned!".

Dette vaar hun også enig i.

Og ingen som har hatt problemer med å reise seg opp av senga i 3 mnd sier "jeg klarer å reise meg opp nå, derfor behøver jeg ikke hjelp i fremtiden".

"MEN JEG ER JO FRISK NÅ!"

Da ga jeg opp.

Dette har med konsekvenstenkning å gjøre, og den har tydeligvis begynt å forsvinne.

Anonymous poster hash: 451b4...548

[AnonymBruker]

Nå er det en god stund siden jeg har skrevet noe her, men nå må jeg skrive av meg litt damp igjen.

Jeg beklager at dettee blir langt og sutrete, men jeg må bare skrive det ut av meg.

 

Etter sist logget jeg meg av Kvinneguiden, derfor skriver jeg med ny bruker her i idag.

 

Siden sist har vi fått overtalt henne til å søke på omsorgsbolig, men det måtte kraftig krutt til.

Mannen min og legen hennes tok henne for seg, og fortalte henne at jeg var så syk at jeg vurderte å flytte fordi jeg ikke orket mer stress.

 

Etter dette tok jeg en prat med henne, der jeg sa at jeg ikke lenger klarte følge henne opp daglig, men at jeg var der hvis hun behøvde meg, og at hun måtte love å fortelle meg om hun ble syk, eller fikk noen plager.  Dette lovet hun.

Og så overlot jeg alt til hjemmesykepleien og mannen min.

Hjemmesykepleien har trukket seg tilbake, de er her en gang i måneden med medisiner, og det er det.

 

Jeg har sett henne, besøkt henne, og snakket med henne, og da har hun fortalt meg at hun sover dårlig, og at hun er forstoppet, så jeg fikk ordnet med Lactulose, og ga henne råd rundt søvn.  På direkte spørsmål har hun hele tiden svart at det ikke er noe annet galt, og jeg har stolt på det.

 

Dette har vist seg å være det dummeste jeg har gjort.

 

Forrige uke fikk jeg melding fra sønnen om at jeg måtte se til henne, da hadde hun sagt til ham at hun trodde hun var litt hoven i beina.

Jeg gikk ned til henne, kastet ett blikk på beina, fant frem vekten.  10-12 kg opp på 3 mnd,  Jeg fant frem vanndrivende hun hadde liggende, kompresjonsstrømper, og kontaktet legevakten. 

Jeg trodde, dum som jeg var, at dette var noe nytt, og tenkte med en gang akutt hjertesvikt eller nyresvikt.  Dette ble utelukket fra legevakten, og vi ble sendt hjem igjen.

 

Dagen etter fikk jeg mer informasjon.

Jeg ba om å få se på beina hennes for å se om hevelsen hadde gått noe ned, og hun trakk opp buksen noen cm.

Uten å tenke meg om dro jeg buksen enda mer opp, slik at jeg fikk se kanten på strømpene, og oppdaget til min store forskrekkelse at begge knærne var som ballonger!

Noen flere spørsmål, og det viser seg at hun er hoven fra anklene og til navlen, men at hun gjemmer det ved å gå med store/vide klær.

Da jeg jeg sint, og spurte henne hvorfor hun ikke hadde sagt i fra om dette.

Svaret hennes var "jeg hadde ikke lyst, for jeg vil være frisk".  Samme unnskyldning som hun kom med da hun nektet å ta i mot hjelpemidler i april.

 

Det viser seg at hun i hele sommer har vært plaget med tung pust, hovne bein, og at magen har vokst.  Dette har hun ikke sagt til noen (ikke meg, hjemmesykepleie eller mannen min).

Hun ville vise oss at hun kunne klare seg selv, for hun ville ikke flytte til omsorgsbolig.

 

Dette orker jeg ikke lenger!

Hun tar ikke ansvar for seg selv, og for egen helse, og jeg hverken vil eller kan ta ansvar for hennes helse.

 

Anonymous poster hash: 5e675...28b

[AnonymBruker]

Hun tar ikke ansvar for seg selv, og for egen helse, og jeg hverken vil eller kan ta ansvar for hennes helse.

Anonymous poster hash: 5e675...28b

Og nå har hun nesten sluttet spise!
2 brødskiver om dagen + en bitteliten middagsporsjon er ikke nok.  Det blir knappest 500-600 kcal om dagen.
Det er greit at hun har dårlig matlyst, men hun må jo spise.

Hun har ikke så stort energibehov, hun sitter jo bare i stolen sin og venter på at vi skal stikke innom, men hun har et like stort næringsbehov som før, så dette er bekymringsverdig.  Fortsetter hun på denne måten blir hun underernært.

Jeg har kjøpt inn næringsdrikker til henne, men de liker hun ikke.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.
Vi er glade i henne, og vil ikke annet enn at hun skal ha det bra, men hun gjør det vanskelig for oss, og vi er slitne og oppgitte.
 

Anonymkode: 8505e...924

[AnonymBruker]

En lege må utrede om hun har for eks hjertesvikt og ordne med rett medisinering. Hjemmesykepleien bør jo besøke henne hver dag - ikke en gang i måneden. Man må nakke med dem og/eller hennes fastlege for å høre hvordan man får endret vedtaket til hver dag. Hun trenger vel hjelp til både medisiner, mat og generelt stell. Dette vedtaket klarer hun nok ikke å endre selv, når hun er såpass hjelpeløs.

Kanskje mannen din kan trå til litt for å hjelpe moren sin med dette? Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg skjønner ikke hvorfor slike omsorgsoppgaver bare skal overlates til kvinnen i huset.

Anonymkode: df73b...481

[AnonymBruker]

En lege må utrede om hun har for eks hjertesvikt og ordne med rett medisinering. Hjemmesykepleien bør jo besøke henne hver dag - ikke en gang i måneden. Man må nakke med dem og/eller hennes fastlege for å høre hvordan man får endret vedtaket til hver dag. Hun trenger vel hjelp til både medisiner, mat og generelt stell. Dette vedtaket klarer hun nok ikke å endre selv, når hun er såpass hjelpeløs.

Kanskje mannen din kan trå til litt for å hjelpe moren sin med dette? Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg skjønner ikke hvorfor slike omsorgsoppgaver bare skal overlates til kvinnen i huset.

Anonymkode: df73b...481

Det er konstatert hjertesvikt etter episoden i oktober, og hun er medisinert for det, selv om jeg ikke er tilfreds med behandlingen.  (Jeg tror hun plages av opphopning av væske i bukhulen på grunn av økt magemål, men legen hennes er ikke enig)

Hun hadde vedtak på hjemmesykepleie en til to dager i uken, men siden hun sendte dem ut med uforettet sak hver gang, avsluttet de tilbudet.
Vi har også foreslått at hun skal flytte inn til oss inntil hun får plass i omsorgsbolig, men hun nekter det også.  Akkurat som at hun nekter alt av dagtilbud.

Det er to grunner til at jeg har hovedansvaret for henne, og det er fordi hun ikke lar noen andre enn meg hjelpe henne, og også fordi mannen min pendler.
Han prøver å få jobb i nærheten, men det er ikke så lett slik arbeidsmarkedet er i dag.

 

Anonymkode: 8505e...924

[AnonymBruker]

Det er konstatert hjertesvikt etter episoden i oktober, og hun er medisinert for det, selv om jeg ikke er tilfreds med behandlingen.  (Jeg tror hun plages av opphopning av væske i bukhulen på grunn av økt magemål, men legen hennes er ikke enig)

Hun hadde vedtak på hjemmesykepleie en til to dager i uken, men siden hun sendte dem ut med uforettet sak hver gang, avsluttet de tilbudet.
Vi har også foreslått at hun skal flytte inn til oss inntil hun får plass i omsorgsbolig, men hun nekter det også.  Akkurat som at hun nekter alt av dagtilbud.

Det er to grunner til at jeg har hovedansvaret for henne, og det er fordi hun ikke lar noen andre enn meg hjelpe henne, og også fordi mannen min pendler.
Han prøver å få jobb i nærheten, men det er ikke så lett slik arbeidsmarkedet er i dag.

 

 

Anonymkode: 8505e...924

Må være håpløst når hun nekter å ta imot hjelp av andre, men jeg hadde ikke latt meg presse inn i en tvungen omsorgsrolle (men jeg er kynisk). Jeg vet ikke hvordan man skal overtale noen som sikkert er veldig sta. Antar du har forsøkt å ta en skikkelig alvorsprat. Om hun er sterkt dement, så burde hun nok vært på et sykehjem eller eventuelt en omsorgsbolig, som du sier, Jeg vet man ikke kunne vedta tvangsvedtak på demente tidligere, men kanskje det er endret? Mener å huske noe om det, men mulig jeg husker feil. De skjønner jo ikke alltid at de trenger hjelp og er veldog syke, og husker kanskje ikke at man har forsøkt å snakke med dem tidligere. Vet en som nektet all hjelp, men som til slutt likevel måtte flytte på sykehjem etter en episode med et fall. Ofte må boe alvorlig skje før det lar seg gjøre.

Anonymkode: df73b...481

[AnonymBruker]

Må være håpløst når hun nekter å ta imot hjelp av andre, men jeg hadde ikke latt meg presse inn i en tvungen omsorgsrolle (men jeg er kynisk). Jeg vet ikke hvordan man skal overtale noen som sikkert er veldig sta. Antar du har forsøkt å ta en skikkelig alvorsprat. Om hun er sterkt dement, så burde hun nok vært på et sykehjem eller eventuelt en omsorgsbolig, som du sier, Jeg vet man ikke kunne vedta tvangsvedtak på demente tidligere, men kanskje det er endret? Mener å huske noe om det, men mulig jeg husker feil. De skjønner jo ikke alltid at de trenger hjelp og er veldog syke, og husker kanskje ikke at man har forsøkt å snakke med dem tidligere. Vet en som nektet all hjelp, men som til slutt likevel måtte flytte på sykehjem etter en episode med et fall. Ofte må boe alvorlig skje før det lar seg gjøre.

Anonymkode: df73b...481

Ja, det er ganske så håpløst.

Nå venter på at legen hennes skal ringe tilbake, for hun nekter å la meg bestille en legetime til henne før jul.

Selv om jeg synes legen hennes bagatelliserer mye, og er veldig tafatt, har jeg heldigvis en god dialog med ham.  Han gir meg råd uten at det går ut over taushetsplikten og pasientvernet, og jeg håper han kan hjelpe meg litt nå.  

Jeg vet ikke hvor alvorlig og akutt væskeansamling i bukhulen er, kanskje er det mer ubehagelig enn farlig?  Men underernæring er ikke noe som kan bagatelliseres, og jeg er redd for at om dette ikke blir tatt tak i nå, vil hun ikke overleve vinteren.

Hun er ganske klar for øyeblikket, og vi kan ikke legge dette på demens.  Dette er ren og skjær stahet.  Tvang er derfor uaktuelt.

Anonymkode: 8505e...924

[AnonymBruker]

Så er jeg snart klar til å reise ned på sykehuset, der hun nå ligger til observasjon.

Ting skjer fort!

Før fastlegen hennes hadde rukket å ringe i går ettermiddag, satt vi i bilen på vei til legevakten.  Hun fikk så sterke smerter at hun ba om å få komme til lege. (Og da har hun vondt! For vanligvis må jeg overtale henne til legebesøk)
Smertene ble bedre da vi kom dit, men de var ikke fornøyde med blodprøvene, og ville ha henne til observasjon over natten.  Heldigvis fikk hun et nytt smerteanfall da hun kom opp på avdelingen, så de fikk se hvordan hun virkelig var.

Nå håper jeg de foretar en akuttutredning, og ikke overlater utredningen til fastlegen, for det vil ta tid.

Inntil jeg vet hva det er, og hva smertene kommer av, tør jeg ikke ta ansvar for dette.
 

Men en "positiv" ting skjedde.
For første gang har en lege sett forvirringen hennes. Hun var alene med legen noen minutter før jeg fikk komme inn til henne, og legen oppdaget at hun ikke klarte gjøre rede for seg, ga feilaktig informasjon, og virket generelt forvirret.

Anonymkode: 8505e...924

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun?

Bestemoren min har begynt å surre på sine gamle dager.. I fjor til jul ga hun to gaver til meg, men ingen til søsteren min. Vi skjønte jo at den ene jeg hadde fått var til søsteren min da, hun hadde nok bare surret med navnene. 

Hun har alltid vært en reser på å lage mat, typisk husmor. Men en gang vi var på besøk hos henne brente hun potetene. Veldig uvant henne. Hun har også funnet på å ringe til taxi hjem selv om hun bare er på besøk til en venninne i naboblokka. Og når vi kommer på besøk sjekker vi alltid kjøleskapet, for å kaste de tre gamle melkekartongene som har blitt gamle fordi hun drar og handler ting hun ikke trenger flere ganger i uka.

Hun har hjemmehjelp og de sa at hun hadde blitt surrete pga urinveisinfeksjon. At sånt kan gå til hjernen til gamle, men det går bedre med medisin. Vi så heller ingen typiske tegn på demens, det gjorde ikke hjemmehjelpen heller, så det var jo fint å vite hva som faktisk var grunnen da. 

Anonymkode: a790f...94a

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun?

 

Anonymkode: a790f...94a

Hun er snart 79 år.

Det som er ekstra utfordrende akkurat nå, er at det i løpet av det siste året har kommet til så mye helsemessige utfordringer.

Anonymkode: 8505e...924

[AnonymBruker]

Håper innleggelsen kan føre til at hun tar imot mer hjelp fra helsevesenet, og at litt av byrden og ansvaret flyttes fra dine skuldre til dem. Væske i bukhulen høres ganske alvorlig ut, kan skje bl.a ved både leversvikt og hjertesvikt, tror jeg. Synd at hun måtte bli så dårlig før hun får hjelp, men det er på en måte hennes ansvar også, om hun ikke er dement (noe hun kanskje er). 

Anonymkode: df73b...481

[Kontormus]

Lykke til  Blir spennende å høre om hvordan det går.

[AnonymBruker]

Takk begge to.

Akkurat nå er jeg ikke særlig optimistisk. Legene så på innleggelsesdagen at hun hadde store smerter, men de finner ikke ut av hvorfor.
Væske i bukhulen har blitt utelukket, heldigvis tok jeg feil der. Hun har visst heller ikke noe særlig til hjertesvikt, så legevaktleger og fastlege har tatt feil der.
Men alt dette åpner for en del nye spørsmål!

Hun har funnet ut at hun er smertefri når hun ligger, og derfor har hun  "lagt seg til" i sykesengen.  Da føler hun seg frisk, og blir sinna når hun ikke får være med meg hjem.  
Det er jo bra at hun er smertefri nå, men det hjelper lite når problemet vil dukke opp igjen med en gang hun er ute fra sykehuset, og ikke lenger kan ligge 24/7.
Jeg har måttet spørre sykepleierne om at de kanskje kan oppmuntre henne til å sitte oppe, og kanskje gå litt rundt, når jeg ikke er der, slik at legene og sykepleierne kanskje kan få et litt bedre bilde av hva som skjer når hun er hjemme.
 

Vi får se hva som skjer i dag.
 

 

 

Anonymkode: 8505e...924

[AnonymBruker]

Da var vi hjemme igjen, med utsikter til en mulig kreftdiagnose.
Hun har ikke fått diagnosen ennå, men de er ganske sikre.  De begynte utredningen allerede i dag, og skal tilbake på sykehuset i morgen.
 

Hun har fått medisiner som kan lindre litt for øyeblikket, men som forutsett fikk hun sterke smerter med en gang hun kom opp av sykesengen, og hjem igjen.

 

Anonymkode: 8505e...924

[Kontormus]

Da var vi hjemme igjen, med utsikter til en mulig kreftdiagnose.
Hun har ikke fått diagnosen ennå, men de er ganske sikre.  De begynte utredningen allerede i dag, og skal tilbake på sykehuset i morgen.
 

Hun har fått medisiner som kan lindre litt for øyeblikket, men som forutsett fikk hun sterke smerter med en gang hun kom opp av sykesengen, og hjem igjen.

 

Anonymkode: 8505e...924

Det var trist å høre! Var det det som skyldtes den utspilte buken? Nå er det vel bare å vente til situasjonen er klarlagt. Føler med deg!

[AnonymBruker]

Det var trist å høre! Var det det som skyldtes den utspilte buken? Nå er det vel bare å vente til situasjonen er klarlagt. Føler med deg!

Takk!

Ja. Hun har innvendige blødende sår, noe som gjør at magen blir hoven og utspilt.  Blødningen har også gitt henne jernmangelanemi.
 

Hun er relativt smertefri akkurat nå, men hun er utrolig forvirret, noe som er naturlig.
 

Når jeg tenker på hvor mange ganger de siste ukene jeg har kranglet med henne fordi jeg ville hatt henne til legen, og hun har nektet ... det er ikke en god tanke.
Men rasjonelt sett vet jeg at disse ukene ikke hadde utgjort noen forskjell uansett, det er bare vanskelig å godta dette akkurat nå.

Nå må vi avvente biopsisvarene, men diagnosen er temmelig sikker.  Usikkerheten ligger i om det er spredning, og det blir undersøkt med CT i morgen.
 

Anonymkode: 8505e...924

[AnonymBruker]

Så leit det er en mulig kreftdiagnose. Kanskje var det noe alvorlig som skulle til for at hun skulle ta imot hjelp....

Anonymkode: df73b...481