Aprilis hverdag

[Diddles]

Det var godt å høre at du er bedre!!  

[Aprilis]

I dag er Lille T allerde en uke gammel  

Tirsdag for en uke siden begynte med at jeg fortsatt hadde sinnsykt vondt i ryggen/ nyrene. Det var konstant vondt og hogg i når jeg pustet litt dypt. Etter at jeg hadde levert Lillesnupp i barnehagen dro jeg hjem og tok en hjemmetest på urinveisinfeksjon, og den slo positivt ut. Ringte dermed til legen og fikk time med en gang. Kjære kom hjem fra jobb og ble med med ettersom jeg hadde vanskeligheter med å kjøre pga smerten. Legen tok en ny test, men den var negativ  Så da satt vi der og klødde oss litt i hodet alle tre, for ingen kunne skjønne hvorfor jeg hadde så vondt. Men legen ville at jeg skulle ringe til sykehuset og høre om de hadde noen råd og eventuelt om jeg kunne komme på en sjekk. Ringte sykehuset og de ville ha meg inn med en gang. 

Vi ordnet med barnevakt ettersom det var såpass langt på dag at vi ikke kom til å rekke å hente Lillesnupp i barnehagen, å så kjørte vi til sykehuset. Da vi kom dit testet de urinen enda en gang, men også den var negativ. Så neste steg ble da ctg, og den viste at jeg faktisk hadde rier  Jeg hadde aldri trodd og drømt om at rier kunne sitte såå høyt opp i rygge og at de var konstant vonde. Men når jeg satt med ctg så begynte riene å komme i tak. Etter en liten stund bestemte jordmor seg for å sjekke om jeg i det hele tatt hadde noen åpning, og det viste seg at jeg hadde 4 cm. Men ettersom riene var så ujevne både tidsmessig og i styrke, så kunne de ikke legge meg inn. De ville ikke sende oss hjem ettersom vi har et stykke å kjøre, for hvis det først satte i gang så kunne ting gå fort. Men vi fikk beskjed om å gå oss en tur og få i oss litt mat. 

Riene tok seg opp etterhvert og jeg måtte stoppe opp og puste på de verste, men fortsatt ikke noe vondt-vondt. OG det rare var at når jeg sto og gikk kom riene med jevne mellomrom, men når jeg satte meg stoppet de nesten helt opp. Da vi hadde vært på sykehuset i 9 timer undersøkte jordmor meg en gang til og det var fortsatt 4 cm, men hun tøyde litt "der nede" og sa at kanskje det kunne hjelpe litt på. Men dilemmaet var fortsatt at de ikke kunne legge oss inn og de var heller ikke såå gira på å sende oss hjem og det viste seg at barselhotellet var smekk fullt. So what to do?  

Vi bestemte oss for å dra hjem ettersom det var sent på kvelden og det ikke var noe særlig med trafikk. Halvveis hjem begynte riene å virkelig ta seg opp. Jeg måtte puste meg gjennom hver eneste ri og de kom nå med 4min mellomrom. Kom oss hjem, fikk spist litt, la meg i senga og pustet meg gjennom ri for ri. Da vi hadde vært hjemme en times tid ringte kjære til sykehuset og sa at vi bare måtte komme tilbake igjen, for da var det bare 2-3min mellom hver ri. 

Da vi kom til sykehuset igjen ble jeg lagt inn med en gang. Fikk verdens søteste jordmor som sammen med kjære prøvde så godt hun kunne å få meg gjennom ri for ri. Riene ble tettere og sterkere og jeg som elsker å bruke varm dusj som smertelindring klarte ikke tanken på å gå i dusjen  Til slutt var jeg så sliten og hadde så vondt at jeg ba om epidural. Legen kom etter noen minutter og satte epiduralen, og verden begynte å bli et bedre sted å være igjen  Det var godt å få slappet litt av etter å ha holdt på i 15-16 timer. 

Jordmoren vi fikk skulle gå av vakt kl 08 om morgenen og hun trodde at babyen kom til å komme lenge før hun skulle gå. Men det skjedde ikke så veldig mye de første par-tre timene. Da klokka var 4 om morgenen hadde fortsatt ikke vannet gått, så jordmor ville sjekke. Da fant hun ut at fostervannsposen lå som en ballong og sperret veien for at babyen skulle komme lengre ned. Da hun sjekket meg gikk det hull på posen og det fosset, bokstavelig talt, ut vann. Jordmor hadde ikke sett så mye fostervann noen gang. Det ble oversvømmelse i senga og det kom masse vann på gulvet  Så her var det bare å komme seg opp og ut av senga og få tørket opp. Både jeg, kjære, jordmor og jordmorstudenten tørket opp  

Etter enda en undersøkelse fant jordmor ut at babyen lå ganske høyt enda pga fostervannsposen og at babyen mest sannsynlig ville bli en stjernekikker når hun kom ut. Men etter at vannet ble tatt begynte i alle fall ting å gå litt fortere. Rundt klokka 6.30 begynte jeg å få pressetrang og jordmor ga meg klarsignal for at jeg bare måtte gjøre det kroppen ba meg om. Problemet var bare det at babyen lå to hakk høyere opp(pga vannposen som hadde sperret for) enn det som er normalt når man har full åpning. Så her var det bare å presse på  Men nå var jeg så lei og ville bare få babyen ut, så jeg presset på som en gal og ga meg ikke. En blanding av flere ting kom det en del jordmødre og sykepleiere inn på rommet og til slutt var det vel 7-8stk utenom meg, kjære og studenten. De sto klare i tilfelle jeg ikke klarte å presse ut babyen av egen kraft + at babyen hadde navlestrengen en gang rundt halsen + at hun var stjernekikker. Men med en fantastisk heiagjeng klarte jeg å presse henne ut, og jeg hadde bare brukt 20 min fra jeg startet til hun var ute  Må innrømme at jeg var litt stolt da altså, for det er visst ikke så mange som greier å presse ut babyen uten hjelp på så kort tid når babyen ligger så langt oppe og i tillegg er stjernekikker. Så klapp på skuldra til meg selv  

Lille T var litt slapp akkurat da hun kom ut pga navlestrengen rundt halsen, men hun kom seg fort og skrek som en stukket gris bare noen tok på henne  Men hun roet seg fort da hun ble lagt til brystet. 

Det to ukene som nå har gått har ikke bare vært en dans på roser. Jeg har hatt kink i nakken/ kraftig betennelse i nakken som først gikk over for et par dager siden, Lille T hadde lagt på seg litt lite da helsesøster var her for en uke siden, så da ble det amming annenhver time og nesten null søvn og for to dager siden fikk jeg tette melkeganger i den ene puppen. Men akkurat det fikk jeg heldigvis løst opp. Men nå har jeg plutselig mye mindre melk (tror jeg). Har ikke lengre melkespreng og Lille T er så urolig ved amming. Vrir seg bort og gråter og roer seg ikke etter amming. Så i dag ga jeg henne litt erstatning  etter at hun hadde survet og tullet ved puppen og grått i flere timer og da sovnet hun som en stein med en gang etterpå....

Lillesnupp har i tillegg blitt syk og har hatt feber i tre dager. Og i dag måtte kjære tilbake på jobb, så jeg har hatt både Lillesnupp og Lille T hjemme i dag. For et styr  Heldigvis er Lillesnupp den mest tålmodige og snilleste ungen man kan tenke seg. Men jeg får så vondt når hun spør om noe og svarene hun får er: du må vente litt, for Lille T skal ha mat, ha bleie, må bæres for å ikke gråte..... Jeg ser jo hvor lei seg Lillesnupp blir, men hun sier bare ok mamma. Da blør det i mammahjertet.  

Men nå har Lillesnupp våknet, så jeg skal gå og få litt tid med henne før Lille T våkner igjen.

[Diddles]

Tenk at hun er 2 uker allerede da, det går så utrolig fort!! 

Høres ut som en fin fødsel egentlig, du er tøff som klarer å presse henne ut på så kort tid når hun ligger høyt oppe  Kose dere masse nå  Ser for meg at livet som 2 barnsmor er ganske annerledes enn når du kunne konsentrere deg om babyen og bare den! Spent på det der altså, hvordan det blir  Nå høres jo din lille jente veldig tålmodig ut da, så jeg kan jo håpe på at Liten også tar det på samme måte

 

[lille_frosk]

Så fint å lese om fødselen din! Du er tøff og sterk altså, det er jammen ikke verst - gir deg en klapp på skulderen selv jeg. Godt du er bedre i nakken, fysj så vondt sånt er ... Som nybakt førstegangsmamma klarer jeg ikke helt å skjønne at det går an å være hjemme med både nyfødt og eldre barn alene så tidlig, så jeg bøyer meg litt i hatten for det også!

[Aprilis]

Den 18. mars 2016 at 17.16, Diddles skrev:

Tenk at hun er 2 uker allerede da, det går så utrolig fort!! 

Høres ut som en fin fødsel egentlig, du er tøff som klarer å presse henne ut på så kort tid når hun ligger høyt oppe  Kose dere masse nå  Ser for meg at livet som 2 barnsmor er ganske annerledes enn når du kunne konsentrere deg om babyen og bare den! Spent på det der altså, hvordan det blir  Nå høres jo din lille jente veldig tålmodig ut da, så jeg kan jo håpe på at Liten også tar det på samme måte

 

 

Den 19. mars 2016 at 11.29, lille_frosk skrev:

Så fint å lese om fødselen din! Du er tøff og sterk altså, det er jammen ikke verst - gir deg en klapp på skulderen selv jeg. Godt du er bedre i nakken, fysj så vondt sånt er ... Som nybakt førstegangsmamma klarer jeg ikke helt å skjønne at det går an å være hjemme med både nyfødt og eldre barn alene så tidlig, så jeg bøyer meg litt i hatten for det også!

Har prøvd flere ganger å svare dere, men hver gang så er det noe som skjer her hjemme....enten at Lillesnupp trenger meg eller lille T trenger meg. 

Livet som tobarnsmor er travelt og slitsomt. Jeg føler ikke at jeg klarer å gi begge barna nok oppmerksomhet. Lillesnupp er nå på sin andre dag med sutring og gråting og alt er bare feil og galt  Og det gjør så vondt i mammahjertet å se. Vi prøver så langt det lar seg gjøre å være tålmodige og forståelsesfulle,men noen ganger blir det nok for oss også. Føler heller ikke at jeg får gitt så mye til lille T som det jeg gjorde med Lillesnupp da hun var baby. Men det er vel bare naturlig ettersom Lillesnupp har vært hjemme nesten hver dag etter vi kom hjem fra sykehuset og jeg må dele på oppmerksomheten. Så jeg skal innrømme at det blir godt når påsken er over, kjære skal på jobb, Lillesnupp i barnehagen og jeg og LilleT skal være litt alene. Da får vi tid til å være bare oss, sove når vi vil og trenger (!). 

Det med søvn og få sove nok er også litt vanskelig nå som alle er hjemme. Jeg kjenner at jeg burde ha sovet litt mer på dagtid, men man finner ikke tid.Nå har vi heldigvis fått til å sove en times tid på dagtid alle sammen og det gir litt mer energi til å holde ut uten å bli amper og gretten når Lille T holder det gående på kvelden. Hun har noen kvelder hvor hun er våken og gråter til rundt kl ett om natta. Men nå har vi prøvd oss frem med ulike tiltak, og det som funker er å gi henne litt ekstra påfyll av mat, enten pumpet morsmelk eller morsmelkerstatning. Hvis ikke det funker, er det på med bæresele, dempet belysning, lydbok og gå mange mil på stuegulvet  Hvis ikke det funker er det sukkervann, og det funker nesten alltid. Det er som dop for henne, men når hun har fått det er hun så trøtt at hun sovner som en stein og sover som regel 4-5 timer før hun skal ha mat om natta  

Grunnen til at vi har gitt henne litt ekstra påfyll enkelte kvelder er for at hun gikk opp litt for lite og det var tydelig at hun var sulten etter amming på kvelden. I går var vi på helsestasjonen og veide og hun hadde gått opp 217gram på 6 dager  Så da kan man slappe litt mer av. Men nå kan det se ut som om jeg har mer enn nok melk, for nå flommer det over  

Men nå begynner LilleT å våkne igjen og er vel klar for siste amming før vi skal ta kvelden og forhåpentligvis sove noen timer. 

[Diddles]

Jeg tror en  er på sin plass her, skjønner godt at du synes det er slitsomt med begge jentene hjemme!! Du skal tross alt hente deg inn etter fødselen, bli kjent med babyen og produsere melk i tillegg til å være mamma for Lillesnupp..ikke rart du føler du ikke strekker til (selv om du helt sikkert gjør akkurat det sånn egentlig, men ting er annerledes nå - for både deg og Lillesnupp  ...og endringer er ikke det sånne små i selvstendighetsalderen er så glad i ) Har du ikke noen som kan komme og avlaste deg litt, så du får sovet i det minste? Det høres tøft ut...men  for fin vektøkning på lille T og melk i massevis!! 

[lille_frosk]

Det høres slitsomt og krevende ut, særlig nå i den mest kaotiske startfasen! Skjønner godt at det blir greit når hverdagen er i gang igjen, særlig med tanke på søvn og hvile. Jeg synes forresten det er knallvanskelig å få sovet noe på dagtid selv, og jeg har ikke flere barn som trenger meg. Stor klem til deg!!

[Diddles]

God påske

 

[MarianneE]

Du gjør en heltemodig innsats for jentene deres. Trøsta er vel at det vil gå seg til. 

PS; Nydelige bilder av jentene på instagram! ❤❤❤

[Aprilis]

Den 22.3.2016 at 21.12, Diddles skrev:

Jeg tror en  er på sin plass her, skjønner godt at du synes det er slitsomt med begge jentene hjemme!! Du skal tross alt hente deg inn etter fødselen, bli kjent med babyen og produsere melk i tillegg til å være mamma for Lillesnupp..ikke rart du føler du ikke strekker til (selv om du helt sikkert gjør akkurat det sånn egentlig, men ting er annerledes nå - for både deg og Lillesnupp  ...og endringer er ikke det sånne små i selvstendighetsalderen er så glad i ) Har du ikke noen som kan komme og avlaste deg litt, så du får sovet i det minste? Det høres tøft ut...men  for fin vektøkning på lille T og melk i massevis!! 

 

Den 23.3.2016 at 14.38, lille_frosk skrev:

Det høres slitsomt og krevende ut, særlig nå i den mest kaotiske startfasen! Skjønner godt at det blir greit når hverdagen er i gang igjen, særlig med tanke på søvn og hvile. Jeg synes forresten det er knallvanskelig å få sovet noe på dagtid selv, og jeg har ikke flere barn som trenger meg. Stor klem til deg!!

 

1 time siden, MarianneE skrev:

Du gjør en heltemodig innsats for jentene deres. Trøsta er vel at det vil gå seg til. 

PS; Nydelige bilder av jentene på instagram! ❤❤❤

Takk for klemmer

Ut fra innleggene mine høres det jo ut som om vi ikke koser oss i det hele tatt, men vi gjør det altså  Det har bare vært litt mye i det siste. Den ene tingen har tatt over for den andre og det bare fortsetter  Nå har vi vært gjennom
* betennelse i nakken min - som nå er bra  
* lite vektoppgang hos Lille T - men som nå har kommet seg  
* tette melkeganger - som ordnet seg ganske raskt  
* syk storesøster - som nå er frisk og veldig klar for barnehagen  
 

Nå har Lille T blitt forkjølet; snørrer og slimer og har vanskelig for å sove. Så de to siste nettene har hun for det meste sovet oppå meg. Det er veldig koselig, men man blir litt rar i rygg og hodet ettersom man ikke kan legge seg helt flatt. Nå har vi prøvd nesesuger og saltvannsdråper for å lette litt på trykket i nese og svelg til Lille T, men det hjelper bare i korte perioder. Og i natt begynte hun også å hoste. Men så lenge hun ikke har feber, så er det vel ikke stort annet å gjøre enn å bruke nesesuger, saltvann,holde henne god og varm og gi henne masse nærhet. 

Og kjære ja...han har også begynt å bli forkjølet  Så her har vi det gående. 
Men hurra....det er påske og vi kan bare slappe av, kose oss og håpe på at alle er friske og raske til neste uke. 

Jeg skal egentlig på sykehuset med Lille T neste uke for å få tatt ultralyd av hoftene hennes. Da hun var nyfødt var det noen kneppelyder i hoftene, og det vil de sjekke opp. Men jeg må nesten ringe sykehuset og høre om vi skal utsette timen eller ikke ettersom hun er så forkjølet. Er jo godt mulig at hun blir frisk til onsdag, men hvis jeg må avbestille timen så må det gjøres på mandag for å unngå å betale 700kr. 

........................................................

Da Lillesnupp var liten hadde vi Emmaljungavogn og den var jeg superfornøyd med. Men da vi kjøpte oss bil, fant vi ut at vi skulle kjøpe en vogn som tok mindre plass. Valget falt da på Babyjogger City Elite . Jeg hadde frem til vi fant den vogna sagt at jeg aldri skulle ha en trehjuling ettersom alle jeg har vært borti har vært så ustabile. Men denne vogna er kjempegod, og jeg får den jo enkelt og greit inn i min lille Golf også   Men "problemet" nå har vært at vi ikke hadde bag til vogna, bare sportsdel. Og å bruke 2600kr på en ny bag når vi har emmaljungavogna har ikke vært aktuelt. Men i går fant jeg noen som solgte bag til vogna for 600kr  Og jeg er sååå fornøyd  Er så deilig å ha en vogn som er lett å trille, lett å legge sammen, tar liten plass og som ser nett og liten ut  

Nå har lille T sovnet i bæreselen, så jeg lurer på om vi skal lure oss opp i senga igjen. VI har jo vært oppe siden klokka 5, så kan være godt å sove litt til  

[Aprilis]

Prøver gang på gang å sette meg ned og skrive noe her, men det er alltid noe eller noen som forstyrrer  

Her går dagene fortsatt i ett og de går veldig fort. Lille T har endelig blitt frisk og man ser at hun utvikler seg fra dag til dag. Mye mer øyekontakt, mye mer våken og begynt å smile  Det vi skal "jobbe" med nå er å få henne til å spise litt mer. Som jeg har skrevet før, så hadde ikke Lille T lagt på seg så mye da helsesøster var her etter fødselen og hun hadde heller ikke lagt på seg så mye nå som hun var syk. I tillegg har det bare vært tull med ammingen. Hun har enten bare tullet , grått eller rett og slett nektet å amme, så etter et par samtaler med en fantastisk helsesøster har vi blitt enige om at Lille T skal få flaske. Helsesøster syntes jeg skulle drite i ammepolitiet og heller tenke på at det viktigste er at Lille T får i seg mat. Ettersom jeg fortsatt har mye melk, så pumper jeg slik at hun får både morsmelk og mme. Men selv om hun får flaske, så er hun ikke noen storspiser. Bak på mme-pakken står det at babyer på hennes alder skal ha/ at det er normalt å spise 135-170ml til hvert måltid. Frøkena mi spiser ca 60ml  Så her må vi drive litt spisetrening  

I dag har jeg og Lille T vært oppe siden kl. 03:15  Hun har hatt to netter hvor hun har sovet fra 23 - 04, spise å så sovnet igjen til kl 6.30. Men ikke i natt nei. Da var det morgen kl 4. Klin umulig å få henne til å sove. Hun sovnet selvfølgelig da jeg måtte ta opp Lillesnupp for å få henne i barnehagen, og nå skal Lille T snart ha mat igjen. Blir en vond sirkel for min del. Kjenner at jeg er rimelig sigen nå etter bare 3 timer med søvn. Så det spørs om jeg må droppe trilleturen i dag og heller prioritere å sove. 

Vi har faktisk ikke kommet oss på en ordentlig trilletur enda, bare til butikken  De første dagene etter fødselen var vi på noen småturer til butikken, så begynte kjære på jobb igjen og jeg måtte være hjemme med både Lille T og en syk Lillesnupp. Så kom påsken hvor Lille T var syk og slapp og forrige uke brukte vi dagene til legen, sykehuset og helsestasjon. Men imorgen kanskje....  

Nå er det tid for å pumpe igjen.

[lille_frosk]

Først og fremst - for en natt!  Såå slitsomt! Jeg tror det er mye viktigere å prøve å sove litt enn å komme ut på den trilleturen akkurat i dag - trille kan du gjøre alle andre dager, sove er det som trengs i dag. Så bra du har en helsesøster som ser hva som er viktig og som finner gode løsninger sammen med deg! Håper det løsner med spisingen snart (det gjør det helt sikkert). 

[Aprilis]

Kanskje, kanskje så rekker jeg å skrive noe her før noen avbryter. Vet ikke hvor mange ganger jeg har begynt å skrive på første setning å så kommer jeg ikke videre  

Ting begynner heldigvis å gå seg litt mer til nå. Lille T har stiv nakke og det har nok vært noe av grunnen til at hun har grått mye, har ubehag når hun ligger på ryggen og ikke har fått til ammingen.Da vi var på 6ukerskontroll denne uka fikk vi henvisning til fysioterapeuten der, for helsesøster syntes også ( i tillegg til hun vi var hos for å sjekke første gang) at hun var stiv i kroppen. 
Ettersom ammingen ikke funket, ble det til at vi kuttet det ut, så nå er Lille T et flaskebarn. Men det er like bra det også. Vi har brukt litt tid på å finne ut hva som funker best for magen til Lille T, og nå tror jeg vi har funnet løsningen: Nan fra apoteket, lactulose i stedet for malt og minifomdråper. Helsestasjonen her har vært helt fantastisk. Jeg føler at jeg blir hørt og forstått, og ikke fått noe negative kommentarer på de valgene vi har tatt. Og det er så viktig når man har litt tunge perioder. For det har virkelig vært et par tunge uker med mye tårer og lite søvn. Men nå begynner ting å gå seg mer til heldigvis. Bare det at Lille T sover 3-5 timer før hun skal ha mat om natta hjelper jo mye  

Nå i ettermiddag får vi besøk av mormor. Hun skal være her i en ukes tid for å avlaste oss litt. Det skal bli deilig. 

[lille_frosk]

Åh, det høres ut som tøffe tak! Jeg er så glad for å høre at du blir sett og hørt på helsestasjonen, det burde jo være en selvfølge, men er ikke alltid det ... Håper dere har kommet frem til en løsning som passer godt for lille T, og at dere får god hjelp av fysio! Kiropraktor gjorde virkelig underverker her (og jeg tror de jobber ganske likt som fysioterapeuter når de er så små, det er mest bøying og tøying, ikke snakk om å knekke opp noe), håper dere får samme erfaring! Godt å høre fra deg også Jeg rekker ikke skrive så mye selv lenger, men er inne og leser stadig vekk. 

[Aprilis]

Da har mormor dratt igjen etter å ha vært her i halvannen uke. 

De første dagene hun var her var virkelig ikke lette. Selv om jeg veldig gjerne ville ha henne her på besøk, så har vi veldig ulikt syn på babyer og "barneoppdragelse" i spedbarnstiden. Hun er av den gammeldagse typen som mener at babyer blir bortskjemt ved kosing, bæring og byssing og at babyer "får viljen sin" hvis man tar de opp når de gråter. Hun mener også at babyer bare skal mates, stelles og koses litt med før de igjen skal tilbake i senga/vogga for å sove  
Så de første dagene gikk jeg bare på tå hev og turte nesten ikke å gjøre noe annet enn det hun sa og mente, for uansett hva jeg gjorde så følte jeg at det ble feil. Til slutt fikk jeg nok og sa klart i fra. Vi fikk snakket ordentlig ut sammen, og de siste dagene har vi hatt noen veldig fine dager hvor vi har møttes på halvveien. Jeg har lært mye av henne og hun har nok måttet svelge noen kameler og innsett at det vi gjør heller ikke er feil. Så i løpet av den tiden mormor har vært her, har vi fått lille T til å finne roen og søvnen av seg selv i vogga og mormor har nok funnet ut at små babyer ikke blir bortskjemt, men heller mer rolig og trygg av å få mye nærhet og kos. Så de siste dagene var det jo ingen andre enn mormor som koste såå mye og hadde lille T såå mye på fanget som henne  

Lille T har jo slitt en del med magen, men nå ser det ut til at det begynner å bli bedre. Hun har ikke så mye mageknip som før og hun har nå avføring i alle fall en gang om dagen. Men jeg har en følelse av at det kan være noe mer som plager henne, så det blir spennende å se om fysioterapeuten finner ut noe når vi skal dit neste mandag. 

Ellers har Lille T begynt å "prate" mye, smiler og viser med hele seg at hun er glad og fornøyd. Hun vokser i rekordfart og klær i str 50 og 56 er lagt bort for lengst. Jeg begynner å føle at ting er på stell og at hverdagen nå er overkommelig i motsetning for et par uker siden. 

Lillesnupp har virkelig kommet i trassalder. Det krangles om det meste og hvert eneste måltid er en kamp. Men både jeg og kjære diller for mye og gir henne for mange sjanser i stedet for å si at nok er nok. Så de to siste gangene ved middagsbordet når Lillesnupp har sittet å sutret og klagd har jeg rett og slett tatt henne med opp på rommet og vært streng. DA har hun skjønt hva vi mener, tenkt seg om i to minutter og kommer ned blid som en sol og spiser middagen sin  Så vi har mye å ta tak i både jeg og kjære. Veldig fint at vi skal på foreldremøte i barnehagen i kveld hvor temaet er grensesetting, trassalalder og det kompetente barnet  
Men samtidig som hun har kommet i den verste trassalderen så er hun utrolig skjønn også. Hun er den beste storesøsteren lille T kunne ha ønsket seg. Hun er så snill og omsorgsfull overfor lillesøsteren sin at man blir helt tussete av å se det. 
Da vi var på foreldresamtale på fredag, var det bare skryt å få og det må man vel få lov til å være stolt av? Lillesnupp ble omtalt som klok, smart og omsorgsfull. Hun har et veldig godt språk, lager egne sangtekster og elsker alt som handler om å løse oppgaver (puslespill, memory, lage ting....) Hun er et barn som de voksne fort tar til seg i hjertet sitt og som de blir glad i. De "neagtive" tingene var at hun er et surrehode i garderoben og påkledningen  Hun kan jo å kle på seg, men det er visst ikke så interessant og morsomt. Er mye bedre å løpe rundt  Men godt å høre at hun gjør litt opprør også  

Nå sover lille T, så jeg skal få vasket flaskene hennes og smårydde litt før hun skal ha mat igjen. 

[lille_frosk]

Så fint og langt innlegg!! Jeg synes det er så fint å lese at du og mormor klarte å snakke sammen og møtes på midten, et sted hvor dere begge kan lære. Det er faktisk ganske imponerende, det er så lett å havne i hver sin skyttergrav og bare se hva den andre gjør feil liksom. Godt å høre at T vokser godt og at du føler ting går bra!

Grensesetting er vanskelig!! Men helt klart noe man alltid kan bli flinkere til å gjøre på gode måter!

[Diddles]

Så fint å lese at det har vært gode dager med mamma/ mormor hjemme  Jeg er også imponert over at dere klarte å snakke godt sammen og finne en balanse der det var lille T som dro av med seieren  Sånn kan - som @lille_frosk sier her - fort gå gæli!! Såre tær og alt det der..

 

Årh, trassing og grensesetting  Jeg er veldig glad vi er over den verste kneika der - og bare så det er sagt; selv om vi begge  jobber med barn så har vi gjort en hel haug med sånn som du beskriver! Både valgt feil kamper å ta og vært for forsiktige der vi burde vært tydeligere...ting går seg litt til  

Deilig med sånne tilbakemeldinger fra bhg da  Det er da en nesten svever ut fra samtalen  

 

[Aprilis]

Den 26.4.2016 at 14.10, lille_frosk skrev:

Så fint og langt innlegg!! Jeg synes det er så fint å lese at du og mormor klarte å snakke sammen og møtes på midten, et sted hvor dere begge kan lære. Det er faktisk ganske imponerende, det er så lett å havne i hver sin skyttergrav og bare se hva den andre gjør feil liksom. Godt å høre at T vokser godt og at du føler ting går bra!

Grensesetting er vanskelig!! Men helt klart noe man alltid kan bli flinkere til å gjøre på gode måter!

 

Den 26.4.2016 at 17.19, Diddles skrev:

Så fint å lese at det har vært gode dager med mamma/ mormor hjemme  Jeg er også imponert over at dere klarte å snakke godt sammen og finne en balanse der det var lille T som dro av med seieren  Sånn kan - som @lille_frosk sier her - fort gå gæli!! Såre tær og alt det der..

 

Årh, trassing og grensesetting  Jeg er veldig glad vi er over den verste kneika der - og bare så det er sagt; selv om vi begge  jobber med barn så har vi gjort en hel haug med sånn som du beskriver! Både valgt feil kamper å ta og vært for forsiktige der vi burde vært tydeligere...ting går seg litt til  

Deilig med sånne tilbakemeldinger fra bhg da  Det er da en nesten svever ut fra samtalen  

 

Dere er gode

 

Nytt prosjekt på gang her i heimen: dotrening/bleieslutt   Vi har bevisst valgt å ikke "mase" om det før nå. Vi valgte å få unna flytting, ny barnehage og lillesøster før vi ville sette inn støtet med dotrening. Vet at mange er helt i mot belønning ift dotrening, men her har det ikke vært særlig mye interesse uten. Så nå skal vi prøve med belønning en periode og se om det gir noen (positiv) effekt. I dag tidlig var i alle fall Lillesnupp veldig gira på å sitte på potta, så til slutt måtte jeg ringe til barnehagen og si at vi kom en del senere enn vanlig ettersom Lillesnupp ikke ville gå av potta før hun hadde tissa  
Det kom ikke noe tiss, men hun skal i alle fall ha for innsatsen  

Da vi kom hjem fra barnehagen sov Lille T i bilstolen, så jeg har fått støvsugd, ryddet, satt på 2 maskiner med klær og ryddet bort de bitte små klærne i str 50 og 56. Nå er det bare å begynne på str 62   Jeg føler plutselig at tiden går litt for fort. Hun er allerede blitt 8 uker, bruker str 62 i klær, smiler, ler, "prater",holder hodet oppe og ser rundt seg når hun ligger på magen og flytter seg rundt når hun ligger på ryggen på gulvet. Det siste er litt fascinerende. Når jeg legger henne under babygymen, så ligger hun aldri på samme sted som der jeg la henne 5 min før. Så det blir spennende å se hvordan ting blir fremover.

Lillesnupp har forresten fått ny barnehageplass fra høsten av  
Veldig blanda følelser. Det er kjempebra at hun har fått plass her hvor vi bor med tanke på at de fleste andre barna rundt her går i den barnehagen og at hun skal begynne på skolen med disse barna. Men samtidig så har hun det så bra der hun er nå og vi må igjen gjennom en ny tilvenning. Det er tilvenningen jeg gruer meg til, for jeg vet at det KAN bli vanskelig/sårt for henne. Men samtidig så kan det hende at det går veldig bra også. Så vi får bare krysse fingrene for at det går bra  

Nå er det nok ikke lenge før Lille T våkner med et vræl...en del timer siden hun har spist + at jeg regner med at det eksploderer i bleia hennes snart  Pleier å gå 3-4 timer etter at hun har fått lactulosen til det braker løs  

 

[Aprilis]

Lille T ruller fra mage og over på rygg!

Har gjort det gang på gang i dag,så helt tilfeldig er det ikke. 

[Diddles]

Hihi, så kult!! Ei jente som vet hva hun vil dette her hører jeg Husker Liten også var forholdsvis tidlig med den biten (ikke på langt nær så tidlig som lille T altså!!)  - mens fra rygg til mage gjorde hun ikke før hun var 6 mnd..