:(

[AnonymBruker]

Jeg mener at man ikke skal klage, at man må se det positive, at det ikke er så ille tross alt i den store sammenhengen. Men nå må jeg likevel bare få ut noe.
Skjønner meg virkelig virkelig ikke på en fyr. Tror han har master i mixed signals, evt er han bare dum, eller ikke interessert. Men likevel.
Jeg tok mot til meg å sendte noe litt flørtende til han (jeg mener hvertfall det var det). Han sendte noe lignende til meg for en stund siden, så da tenkte jeg at det var fint å gjøre noe slikt tilbake (Vil ikke gå i detaljer).
Uansett..han har ikke svart. Det var kanskje ikke så lett å svare på det, men hadde jo håpa på en eller annen slags respons når jeg endelig turte.
Syns uansett det er merkelig fordi det kunne likegodt tolkes som humorisitk og vennskapelig da det også er ganske naturlig for oss.
Gidder ikke detaljere, det er mange faktorer inne i bildet her, og jeg er vel kanskje ikke ute etter at noen skal analysere og hjelpe meg, men må bare få ut litt. For denne personen var/er virkelig han jeg vil ha sånn seriøst, men nå virker det jo som at jeg har fått en closure. Får heller være takknemlig for det og gå videre. Etter all denne tiden.
Problemet er bare at det er så utrolig sårt at ingen vil ha meg. Ikke en gang han som er så lik meg, som jeg vet liker meg godt (på alle andre måter tydligvis). HVem skal da kunne like meg? Jeg begynner å bli voksen og det kan ikke drøye så mye lenger nå. Har bare hatt uhell på denne fronten, hva er sjansene for det??

Anonymous poster hash: 19511...776

[Gjest bustyvel]

Du kommer ikke veldig langt i livet med denne holdningen:

Snakk med fyren, hør hva han vil. Svarer han ikke, legg han bak deg og gå videre.

[AnonymBruker]

Trenger ikke snakke med han nå, tar dette som et såpass tydelig tegn fra hans side. Det er jo bare så kjipt. Men det vet dere vel alt om.

Anonymous poster hash: 19511...776

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg er noe drit!

Synes også ting virker litt håpløst akkurat nå, men det snur nok etter en uke eller to Så er det bare å prøve videre.

Anonymous poster hash: bea94...686

[Nettinettet]

Det vi ser på som et tydelig tegn er ofte ikke det i det hele tatt. Det er forsvarmekanismen vår som velger å la ting være, fordi vi da har et håp om at vi tar feil.

Istedenfor å drive med selvmedlidenhet må vi være klare i hva vi ønsker å stille spørsmål som gir oss klare svar.

[AnonymBruker]

Det vi ser på som et tydelig tegn er ofte ikke det i det hele tatt. Det er forsvarmekanismen vår som velger å la ting være, fordi vi da har et håp om at vi tar feil.

Istedenfor å drive med selvmedlidenhet må vi være klare i hva vi ønsker å stille spørsmål som gir oss klare svar.

Hva mener du?

Anonymous poster hash: 19511...776

[AnonymBruker]

Veit godt at man ikke kommer noen vei med selvmedlidenhet, men akkurat nå klarer jeg ikke la være. Har ikke en positiv opplevelse (de har isåfall vist seg å få negativt utfall), så har mista absolutt all tro på at jeg skal få oppleve kjærlighet. Nå prøvde jeg faktisk å være litt tydelig på det, enten skjønte han ikke det eller så er han bare dritt.

Anonymous poster hash: 19511...776

[Gjest .-L-.]

Selvmedlidenhet? Det må da være lov å være skuffet og å ha kjærlighetssorg.

[AnonymBruker]

Du slår meg som en smule desperat, TS. Kanskje han og tolket det litt dithen og ikke at det var flørting?

For det høres ikke ut som han har tolket hva enn du sendte ham på den samme måten som du håpte han kanskje skulle. Du mener jo at det var flørting, men det er jo ikke sikkert han ser på det på samme måte.

Anonymous poster hash: 28557...663

[Nettinettet]

Selvmedlidenhet? Det må da være lov å være skuffet og å ha kjærlighetssorg.

Selvfølgelig er det lov. Men det er forskjellige grader i det hele. Noen ganger glir det over til selvmedlidenhet og det er ikke sunt for den det gjelder. Da blir man dratt inn i de vonde følelsene litt for sterkt og blir værende der litt for lenge.. verden må gå videre etter en stund og man må se det hele som en helhet og lære av det.

[Nettinettet]

Veit godt at man ikke kommer noen vei med selvmedlidenhet, men akkurat nå klarer jeg ikke la være. Har ikke en positiv opplevelse (de har isåfall vist seg å få negativt utfall), så har mista absolutt all tro på at jeg skal få oppleve kjærlighet. Nå prøvde jeg faktisk å være litt tydelig på det, enten skjønte han ikke det eller så er han bare dritt.

Anonymous poster hash: 19511...776

Å sende noe flørtende er ikke å være tydelig.. Jeg vet hvordan du har det, tro meg, men det er faktisk mye bedre å si hva man føler og få et klart svar og ta det derfra.. *trøsteklem*

[glidemiddel]

Selvmedlidenhet er i ikke en overlevelsesmekanisme hvis følelsene ikke kan piske opp energi og få deg til å handle. Hva har du egentlig gjort for at han skal vite at du liker ham skikkelig og ikke bare har en uskyldig vennskapelig flørt? Idag så vet man aldri nå som folk har fuckingfriends slengende rundt, ons og masse useriøse ting. Noen ganger så må man ha kontakt med hverandre over tid for at følelser skal komme, forelskese og sex er bare å påskynde denne prosessen. Mao man kan få følelser over tid selv om ikke forelskelsen er der ved starten, men tror ikke mange vet om dette. Er dere like i den forstand at dere er kjønnsløse, eller at dere fungerer godt sammen og har det bra sammens, men forskjellige som natt og dag? Litt glød gir ikke ild hvis det blåser ut igjen og du har vel bare prøvd med en liten forsiktig glo? Inviter ham, lag mat til ham, prøv å ha mest mulig kroppskontakt med ham og gjør ting som hører til utenfor friendsona. Når han skjønner at du er veldig interressert i ham, så vil det vekke opp interesse i ham også. Litt interresse fra deg er ikke nødvendigvis nok til å vekke interresse hos ham, så tror ikke det er farlig å ta i litt . Menn tror ofte at det må være en pengestrøm fra han til henne for at kvinnen skal like ham og være avhengig av ham. Det er veldig viktig for mann å føle at noen trenger ham og at han kan være en helt/ridder. Det menn ofte ikke vet er at han også kan bli verdsatt kun ved å være kjæreste og på denne måten være en helt. Hvis han hadde visst at du hadde sterke følelser for ham, så kunne han følt at han kan være en "helt" bare ved å være kjæresten din. Hvis følelsene dine er svake, så føler han seg ikke som en helt. Menn elsker kvinner mer enn kvinner elsker menn, derfor føler menn at de må jevne ut denne forskjellen ved å være til nytte og derfor velger menn ofte jenter som ikke er så "selvstendige" og trenger dem. Dette "strong and independent" slagordet er utrolig ødeleggende for et forhold. Jeg sier ikke at du skal bli svak, bare svak for ham slik at han føler at du trenger ham. Hvis du viser skikkelig interresse for ham og dette ikke vekker interesse hos ham, så ikke ta det personlig selv om det er en knekk følelsesmessig.

Mange menn har heller ikke så lyst til å være i et forhold når de ser hvor mange som får sine liv innskrenket, skilsmisser og fratatte barn osv og mister troen på dette og herder seg ved å fokusere minst mulig på gleden ved å være i et forhold. Da er det vanskelig å komme inn på dem. Da er det ikke deg det er noe galt med, så ikke stopp å ta kontakt med andre.

Endret 19. juli 2013 av glidemiddel

[AnonymBruker]

Det er mange ting og dette er litt komplisert. Vi har kjent hverandre lenge, bor langt fra hverandre så vi ses aldri (lenger), men jeg kommer aldri over han. Det har vært noe mellom oss for mange år siden, men da var vi så unge og han visste ikke hva han ville og han ville ikke noe seriøst da. Likevel ga han uttrykk for at han likte meg etter det (sene kvelder samnen, klining tafsing kosing prating) Det var dessuten mye alkohol involvert, men faktisk aldri sex. Vi var og er også "venner", typ i samme gjeng så det kompliserte litt. Nå har vi som sagt ikke så mye kontakt, litt nå og da på facebook og en stund var det litt fyllemeldingrr osv. men han har vært i nærheten der jeg bor noen ganger og da har han gitt uttrykk for at han ville møte meg og sendte da blant annet noe som jeg anser som ganske flørtende for han å være. Han er ikke en initiativrik person sånn generelt. Uansett er det de få møtene med han som kompliserer det for meg, for da er det så mye som tyder på at vi fortsatt har "noe" og han ville se meg osv, men så er han tilbakestående på meldingskommuniksjon og annen smalltalk og han har ikke benyttet andre muligheter til å få møte meg når han visste at jeg ville. Han hadde en grunn, men jeg veit ikke jeg. Hadde han hatt lyst hadde han vel fått det til og evt hvertfall vært litt ivrigere på meldinger ellernoe. Så alt i alt funker det dårlig. Men jeg blir gal fordi jeg syntes alt er så rart og jeg vet hvordan kjemien mellom oss er, jeg vet at han er singel, jeg vet også at han er dårlig på denne typen relasjoner og kommunikasjon og jeg klarer ikke innse eller forstå at han ikke vil ha meg pga alt og mye. Takk for meg.

Anonymous poster hash: 19511...776

[Nettinettet]

Hva mener du?

Anonymous poster hash: 19511...776

Jeg mener at vi ofte tar en ting som en mann gjør og analasyrerer det slik at det i vårt hodet betyr noe mer enn det egentlig gjør. Hvis han klikker liker på et bilde på Facebook f.eks så kan vi få det til å betyr at han liker oss.. han liker kanskje bare bildet.

Eller hvis han spør om vi skal dit og dit, så tenker vi at han vil møte oss og være med oss, men han spør kanskje bare for å ha noe å snakke om.

[glidemiddel]

Helt enig i det med overanalysering som nevnt over og antagelig overdramatiserer også som fører til at man ikke har et helt riktig bilde av hele situasjonen.

Folk er ofte redd for å eskalere et vennforhold selv om begge har en viss interresse for hverandre. Noen kan syntes dette blir en rar overgang, så det trengs en kraftig dytt. Vennskapet mellom dere og gjengen trenger ikke ta noe skade om prosjektet går galt. Tror at gjengen bremser dere og at dere ikke tør å tråkke utenfor grensene pga av det. Min mening er også at du ikke har gjort nok for å virkelig vise at du liker ham. Du har tatt et bittelite initiativ og kastet en liten glo på vedhaugen. Det funket ikke og blåste ut. Finn frem tennvæske og gjør det skikkelig.

Noen trenger et spark bak for å våkne. Og menn er ikke flinke med sms og smalltalk, det er ingenting å bekymre seg for. Til opplysning: gutter henger som regel ikke med jenter om det ikke er en viss interresse der. Dere var redd for å ha sex i frykt for å tulle til venneforholdet, og kanskje han ikke ville at du skulle føle deg utnyttet. Mest sannsynlig så ville han ha sex med deg, men lot vær for å være snill gutt og respektere vennskapsforholdet. Alkohol fjerner for det meste hemninger, men er ikke et afrodisiak i seg selv. Kjedelig at dere bor så langt ifra hverandre nå. Kan du ikke dra på besøk til ham noen dager eller ta en liten tur sammens til f.eks Praha. På denne måten så får dere oppleve litt sammen og å blusse opp forholdet deres til det kommer opp til et nivå hvor han skjønner at du er seriøst interressert i ham og at du har hatt en crush lenge. Dere bør ha endel samlet tid sammens slik at bålet ikke blåser ut igjen. Det er viktig at han slapper av sammens med deg og at han ikke syns du står i veien for kamerater, hobbier etc. At han kan føle seg fri, selv om han er sammens med deg. Noen trenger en glidende overgang over til forhold og siden han har kjent deg så lenge, så burde han gjøre noen rasjonelle valg og forstå at du vil være bra å ha i livet hans og at dere vil ha det bra sammens. Ikke tenk på de andre i venneflokken, dette er mellom dere 2. Hvis du vil ha sex med ham, så gjør det. Dette kan kanskje være litt skummelt for deg følelsesmessig, men om dere har sex sammens over lengre tid så vil man ofte knytte seg og få følelser for hverandre. Man vet hva han har, men ikke hva han får. Dette er også noe han bør tenke på. Han må ta et valg og ikke holde deg på gress. Men ikke fremstill dette som et ultimatum, da vil han rygge unna. Hehe, noen må man på en måte lokke forsiktig inn i fella . Kanskje dere er tafatte begge to slik at ting ikke utvikler seg? Sats et halv år på ham, hvis det ikke går noen vei så bør du søke videre og evt komme tilbake til han igjen senere om du fortsatt har lyst. Det som er skummelt med kjærlighet er at man ikke vet hva som skjer, men handler man ikke så skjer det ingenting. Det burde være han som handlet, men siden han ikke gjør det så blir du nødt til å ta tak i det. Han er nok like treg med alle og det er nok ikke deg det er noe galt med annet en overanalysering og at du gir hint som ikke gir noe budskap og klar beskjed. Dette er typisk jenter og at de tror at ting skal løse seg selv (dvs andre må ta tak)

Hadde vært enkelt å kunne prøvd ut forhold med flere, blitt kjent med flere og visket det ut om det ikke gikk helt etter ønskene uten å såre noen. Kanskje han ikke tør prøve i frykt for å såre deg om det skulle gå galt? Vil du helst at dere skal prøve med risiko for å feile og bli såret, eller at dere ikke prøver i det hele tatt? Dette bør du si ifra om hvis situasjonen er slik. Si at du vil prøve skikkelig uansett risikoen for at det kan gå galt slik at han ikke unngår å prøve for å beskytte/skåne deg. Er mange faktorer som bremser dere her.

Om det skulle gå galt, ikke syns synd på deg selv og bli tafatt. Du må stå på og invitere potensielle partnere til dates der hvor dere kan få litt kroppskontakt og bli kjent. Er vanskelig å få til skikkelig gjennomslagskraft på en resturantdate. Jeg vet at som regel så er det menn sin oppgave å be jenter ut. Du er i en situasjon der hvor mange menn i din alder har gitt opp jakten. Ved å ta initiativ selv så smigrer du den du inviterer og det setter deg i en mye sterkere posisjon til å lykkes. Menn generelt får ekstremt lite oppmerksomhet fra jenter og er derfor tvunget til å ta initiativ. Mange har dårlig erfaring og blitt avvist mye og har derfor gitt opp. Tenk deg det inntrykket du gjør på de når du gir dem oppmerksomhet og inviterer dem til å bli kjent med deg, du vil være som en engel for mange ensomme sjeler. Desperat er man bare når man går inn i et forhold man egentlig ikke vil, man skal ikke blande dette med å være oppsøkende og gi folk en sjanse for å bli kjent. Hvis du er sjenert og syns det er skummelt, bare skriv litt på en lapp, lever lappen, opprett skikkelig øyekontakt (viktig) i et par sekunder (mascara, kanskje leppestift osv og langt hår er å anbefale og en liten kløft om du har det...det viktigste er at øynene syns godt, det er med de du trollbinder) smil sjenert, se betatt ut og løp av gårde med et rødmende glis... sånt er søtt og sjarmerende og gir masse plusspoeng, hehe, det skal være en lek. Ha med deg masse lapper som du kan dele ut, men som ser personlige ut for den utkårede. Gjør dette ved kjøpesentre, biltema og andre guttebutikker, t-bane, togstationer, matbutikker, bensinstasjoner, kiosker etc som er de stedene vanlige folk går når de ikke gjemmer seg i hula. Og reis rundt på bygdene hvor det er stort overskudd av single menn og oppsøk barer. Så klart vil mange av de du gir lapper være opptatte, men det er også noen single der og. Nettdating fungerer også, men er vanskeligere å gjøre like kraftig inntrykk og å fange oppmerksomheten. Bare ikke la avslag gå inn på deg, tenk deg hvordan det er for menn som får massivt med avslag. Her må du nok herde deg litt. Du stiller 1000 ganger sterkere på å finne kjærligheten på å være aggresiv (på en diskre måte) med invitasjoner og er mye enklere for jenter enn dere tror, så du har ingen grunn til å se svart på det ...Men du er nødt til å være handlekraftig for å lykkes om du nærmer deg 30 eller er over. Du er nødt til å ta initiativ for å fange oppmerksomheten.

Endret 21. juli 2013 av glidemiddel

[AnonymBruker]

Helt enig i det med overanalysering som nevnt over og antagelig overdramatiserer også som fører til at man ikke har et helt riktig bilde av hele situasjonen.

Folk er ofte redd for å eskalere et vennforhold selv om begge har en viss interresse for hverandre. Noen kan syntes dette blir en rar overgang, så det trengs en kraftig dytt. Vennskapet mellom dere og gjengen trenger ikke ta noe skade om prosjektet går galt. Tror at gjengen bremser dere og at dere ikke tør å tråkke utenfor grensene pga av det. Min mening er også at du ikke har gjort nok for å virkelig vise at du liker ham. Du har tatt et bittelite initiativ og kastet en liten glo på vedhaugen. Det funket ikke og blåste ut. Finn frem tennvæske og gjør det skikkelig.

Noen trenger et spark bak for å våkne. Og menn er ikke flinke med sms og smalltalk, det er ingenting å bekymre seg for. Til opplysning: gutter henger som regel ikke med jenter om det ikke er en viss interresse der. Dere var redd for å ha sex i frykt for å tulle til venneforholdet, og kanskje han ikke ville at du skulle føle deg utnyttet. Mest sannsynlig så ville han ha sex med deg, men lot vær for å være snill gutt og respektere vennskapsforholdet. Alkohol fjerner for det meste hemninger, men er ikke et afrodisiak i seg selv. Kjedelig at dere bor så langt ifra hverandre nå. Kan du ikke dra på besøk til ham noen dager eller ta en liten tur sammens til f.eks Praha. På denne måten så får dere oppleve litt sammen og å blusse opp forholdet deres til det kommer opp til et nivå hvor han skjønner at du er seriøst interressert i ham og at du har hatt en crush lenge. Dere bør ha endel samlet tid sammens slik at bålet ikke blåser ut igjen. Det er viktig at han slapper av sammens med deg og at han ikke syns du står i veien for kamerater, hobbier etc. At han kan føle seg fri, selv om han er sammens med deg. Noen trenger en glidende overgang over til forhold og siden han har kjent deg så lenge, så burde han gjøre noen rasjonelle valg og forstå at du vil være bra å ha i livet hans og at dere vil ha det bra sammens. Ikke tenk på de andre i venneflokken, dette er mellom dere 2. Hvis du vil ha sex med ham, så gjør det. Dette kan kanskje være litt skummelt for deg følelsesmessig, men om dere har sex sammens over lengre tid så vil man ofte knytte seg og få følelser for hverandre. Man vet hva han har, men ikke hva han får. Dette er også noe han bør tenke på. Han må ta et valg og ikke holde deg på gress. Men ikke fremstill dette som et ultimatum, da vil han rygge unna. Hehe, noen må man på en måte lokke forsiktig inn i fella . Kanskje dere er tafatte begge to slik at ting ikke utvikler seg? Sats et halv år på ham, hvis det ikke går noen vei så bør du søke videre og evt komme tilbake til han igjen senere om du fortsatt har lyst. Det som er skummelt med kjærlighet er at man ikke vet hva som skjer, men handler man ikke så skjer det ingenting. Det burde være han som handlet, men siden han ikke gjør det så blir du nødt til å ta tak i det. Han er nok like treg med alle og det er nok ikke deg det er noe galt med annet en overanalysering og at du gir hint som ikke gir noe budskap og klar beskjed. Dette er typisk jenter og at de tror at ting skal løse seg selv (dvs andre må ta tak)

Hadde vært enkelt å kunne prøvd ut forhold med flere, blitt kjent med flere og visket det ut om det ikke gikk helt etter ønskene uten å såre noen. Kanskje han ikke tør prøve i frykt for å såre deg om det skulle gå galt? Vil du helst at dere skal prøve med risiko for å feile og bli såret, eller at dere ikke prøver i det hele tatt? Dette bør du si ifra om hvis situasjonen er slik. Si at du vil prøve skikkelig uansett risikoen for at det kan gå galt slik at han ikke unngår å prøve for å beskytte/skåne deg. Er mange faktorer som bremser dere her.

Om det skulle gå galt, ikke syns synd på deg selv og bli tafatt. Du må stå på og invitere potensielle partnere til dates der hvor dere kan få litt kroppskontakt og bli kjent. Er vanskelig å få til skikkelig gjennomslagskraft på en resturantdate. Jeg vet at som regel så er det menn sin oppgave å be jenter ut. Du er i en situasjon der hvor mange menn i din alder har gitt opp jakten. Ved å ta initiativ selv så smigrer du den du inviterer og det setter deg i en mye sterkere posisjon til å lykkes. Menn generelt får ekstremt lite oppmerksomhet fra jenter og er derfor tvunget til å ta initiativ. Mange har dårlig erfaring og blitt avvist mye og har derfor gitt opp. Tenk deg det inntrykket du gjør på de når du gir dem oppmerksomhet og inviterer dem til å bli kjent med deg, du vil være som en engel for mange ensomme sjeler. Desperat er man bare når man går inn i et forhold man egentlig ikke vil, man skal ikke blande dette med å være oppsøkende og gi folk en sjanse for å bli kjent. Hvis du er sjenert og syns det er skummelt, bare skriv litt på en lapp, lever lappen, opprett skikkelig øyekontakt (viktig) i et par sekunder (mascara, kanskje leppestift osv og langt hår er å anbefale og en liten kløft om du har det...det viktigste er at øynene syns godt, det er med de du trollbinder) smil sjenert, se betatt ut og løp av gårde med et rødmende glis... sånt er søtt og sjarmerende og gir masse plusspoeng, hehe, det skal være en lek. Ha med deg masse lapper som du kan dele ut, men som ser personlige ut for den utkårede. Gjør dette ved kjøpesentre, biltema og andre guttebutikker, t-bane, togstationer, matbutikker, bensinstasjoner, kiosker etc som er de stedene vanlige folk går når de ikke gjemmer seg i hula. Og reis rundt på bygdene hvor det er stort overskudd av single menn og oppsøk barer. Så klart vil mange av de du gir lapper være opptatte, men det er også noen single der og. Nettdating fungerer også, men er vanskeligere å gjøre like kraftig inntrykk og å fange oppmerksomheten. Bare ikke la avslag gå inn på deg, tenk deg hvordan det er for menn som får massivt med avslag. Her må du nok herde deg litt. Du stiller 1000 ganger sterkere på å finne kjærligheten på å være aggresiv (på en diskre måte) med invitasjoner og er mye enklere for jenter enn dere tror, så du har ingen grunn til å se svart på det ...Men du er nødt til å være handlekraftig for å lykkes om du nærmer deg 30 eller er over. Du er nødt til å ta initiativ for å fange oppmerksomheten.

Wow, her var det mye.

For det første; det å ødelegge noe vennskap er ingen issue her. Vi bor som sagt langt fra hverandre og det med den gjengen er ting som ligger tilbake i tid. Vi er ikke "venner" i den forstand, vi ble kjent for mange år siden, var "noe" mellom oss fra første stund men likevel var det ikke på et seriøst nivå på en måte fordi vi bar unge, tilhørte etterhvert samme gjeng og det var mye alkohol. Vi fikk likevel en spesiell kontakt og på et tidspunkt så kom det vel fram at jeg likte han. Da visste han ikke hva han ville, han ville ikke noe mer, men samtidig fortsatte dette "forholdet" vårt. Så når våre veier etter hvert skiltes , noe de nå har vært i flere år så ble også gjengen vår oppløst, men jeg har jo likevel mer eller mindre hatt sporadisk kontakt med han. Ikke på en måte jeg har med nære venner, nettopp fordi vi ikke snakkes så ofte, men som jeg skrev så sendte han en lang periode fyllemeldinger, og dagens situasjon med utallige sosiale medier åpner jo for at man kan ha litt kontakt uten at det blir så voldsomt. Uansett, vi har jo utvilsomt en såpass kontakt eller ønske om det slik at det er naturlig å møtes når vi feks er i nærheten av hverandre.

Det har som sagt i den senere tiden sklidd ut litt , men for en liten stund siden ble det altså helt brensel på bålet igjen ved at vi møttes. Det var da han overrasket meg ved å være så direkte og flørtende og tydelig ville møte meg. Det var en veldig hyggelig kveld og nå er jeg på dypt vann igjen hva følelser angår. Så det jeg lurer på er om jeg skal henge meg opp i at han er så dårlig på den der dagligdagse small talken og heller fokusere på at det var så fint å være med han irl

Anonymous poster hash: 19511...776

[AnonymBruker]

Så ja, han liker meg jo, greia er vel hvorvidt han har et vennskapelig syn på meg eller ikke.

Anonymous poster hash: 19511...776

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: 19511...776

[AnonymBruker]

Jeg blir gal.

Anonymous poster hash: 19511...776

[Ferny]

Jeg blir gal.

Anonymous poster hash: 19511...776

Hvorfor tenker du at det kan bli noe nå da? Har du/han flyttet nærmere? Og hvor gammel er han nå? Tror du han vil ha noe seriøst "denne gangen"? Jeg mener han har hatt sjans på deg, og siden han ikke slo til så er det best å drite i han. Har han sagt noe som tyder på at han har ombestemt seg?