Gå til innhold

Skravletråd mai/juni 2013


Fru Edderkopp

Anbefalte innlegg

Så godt at de får utredning allerede, Sola. Håper det ikkje er så altfor lenge å venta på time. :klemmer:

Ta prøvane i god tid. Enkelte er det lang analysetid på. Kromosomprøven vår trur eg det tok 1-2 mnd å få svar på. Og det er mange "uvanlige" prøvar. Eg trur dei på sjukehuslaben brukte 5-10 min berre på å finna alle prøveglasa og skriva ut alle lappane som skulle følgja med, i tillegg til å sjekka korleis dei ulike prøvane skulle oppbevarast/fraktast. Det virka ikkje akkurat til å vera kvardagsprøvar - heldigvis, får ein vel seia. Og eg måtte attpåtil ta dei fleste prøvane to gonger, sidan eg fremdeles var gravid (med dødt embryo) då eg tok prøvane første gongen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hum, må ein vente til gravidhormoner er ute av kroppen for å ta prøvene? Vurderte å ta dei seinere i veka, men det går ikkje viss hormonene må vere ute av kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hum, må ein vente til gravidhormoner er ute av kroppen for å ta prøvene? Vurderte å ta dei seinere i veka, men det går ikkje viss hormonene må vere ute av kroppen.

Eg forstod det slik at enkelte prøvesvar kan variera alt etter om ein er gravid eller ikkje. Blant anna vil stoffskiftet kunna vera annleis som gravid. Då eg fekk nye skjema for blodprøvar, ringte eg fertilitetsseksjonen og sa at eg allerede hadde tatt dei. Legen meinte at eg likevel skulle ta dei på nytt, men både eg og mannen slapp å ta kromosomprøvane på nytt. Men ta ein telefon til gyn og høyr for sikkerhets skyld. :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hålkeføre og bekkensmerter er ingen god kombinasjon! :bond: I dag måtte broddane fram, og likevel går eg omtrent som ein 80-åring. :roll: Eg er spent på korleis denne vinteren blir. Sist graviditet kom ikkje bekkensmertene før snøen omtrent hadde forsvunne, men nå kan det bli ein laaaang vinter, virkar det som...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra! :hoppe:

I går var første dagen på mange uker at jeg ikke har kastet opp middagen! Ble ganske kvalm etterpå, men drakk masse vann og holdt det nede. Kanskje jeg ser slutten på det nå?

I min irriterende graviditetsbok står det masse om hvor flott man føler seg i andre trimester når kvalmen forsvinner, og at man blir full av energi, vakker og flott, sover godt og er full av pepp. Jasså. Den effekten kan jeg se langt etter. Men at kvalmen gir seg litt og at jeg ikke er fullt så trøtt, hadde vært en superbonus nå fram mot jul. Naturen tar jo grusomt igjen når det nærmer seg vår og magen blir gigantisk, så en liten pause hvor ting ikke er fullt så tungt hadde gjort seg. Ikke minst med tanke på alt stresset som jula fører meg seg med barn i hus... :daane:

Det skal ikke så mye til for å ta fram lykkefølelsen, nei. En middag som holder seg i magen, wow så fantastisk! :ler:

Hålkeføre og bekkensmerter er ingen god kombinasjon! :bond: I dag måtte broddane fram, og likevel går eg omtrent som ein 80-åring. :roll: Eg er spent på korleis denne vinteren blir. Sist graviditet kom ikkje bekkensmertene før snøen omtrent hadde forsvunne, men nå kan det bli ein laaaang vinter, virkar det som...

Huff, så dumt. Krysser fingrene for at bekkenet ikke blir verre, eller kanskje til og med at det letter litt... men uansett tror jeg dette blir en lang vinter for de med vårbaby i magen. Det er noe med det å skli rundt på mars-holke med kjempemage og dårlig balanse som er noget skremmende. Og med vondt bekken blir det nesten umulig. Æsj, kjenner jeg håper på en vinter med masse tørr snø, og rask snøsmelting når den er ferdig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I går var første dagen på mange uker at jeg ikke har kastet opp middagen! Ble ganske kvalm etterpå, men drakk masse vann og holdt det nede. Kanskje jeg ser slutten på det nå?

Oi, så flott! Det må ha vært en stor lettelse for deg. :) Håper det går mot slutten!

Har selv motsatt problem, har vært jevnt over kvalm, men aldri kastet opp. Før i går... Da var det rett opp igjen med frokosten. Jeg kan da ikke begynne med dette tullet nå, nå som jeg liksom skal gå og gløde? :fnise:

Broddene står på standby her i huset. Må vel bli litt flinkere til å komme meg ut av huset tidligere, har en tendens til å måtte løpe nedoverbakke hele veien til bussen og det ser jeg jo ikke er så smart hvis føret er glatt. Håper vi klarer å holde oss på beina, alle mann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig når kvalmen slepp (litt) taket! :tommelsmil:

Er det nå eg skal nevna at eg har kjent eit ørlite snev av kvalme enkelte ettermiddagar, men ikkje så ille at det har vore særlig plagsomt. ;)

Eg har forresten begynt å engsta meg litt igjen. Heimedoppler er ein forbannelse, og eg veit bedre enn at eg skal uroa meg sjølv om me ikkje høyrer noko så tidlig. Og ikkje er eg heilt sikker på om me høyrte noko eller ikkje heller, for det var lyd, men om det var hjerte eller berre "fostervannskvulp", det klarer ikkje eg å vurdera. Æsj, det er vel berre angst fordi eg har tenkt å fortelja det til ein av ledarane mine i dag... :forvirret:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemmedoppler høres ut som en "mixed blessing", ja, spesielt i starten når signalene er litt svake :klem: Har du funnet noe nå, da- og fått fortalt nyheten til lederen din? Jeg fikk fortalt det til min sjef, og fikk i hvert fall sivilisert høflighet tilbake. Utiver det er det ingen som vet noe, men det er nok ikke lenge til folk drar konklusjonen om at det ikke er mulig å bli så punktfeit bare av junkfood...

Det er så mange slags bekymringer og ting som må gjøres helt i starten av svangerskapet. Det blir i grunnen litt enklere når man kommer litt lengre og det bare tikker og går... (ja, før det går mot slutten og det blir umulig å sove med strandet hval-magen, men den tid den sorg!).

Broddene står på standby her i huset. Må vel bli litt flinkere til å komme meg ut av huset tidligere, har en tendens til å måtte løpe nedoverbakke hele veien til bussen og det ser jeg jo ikke er så smart hvis føret er glatt. Håper vi klarer å holde oss på beina, alle mann!

Vet ikke hvordan det er der dere andre bor, men mildværet har smeltet bort alt som var av snø og is her. På en måte en stor lettelse, samtidig som november blir forferdelig mørk uten snø. Men- i år er det nok viktigst å holde seg på beina, tross alt,. Og det er ennå lenge til jul!

Litt kvalm til og fra fremdeles, men det går greit og det meste holder seg nede. Godt er det, Gubben dro av gårde på nok en jobbreise i går og kommer ikke hjem før fredag kveld. Til vanlig er jeg ingen pingle når det kommer til det å ta i et tak alene, det har aldri vært noe problem, men når formen ikke er god blir det tungt å skulle fikse unger, jobb, ettermiddagsstress og kjøring/henting halve kvelden, bikkje og parafinovn på egenhånd.

Men pytt, jeg får trøste meg med en myte tradisjon fra farsslekta i familien, der kvinnfolkene var de som fikset alt og var tøffere enn toget. I følge faren min var det slik, at når min oldemors generasjon fødte et barn (gjerne nummer tolv, sånn for sikkerhets skyld), så reivet de barnet og hang det på ryggen, hev i seg seg en kopp brennevin med pepper oppi, og gikk ut på markene og jobbet videre.

Det skal sies at jeg er svært usikker på sannhetsgehalten her, jeg mistenker at noen har pyntet en god del på fakta :ler: Uansett gleder jeg meg allerede til fredag, så mye er sikkert. Synes det er mye nå, og ikke kan jeg ta meg en støyt brennevin med pepper heller, hehe.

Ønsker alle en god uke og håper formen er god eller på bedringens vei hos de fleste! :)

Endret av Mafalda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forresten noen andre som har ekspress-ekspanderende mage i løpet av dagen?

Jeg våkner opp slank og fin, magen faller gradvis ut, og ved leggetid ser jeg ut som jeg er halvgått, minst!

Tror det er ganske vanlig, men corny allikevel... :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forresten noen andre som har ekspress-ekspanderende mage i løpet av dagen?

Ja! Lurer fælt på hvilken uke folk ville tippet jeg var i om de så meg nå klokka elleve på kvelden. :fnise: Bra det ikke er bare meg!

Høres ikke noe kjekt ut å måtte være alene hjemme med så mye ansvar. :klem: Har vært alene selv noen uker her og der, og da uten noe annet å tenke på enn meg selv og hvor vanskelig det har vært å få i seg mat og ha energi til å gjøre noe som helst bortsett fra å sove. Men man orker vel det man må orke, vil jeg håpe.

Familietradisjonen din minner meg om en artikkel jeg leste i går i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2012/10/28/tema/klikk/foreldre/24082442/ I Liberia går damer hjem igjen med barnet på ryggen etter fødselen bare åtte timer etterpå. Det er helt utrolig hvor store forskjeller det er i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg vært på UL. Jeg er 12+5 (eller 12+2 som UL-damen mente) og vi så en bittelitten, sprellende baby. Jeg har hatt et ganske avslappet forhold til dette med mulighet for spontanabort, men det var likevel hyggelig å se at alt var i orden, og ikke minst var det veldig artig for den kommende pappaen å se at det faktisk var noe der. :danse:

Dessuten har UL vært en milepæl jeg har ønsket å passere før jeg forteller nyheten til hun som skal bli storesøster. Hun har mast om dette i årevis allerede, og selv om jeg regner med at noe av euforien går over når babyen er blitt større og søskenkranglingen begynner, skal jeg ihvertfall nyte gleden hennes så lenge som mulig. :Nikke:

Forøvrig er formen fin, selv om trøttheten fortsatt er der Jeg som tidligere skjelden var i seng før 1-2 tida på natta, sitter nå av og til og vurderer om det er for tidlig å legge seg litt over 20... Håper det blir litt mer liv i meg snart så jeg kan nyte denne tida, ikke bare sove!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på UL i dag etter missed abortion. Slapp i det minste utskrapning. Det var bra, for det har eg ikkje tid til...Snakka med gynekologen da, og han meinte eg kunne ta blodprøvene for habituell abort på fredag. :) Får sjå om eg klarer å få sust innom sjukehuset i lunsjen eller noko. Rekner vel med at dei ikkje finner noko på blodprøvene, men da veit me i det minste det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sola, tilgi meg hvis jeg spør dumt, men det er en positiv nyhet hvis de ikke finner noe på blodprøvene, ikke sant? For da kan det være et utslag av urimelig uflaks, ved at det rett og slett er tilfeldig at det har endt galt to ganger på rad? Eller er det slik at hvis de finner noe galt, så kan dere få hjelp- slik at det er en fordel?

Uansett er det godt at prosessen allerede er i gang og dere får gjort det unna! Lykke til på fredag, og masse gode ønsker! :klem:

I dag har jeg vært på UL. Jeg er 12+5 (eller 12+2 som UL-damen mente) og vi så en bittelitten, sprellende baby. Jeg har hatt et ganske avslappet forhold til dette med mulighet for spontanabort, men det var likevel hyggelig å se at alt var i orden, og ikke minst var det veldig artig for den kommende pappaen å se at det faktisk var noe der. :danse:

Gratulerer så mye med sprellebaby! Det må være moro å se :)

Og så gøy å kunne fortelle det til storesøster. Det ble vel litt av en reaksjon, kan jeg tenke meg?

Forresten trenger det ikke å bli så mye søskenkrangling og søskensjalusi, altså. Vi har nesten ikke vært borti det, bortsett fra at gutta av og til kniver litt (ja... små mannfolk... :roll: ), og jeg tror det er like vanlig at det ikke er så mye av det som at det er full krig og kaos. Som du sier, nå kan du uansett nyte reaksjonen fra en veldig glad storesøster! Skal se hun blir en liten hjelper også, det kan være veldig praktisk :)

Familietradisjonen din minner meg om en artikkel jeg leste i går i Dagbladet: http://www.dagbladet...eldre/24082442/ I Liberia går damer hjem igjen med barnet på ryggen etter fødselen bare åtte timer etterpå. Det er helt utrolig hvor store forskjeller det er i verden.

Ikke sant... Det er jo mange steder i verden man omtrent risikerer livet for å få barn. Og mange steder der det er trygt, men likevel mye mindre tilrettelagt for familier. Jeg har en venninne i USA som ikke hadde råd til å ha mammaperm i det hele tatt. To ukers ferie, var det hun hadde- og nå jobber hun sju dager i uka for å få endene til å møtes. En engelsk venninne ønsker seg veldig nummer tre, men stopper på to fordi lønna hennes i praksis blir spist opp av det det koster med barnehageplass...

Vi er jo helt ufattelig priviligerte her oppe på berget, og jeg prøver hardt å holde den tanken akkurat nå. Er på et litt merkelig sted der jeg ikke er syk, men allikevel ganske sjaber, og det går på rene viljestyrken at jeg ikke bare legger meg ned og griner og nekter å gå på jobb :ler: Problemet er bare at da er viljestyrken brukt opp på de åtte timene, og så er jeg helt ferdig når jeg kommer hjem. Stakkars hunden savner nok mannen min og skikkelige kveldsturer... og eldstejenta mi har jeg knapt pratet med de siste dagene. Når hun endelig er hjemme og ferdig med lekser, så har jeg allerede lagt meg. Dårlig samvittighet på alle bauger og kanter. Logistikkskvis i dag: må følge minste på ballett samtidig som nummer tre skal på speider, og da må han gå hjem alene i mørket, den vimsekoppen, fordi nummer to er på trening så han kan ikke hente.... Hyyl! :bond:

Men det går da fremover! Greit å ha en ticker som teller ned. Vi får si som Beppo Gatefeier i Momo (hvis noen leste den som barn?): "Skritt, pust, kost. Skritt, pust, kost". En ting av gangen, og snart er det lønning med halv skatt ;)

Ha en strålende onsdag, damer, og pass godt på magene!

Edit: og der kan vi jammen gratulerer Obama med seieren også! Noe godt skal det komme ut av å våkne så altfor altfor tidlig, hehe.

Endret av Mafalda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mafalda: Våkner du også tidlig? Jeg våknet fire i natt og fikk ikke sove igjen, til tross for at jeg ikke slo på noen lys når jeg gikk på toalettet. Jeg....blir....gal. Kommer til å få kronisk søvnmangel snart, og jeg er ikke akkurat i toppslaget energimessig fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, det er helt håpløst. I seng tidlig, med håpe om å kunne bli noenlunde uthvilt- og så våkne midt på natta, ute av stand til å sovne igjen.

Så blir jeg sittende og surfe og skrive lange, tullete skravleinnlegg på KG, beklager... :sjenert:

Vi får vel bare håpe på at dette er nok en fase som går over. Det meste gjør jo det, men søvnmangel er virkelig vanskelig å forholde seg til- det ødelegger på en måte dagen siden alt blir så tungt og hjernen jobber så sakte. Jeg presterte å kjøre to ganger på rødt lys i dag morges, kan ikke huske sist det skjedde. :overrasket:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Huff ja, det er helt håpløst. I seng tidlig, med håpe om å kunne bli noenlunde uthvilt- og så våkne midt på natta, ute av stand til å sovne igjen.

Så blir jeg sittende og surfe og skrive lange, tullete skravleinnlegg på KG, beklager... :sjenert:

Vi får vel bare håpe på at dette er nok en fase som går over. Det meste gjør jo det, men søvnmangel er virkelig vanskelig å forholde seg til- det ødelegger på en måte dagen siden alt blir så tungt og hjernen jobber så sakte. Jeg presterte å kjøre to ganger på rødt lys i dag morges, kan ikke huske sist det skjedde. :overrasket:

Jeg sliter nå både litt med innsoving, og at jeg våkner midt på natten fordi jeg må på do og ikke får sove igjen. Har lest at dette er normalt i starten av svangerskapet pga høye progesteronnivåer i kroppen. Er uansett helt forferdelig!!! Har du lagt en slagplan? Jeg tror jeg må begynne å stå opp og lese en bok, eller noe avslappende, før jeg forbinder sengen med søvnløshet fremfor søvn,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sola, tilgi meg hvis jeg spør dumt, men det er en positiv nyhet hvis de ikke finner noe på blodprøvene, ikke sant? For da kan det være et utslag av urimelig uflaks, ved at det rett og slett er tilfeldig at det har endt galt to ganger på rad? Eller er det slik at hvis de finner noe galt, så kan dere få hjelp- slik at det er en fordel?

Viss dei finner noko så er det gjerne noko å gjere i det minste. Viss ikkje dei finner noko så må eg gå å vente til veke 9-10 før eg får vite om det har gått galt nok ein gang. Det er nokon jævlig veker...blir dritstressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med sprellebaby! Det må være moro å se :)

Og så gøy å kunne fortelle det til storesøster. Det ble vel litt av en reaksjon, kan jeg tenke meg?

Forresten trenger det ikke å bli så mye søskenkrangling og søskensjalusi, altså. Vi har nesten ikke vært borti det, bortsett fra at gutta av og til kniver litt (ja... små mannfolk... :roll: ), og jeg tror det er like vanlig at det ikke er så mye av det som at det er full krig og kaos. Som du sier, nå kan du uansett nyte reaksjonen fra en veldig glad storesøster! Skal se hun blir en liten hjelper også, det kan være veldig praktisk :)

.

Tusen takk! Storesøster vil være nesten 7 når den i magen kommer, så litt hjelp kommer det nok til å bli i henne. Jeg forventer likevel at det kommer til å være kjempestas en liten stund før det dabber litt av. Det er i hvertfall min erfaring som storesøster til ei som var mye yngre enn meg. I barndommen var hun en pest og en plage, men hun ble ganske ok som voksen. :laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med at jeg våkner tidlig og ikke får sove igjen. De siste nettene har jeg våknet kl 04.50. Er trøtt, men får ikke sovet noe særlig mer før klokka ringer...

Og på ettermiddagen så skal jo 3-åringen ha all oppmerksomheten, så jeg er trøtt som en strømpe når kl er 20.00.

Har dere gått opp noe i vekt? Jeg er 9 +4 og har ikke gått opp ennå. Det er nok fordi jeg har vært endel kvalm. Men det plager meg veldig at jeg ikke har overskudd til å trene på hverdagene. Håper jeg kan trene litt mer når den verste trøttheten gir seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...