Eskil Pedersen

[AnonymBruker]

Kan noen kritikere her med hånden på hjertet si at de vet med 100% sikkerhet at de ville gjort noe annerledes?

Jeg hadde nok også fått panikk og gjort det jeg kunne for å komme meg bort, men jeg tør påstå at jeg ikke ville dradd fra øya med noen få stykker i en båt med plass til mange flere mens vennene mine var i livsfare. Jeg tror og håper at jeg i det minste ville holdt meg i nærheten slik at folk kunne komme svømmende ut til båten samtidig som vi hadde muligheten til å stikke hvis gjerningsmannen kom.

Dessuten ville jeg aldri hatt noen lederrolle. Som sagt er det mer enn bare kjendisstatus og kos, det er også et enormt ansvar (trodde jeg da).

Anonym poster: 9b605682865e783e4e428c02b57312eb

[Cuckold]

Og om USA kommer under angrep, så er presidenten den første som stikker av (blir evakuert). Synes ikke man skal forvente av en leder av et ungdomsparti at du er nødt til å være rede til å dø for partiet/medlemmene. Da tror jeg det hadde vært veldig vanskelig å få noen til å bli ledere.

Ikke en gang i barnehagen jeg jobber kan noen kreve at jeg går inn i en brennende bygning, og setter eget liv på spill, for å redde et barn. (Jeg ville nok kanskje gjort det, men ingen kan kreve det av meg.)

Akkurat den logikken har jeg problemer med å følge: Hvorfor skulle det være vanskeligere å få folk til å ta toppjobber om det innebar at de i en krisesituasjon kunne risikere livet enn å få folk til å bli politifolk, brannfolk, sikkerhetsvakter eller soldater? Hvorfor skulle det å sette livet på spill være verre for en person med høy status og stilling i samfunnet enn for en med middels (som en politimann)?

En politisk lederposisjon vil jo i utgangspunktet være mer attraktiv enn en av de nevnte stillinger, og jeg kan ikke se noen grunn til at det skulle være vanskeligere å få folk til å ta slike attraktive posisjoner enn å få folk til å bli politi. Selv om det skulle innebære at man i en krisesituasjon ville måtte sette livet på spill for å redde andre.

Endret 8. september 2012 av Cuckold

[Gjest Chillpill]

Endelig er det noen som tar bladet fra munnen og sier det rett ut, de ordene som ingen etterlatte fra Utøya-massakren til nå har sagt: Eksil Pedersen handlet ikke som en leder 22. juli.

De ordene tilhører Trine Aamodt, mor til Diderik Aamodt Olsen.

Jeg med flere har vært kritisk til Eksil Pedersen opptreden både før, under og etter massakren på Utøya, og flere AUF'ere har også stilt seg kritiske til egen leder. Men fra de pårørendes hold, har det vært stille, til nå.

Nå tar altså Trine Aamodt bladet fra munnen, og sier det som mange som deler skjebne med henne helt sikkert også tenker: At Eksil Pedersen sviktet sitt ansvar som leder den 22. juli.

Jeg må bare påpeke det: Han heter Eskil, ikke Eksil. (Hvis du ikke prøver å komme med et eller annet ordspill, da).

[Muscae]

Akkurat den logikken har jeg problemer med å følge: Hvorfor skulle det være vanskeligere å få folk til å ta toppjobber om det innebar at de i en krisesituasjon kunne risikere livet enn å få folk til å bli politifolk, brannfolk, sikkerhetsvakter eller soldater? Hvorfor skulle det å sette livet på spill være verre for en person med høy status og stilling i samfunnet enn for en med middels (som en politimann)?

En politisk lederposisjon vil jo i utgangspunktet være mer attraktiv enn en av de nevnte stillinger, og jeg kan ikke se noen grunn til at det skulle være vanskeligere å få folk til å ta slike attraktive posisjoner enn å få folk til å bli politi. Selv om det skulle innebære at man i en krisesituasjon ville måtte sette livet på spill for å redde andre.

For å ta det siste først: en politisk lederposisjon er mer attraktivt enn å være politimann, brannmann eller vekter - ja. Men det er litt andre kvalifikasjoner som må til for å være en politisk leder, enn å kunne være vekter. Jeg sier ikke at politimenn, brannmenn eller vektere er mindre intelligente, mindre verdifulle (etter mitt syn er de mer verdifulle), men en som kan bli politisk toppleder står gjerne i en litt annen situasjon når det gjelder å kunne velge seg jobb. Man er gjerne høyere utdannet, har erfaring innen felter som gjør at man kan heller velge seg en annen jobb, dersom den ene krever at du setter livet som innsats, og den andre ikke gjør det.

De som blir brannmenn og politi etc har gjerne en personlig motivasjon for akkurat det, og for ikke å snakke om at de faktisk er opptrent til slike situasjoner. HVor mye skal man legge i treningen av alle mulige ledere rundt om i landet? Og hvor setter man grensa? Kun politiske ledere? Ledere av en organisasjon? Ledere av en bedrift? Daglig leder på Rimi? Avdelingsleder i en barnehage?

[Cuckold]

For å ta det siste først: en politisk lederposisjon er mer attraktivt enn å være politimann, brannmann eller vekter - ja. Men det er litt andre kvalifikasjoner som må til for å være en politisk leder, enn å kunne være vekter. Jeg sier ikke at politimenn, brannmenn eller vektere er mindre intelligente, mindre verdifulle (etter mitt syn er de mer verdifulle), men en som kan bli politisk toppleder står gjerne i en litt annen situasjon når det gjelder å kunne velge seg jobb. Man er gjerne høyere utdannet, har erfaring innen felter som gjør at man kan heller velge seg en annen jobb, dersom den ene krever at du setter livet som innsats, og den andre ikke gjør det.

De som blir brannmenn og politi etc har gjerne en personlig motivasjon for akkurat det, og for ikke å snakke om at de faktisk er opptrent til slike situasjoner. HVor mye skal man legge i treningen av alle mulige ledere rundt om i landet? Og hvor setter man grensa? Kun politiske ledere? Ledere av en organisasjon? Ledere av en bedrift? Daglig leder på Rimi? Avdelingsleder i en barnehage?

Det er din argumentasjon jeg angriper, jeg sier ikke nødvendigvis at vi bør innføre et system der vi skal kreve heltemot av våre poliitske ledere, jeg ser bare ingen grunn til å tro at vi ikke ville få besatt disse stillingene om vi hadde krevet litt mer mot. Med mindre det skulle være slik at mot og villighet til å utsette seg for fare er uforenlig med høy intelligens og analytiske evner, og om det siste hadde vært tilfelle ville det jo i tilfelle sette hele samfunnssystemet i et underlig lys: At de lure fikk styre og bestemme i trygghet, mens de dumme, de som ikke hadde vett nok til å ikke være modige måtte bekle de farlige jobbene. Forhåpentligvis kan folk være intelligente og likevel villige til å sette livet på spill for å redde andre. Og det vil neppe være vanskeligere å få folk til å ta toppjobber med risiko enn å få folk til å ta middels attraktive jobber med enda større risiko.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd gatekrig og trefninger i min ungdom. Første gangen man opplever det (og dette var jo første gang for så godt som alle som var der) så er det en grusom hendelse. Man får sjokk og løper for å gjemme seg. Man får panikk og tenker bare på å redde livet.

Det er det som menes med "ilddåpen". Etter første gang er man "vant" med det. Da har man lettere for å holde hodet kaldt, for å prøve å få oversikt og ikke bare løpe i panikk.

Men dette var altså første gang for så godt som alle. Man får panikk. Jeg har opplevd det selv.

Jeg er sterkt kritisk til EP. Men ikke til hva som skjedde den dagen. Uten trening er det vanskelig å gjøre noe fornuftig. Derimot er jeg kritisk til han for at han har vært veldig selvsentrert, veldig opptatt av å hente sympati, han har tenkt mer på seg selv enn han har tenkt på alle de andre ofrene, de som ble igjen.

Jeg mener han må gjøre det han vil. Men jeg håper han enten trekker seg eller at noen annen overtar plassen hans etter hvert.

Anonym poster: dee5d1365fabaad89b480fbb06a8e8bb

[Nalaya]

Jeg kan ikke forstå at folk skal prøve å lage feighanser ut av Utøya massakren. Eskil Pedersen er et menneske som hver eneste dag må leve med sorgen etter alle vennene han mistet på øya. Hadde han vært en bedre leder om han ble igjen og ble skutt da?

For en ekkel tråd! Ingen feiginger var på Utøya den dagen utenom Breivik!

Endret 8. september 2012 av Nalaya

[cornflake_girl]

Jeg kan fortelle deg litt om anstendighet, og det innebærer hvertfall ikke å sitte på et forum og slenge med leppa om en som i det minste har prøvd å opptre med verdighet og komme seg videre. Ja, politisk sett er det mulig han burde gått av som leder for å tilfredsstille Ola dunks søken etter en syndebukk. Det jeg aldri ser argumenter for er hva man egentlig skulle oppnådd med det bortsett fra å ha noen å skylde på.

Uansett hvordan man vrir og vender på det så syntes jeg han har opptredt bra i etterkant på en måte der han finner en god balanse mellom å "ta utøya tilbake" samtidig som man også jobber for å komme seg videre.

Det blir også meningsløst å tildele han noe skyld for det som skjedde på utøya. Ja, man har et ansvar som leder, men dette var en situasjon med en fiende som var bevæpnet, og det var ingen på øya som hadde våpen eller var rustet for å konfrontere gjerningsmannen. Det er også umulig å forutse hvordan man reagerer på livsfarlige situasjoner, de fleste stikker halen mellom beina og løper, men det er først når det skjer man finner ut hvem man er.

Det handler ikke bare om å ta utøya tilbake, men det er viktig å vise at man ikke lar frykt styre fremtiden sin som organisasjon. Å flytte fra utøya vil være en fallitterklæring - det handler ikke så mye om Breivik - det handler om at man i så fall viker for tragiske hendelser og konfrontasjoner. Som en politisk gruppe mener jeg AUF har et ansvar for å unngå nettopp dette. Hadde det vært en hvilken som helst annen gruppering uten sterke partipolitiske tilknytninger så kunne jeg forstått logikken i at man flytter, men som ungdomspartiet og rekrutteringsbasen til et av landets største partier så har man et symbolsk ansvar for å vise at man ikke lar frykten vinne.

Det skrives så mye om at folk ønsker å se ansvar og lederskap, men det er nettopp det som gjøres når AUF bestemmer seg for å bli på Utøya som alltid har vært sommerleierens base.

Jeg siterer dette, for du har skrevet akkurat det jeg selv tenker og mener.

[Gjest Meg]

Jeg kan ikke forstå at folk skal prøve å lage feighanser ut av Utøya massakren. Eskil Pedersen er et menneske som hver eneste dag må leve med sorgen etter alle vennene han mistet på øya. Hadde han vært en bedre leder om han ble igjen og ble skutt da?

For en ekkel tråd! Ingen feiginger var på Utøya den dagen utenom Breivik!

I psykologien hevdes det at det kun er i krisetilfeller at de rette lederene viser seg. Mulig jeg hadde handlet på samme måte som Eskild. Men jeg ville aldri, ALDRI fortsatt som politiker. For et hån mot de etterlevende.

[cornflake_girl]

I psykologien hevdes det at det kun er i krisetilfeller at de rette lederene viser seg. Mulig jeg hadde handlet på samme måte som Eskild. Men jeg ville aldri, ALDRI fortsatt som politiker. For et hån mot de etterlevende.

Vis meg EN seriøs kilde som bekrefter dette... Ikke det, nei?

[Muscae]

Det er din argumentasjon jeg angriper, jeg sier ikke nødvendigvis at vi bør innføre et system der vi skal kreve heltemot av våre poliitske ledere, jeg ser bare ingen grunn til å tro at vi ikke ville få besatt disse stillingene om vi hadde krevet litt mer mot. Med mindre det skulle være slik at mot og villighet til å utsette seg for fare er uforenlig med høy intelligens og analytiske evner, og om det siste hadde vært tilfelle ville det jo i tilfelle sette hele samfunnssystemet i et underlig lys: At de lure fikk styre og bestemme i trygghet, mens de dumme, de som ikke hadde vett nok til å ikke være modige måtte bekle de farlige jobbene. Forhåpentligvis kan folk være intelligente og likevel villige til å sette livet på spill for å redde andre. Og det vil neppe være vanskeligere å få folk til å ta toppjobber med risiko enn å få folk til å ta middels attraktive jobber med enda større risiko.

Ja, det er mulig du har rett, og det finnes da toppledere i både forsvaret, politiet og brannvesenet som har jobbet "på golvet" og risikert liv og helse, så det er nok mulig å få noen i toppledelsen i politikken, selv om det innebærer risiko.

Men jeg tror nok mange dyktige politikere hadde vegret seg mot et slikt krav. Kanskje hadde vi mistet en del dyktige folk, da?

[Gjest Gjest]

For en ekkel tråd!

Tråden er basert på uttalelseme til en av de etterlatte, linken er i HI. Anbefaler at du leser HI før du svarer, da dette bare blir for teit.

[Cuckold]

Ja, det er mulig du har rett, og det finnes da toppledere i både forsvaret, politiet og brannvesenet som har jobbet "på golvet" og risikert liv og helse, så det er nok mulig å få noen i toppledelsen i politikken, selv om det innebærer risiko.

Men jeg tror nok mange dyktige politikere hadde vegret seg mot et slikt krav. Kanskje hadde vi mistet en del dyktige folk, da?

Det vil alltid være attraktivt å være en av landets politiske ledere og mange kapable folk som kan tenke seg en slik stilling, det tror jeg vil gjelde selv i et samfunn der en politiker i tillegg til gode talegaver må ha mot og handlekraft i pressede situasjoner.

Det er viktig at vi ikke begynner å tro at det er vi (folket) som skal være takknemlig for at den politiske lederen vil ha posisjonen som leder og ikke omvendt, at det er lederen som bør være takknemlig for tilliten han har fått. I et demokrati der balansen mellom folket og de folkevalgte tipper i folkets favør vil det være massevis av intelligente og dyktige mennesker som står klar til å overta om en politiker ikke gjør jobben sin bra nok. Ingen leder skal være uerstattelig i et samfunn der folket har makten.

Alternativet til et slikt samfunn er et mindre demokratisk samfunn der makten ligger på toppen, et samfunn der politiske ledere kan sitte lenge og svært trygt fordi man har utviklet en kultur som innebærer at det er langt mellom kapable folk som kan erstatte dem. Dette er et samfunn der det er mer bekvemt å være politisk leder fordi denne kan sitte mye tryggere og ikke i samme grad svare for seg overfor folket. Men i det samfunn jeg ønsker å leve vil politikerne hele tiden være bevisst at det er folket som har makten og at de er svineheldige som er en av de få som har fått den enorme tillit å være politisk leder. Og at det står hundrevis av intelligente og kapable menn og kvinner klar til å bekle stillingen når som helst.

Endret 8. september 2012 av Cuckold

[Gjest Gjest]

Her er jeg veldig enig med deg. Å "ta Utøya tilbake" er ikke annet enn et politisk jippo for å skape større blest om egen sak, slik jeg ser det.

I tillegg mener jeg at i den grad det er snakk om å "la gjerningsmannen vinne", så er det akkurat det de gjør om de skal fortsette å bruke øya som før. Med sine handlinger viste han en total mangel på respekt for menneskeverdi og liv. Det samme gjør AP om de fortsetter som før. 69 mennesker endte sine liv der, i en massakre verden aldri kommer til å glemme. Jeg synes vi skal la dem få hvile i fred.

Som noen sa litt lengre oppe, det er bare å finne et annet sted å fortsette sine samlinger. Geografi er ikke viktig for gjerningsmannen, det var ideologiene han ville til livs. Og de kan AUF fint holde høyt og hevet på andre geografiske lokasjoner.

De eneste dette stedet betyr noe for er de pårørende og AUF. Har AUF litt anstendighet så trer de til side, i respekt for en sak som faktisk har betydning, og viser at de setter mennesekverd høyere enn politiske symboler de har konstruert opp selv.

:klappe: :klappe: :klappe: :klappe: :klappe: :klappe: :klappe: :klappe:

[Sweet77]

Men tror du i fullt alvor at disse som selv har vært tilstede på Utøya - som har gjemt seg i grotter, fjellklipper, som har sett vennene sine stå på linje og bli plaffet ned, som har ligget under sine døde venner for å late som om de selv var døde - sitter på kontoret hos AUF og planlegger politisk retorikk og jippoer for å støtte opp om en ren politisk sak?

At de sitter å planlegger å bruke dine døde bestevenner som argument? "Åh, hurra, endelig en legitim begrunnelse for noe vi lenge har ønsket"......

Kan det tenkes at de som ser det slik faktisk mener de de sier uten å ha en politisk agenda?

Utøya er forøvrig ikke hvilket som helst slags geografisk sted, det hadde enorm symbolsk tyngde lenge før 22.juli.

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror ikke de sitter på kontorene til AUF og planlegger politiske jippoer. Men jeg tror de er unge og lett lar seg påvirke av eldre ledere og omsorgspersoner, som de har fremstått som i denne tiden.

AP var tidlig, tidlig ute med å si at "de skulle ta Utøya tilbake". Men det var aldri noen som hadde snakket om å ta den fra dem. Derimot var det en som forsøkte å utslette deres politiske ideologi. Dette var en oppfatning AP skapte selv. Det er sin ideologi AP og AUF bør slåss for, ikke et geografisk sted.

Øya har hatt symbolsk verdi lenge før tragedien, det er riktig. Men symbolske verdier er et maktmiddel som kan opprettes og formes, slik det ble gjort med øya i sin tid, da den ble gitt til AP og de begynte å holde sine sommerleire der.

Øya har nå fått en tilleggsdimensjon, som jeg mener går langt utenpå en hvilken som helst politisk symbolsk verdi, idet den ble åsted for en massemasakre. Det ER den, samme hvordan vi vrir og vender på det, og det kan aldri utslettes. I motsetning til politiske symboler er denne dimensjonen ikke flyttbar. AP og AUF bør respektere dette og heller ta seg et nytt sted og skape sine symboler der.

Endret 8. september 2012 av Flair

[super-s]

Det jeg reagerte på med planene deres for de nye byggene på Utøya var den pengesummen de skal bruke på det. Hvor skal de ta de 60 millioner kronene fra? Er det ikke bedre å bruke de pengene på noe annet, som f.eks. helsesektoren?

[Gjest Gorgonzola]

Endelig er det noen som tar bladet fra munnen og sier det rett ut, de ordene som ingen etterlatte fra Utøya-massakren til nå har sagt: Eksil Pedersen handlet ikke som en leder 22. juli.

Jeg med flere har vært kritisk til Eksil Pedersen opptreden både før, under og etter massakren på Utøya, og flere AUF'ere har også stilt seg kritiske til egen leder. Men fra de pårørendes hold, har det vært stille, til nå.

Trine Aamodt sier blant annet følgende: Jeg må understreke at jeg uttaler meg kun på egne vegne, men tror mange er enige med meg. Eskil Pedersen sier at AUF skal ha ansvar for å ta beslutninger. Hvilken beslutning var det han tok da han dro fra øya 22. juli? Han viste seg som en uansvarlig leder som forlot alle ungdommene han hadde ansvaret for.

- Det følger et ansvar med det å være leder, du kan ikke være feig. Det har han ikke tatt. Er du en god leder når du drar på den måten han gjorde? Er du en god leder når du ikke tar hensyn til de etterlatte? Det kreves noe spesielt av ledere. Jeg vet at jeg selv ikke kunne vært leder, derfor holder jeg meg også unna slike verv. Han har ikke tatt ansvaret i det vervet han har påtatt seg.

Hva er det konkret du mener Eskil skulle ha gjort, som han - etter din mening - ikke har gjort?

Akkurat det er det relativt interessant å få et svar på.

Fra deg og gjerne alle andre som har rettet kritikk mot Pedersens atferd og handlinger den 22. juli.

[AnonymBruker]

Det jeg reagerte på med planene deres for de nye byggene på Utøya var den pengesummen de skal bruke på det. Hvor skal de ta de 60 millioner kronene fra? Er det ikke bedre å bruke de pengene på noe annet, som f.eks. helsesektoren?

http://utoya.no/nye_utoya/okonomi

Anonym poster: e77420970bb79193005f38ca235f6c20

[super-s]

http://utoya.no/nye_utoya/okonomi

Anonym poster: e77420970bb79193005f38ca235f6c20

Takk for link! Bra de ikke har tenkt å bruke statens penger =)

[Gjest Katten.]

Si meg, ville hver og en av dere gått i mot en gjerningsmann som ville hatt deg som ett av de spesifiserte målene? Ubevæpnet. Aldri vært i kamp før. Ingen trening mot noe i nærheten av noe slikt.

Ville du, som prioritert mål, gått i mot din sikre død, siden noen få mennesker kanskje mener at du burde ha gått ned med skuten.

Vi snakker ikke om en soldat, en kaptein, en som har levd et langt og godt liv - vi snakker om et ungt menneske, som ble stilt ovenfor noe mennesker sjeldent opplever i dagens samfunn: genuin dødsangst.

De som mener han burde blitt der, mener egentlig at det burde vært enda et offer på Utøya, siden det ville, med stor sannsynlighet, blitt skjebnen hans.

Jeg skammer meg over dere.