Demens eller bare "gammel"?

[AnonymBruker]

sånt er ikke bare alder. Demens er ikke en naturlig del av alderdommen. Det er en sykdom.

Takk for svar.

Demens er ikke en naturlig del av alderdommen, men glemsomhet er det, og jeg synes det er vanskelig å vite hva som er normal glemsomhet på grunn av alder, og hva som kan være mulig demens.

Er det for eksempel normal glemsomhet å glemme hvordan strikke hæl på en ullsokk, når dette er noe hun ellers har kunnet i 60 år?

Er det normal glemsomhet å blande kroner og ører?

Er det normal glemsomhet å ikke huske innstillinger på stekeovn?

Er det normal glemsomhet å si feil ord, eller kalle noen med feil navn?

Er det normal glemsomhet å glemme hvordan bruke en mobiltelefon, når hun kun har brukt mobiltelefon i 10 år?

Personlighetsendringer er heller ikke så uvanlig hos eldre, selv hos de som ikke er rammet av demens. Så hva skyldes alder, og hva skyldes sykdom?

Det er vanskelig å se når du ser vedkommende hver dag, og endringene kommer så gradvis at du knappest legger merke til dem.

Utenforstående ser det nok lettere enn jeg gjør, og det er derfor greit å få tilbakemeldinger fra andre.

TS, jeg kjenner meg veldig igjen i det du forteller her. Akkurat de samme tegnene så jeg hos mine svigerforeldre for noen år siden. Etter å ha involvert fastlegen og dokumentert en del "hendelser" fikk de full pakke av hjemmetjenester. Hjemmesykepleier 2 ganger daglig for medisinering og hjemmehjelp som hjalp til med enkelt husarbeid og personlig hygiene. Fikk også trygghetsalarm. Det gikk et halvt år eller så, så fikk de plass på sykehjem - som var til det beste både for de og meg. Nå, 2 år etter, er svigerfar falt fra og svigermor er veldig svekket. Hun virker klar, men har veldig mange "historier". Det som er aller mest trist er at hun er blitt veldig mistenksom og tror alle er ute etter henne. Men jeg vet hun er trygg, og for det aller meste glad og fornøyd. Men det er virkelig ikke bare bare å bli gammel...

Anonymous poster hash: 660fe...946

Trist å høre om dine og andres erfaringer, men samtidig hjelper det meg å gjøre det jeg må gjøre.

Takk for svar.

Anonymous poster hash: 633fd...169

[Gjest BettyBoop]

Takk for svar.

Demens er ikke en naturlig del av alderdommen, men glemsomhet er det, og jeg synes det er vanskelig å vite hva som er normal glemsomhet på grunn av alder, og hva som kan være mulig demens.

Er det for eksempel normal glemsomhet å glemme hvordan strikke hæl på en ullsokk, når dette er noe hun ellers har kunnet i 60 år?

Er det normal glemsomhet å blande kroner og ører?

Er det normal glemsomhet å ikke huske innstillinger på stekeovn?

Er det normal glemsomhet å si feil ord, eller kalle noen med feil navn?

Er det normal glemsomhet å glemme hvordan bruke en mobiltelefon, når hun kun har brukt mobiltelefon i 10 år?

Personlighetsendringer er heller ikke så uvanlig hos eldre, selv hos de som ikke er rammet av demens. Så hva skyldes alder, og hva skyldes sykdom?

Det er vanskelig å se når du ser vedkommende hver dag, og endringene kommer så gradvis at du knappest legger merke til dem.

Utenforstående ser det nok lettere enn jeg gjør, og det er derfor greit å få tilbakemeldinger fra andre.

Trist å høre om dine og andres erfaringer, men samtidig hjelper det meg å gjøre det jeg må gjøre.

Takk for svar.

Anonymous poster hash: 633fd...169

for meg høres det ut som mer enn bare glemsomhet når hun blir sint og aggressiv over de småting som du nevner. Som det med gavekortet.

[AnonymBruker]

for meg høres det ut som mer enn bare glemsomhet når hun blir sint og aggressiv over de småting som du nevner. Som det med gavekortet.

Takk!

At hun blir så opprørt over bagateller har jeg ikke tenkt på som en faktor, men det har du jo helt rett i.

Her en dag før jul var hun helt i opprør fordi hun ikke fant juledukene sine der de vanligvis bruker være.

Hun raserte nesten hele soverommet sitt mens hun lette etter dem i alle skuffer og skap, hun var helt frenetisk mens hun lette etter dem.

Hun har et titalls andre juleduker hun kan bruke, men hun måtte finne akkurat disse.

Dukene fant hun noen dager senere i esken med julepynt, der hun la dem etter å ha ryddet bort jula i fjor. (At hun la dukene der var rart i seg selv, fordi hun er vanligvis ekstremt systematisk på hvor hun legger ting).

Så da kan jeg kanskje si at det at hun hadde glemt hvor hun hadde lagt dukene er normal glemsomhet, men (over)reaksjonen på at hun ikke fant dem kan tyde på demens?

Anonymous poster hash: 633fd...169

[Gjest BettyBoop]

Takk!

At hun blir så opprørt over bagateller har jeg ikke tenkt på som en faktor, men det har du jo helt rett i.

Her en dag før jul var hun helt i opprør fordi hun ikke fant juledukene sine der de vanligvis bruker være.

Hun raserte nesten hele soverommet sitt mens hun lette etter dem i alle skuffer og skap, hun var helt frenetisk mens hun lette etter dem.

Hun har et titalls andre juleduker hun kan bruke, men hun måtte finne akkurat disse.

Dukene fant hun noen dager senere i esken med julepynt, der hun la dem etter å ha ryddet bort jula i fjor. (At hun la dukene der var rart i seg selv, fordi hun er vanligvis ekstremt systematisk på hvor hun legger ting).

Så da kan jeg kanskje si at det at hun hadde glemt hvor hun hadde lagt dukene er normal glemsomhet, men (over)reaksjonen på at hun ikke fant dem kan tyde på demens?

Anonymous poster hash: 633fd...169

jeg kan ikke si det for sikkert men. Om dette er unormal opoførsel fra hennes side så tyder jo det på personlighetsforandring av en grunn. Og er det slik at dersom hun blir minnet på om ting hun har glemt at hun fornekter dette og blir sint da og?

[AnonymBruker]

jeg kan ikke si det for sikkert men. Om dette er unormal opoførsel fra hennes side så tyder jo det på personlighetsforandring av en grunn. Og er det slik at dersom hun blir minnet på om ting hun har glemt at hun fornekter dette og blir sint da og?

Hun blir ikke nødvendigvis sint, men hun bagatelliserer det, og tøyser det gjerne bort.

Nå når jeg har begynt på listen jeg skal presentere til legen, ser jeg at episodene går 4 år tilbake i tid, og at jeg kan tidfeste når endringene kom ganske så nøyaktig.

Anonymous poster hash: 633fd...169

[Yesterday]

Høres ut som demens ja

Bestemora mi fikk altzheimer for ca 10 år siden og hun bor ennå hjemme. Når jeg snakker med henne på tlf (vi bor i hver vår ende av landet) så spør og forteller hun om det samme flere ganger, men enkelte ting setter seg, som at jeg har fått en sønn, hennes første oldebarn. Heldigvis har hun ikke blitt kjempe dårlig ennå, men surrer. En gang gikk hun ut på natta fordi hun trudde at hun hadde en legetime, heldigvis hørte leieboeren at hun gikk ut. Hun tar ikke oppvasken lenger fordi hun trur at hun har tatt den (så vi snik tar den når vi er på besøk, hun blir sur om hun ser oss ta den), kjøleskapet er fult av kun brus, bade- og kjøkkenskap er fult av tørkepapir, og hun gjør andre "småting". Heldigvis får hun masse hjelp av hjemmetjenesten.

Hun ble veldig deprimert når hun skjønte at hun hadde fått altzheimer. Ellers er hun frisk som en fisk og kommer kanskje til å leve slik i mange år fremover. Hun er 85 år.

Jeg har jobbet i hjemmetjenesten selv, og har sett og opplevd mye forskjellig. Nesten alle vi er hos er demente, i min kommune. Noen klarer seg ganske bra og trenger bare litt hjelp mens andre burde hatt sykehjemsplass for lenge siden men dessverre er det fult og lang venteliste, burde ikke være sånn! Og da må man gjøre det beste ut av tiden de har hjemme frem til de får sykehjemsplass. Kjempe bra at du vil ta tak i dette!

Det normale kan være å glemme hvor man har lagt brillene eller mobilen, men å glemme noe man har kunnet i 10-60 år er ikke normalt. Å si feil ord eller kalle noen med feil navn gjør jeg ofte selv, er ganske surrete av meg og har en liten "talefeil" så jeg sier feil ord veldig ofte, jeg stokker også om på setninger. Men klart om hun før aldri gjorde det så er det jo merkelig. Bestemora mi har alltid vært glemsk så jeg trur at det tok tid før det ble oppdaget av hun har altzheimer.

Lykke til!

Endret 31. desember 2013 av Yesterday

[AnonymBruker]

Høres ut som demens ja

Bestemora mi fikk altzheimer for ca 10 år siden og hun bor ennå hjemme. Når jeg snakker med henne på tlf (vi bor i hver vår ende av landet) så spør og forteller hun om det samme flere ganger, men enkelte ting setter seg, som at jeg har fått en sønn, hennes første oldebarn. Heldigvis har hun ikke blitt kjempe dårlig ennå, men surrer. En gang gikk hun ut på natta fordi hun trudde at hun hadde en legetime, heldigvis hørte leieboeren at hun gikk ut. Hun tar ikke oppvasken lenger fordi hun trur at hun har tatt den (så vi snik tar den når vi er på besøk, hun blir sur om hun ser oss ta den), kjøleskapet er fult av kun brus, bade- og kjøkkenskap er fult av tørkepapir, og hun gjør andre "småting". Heldigvis får hun masse hjelp av hjemmetjenesten.

Hun ble veldig deprimert når hun skjønte at hun hadde fått altzheimer. Ellers er hun frisk som en fisk og kommer kanskje til å leve slik i mange år fremover. Hun er 85 år.

Jeg har jobbet i hjemmetjenesten selv, og har sett og opplevd mye forskjellig. Nesten alle vi er hos er demente, i min kommune. Noen klarer seg ganske bra og trenger bare litt hjelp mens andre burde hatt sykehjemsplass for lenge siden men dessverre er det fult og lang venteliste, burde ikke være sånn! Og da må man gjøre det beste ut av tiden de har hjemme frem til de får sykehjemsplass. Kjempe bra at du vil ta tak i dette!

Det normale kan være å glemme hvor man har lagt brillene eller mobilen, men å glemme noe man har kunnet i 10-60 år er ikke normalt. Å si feil ord eller kalle noen med feil navn gjør jeg ofte selv, er ganske surrete av meg og har en liten "talefeil" så jeg sier feil ord veldig ofte, jeg stokker også om på setninger. Men klart om hun før aldri gjorde det så er det jo merkelig. Bestemora mi har alltid vært glemsk så jeg trur at det tok tid før det ble oppdaget av hun har altzheimer.

Lykke til!

Takk for svar og lykkeønskninger.

Jeg har snakket med noen av hennes slektninger om dette nå, og de er ikke enige med meg. De mener hun er deprimert på grunn av høytiden, og at det er årsaken til forverringen de siste ukene. De mener at hun vil være seg selv igjen om noen uker.

Det kan godt være at de har rett i dette, men jeg er ikke lege eller ekspert på aldersdemens, og jeg tenker at dette er noe fastlegen får finne ut av.

Det som er langt verre, er at et par av dem gikk vel også ganske så langt i å si at de kom til å motarbeide meg om jeg tar dette videre, for de likte ikke at jeg prøvde å sykeliggjøre det å bli eldre, og at jeg ikke skulle misbruke kommunale ressurser på noen som var så oppegående som henne.

De kom også med noen kommentarer om bolig og økonomi, men det lot jeg som om jeg ikke hørte.

Jeg ble litt sint, og sa at hvis de ikke stolte på meg fikk de selv begynne å ta litt ansvar, ikke bare overlate alt til meg/oss. Jeg er tross alt den som ser til henne hver dag, og de burde heller støtte oss.

Men da diskusjonen begynte å eskalere til krangel ga jeg meg. Dette var ikke dagen for det.

Så dette blir ikke lett, men jeg får bare tenke på at det er hennes beste som er viktig for meg, og da må jeg gjøre som jeg mener er best. Og det er som sagt å la legene finne ut av dette.

Er det depresjon bør hun jo også få hjelp til å håndtere den, og det kan ikke jeg gjøre.

Anonymous poster hash: 633fd...169

[Yesterday]

Ja hun burde få hjelp uansett! For noe er det, er opp til ekspertene å gi diagnose. Håper det ordner seg! Pussig reaksjon å kjefte på noen som bryr seg, ikke ta deg nær av det, men er sikkert vanskelig uansett.

[AnonymBruker]

Ja hun burde få hjelp uansett! For noe er det, er opp til ekspertene å gi diagnose. Håper det ordner seg! Pussig reaksjon å kjefte på noen som bryr seg, ikke ta deg nær av det, men er sikkert vanskelig uansett.

De er eldre selv, så jeg kan tenke meg at de tar utgangspunkt i egen situasjon.

Jeg tror det kan være snakk om redsel for at noen skal blande seg inn i deres liv, slik jeg blander meg inn i svigermors liv.

Anonymous poster hash: 633fd...169

[Yesterday]

De er eldre selv, så jeg kan tenke meg at de tar utgangspunkt i egen situasjon.

Jeg tror det kan være snakk om redsel for at noen skal blande seg inn i deres liv, slik jeg blander meg inn i svigermors liv.

Anonymous poster hash: 633fd...169

Ah det høres litt logisk ut men samtidig så burde de ha et åpent sinn om at svigermor kan kanskje være dement.

[Gjest BettyBoop]

Ah det høres litt logisk ut men samtidig så burde de ha et åpent sinn om at svigermor kan kanskje være dement.

gjerne de reagerer slik de gjør fordi de er redde for at hun kanskje har det. Er jo en skremmende tanke

[Yesterday]

gjerne de reagerer slik de gjør fordi de er redde for at hun kanskje har det. Er jo en skremmende tanke

Joda kan være det og.

[AnonymBruker]

Trådstarter her, med ny bruker.

Situasjonen har ikke endret seg siden januar. Vi var hos legen, men han var egentlig ikke særlig imøtekommende.

Men dette begynner å bli slitsomt, og bare de siste 3 dagene har følgende skjedd.

For et par dager siden måtte jeg ta svigermor med på legevakten fordi hun trodde det var noe galt med hjertet. EKG var helt fint, så da fant hun ut at hun kunne slutte med hjertemedisinen sin.

Jeg sa at grunnen til at hjertet var bra på prøvene var fordi hun tok hjertemedisin, og at hun ikke måtte slutte med disse, og legen sa det samme.

Uvisst av hvilken grunn ringte hun til fastlegen dagen etter, og fortalte at legen på legevakten hadde sagt at hun kunne slutte med hjertemedisinen hvis fastlegen tok en blodprøve av henne først.

Så dit skal hun neste uke.

Samme dag ringte hun til noen slektninger og fortalte at sønnen hennes ikke har tid til henne, at han aldri besøker henne, og aldri hjelper henne. Dette ble igjen brakt videre til meg, slik at jeg kunne "ta grep" slik at hun fikk den hjelpen hun behøvde.

Sannheten er at han besøker henne hver dag når han er hjemme, og ellers er jeg der hver dag. Han hjelper henne med alt hun behøver hjelp til, men feilen er vel at han gjør ting når det passer ham, og det stemmer ikke alltid med hennes tidsskjema.

Men det blir så klart et problem når slektningene tror på hennes klaging, og anklager oss for ikke å ta godt nok vare på henne.

Så jeg må nok prøve å få til enda en samtale med legen hennes, og håper han er mer imøtekommende denne gangen.

Flere synspunkter og gode råd mottas med takk!

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

[Gjest Christina146]

Hei!

Jeg har jobbet på et sykehjem, da på en kortidsavdeling for demente.

Jobber nå i hjemmesykepleien, og har mye med demente å gjøre her også.

Det ser ut som om din svigermor kan ha en begynnende demenssykdom, noe som selvfølgelig kan være veldig vanskelig og fortvilende for henne (og dere.

Du sier hun blir sint og irritert, det kan også være et tegn på endret atferdsmønster, som også kan ha en sammenheng med demens.

Med tanke på at hun tuller det at hun glemmer det vekk, har jeg opplevd selv ofte med brukere. Jeg sier ikke dette gjelder din svigermor, men noen har en tendens til å "lure" de rundt seg til å tenke at de har de bra, og ikke glemmer. Dette kan jo være fordi de ikke vil innrømme det for seg selv?

Nå vil jeg si at dette er en tidlig grad av demens, da jeg som oftest jobber med de som ikke klarer seg selv og er veldig pleietrengende.

Med tanke på at dere må "rykke ut" flere ganger i uken, ville jeg kanskje diskutert om dere burde tatt kontakt mes forvaltningen, og muligens spørre om Hukommelsesteamet(det har vi i alle fall i Bergen), eller evt. Hjemmesykepleien i deres kommune kan gjøre en utredning?

Det finnes mange hjelpemidler, for eksempel komfyrvakt (komfyren slår seg av etter en viss tid eller varme). Det samme med stikkontakt. Slike dag/natt kalendere kan og være en ide.

Håper dette var noe til hjelp, og lykke til!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har jobbet på et sykehjem, da på en kortidsavdeling for demente.

Jobber nå i hjemmesykepleien, og har mye med demente å gjøre her også.

Det ser ut som om din svigermor kan ha en begynnende demenssykdom, noe som selvfølgelig kan være veldig vanskelig og fortvilende for henne (og dere.

Du sier hun blir sint og irritert, det kan også være et tegn på endret atferdsmønster, som også kan ha en sammenheng med demens.

Med tanke på at hun tuller det at hun glemmer det vekk, har jeg opplevd selv ofte med brukere. Jeg sier ikke dette gjelder din svigermor, men noen har en tendens til å "lure" de rundt seg til å tenke at de har de bra, og ikke glemmer. Dette kan jo være fordi de ikke vil innrømme det for seg selv?

Nå vil jeg si at dette er en tidlig grad av demens, da jeg som oftest jobber med de som ikke klarer seg selv og er veldig pleietrengende.

Med tanke på at dere må "rykke ut" flere ganger i uken, ville jeg kanskje diskutert om dere burde tatt kontakt mes forvaltningen, og muligens spørre om Hukommelsesteamet(det har vi i alle fall i Bergen), eller evt. Hjemmesykepleien i deres kommune kan gjøre en utredning?

Det finnes mange hjelpemidler, for eksempel komfyrvakt (komfyren slår seg av etter en viss tid eller varme). Det samme med stikkontakt. Slike dag/natt kalendere kan og være en ide.

Håper dette var noe til hjelp, og lykke til!

Anonymous poster hash: 7bf5a...fbc

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 7bf5a...fbc

Beklager, ble litt feil med siteringen her.

Ja, det har jeg sett flere ganger også, at de ikke vil innrømme for seg selv at de glemmer.

Anonymous poster hash: 7bf5a...fbc

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har jobbet på et sykehjem, da på en kortidsavdeling for demente.

Jobber nå i hjemmesykepleien, og har mye med demente å gjøre her også.

Det ser ut som om din svigermor kan ha en begynnende demenssykdom, noe som selvfølgelig kan være veldig vanskelig og fortvilende for henne (og dere.

Du sier hun blir sint og irritert, det kan også være et tegn på endret atferdsmønster, som også kan ha en sammenheng med demens.

Med tanke på at hun tuller det at hun glemmer det vekk, har jeg opplevd selv ofte med brukere. Jeg sier ikke dette gjelder din svigermor, men noen har en tendens til å "lure" de rundt seg til å tenke at de har de bra, og ikke glemmer. Dette kan jo være fordi de ikke vil innrømme det for seg selv?

Nå vil jeg si at dette er en tidlig grad av demens, da jeg som oftest jobber med de som ikke klarer seg selv og er veldig pleietrengende.

Med tanke på at dere må "rykke ut" flere ganger i uken, ville jeg kanskje diskutert om dere burde tatt kontakt mes forvaltningen, og muligens spørre om Hukommelsesteamet(det har vi i alle fall i Bergen), eller evt. Hjemmesykepleien i deres kommune kan gjøre en utredning?

Det finnes mange hjelpemidler, for eksempel komfyrvakt (komfyren slår seg av etter en viss tid eller varme). Det samme med stikkontakt. Slike dag/natt kalendere kan og være en ide.

Håper dette var noe til hjelp, og lykke til!

Takk for svar, og gode råd.

Situasjonen har blitt slik at jeg vurderer å be om at hun får en verge, for jeg føler meg ikke komfortabel med å ha ansvar for oppfølging og økonomi lenger.

Jeg får kontakte kommunen, for legen er ikke interessert i å hjelpe.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

[Gjest Christina146]

Takk for svar, og gode råd.

Situasjonen har blitt slik at jeg vurderer å be om at hun får en verge, for jeg føler meg ikke komfortabel med å ha ansvar for oppfølging og økonomi lenger.

Jeg får kontakte kommunen, for legen er ikke interessert i å hjelpe.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

Ja, du får gjøre det. Mulig du må få en henvisning fra lege ang. HUK-teamet og hjemmesykepleie, men det vet nok forvaltningen om. Snakk med de du, de kan nok gi informasjon om verge/støttekontakt også. Det kommer nok til å ordne seg.

Håper dere får hjelp, slik at ikke alt faller på dere/deg.

[AnonymBruker]

Takk for svar, og gode råd. Situasjonen har blitt slik at jeg vurderer å be om at hun får en verge, for jeg føler meg ikke komfortabel med å ha ansvar for oppfølging og økonomi lenger. Jeg får kontakte kommunen, for legen er ikke interessert i å hjelpe. Anonymous poster hash: 771cb...6a8

Hvis legen ikke hjelper, bryter han jo hennes rett til nødvendig helsehjelp (pasientrettighetsloven, samt forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven. Det kan jo være farlig for din svigermor å ikke få hjelp (glemme brytere, risiko for fall, at sykdommen utvikler seg raskere og alvorligere enn den kunne gjort). Kanskje du kan vise til noen lovparagrafer (lovdata.no, Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven).

Han høres ut som en dårlig fastlege. Er det mulig å motivere din svigermor til å bytte?

Anonymous poster hash: 07fb6...1aa

[AnonymBruker]

Hvis legen ikke hjelper, bryter han jo hennes rett til nødvendig helsehjelp (pasientrettighetsloven, samt forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven. Det kan jo være farlig for din svigermor å ikke få hjelp (glemme brytere, risiko for fall, at sykdommen utvikler seg raskere og alvorligere enn den kunne gjort). Kanskje du kan vise til noen lovparagrafer (lovdata.no, Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven).

Han høres ut som en dårlig fastlege. Er det mulig å motivere din svigermor til å bytte?

Anonymous poster hash: 07fb6...1aa

Nei det er ikke mulig! Dessverre.

Hun har legeskrekk, og fastlegen hennes er den eneste legen hun har tillit til.

For eksempel tok jeg henne med på legevakten for to uker siden fordi hun trodde at hun hadde hjerteinfarkt. Legen der sa at hjertet var ok, men det trodde hun ikke på. Da måtte jeg kontakte fastlegen dagen etter for å få tatt nytt EKG hos ham, slik at han kunne fortelle henne at hun ikke hadde hjerteinfarkt.

Når han sa det var det ok, så var det greit, da trodde hun ikke lenger at hun hadde infarkt.

Det er ikke slik at legen ikke vil hjelpe, tror jeg, men enten er det slik at jeg ikke klarer å formidle hvordan hun er på en god måte, eller så kan det være at han ikke tror helt på meg når jeg forteller hvordan jeg oppfatter henne.

Hun viser seg alltid fra sin beste side når hun er hos ham, så jeg er avhengig av at han forstår meg ordentlig, og ikke tror at jeg overdramatiserer situasjonen.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8