Motivasjon og støtte til oss med psykiske lidelser

[Fantastica]

Stikker hodet inn og sier hei. Kjenner så alt for godt mye av det dere prater om.

[Perelandra]

Hei, jeg vil også titte innom. Jeg har lagt merke til tråden for lenge siden, men det har ikke blitt til at jeg har skrevet noe her.

Ser dere skriver om uføretrygd. Jeg ble innvilget trygd i vår, og det er noe av det beste som har hent meg på mange år. Endelig har jeg fått den tryggheten og forutsigbarheten jeg trenger for å bygge meg opp igjen. Nå kan jeg se framover og planlegge livet mitt istedet for å bruke all tida på å vente på svar fra NAV.

Endret 24. november 2015 av Perelandra

[Anoia]

Btw, Altflyter:

Når det gjelder opplegget jeg er med på så har jeg forstått det sånn at det er en slags kombo av psykomotorisk fysioterapi og kognitiv terapi. Det er ikke helt usannsynlig at du kan finne noe liknende i nærheten av deg.

Det var i utgangspunktet behandleren min på dps som anbefalte meg en spesifikk psyk.m.fysioterapeut jeg kunne ta kontakt med, som igjen anbefalte meg tiukersgreia, der hun er en av kurslederne.
Jeg anbefaler deg også å høre med fastlegen eller behandler på dps e.l. om de har forslag til gode opplegg som passer til akkurat deg, og flinke behandlere som kan sakene sine (for det er superviktig når man er i en sårbar situasjon).

For noen år siden gikk jeg et par ganger til en privat psykomotorisk fysioterapeut, og det var helt, helt feil for meg. Han hadde null peiling på hvordan å behandle folk med de problemene jeg hadde, og jeg følte meg ekstremt utrygg der. (Du vet du har havnet på feil sted når du forteller at du er suicidal og behandleren din responderer med at "på en måte hadde det vært fint om jeg hadde vært igjennom et ordentlig selvmordsforsøk og vært døden nær, for da hadde jeg nok satt mye mer pris på livet..."). Skamdyrt var det også.
Har også hørt flere historier fra andre som har vært borti behandlere som ikke ser ut til å vite hva de driver med...

Men, poenget er altså ikke å skremme deg, men å anbefale deg å velge en evt behandler med omhu  Og da kan det være greit å sjekke ut helsevesenets jungeltelegraf

[Fantastica]

En nær venn av meg sliter veldig for tiden. Han er inne i systemet, men får på langt nær den hjelpen han så inderlig trenger. Jeg skjønner ikke at systemet legger opp til at han må prøve å ta livet sitt før han får hjelp. Han sier selv at han faktisk er tryggere i fengsel enn han er hjemme alene, men jeg klarer ikke å se på at han begår lovbrudd for å oppnå dette. Føler meg så utrolig maktesløs.

[Gjest]

Kjenner meg igjen her, lider av diagnosen aspergers, er veldig usosial, er ofte deprimert   

Du virker som en snill person altflyter

Endret 8. desember 2015 av Tekola

[altflyter]

Btw, Altflyter:

Når det gjelder opplegget jeg er med på så har jeg forstått det sånn at det er en slags kombo av psykomotorisk fysioterapi og kognitiv terapi. Det er ikke helt usannsynlig at du kan finne noe liknende i nærheten av deg.

Det var i utgangspunktet behandleren min på dps som anbefalte meg en spesifikk psyk.m.fysioterapeut jeg kunne ta kontakt med, som igjen anbefalte meg tiukersgreia, der hun er en av kurslederne.
Jeg anbefaler deg også å høre med fastlegen eller behandler på dps e.l. om de har forslag til gode opplegg som passer til akkurat deg, og flinke behandlere som kan sakene sine (for det er superviktig når man er i en sårbar situasjon).

For noen år siden gikk jeg et par ganger til en privat psykomotorisk fysioterapeut, og det var helt, helt feil for meg. Han hadde null peiling på hvordan å behandle folk med de problemene jeg hadde, og jeg følte meg ekstremt utrygg der. (Du vet du har havnet på feil sted når du forteller at du er suicidal og behandleren din responderer med at "på en måte hadde det vært fint om jeg hadde vært igjennom et ordentlig selvmordsforsøk og vært døden nær, for da hadde jeg nok satt mye mer pris på livet..."). Skamdyrt var det også.
Har også hørt flere historier fra andre som har vært borti behandlere som ikke ser ut til å vite hva de driver med...

Men, poenget er altså ikke å skremme deg, men å anbefale deg å velge en evt behandler med omhu  Og da kan det være greit å sjekke ut helsevesenets jungeltelegraf

Den personen høres ut som om vedkommende skulle hatt jobb i en hule et eller annet sted. For en idiot!

Jeg syntes ikke det høres så dumt ut. Kan kanskje høre med behandleren min neste gang jeg skal til henne. Er villig til å prøve nesten hva som helst... føler jeg står helt fast for tiden. Verden spinner, jeg løper så fort jeg kan, men om jeg i det hele tatt kommer noen vei, så er det bakover  

[altflyter]

En nær venn av meg sliter veldig for tiden. Han er inne i systemet, men får på langt nær den hjelpen han så inderlig trenger. Jeg skjønner ikke at systemet legger opp til at han må prøve å ta livet sitt før han får hjelp. Han sier selv at han faktisk er tryggere i fengsel enn han er hjemme alene, men jeg klarer ikke å se på at han begår lovbrudd for å oppnå dette. Føler meg så utrolig maktesløs.

Psykiatrien i Norge er en forferdelig snirklete, rotete labyrint av et system. Det finnes mye der ute, men ingen snakker sammen nok til at noen kan informere hverandre om hva som finnes.

Det verste er at det ikke er tull det du skriver. Det er først når det virkelig går galt at man får hjelp. Jeg har selv kjent det på kroppen... både konsekvensene, manglende hjelp og hva som må til før man får hjelp.

Driver han med noe om dagene annet enn den lille behandlingen han får? Nå vet ikke jeg hvor i landet dere holder til, men om han trenger mening... har han sjekket ut noe som heter fontenehuset? Det hjalp i hvert fall meg litt, og det finnes flere steder rundt omkring i landet. Evt se om røde kors har noen tilbud? Har han noen som kan prate for seg, sette litt krav? En ok lege?

[altflyter]

Kjenner meg igjen her, lider av diagnosen aspergers, er veldig usosial, er ofte deprimert   

Du virker som en snill person altflyter

Det er veldig trist å høre at andre har det vondt. Det unner jeg ingen. Har du noen å prate med? Får du hjelp? Noe du vil prate om?

Sliter veldig selv for tiden og er på et veldig mørkt sted. Det sosiallivet jeg har, er faktisk her inne på KG... ellers sitter jeg... ja... jeg kan jo bare være ærlig; på sykehus. Ting har gått litt langt dessverre og da blir det ofte sånn..

Takk for at du syntes jeg virker snill. Kjekt med komplimenter for en gangs skyld. Føler jeg alltid gjør alt feil og/eller ender opp med å bli misforstått eller mistolket. 

Jeg er nysgjerrig; hvorfor virker jeg snill? Det er litt spennende å høre andres tolkninger av meg og hvorfor de tenker som de gjør...

Jeg er faktisk litt for snill sånn egentlig... godtroende og naiv, men jeg velger å tro at det finnes noe godt i alle mennesker selv om jeg dessverre ofte erfarer det motsatte

Endret 8. desember 2015 av Tekola

[Gjest Tekola]

Ryddet i henhold til forumets regler.

Du kan ikke poste innlegg som inneholder:

* Selvmordstanker, selvskadingsmetoder og tanker om spiseforstyrrelser. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge disse temaene, og forstår at mange kan ha behov for å skrive om problemene sine. Samtidig kan vi i Kvinneguiden ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe. Derfor vil slike tråder kunne bli stengt, og vi henviser til steder der man kan prate med noen som har kompetanse til å håndtere slike situasjoner.Se dette innlegget for utfyllende forklaring.

Tekola, admin. 

[altflyter]

Ryddet i henhold til forumets regler.

Tekola, admin. 

Ok. Tatt til etterettning. Er bare ikke alltid like lett å klare å balansere på den hårfine linjen mellom det som er og ikke er ok  

[Monstrum]

Den 2.2.2014 at 21.12, Monstrum skrev:

Her lurer jeg meg inn jeg også

 

Jeg er 19, og har vært syk siden jeg var 15. Angst og depresjoner først, og overspisingslidelse i tillegg nå de siste årene.

Jeg gikk ett år til psykiater da jeg var 15, etter å ha fått angstanfall på skolen. Etter det året ble jeg erklært frisk. Yeah right.

Først nå har jeg innsett at jeg er langt fra så frisk som jeg skulle ønske jeg var. Nå flytter jeg hjem til mamma og pappa igjen, og skal gjøre ferdig læretiden min hjemme. Jeg trenger backupen deres nå. Det er først nå i høst jeg har blitt tatt på alvor av en lege (ny fastlege da jeg flyttet hit), og på onsdag har jeg faktisk min første psykologtime på mange år. Grugleder meg, men de må jo overføre meg til hjembyen uansett, så det blir jo bare en samtale. Vet hvertfall at jeg ikke skal ha samme fastlege som jeg hadde tidligere, når jeg flytter hjem.

Sånn, that's it, for nå iallefall. Godt å se at man ikke er alene

Hei! Husker dere meg?

Jeg gikk igjennom et rent helvete når jeg flyttet hjem, det ble alt for mange vonde minner, og jeg taklet ikke lærlingetiden, endte med utalllige sykemeldinger. Omtrent dagen etter at jeg skrev det originale innlegget møtte jeg en fantastisk god og snill mann, og i sommer tok jeg en råsjangs. Jeg avbøt lærlingetiden, flyttet inn sammen med han på en bitteliten øy langt ute i havet med bare 200 innbyggere. Og vi åpnet butikk!

Der har jeg ikke den helt store inntkten enda, så nav hjelper meg med å finne en annen jobb i tillegg, som jeg ikke blir syk av.

Jeg har en fantastisk behandler på nærmeste DPS her, og får oppfølging etter diagnosen som omsider ble satt da jeg flyttet til hjembyen. Jeg er bipolar type 2, og alle brikkene falt omsider veldig på plass! Nå tar jeg medisiner som hjelper meg gjennom hverdagene. Det går fortsatt beldig opp og ned, og ingenting er perfekt. Men jeg er lykkelig - og det er vel det viktigste?

[Mrs.Bergland]

Den 2013-01-06 at 22.43, altflyter skrev:

Ser ut til at det stort sett er jeg som poster her. Menmen. Kan anbefale "jeg vet" og "alle snakker sant" av Siri Nilsen. De er veldig fine

Stille vann er også veldig fin 

[Gjest The damned]

.

Endret 23. august 2016 av The damned

[allesote]

Blir med på denne jeg. Har ikke orken til å skrive noe enda, vi får se når det kanskje går litt mer oppover.