Gå til innhold

Finkels hverdag med baby i hus!


finkel

Anbefalte innlegg

Gratulerer så mye med snuppa! :blomst:

Sovna faktisk! Jeg har aldri født men kan ikke se for meg at man klarer å sovne, men kanskje det er vanlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ååå! Gratulerer så mye!! :rodmer::klem:

Det hørtes ut som en fin fødsel!

Håper dere koser dere og får noen fine første dager :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest roseduft

Å wow!! Gratulerer såååå mye!!! Du fødte før termin eller...? :)

Var det veldig vondt?

Skulle akuratt innom dagboka di for å ønske deg lykke til, og for å fortelle deg at jeg er gravid 5+3!! :D

Kan ikke tro det helt enda, og er livredd for å miste..men prøver å tenke positivt og lytte til kroppen..

Er du på sykehuset nå da? Hva skal skatten deres hete??

Fikk dere det meste på plass før fødselen startet? Og hvordan var det hele?

Stor klem til deg snuppa!! :) Hadde vært koselig å sett ett bilde dersom du ønsker å legge ut det..

Håper dere nyter dagene som nybakte foreldre <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å wow!! Gratulerer såååå mye!!! Du fødte før termin eller...? :)

Var det veldig vondt?

Skulle akuratt innom dagboka di for å ønske deg lykke til, og for å fortelle deg at jeg er gravid 5+3!! :D

Kan ikke tro det helt enda, og er livredd for å miste..men prøver å tenke positivt og lytte til kroppen..

Er du på sykehuset nå da? Hva skal skatten deres hete??

Fikk dere det meste på plass før fødselen startet? Og hvordan var det hele?

Stor klem til deg snuppa!! :) Hadde vært koselig å sett ett bilde dersom du ønsker å legge ut det..

Håper dere nyter dagene som nybakte foreldre <3

Åh! :hjerte: Nå ble jeg skikkelig GLAD!! Gratulerer så mye, håper inderlig det går bra! :)

Vi kom hjem fra sykehuset mandag, og det var i grevens tid. Vi/hun hadde en time til legesjekk kl 08, og så skulle vi reise hjem. Men - legen var plutselig opptatt, så vi fikk ikke reist hjem før kl 19! Da var vi veldig klare for å komme oss hjem. Vi har ikke fått alt på plass i huset enda nei, men de fleste kassene har blitt pakket ut nå de siste dagene. Det er heldigvis overkommelig, men gleder meg til kjøkkenet blir helt ferdigstilt, pluss at vi får opp gardiner og diverse. Det blir bra til slutt! :) Men ting tar virkelig litt lengre tid når man har en liten en. :)

Hun er fremdeles navneløs, vi klarer rett og slett ikke å kutte ned på den navnelista vår. Må virkelig ta oss i nakken der. Men hun er veldig rolig, snill og grei, og har sovet hele natta (sett bort fra mating) så langt i alle fall. Bank i bordet ;) Og hun er selvfølgelig verdens nydeligste! :hjerte:

Kan skrive en liten fødselshistorie etterhvert, men da må jeg ha hjelp fra mannen. Jeg husker omtrent ingenting, kun små bilder. Det gikk tregt i starten før jeg var i aktiv fødsel, og endte opp i en styrtfødsel, og det var vel egentlig ganske overkommelig. Jeg kunne nok ikke ha født i morgen, men evt søsken om noen år må jeg kunne klare. :)

Kan sende deg et bilde på pm, jeg. Får det ikke til akkurat nå, så du må purre på meg om du ikke får noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest roseduft

Åh! :hjerte: Nå ble jeg skikkelig GLAD!! Gratulerer så mye, håper inderlig det går bra! :)

Vi kom hjem fra sykehuset mandag, og det var i grevens tid. Vi/hun hadde en time til legesjekk kl 08, og så skulle vi reise hjem. Men - legen var plutselig opptatt, så vi fikk ikke reist hjem før kl 19! Da var vi veldig klare for å komme oss hjem. Vi har ikke fått alt på plass i huset enda nei, men de fleste kassene har blitt pakket ut nå de siste dagene. Det er heldigvis overkommelig, men gleder meg til kjøkkenet blir helt ferdigstilt, pluss at vi får opp gardiner og diverse. Det blir bra til slutt! :) Men ting tar virkelig litt lengre tid når man har en liten en. :)

Hun er fremdeles navneløs, vi klarer rett og slett ikke å kutte ned på den navnelista vår. Må virkelig ta oss i nakken der. Men hun er veldig rolig, snill og grei, og har sovet hele natta (sett bort fra mating) så langt i alle fall. Bank i bordet ;) Og hun er selvfølgelig verdens nydeligste! :hjerte:

Kan skrive en liten fødselshistorie etterhvert, men da må jeg ha hjelp fra mannen. Jeg husker omtrent ingenting, kun små bilder. Det gikk tregt i starten før jeg var i aktiv fødsel, og endte opp i en styrtfødsel, og det var vel egentlig ganske overkommelig. Jeg kunne nok ikke ha født i morgen, men evt søsken om noen år må jeg kunne klare. :)

Kan sende deg et bilde på pm, jeg. Får det ikke til akkurat nå, så du må purre på meg om du ikke får noe!

Aaw, koselig lesing :)

Da ser jeg frem til fødselshistorien og bilde av snuppa :)

Men ta den tiden du trenger, det er vel nokk av ting du må gjøre iløpet av en dag :)

Håper du koser deg som nybakt mamma, og at amming og alt går bra :)

Gratulerer nokk en gang, er så glad på deres vegne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...

Aaw, koselig lesing :)

Da ser jeg frem til fødselshistorien og bilde av snuppa :)

Men ta den tiden du trenger, det er vel nokk av ting du må gjøre iløpet av en dag :)

Håper du koser deg som nybakt mamma, og at amming og alt går bra :)

Gratulerer nokk en gang, er så glad på deres vegne :)

Jeg tok deg på ordet og tok den tiden jeg trengte, ser jeg! :ler: Sånn ca 8,5 mnd for å være helt presis... ;) Her kommer fødselshistorien min, det jeg husker av den! Kom plutselig på at det var greit å ha den nedskrevet et sted.

FØDSELSHISTORIEN MIN:

Hun ble født 19. juli kl 11.25, 6 dager før termin. 17. juli dro vi på handlerunde i byen 2timer unna, hvor sykehuset også ligger. Der skulle vi overnatte på hotell, kose oss, handle litt den 18. og kjøre hjem igjen. Den 17. gikk deler av slimproppen, før jeg lå våken hele natt til 18. og pustet meg gjennom jevne, tette maserier. De gikk over på dagtid. Skuffet reiste vi hjem igjen, da sykehuset ikke ville ta meg inn til en sjekk engang, siden riene opphørte. Slimproppen gikk på nytt.

Da vi nærmet oss huset vårt på kvelden, startet det igjen på nytt. Jeg pustet og peste, og de varte i 1 min med 8 min mellomrom. Fikk komme inn til jordmor midnatt. Hun målte meg til 3 modne cm, og hun tøyde litt. Ble sendt inn på sykehuset av henne selv om jeg ikke var i aktiv fødsel, siden vi har så lang reisevei. Riene ble hardere etter hun tøyde, og det var ubehagelig å sitte i bil med rier, men kl 03 kom vi inn på sykehuset og fikk et rom. Jeg hadde fremdeles 3 cm, og vi ble overlatt til oss selv. Riene varte i 50 sek med 2 min mellomrom. Fikk beskjed om å si fra om de økte i intensitet. Hele denne natten var vi våkne med jevne rier. Jeg var stuptrøtt, ville sove mellom hver ri, men fikk småpanikk av å våkne av en ri. Så mannen tok på seg å følge med klokka for å vekke meg rett før en ny ri kom. Jeg rakk å sove 1-2 minutter mellom hver ri, og sloknet hver gang jeg la meg nedpå. Sånn holdt vi på i flere timer, og jeg mente jeg ble mer uthvilt av det... :ler: Da hadde jeg vært våken i 2 døgn. På morgenen lå jeg litt i badekar for å slappe av, men riene tok seg opp for mye, så jeg måtte opp. Begynte å bli sliten og tynnslitt, og klar for å måle fremgangen! Hadde ikke blitt sjekket siden vi kom inn.

Så, plutselig rett før kl 10 så gikk vannet. Da ble jeg endelig målt, og hadde usle 5 cm. TO cm på TI timer! Det var dårlige greier. Jeg rakk nesten å prøve å regne ut hvor lang tid denne fødselen ville ta om det forsatte sånn, før riene smalt til og ble hardere enn tidligere. Jeg ble beordret opp i badekaret av jordmor, og begynte å ule og skjelve. Fra å ha kontroll på riene tidligere, begynte jeg nå å få panikk og var helt skrekkslagen. Om disse smertene skulle vare sånn i minst 5 timer til, ville jeg ikke takle det, fant jeg ut. Jeg tilkalte hjelp og beordret epidural. Jordmora fikk ikke gå ut av rommet uten å love meg at hun ville ordne det. Jeg hadde fullstendig panikk, klarte ikke å puste, gråte, snakke eller bevege meg, og fikk knapt en pause mellom riene før de startet på nytt. Herfra husker jeg omtrent ingenting, det meste er fra samtaler i ettertid. Jordmora ante at dette gikk raskere enn normalt, og jeg ble målt til 9 cm en knapp time etter jeg hadde 5 cm. Riene var på 50 sek med 3 min mellom.

Et kvarter senere, var det 10 cm, og jeg fikk pressetrang. Det var helt fantastisk å endelig kunne få kontroll igjen! Siden jeg allerede var i badekar, skjedde fødselen der. Mannen holdt meg under armene så jeg ikke skled under vannet, og jeg sloknet mellom hver pressri. Jordmora tømte i meg flere glass med energidrikk, for å få opp energinivået mitt på slutten. Jeg hadde gode pressrier og jobbet visst godt, så hun kom ganske kjapt. Etter 20 min med pressing så veslejenta vår dagens lys! :)

Jeg husker ikke hvordan hun så ut, hva folk sa eller noe som helst annet. Det er jeg utrolig lei meg for, at jeg ikke husker noe av mitt første møte med henne. Likevel, alt gikk bra, jeg fikk hvilt meg og jenta vår var helt nydelig. :hjerte: 2880g og 47 cm, liten, men helt perfekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Gjest roseduft

Her var det ikke mye skriveri etter fødsel nei :bond::ler:

Kanskje det tar seg opp når dere skal prøve på nr.2? :lur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det ikke mye skriveri etter fødsel nei :bond::ler:

Kanskje det tar seg opp når dere skal prøve på nr.2? :lur:

Haha! Nei, det var den dagboka... :ler: Rimelig stille, kan man si ;)

Jeg har alltid noe annet jeg burde ha gjort når jeg endelig har en time ledig. Jeg har vært student dette semesteret, og hadde mye å ta igjen siden jeg ble sykemeldt sist vår... Så, enden på visa ble at jeg har studert 150%, dvs 45 studiepoeng nå fra februar til mai...! Hjelpe og trøste, det har vært hektisk... Heldigvis har mannen tatt over all permisjon, så vi har begge vært hjemme. Han har trillet, matet og koset, mens jeg har skrevet og stresset for det meste. Usj, for et rotterace! Men nå er det levering om et par dager, og jeg skal tenke meg om flere ganger før jeg melder meg opp til neste studie, da evt som videreutdanning... :ler: Det blir lenge til!

Akkurat nå har vi ingen planer om å prøve på nr 2. Mannen nevnte noe om at det hadde vært kjekt om vi fikk noenlunde tette søsken, om det var mulig. Nå vil jeg først få jobbe litt, samle meg litt og få sendt vesla i barnehage fra høsten av, så får vi tenke på det med tid og stunder. Ingen planer just nu altså, men kanskje spiralen ryker en dag, hvem vet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 10,5 mnd nå. Begynner å bli ettåring snart, hjelp! Hun har innimellom begynt å sove hele natta, dvs hun våkner rundt kl 4-5. Står opp kl 5-6 hver dag, så hun er visst en liten morgenfugl! Hører barn "skal" sove 12 timer på natten når de begynner å få en døgnrytme, men hun sover kun 9-10... Jaja, man får i alle fall med seg soloppgangen på morgenen! (Som oftest mannen som står opp med henne, mens jeg får sove et par timer til). Hun har sovet på eget rom siden hun var 6-7 mnd gammel. Merket da at hun våknet til om mannen snudde på seg og raslet med dyna (han sover urolig), så vi fant ut at vi måtte prøve henne på eget rom. Hun roet seg litt etter det, heldigvis, og sover nå tyngre gjennom natta, tror jeg. Tidligere så våknet hun bare vi skrudde på tven, eller snakka på naborommet...

Hun begynner i bhg fra høsten! Jeg gruer meg noe helt forferdelig...! Nesten så jeg håper mannen kan ta den tilvenningen, jeg kommer til å gråte og bare forstyrre henne når jeg må dra. Grøss. Hun kommer bare til å være der tre korte dager i uka, så er godt fornøyd med det. Vi sliter ikke med å få bhgplass her i området, noe positivt med å bo så øde til :P

Vi drar på USA-ferie neste uke, og blir der i nesten tre uker! Gleder meg til det, det blir godt å endelig kunne være sammen med både mannen og jenta mi, uten noe hengende over meg konstant... Snart er jeg fri og frank fra studiene, hurra! Siste eksamenosppgave leveres på fredag. :D :D Denne ferien fortjener vi alle tre tror jeg, mannen fortjener litt avlastning fra barnepass og litt tilstedeværelse fra meg. Hurra-hurra! Da er det tid for å sprette sjampisen, når vitnemålet kommer i posten! JIPPI!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Stopp, verden, jeg vil av! Noen ganger går livet litt for raskt.

Jenta er vel inn i barnehage, mor er i jobb. En ny, hektisk hverdag som vi alle trives med! Barnehagetilvenningen gikk som fot i hose, jenta var visst spennklar for en ny hverdag. Begynte vel å bli lei av oss gamlingene. Hun løper inn til barna og glemmer omtrent å si hadet ved levering. Gråter når hun må hjem. Supert!

Og ja, hun har begynt å prate endel! Hun formidler helt klart mening om mye, og har mange uttrykk som vi kjenner igjen og forstår. Hun uttaler ikke nødvendigvis ord korrekt, men de er så tydelige likevel, at vi skjønner mye av det som kommer ut. Hun spør etter "gokka" (dokka) om den er forsvunnet fra stellebordet, hun elsker å ha på seg "ko" (sko), puppen "puu" er fremdeles en favoritt og både "aua, na, øee og moo" er morsomme å peke på (øye, nese, øre, munn). Hun forstår mye mer enn hun klarer å formidle, og gjør som befalt om jeg ber henne sette seg i stolen sin eller hente en bok. Hun klapper ofte på stolen sin og sier "itta", og vil tydelig sitte i den. Så gøy å se at hun kommuniserer, og hun blir utrolig glad når vi forstår hva hun prøver å si! Jeg er bare bittelitt stolt... ;)

Ellers så ryker spiralen snart. Time er, etter grundig rådgiving med mannen, bestilt. For vi er ganske enige om denne saken:

- vi gruer oss til et nytt svangerskap, da jeg sist var lenket til bøtta til jeg rundet 7 mnd.

- ingen av oss gleder oss til en nyfødttid igjen, om det blir like grufult som sist

- vi gruer oss til to bleieunger og vil egentlig bare slappe av litt til først... i type 10 år

- men vi har fremdeles lyst på en til, og helst passelig tett! Vi lever altså i selvmotsigelsens land om dagen, og jeg har i vantro bestilt time til mandag! Hos en mannlig vikarlege. Ikke min favoritt, men er man impulsiv, så må man vel bare ta det man får. ;)

Endret av finkel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 2 måneder senere...

Er nå 7DPO, og kjenner en murring nede i magen. Jeg kjente den svakt i går, noe som kunne ha vært innbilning, men idag merker jeg den tydelig. Ingen andre symptomer. Da jeg ble gravid i 2012 begynte det også mer murring/menskramper på 7dpo (Takk til notater på fertilityfriend!). Den gangen fikk jeg postitiv test 10DPO, (negativ 9dpo), så da blir det testing på mandag morgen.

Jeg er av en eller annen grunn overbevist om at jeg er gravid! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Annonse

Da, etter 5 aktive prøveperioder siden spiralen røk, er jeg gravid! Det tok sin tid, lengre enn 5 mnd, siden mannen ofte var bortreist på jobb rundt EL. Men nå satt den visst!

 

Jeg fant EL vha testing, og tok graviditetstest 10dpo. Den var negativ, så jeg bestemte meg for å bare vente på mensen. Tidligere har jeg brukt mange tester hver pp, så denne gangen droppet jeg det. Formen er fin, jeg merker ingenting bortsett fra litt mensmurring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da, etter 5 aktive prøveperioder siden spiralen røk, er jeg gravid! Det tok sin tid, lengre enn 5 mnd, siden mannen ofte var bortreist på jobb rundt EL. Men nå satt den visst!

 

Jeg fant EL vha testing, og tok graviditetstest 10dpo. Den var negativ, så jeg bestemte meg for å bare vente på mensen. Tidligere har jeg brukt mange tester hver pp, så denne gangen droppet jeg det. Formen er fin, jeg merker ingenting bortsett fra litt mensmurring. 

JUUUUHU  :danse:  :danse:  :danse:  :danse:  :danse:  :danse:  :hug:  :hug:  :hug:  :hug:  Gratulerer  :blomst:  :blomst:  :blomst:  :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Det var dagboka si, det! :ler:

 

Jeg er nå 18+3. Kort oppsummert: Klageinnlegg.

 

Kvalmen begynte i uke 5 som sist, lå lenket til senga og spydde bare jeg rørte på hodet. Spiste kun et par kjeks om dagen og taklet ingenting før jeg kastet opp. (Lukten av mannen, å reise meg raskt fra senga, og herjing av toåringen på fanget). Grusomt, traumatisk og helt forjævlig er oppsummeringen av sommeren. Heldigvis er jeg lærer og har lang ferie, som dette året ble tilbragt innendørs på et mørkt rom mens mannen var alenefar for toåringen. Fikk meg Afipran da jeg krøp til korset og besøkte jordmor i uke 8, og tryglet om hjelp. Burde muligens ha vært på sykehus i ukene før. Hadde gått ned endel kg, var dehydrert og slapp. Afipran tok brodden av kvalmen så jeg fikk i meg væske og dagene var levbare. Har etterhvert kastet opp jevnt mindre og mindre, og nå er det maks 2-3 ganger i uka. Hurra for det! Likevel er jeg mye kvalm, og med en gang jeg blir sliten/trøtt/stressa/sint/lei meg blir det forverret. Prøvde meg et par dager på jobb ved skolestart, men kastet inn håndkleet og fant ut at det ikke fungerte.

Jeg har noen dårlige uker akkurat nå, siden mannen er 2 uker på jobb. Har heldigvis datteren i bhg, og familien hjelper til i helgene. Hadde en heldag med henne alene i går (lørdag), og er helt utslitt i dag. Er generelt tom for krefter, så da bruker jeg tydeligvis opp alt jeg har på henne. Vi koste oss sammen i går, med mye latter og lek, men det er trist at jeg ikke får til å ha henne lengre alene i gangen. I går, før leggetid, var jeg så utmattet at jeg satt henne foran tven og satt meg på vaskerommet for å strigråte. Sank sammen på gulvet i krampegråt mens jeg håpte hun ikke kom etter meg så hun slapp å se meg.

Jeg klarer ennå ikke å glede meg til å få et barn til enda, selv om graviditeten var ønsket. Jeg er bare inn i en boble av kvalme og utslitthet som gjør meg blek og tander. Kroppen min, som fungerer optimalt når jeg ikke er gravid, er elendig ved svangerskap! Jeg er tydeligvis ikke laget for dette. Ser ut som det holder med to barn for min del. :(

Gleder meg til jeg kan se tilbake og vite at dette tross alt er verdt det! 

Endret av finkel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

20,5 uke nå. Var på OUL sist uke. Vi venter visst en gutt! Spennende. :) Må tilbake for en ekstra sjekk om 10 uker. Morkaken lå litt for langt ned nå, så må sjekke at den har flyttet seg oppover når livmora vokser. Også syntes jordmora at fødselsvekten på jenta vår var ganske lav til å være født til termin (2800g), så hun satte meg opp på en vekstestimering. For å sjekke at morkaka fungerer godt nok mot slutten og at han får den næringen han trenger. Jeg er ikke så veldig bekymret, da jenta var liten men kort, og ikke lang og avmagret da hun ble født. Både mamma og bestemor har fått små barn, så tipper det kan være genetisk.

Ellers så er jeg fortsatt sykemeldt, kvalm og svimmel av lite mat + lavt blodtrykk. Jeg "tester" meg innimellom med å ut og være aktiv, sosial og tøye grensene litt - men faller tilbake hver gang. Skikkelig nedtur. Dro nylig på en rolig, trivelig jentekveld, men måtte kaste inn håndkleet og dra hjem før kaffen var servert. Følte meg som en sosial amøbe der jeg satt og prøvde å henge med og smile på de riktige stedene, og hadde ingen ting å tilføye samtalen. Var lykkelig da jeg dro hjem, gråt i bilen og la meg umiddelbart. Kvalm og uggen. Æsj altså!

Han sparker støtt og stadig nå, og det er gøy. Magen begynner å vise litt mer, kjenner det er positivt å se at det er noe som skjer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

I 27. uke nå. Fremdeles sykmeldt. Kvalmen er mindre og mindre merkbar, men kun når jeg tar det med ro. Har lagt på meg to kg, så vekta begynner å gå oppover. Nå klarer jeg å få i meg litt sjokolade og juice og lignende, så vekta øker nok fremover. Spiser veldig godt på formiddagen men dårlig på ettermiddag, og til middag/kvelds er det lite som smaker. Spiser små porsjoner, toåringen spiser ofte mer.  Jeg er mye kvalm og brekker meg lett, men slipper stort sett å kaste opp. Har sluttet på Afipran.

Kjenner mye spark, og nå begynner det å kjennes i to sider samtidig! Han begynner tydelig å ta litt mer plass. Bekkenet skranglet noe tidligere, men føles stabilt akkurat nå. Det iler litt, men ikke så vondt at grimasene kommer, noe det gjorde før. Kanskje fordi jeg har tatt det mer med ro fysisk? Alt har vært bra på kontrollene så langt, har en ny førstkommende mandag. På OUL var alt fint, men jeg fikk en oppfølgingsUL pga plassering av morkake pluss vekstestimering. JM syntes storesøster var veldig liten da hun ble født til termin, så hun ville sjekke mot slutten for å være sikker på at lillebror vokser som han skal. Jeg er ikke bekymret, både mamma og bestemor har fått bare små barn. Ingen har vært lange og magre, heller kort og dermed forholdsvis lett. Riktig proporsjonert, altså. 

På utstyrsfronten har vi det meste etter storesøster. Babycall, seng, madrass, tisselaken, tonnevis med kluter, ammebher, vogn, vippestol, badestol, tummytub og alskens unyttig. Det eneste vi har kjøpt er bilstolpose. Baby på vinteren trenger det, føler jeg. Spesielt med levering og henting i barnehage, da er det nok godt å ha! Vi mangler babygym, den lånte vi sist, og klær i mer "riktig" farge. Rosa kjoler blir kanskje ikke like stas! :) Må gå gjennom klærne jeg har pakket bort fra storesøster, og plukke ut alt som kan brukes.

Jeg som er strikkegal og strikker alt som strikkes kan har ikke laget en eneste ting enda! Får skylde på kvalmen, jeg har hatt strikketørke i flere mnd nå. Har begynt på igjen den siste måneden, men har rett og slett "glemt" at jeg snart har en nyfødt vinterbaby som trenger noe godt og varmt. Storesøster ble født midt på varme sommeren, så hun lå for det meste i bare bleia, så det blir en stor forskjell! Bestemor strikker Mor Signe-pledd denne gang som sist, så det blir godt å ha. Tror kanskje jeg vil strikke et tettere pledd også, som luner godt. Først må julegavestrikken i boks, så får jeg sprengstrikke etter det! :)

Det har ikke gått opp for meg enda at det kommer et tilskudd til familien, og jeg er enda ikke supergira. Barnet var planlagt og vi prøvde lenge, men etter å ha gått dårlig i nå 5 mnd begynner humøret å skrante. Har lest litt om depresjon og er redd for å havne i en sånn ond spiral, spesielt siden jeg er mye hjemme alene. Er nok typen som trenger litt sosial kontakt for å føle meg bra, men akkurat nå har jeg ikke hatt energi til det. Storesøster er i bhg, jeg er sykmeldt, mannen er borte på jobb i lengre perioder og vi bor litt grisgrendt til. Vi flyttet til bygda for et par år siden, så jeg har ikke slått helt rot enda, så føler ikke at jeg har noen nærme nok til å støtte meg på nå når jeg føler meg elendig. Mine nære venner bor spredt rundt i landet, så det gjør det litt vanskelig akkurat nå. Tar lett til tårene og føler meg ganske mislykka innimellom, men tar meg sammen og prøver å kose meg sammen med storesøster. Blir lett sliten og har mye kortere lunte enn tidligere, og har nok skremt både meg selv og toåringen med litt kjefting innimellom. Uff. Jeg som alltid har vært behersket, tålmodig og gjennomtenkt når det gjelder veslejenta, kan nå plutselig bli sint på henne, og det er vondt. Heldigvis er vi raskt gode venner igjen, og koser oss masse sammen - stort sett. Håper på lettere tider snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...