Gå til innhold

Verste kommentar fra eller opplevelse med helsepersonell


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja da, de hadde ''masse'' å gjöre. De sto og prata på vaktrommet og de sa at det VAR GREIT at barnet skulle få sove. Si hva du vil, men de hadde tid og det var unödvendig. De önsket bare å forte oss ut av sykehuset.

Håper du en dag blir vekket av at noen stikker en lang nål i armen din, så skal vi se hvor mye du liker det.

Anonymous poster hash: 42d29...b75

Det er press på plassene på sykehuset, så selvfølgelig ønsker de å avklare tilstanden til pasientene fortest mulig for å vite hvem som kan reise, hvem som må bli og planlegge videre behandling, og da må man ta blodprøver. Men det sier jo ganske mye om dere som pårørende at dere syns det er viktigere at barnet sover enn at situasjonen blir avklart... :rolleyes:

(Og jeg har vært innlagt på sykehus, og ble vekket kl 07:10 hver morgen av at det ble tatt blodprøver. Det gikk faktisk helt greit.)

Anonymous poster hash: 92d0b...87c

  • Liker 35
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

"Vi har litt manko på bedøvelse nå om dagen, men å sy er jo ingenting mot det du har gjort før :)"

...jo, selvskadere føler faktisk smerte.



Anonymous poster hash: 1ef91...47d
  • Liker 46
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fryktelig å lese om helsepersonell som ikke tar selvskadere på alvor. Som om det å skulle straffe selvskadere med å sy uten bedøvelse skal hjelpe.



Anonymous poster hash: 9c6ef...f16
  • Liker 34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var innlagt på sykehus med nyrebekkenbetennelse for noen år siden. Holdt da på med utdannelsen som hjelpepleier. En gammel mann kom ut i gangen for å spørre etter en pleier. Kom inn på rommet igjen sa hun. Skal jeg inn hit? Spurte mannen. "ja du ser da veien etter deg" kom det fra den sure gamle megga av en hjelpepleier moden for pensjonering! Jeg husker jeg ble så eitrende forbanna, men med en crp på 250 og iv antibiotika hadde jeg ikke krefter til å gå i klinsj med henne. Men det har jeg angret på all min tid siden. Slik behandler man ikke pasienter under noen som helst omstendigheter. I min karriære har jeg hatt ansvar for en del elever i praksis, samt vikarer på opplæring. Jeg bruker dette som et godt eksempel når jeg snakker om respekten for det enkelte mennesket. Et godt eksempel på hvordan man ikke behandler syke og svake mennesker. Jeg har faktisk hatt en ekev som ikke tik respekten for pasienten deriøst, og denne eleven var jeg med på å gi stryk-karakter på praksis-perioden. Enkelte mennesker skulle aldri fått lov å jobbe med levende individer.

Tar forresten denne som ab i frykt for å bli gjenkjent! :)

Anonymous poster hash: 9bade...637

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var innlagt på sykehus med nyrebekkenbetennelse for noen år siden. Holdt da på med utdannelsen som hjelpepleier. En gammel mann kom ut i gangen for å spørre etter en pleier. Kom inn på rommet igjen sa hun. Skal jeg inn hit? Spurte mannen. "ja du ser da veien etter deg" kom det fra den sure gamle megga av en hjelpepleier moden for pensjonering! Jeg husker jeg ble så eitrende forbanna, men med en crp på 250 og iv antibiotika hadde jeg ikke krefter til å gå i klinsj med henne. Men det har jeg angret på all min tid siden. Slik behandler man ikke pasienter under noen som helst omstendigheter. I min karriære har jeg hatt ansvar for en del elever i praksis, samt vikarer på opplæring. Jeg bruker dette som et godt eksempel når jeg snakker om respekten for det enkelte mennesket. Et godt eksempel på hvordan man ikke behandler syke og svake mennesker. Jeg har faktisk hatt en ekev som ikke tik respekten for pasienten deriøst, og denne eleven var jeg med på å gi stryk-karakter på praksis-perioden. Enkelte mennesker skulle aldri fått lov å jobbe med levende individer.

Tar forresten denne som ab i frykt for å bli gjenkjent! :)

Anonymous poster hash: 9bade...637

Jeg skjønte ikke denne...

Anonymous poster hash: 18bec...4bb

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En treåring kan man snakke til, forklare, skryte av og lokke med premie, evt ta emlakrem på der man skal stikke. Dette er ikke tilfellet med en baby på 7 mnd. Og man gir ikke beroligende til barn, det kan faktisk være ganske farlig. På sykehus er det stor pågang,og det er nødvendig å få ting avklart. Da venter man ikke til barnet har lyst å bli stukket (hvilket ingen barn har), man gjør det som er nødvendig, evt som nevt i første setning. Og nei, det finnes ikke alltid en vei utenom. Noen ganger i livet må man bare. De fleste tar ingen skade av det, du er vel unntaket som bekrefter regelen.

Anonymous poster hash: 92d0b...87c

Farlig? I små mengder? Det går forøvrig ann å forebygge før de er 7 måneder også.

Har forresten noen historier jeg også.

1. Dette gjelder ikke meg, men venninna mi. Hun hadde kuttet seg så dypt at hun måtte sy. Når hun kommer til legen sier han noe i denne duren: " ja, siden du har kuttet deg med vilje trenger du vel ikke bedøvelse? ".

2. Denne er om meg. Jeg slet med spiseforstyrrelser i min ungdom og en innenfor helsesektoren sa til meg at det bare var å spise mer/mindre.

Kommer sikkert med mer etterhvert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Herregud, dette kan da ikke väre sant?! Jeg ville rapportert dem. Vet ikke hvor langt man kommer med sånt, men det er verdt et forsök. Anonymous poster hash: 42d29...b75

Jeg burde gjort det, men jeg har vært for dårlig til å ta tak i det, og nå har fristen gått ut... Man har 3 år på å klage, og nå har det gått over 4 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke denne...

Anonymous poster hash: 18bec...4bb

Jeg skjønte den heller ikke

Jeg var innlagt på sykehus med nyrebekkenbetennelse for noen år siden. Holdt da på med utdannelsen som hjelpepleier. En gammel mann kom ut i gangen for å spørre etter en pleier. Kom inn på rommet igjen sa hun. Skal jeg inn hit? Spurte mannen. "ja du ser da veien etter deg" kom det fra den sure gamle megga av en hjelpepleier moden for pensjonering! Jeg husker jeg ble så eitrende forbanna, men med en crp på 250 og iv antibiotika hadde jeg ikke krefter til å gå i klinsj med henne. Men det har jeg angret på all min tid siden. Slik behandler man ikke pasienter under noen som helst omstendigheter. I min karriære har jeg hatt ansvar for en del elever i praksis, samt vikarer på opplæring. Jeg bruker dette som et godt eksempel når jeg snakker om respekten for det enkelte mennesket. Et godt eksempel på hvordan man ikke behandler syke og svake mennesker. Jeg har faktisk hatt en ekev som ikke tik respekten for pasienten deriøst, og denne eleven var jeg med på å gi stryk-karakter på praksis-perioden. Enkelte mennesker skulle aldri fått lov å jobbe med levende individer.

Tar forresten denne som ab i frykt for å bli gjenkjent! :)

Anonymous poster hash: 9bade...637

Plusset den ved en feil.

Jeg skjønte den heller ikke.

Anonymous poster hash: 7ffc4...047

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wanderlust

Jeg skjønte den heller ikke

Plusset den ved en feil.

Jeg skjønte den heller ikke.

Anonymous poster hash: 7ffc4...047

Jeg trodde hun mente bleier i stedet for pleier og at mannen hadde laget en vei ut fra rommet med avføring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var to ting jeg skulle ta opp med legen, et kjempe kjapt spørsmål. også kom det store. jeg skulle be om hjelp pga spiseforstyrrelse. Jeg rakk å si ja så var det en ting til (hadde nøyaktig brukt 4 minutter av legetimen.) Så fikk jeg rett og slett beskjed om " vis det er noe mer nå må du bestille ny time"

Jeg hadde "mannet" meg veldig opp til den timen. Ikke akkurat noe jeg gjorde for gøy.



Anonymous poster hash: 8c3bc...d56
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ung mor og hadde fått endel skikkelig røde strekkmerker. Ja, det er vanlig, men jeg syntes det var ganske fælt, syntes jeg så fryktelig ut og hadde grått endel over det. Også dagen etter fødsel, mye hormoner og følelser. Ammer datteren min også kommer det en litt ung (men for meg da, voksen dame) og peker på strekkmerkene mine å sier "herregud, hva er det der?"

Jeg sotert fram at det var strekkmerker også sa hun åja, og gikk.

Det hjalp selvtilliten veldig!

Og fra ammehjelpen fikk jeg høre at jeg ikke kom til å få nok melk til dattern min og kom til å miste melka helt. Den kvelden kom det ikke en dråpe og måtte ty til morsmelkerstatning. Det var pga at stress. Jeg ble jo kjempestrassa og redd. Men hadde ingen problemer etter det.



Anonymous poster hash: 2a57a...be3
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dere har hatt noen forferdelige opplevelser altså! Jeg har egentlig ikke hatt noe særlig ille, men har et par episoder som var litt rare/morsomme/uvanlige.

Jeg skulle fjerne mandlene og var litt nervøs fordi jeg gjorde dette i utlandet og hadde verken foreldre eller kjæreste til å støtte meg og hjelpe meg i de to ukene etterpå hvor man er sykmeldt. Hadde heller aldri vært på sykehus før og jeg måtte være over natten, så var litt nervøs for det. En sykesøster som trillet meg inn til operasjonsrommet merket nok at jeg var litt nervøs og kom i snakk med meg. Da jeg sa at jeg skulle fjerne mandlene sa hun at hun hadde gjort det et par år tidligere og at det var grusomt vondt - hun sa det var vondere enn å føde og at hadde hun visst hvor vondt det skulle være ville hun ikke fjernet dem. Hehe, ble litt blek der ja.

En annen gang ble jeg innkalt til en smear test (livmorsprøve?) for å sjekke om jeg hadde kreft, det er visst vanlig å kalle inn kvinner hvert andre år eller noe slikt. Jeg var 18 og hadde aldri hatt gynekologtime eller noe slikt, så jeg stokk vel litt da legen plutselig stappet et redskap inni meg. Hun merket vel at det var litt ubehagelig og sa 'just lie back and think of England.' :overrasket:

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også opplevd mye dårlig med helsepersonell, og den siste dårlige hendelsen jeg hadde var på sykehuset etter jeg fødte sønnen min. Dette er jo systemet sin feil, ikke noen av de ansatte på sykehuset. Men det gjorde ikke saken lettere der og da. Sønnen min ble fraktet rett på nyfødtintensiven etter fødselen, og det første døgnet var ganske kritisk. Det var ikke mye de kunne gjøre av tester midt på natten, så han ble nøye overvåket og lå i respirator. De kunne heller ikke svare på om han kom til å overleve, så for en førstegangsfødende var det ekstremt skremmende. Både jeg og samboer var utslitte og det eneste vi fikk å sitte på var en ubehagelig krakk på deling, så vi klarte rett og slett ikke å bli værende på avdelingen så lenge.

Jeg ble sendt opp til barsel og samboer måtte forlate sykehuset. Der ble jeg plassert på rom sammen med en annen nybakt mamma som var i sin egen lykkerus sammen med babyen. Det var mildt sagt grusomt å ligge der rett ved siden av dem å høre på hvor fantastisk koselig de hadde det, og jordmødre som rant inn og ut for å hente baby, hjelpe med amming osv osv.

Jeg var så sårbar, sliten og ikke minst trøtt, men det hele ble så mye verre av å ligge å høre på dem at noe søvn kunne jeg bare glemme. Det ble en veldig tårevåt natt.

Skulle ønske at sykehusene kunne forbeholdt noen rom for oss mødrene som er i den situasjon.

Endret av Suvana
  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sønnen min punkterte en lunge rett etter fødsel og var på intensiv. Jeg lå ikke der med han, men de kom inn med han hver tredje time slik at han kunne få mat.

Midt på natten første natt spurte jeg barnepleier/sykepleier som kom inn med han om hva som ville skje om dette ikke gikk over av seg selv. Hun svarte "dette snakker vi ikke om nå" med litt sur tone.

Greia var at jeg hadde fått veldig lite informasjon og trodde sønnen min holdt på å dø. Svaret hennes var ikke akkurat betryggende, om det ikke var veldig farlig så kunne hun jo bare svart det

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også opplevd mye dårlig med helsepersonell, og den siste dårlige hendelsen jeg hadde var på sykehuset etter jeg fødte sønnen min. Dette er jo systemet sin feil, ikke noen av de ansatte på sykehuset. Men det gjorde ikke saken lettere der og da. Sønnen min ble fraktet rett på nyfødtintensiven etter fødselen, og det første døgnet var ganske kritisk. Det var ikke mye de kunne gjøre av tester midt på natten, så han ble nøye overvåket og lå i respirator. De kunne heller ikke svare på om han kom til å overleve, så for en førstegangsfødende var det ekstremt skremmende. Både jeg og samboer var utslitte og det eneste vi fikk å sitte på var en ubehagelig krakk på deling, så vi klarte rett og slett ikke å bli værende på avdelingen så lenge.

Jeg ble sendt opp til barsel og samboer måtte forlate sykehuset. Der ble jeg plassert på rom sammen med en annen nybakt mamma som var i sin egen lykkerus sammen med babyen. Det var mildt sagt grusomt å ligge der rett ved siden av dem å høre på hvor fantastisk koselig de hadde det, og jordmødre som rant inn og ut for å hente baby, hjelpe med amming osv osv.

Jeg var så sårbar, sliten og ikke minst trøtt, men det hele ble så mye verre av å ligge å høre på dem at noe søvn kunne jeg bare glemme. Det ble en veldig tårevåt natt.

Skulle ønske at sykehusene kunne forbeholdt noen rom for oss mødrene som er i den situasjon.

Så utrolig trist å høre hvordan du ble behandlet :(

Jeg var alene med min sønn og syntes det var veldig vondt å se de lykkelige parene med baby. Spurte når jeg kom inn på føden om det var mulig å få et rom der det ikke var så altfor mange slik at jeg ikke ble helt omringet av disse lykkelige familiene og jeg fikk familierom helt alene uten å betale for det. Hadde ikke forventet det da jeg spurte heller så ble veldig overrasket og glad for det.

Kan ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært for dere når dere ikke visste hvordan utfallet ville bli :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var gravid og svært syk med svake symptomer på svangerskapsforgiftning. Jeg var inne på sykehuset for å sjekke helsetilstanden samt å få en ultralyd. Jeg var svært nedfor på den tiden og etter at overlegen var ferdig med å undersøke meg og jeg skulle kle på meg, fikk jeg beskjed om at nå fikk jeg se til å skynde meg med å få klærne på meg siden det var andre som ventet på tur og at de ikke kunne hjelpe meg. Jeg kledde på meg med tårene rennende nedover kinnene. Dessverre endte historien med at jeg var nødt til å ta en svært så ufrivillig abort pga svangerskapsforgiftningen.



Anonymous poster hash: 5e876...25e
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg hadde en spontabort og havnet på sykehuset. Mens jeg lå i stolen med underlivet blottet, kom det inn en gjeng med legestudenter. Ca 10 stk. Legen viste dem detaljert. Og jeg begynte å gråte hysterisk, klarte ikke å stoppe. Følte meg så hjelpeløs og "invadert". Jeg har blitt misbrukt som barn, og er veldig følsom på sånne situasjoner.

For meg var - og er - det derfor en stor prøvelse å gå til en gynekolog, enten det er kvinne eller mann. Da hjelper det ikke med 10 ekstra tilskuere.



Anonymous poster hash: 2827d...93c
  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var ikke meg, men da jeg lå innlagt på sykehus, overhørte jeg en samtale mellom en pasient (eldre dame som lå på gangen) og en lege.

Dette var på kvelden hvor det var lite personale. Damen var redd, ensom og hadde vondt, og spurte legen om hun ikke kunne få noe smertestillende, og at hun hadde blitt lovet smertestillende for en time siden men de hadde visst glemt henne for ingen kom. Legen kjeftet henne grundig ut, og forlot henne mens hun gråt...

Huff, jeg har opplevd akkurat det samme som deg. Fikk lyst til å gripe inn, men syntes ikke jeg kunne det heller :/

Har heldigvis ikke opplevd noe ille selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg har opplevd akkurat det samme som deg. Fikk lyst til å gripe inn, men syntes ikke jeg kunne det heller :/

Har heldigvis ikke opplevd noe ille selv.

Samme legen hadde faktisk kjeftet meg på, dagen før. Jeg var operert den dagen og lå i ganske store smerter, og han kom inn og begynte å pirke på den opererte kroppsdelen med en penn for å sjekke føligheten.

I morfin-ørska klynket jeg at han måtte slutte. Du skal tro jeg fikk høre det. Jeg skulle faen ikke komme der og tro jeg hadde noe å si, fikk jeg beskjed om!

Der og da var jeg så dopa at jeg ikke gjenkjente min egen mor (som sto med trillrunde øyne og hørte på), men hadde jeg vært hakket mer edru, hadde han nok fått svar på tiltale :kjefte:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg leser og hører så mye dritt om det norske helsevesenet at jeg virkelig mister troen på alt innen det offentlige. Dårlig erfaring har jeg selv hatt, men ikke noe som kan sammenlignes her... Er det virkelig så dårlig som jeg har fått det for meg at det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...