Jeg har mistet kjæresten min :'(

[AnonymBruker]

For noen dager siden mistet jeg min samboer. Jeg mistet ikke bare samboern min, jeg mistet gutten i mitt liv, sjelevennen min, hjertevennen. Mitt alt!

Vi var sammen i 3 år. Jeg er 21, han ble 24. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Som lyn fra klar himmel fikk jeg telefon fra den gråtende mammaen min. "Det har skjedd en ulykke" sa hun. Jeg har aldri fått en så stor klump i magen min før. Det ble ikke bedre når hun sa "det er Ken.."

Jeg har en så stor sorg inne i meg. Jeg bor hos pappa nå. Jeg gråter, hele tiden. Jeg orker ikke ta telefonen mer, orker ikke bevege meg ut av senga. Jeg sovner med tårene trillende langs huden min, og våkner opp i håp om at min kjære fortsatt er her. Jeg hater realiteten!! Jeg elsker å sove nå, jeg sover hele tiden, da føler jeg ikke han er borte, da har jeg det godt. Jeg savner armene hans rundt meg, jeg savner å høre "Natta jenta mi, jeg elsker deg" hver gang vi skal sove. Jeg savner leppene hans, smilet hans, den tryggheten han hadde. (herregud jeg gråter nå, jeg klarer ikke se hva jeg skriver).

"Jeg elsker deg. Kjør forsiktig" var det siste jeg sa til han. Selvfølgelig kjører han forsiktig, men det hjelper ikke når det finnes rusa folk i trafikken!!!

Tenk på familien også. De har mistet en sønn, en bror, niese, et barnebarn..

Her om dagen prøvde jeg å gå inn i leiligheten våres. Det var hardt, så utrolig utrolig utrolig hardt. Jeg låste opp døren og åpnet den. Åh, for en realitet. En tom leilighet, en seng som ikke var red opp. Maten vi hadde spist den siste kvelden sto fremdeles på benken. Det halvfulle cola glasset hans sto på bordet, klærna vi hadde hengt opp sammen den kvelden hang der fortsatt..Jeg klarte det ikke. Jeg gråt så høyt at sikkert hele nabolaget hørte det.

Jeg har så vondt!!!! Nå ligger jeg her. Med et knust hjerte, med en drøm om å bare kunne kjenne varmen hans en siste gang, med en realitet så jævlig at jeg ikke får puste.

Jeg har en hard og lang sørgeprosess foran meg, og jeg håper Ken hjelper meg hvert eneste skritt på veien.

Jeg elsker deg så utrolig høyt, Ken <3 Du er den beste!!

Anonym poster: 196be6327aeecba2c624a739b5147b88

[Gjest rosakatten]

Vil bare gi deg en stor klem. utrolig trist å lese.

[AnonymBruker]

Det finnes ikke ord.

Anonym poster: 9416d36ba9e2fbe598f38b8733379280

[eva-80]

Så utrolig trist å lese , det finnes ikke ord som kan trøste nok nå

[Gjest]

Jeg fikk tårer i øynene og de renner nedover kinnene mine.

Det finnes ikke ord som kan trøste. Kondolerer så utrolig mye til deg

[Gjest Darthoven]

Stakkars, stakkars deg. For et mareritt. Utrolig sterkt av deg å i det hele tatt kunne tenke og skrive, med tanke på at du opplever det værste noen kan oppleve. Ikke vær redd for å bruke familie og gode venner til samtaler og samvær framover. Livet går på et merkelig vis videre etterhvert.

Stor klem, og masse lykke til!

Endret 2. november 2012 av Darthoven

[Dolly-Duck]

Forferdelig lesing

[Rainbow]

Så utrolig, utrolig vondt å lese. Føler virkelig med deg! Håper du har noen å snakke med når du trenger det, hjelp og støtte til å komme deg gjennom dagene. Aner ikke hva jeg skal si, egentlig, for ingenting hjelper. Men jeg vil i alle fall sende deg varme tanker og håp om at du kommer deg gjennom den utrolig tunge tiden du har foran deg.

[Namine]

Kjære trådstarter, kondolerer så utrolig masse. Utrolig trist.

Ord blir så fattige, så fattige i en slik sammenheng, men jeg føler veldig med deg. Det er så urettferdig når det går utover et så ungt liv fordi en annen tok et så dumt valg som å kjøre ruset! Som Darthoven og rainbow81 sier, bruk familie og venner for å ha en skulder å gråte på, noen å snakke med, noen å samle litt tanker hos. Vil du være alene litt, så gir du deg selv tid til det. Gråt, skrik, skriv dine tanker her om det hjelper.

Igjen, jeg føler veldig med deg, og sender deg mange varme tanker, og en stor klem

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk alle sammen. TS her. Blir litt mye skriving fra meg nå, men må få det ut =(

Jeg prøver å utnytte venner og familie, jeg orker bare ikke prate. Jeg skriver isteden. Ellers har jeg det helt jævlig. På facebook står vi fortsatt i forhold, og jeg kommer ikke til å fjerne det før tiden er inne. Husker så godt den dagen vi møttes orgentlig. Jeg hadde syklet forbi huset hans i flere år, og han plystret alltid på meg når han sto utenfor huset (han gjemte seg hver gang så jeg ikke så han). Jeg var like flau hver gang jeg syklet forbi, hihi. (åh, nå smilte jeg). Noen år senere møttes vi på fest, og etter en del øl kom han endelig bort til meg. "Det er flere år siden jeg har sett deg nå, men jeg glemmer deg aldri" sa han. Jeg kalte han bare "plystre-gutten" den kvelden. Han skrøt av at han skulle på sin første visning dagen etter, men at han sikkert kom til å sove det bort. Da jeg våknet opp hjemme dagen etter, tok jeg tak i telefonen og ringte han. Det første jeg sa var "Nå må du våkne, du skal på visning". Jeg hørte uffe-lyder og morgenknurring før han sa "så søt du er, vil du være med?". Det var starten på vår reise sammen.

Åh, han virker så nær, men likevel så fjærn. Alt virker sånn nå. Jeg må pakke tingene mine og hans ut av leiligheten, selge den, selge bilen hans. Plutselig blir alt borte, som om ingenting av det eksisterte!! Vi har hele dataen fulle av bilder, og jeg ser på de hele tiden. Det er ubeskrivelig hardt, men jeg savner han så. Jeg savner han så inderlig mye. Jeg plasserer dyna sånn rart, så det kjennes ut som han ligger inntill meg hele tiden.

Men nå orker jeg ikke skrive mer. Jeg vil sove, igjen. Drømme om han, dytte realiteten unna for en stund. Fantasere. Late som han ligger der. Hviske "natta, gutten min" ut i den tomme lufta, og late som om han svarer "natta jenta mi. Elsker deg" tilbake. :cry:

Anonym poster: 5352e683ce79fa636e419bd2742b05b3

[Gjest Gjest_Calavi]

Uff, dette var trist lesning, tårene renner... Mange klemmer til deg ts

[Gjest badeand1]

Det her er det verste jeg har lest. Utrolig vondt. Jeg har ikke ord...

Ta vare på deg selv, TS og husk at du har de gode minnene selvom det kanskje ikke er en stor trøst nå.

[cindarella]

Så uendelig trist, kjære TS. Jeg gråter med deg, og heier på deg. Kondolerer så mye.

[Gjest Lurifix]

[Smula]

Stor klem til deg <3

[shoppedilla]

Kondolerer så mye. Tårene mine renner her også nå! Kan ikke tenke meg hvor vondt du har det. Hvis skrive hjelper så skriv alt du orker.

[Adhara]

Så ufattelig trist. Føler med deg Stor klem!

[Adele]

[Gjest Snoken-]

Jeg trodde dette var en annen tråd om "kjæresten min har vært utro/har slått opp". Dette er noe av det verste jeg har lest, ble faktisk rørt av historien. Jeg kondolerer.

Endret 3. november 2012 av Snoken-

[AnonymBruker]

Takk dere!! Jeg setter veldig pris på dere alle. For klemmene, tårene og varme ord. Vet ikke hva mer jeg kan si akkurat nå. Vil bare dere skal vite det.

-TS

Anonym poster: 5352e683ce79fa636e419bd2742b05b3