Gå til innhold

Har mistet jenta vår - livet etter døden


Gjest Sobril

Anbefalte innlegg

Gjest Sobril

Oppretter en tråd her istedenfor og har slettet den gamle som lå under graviditet. Gode ord varmer kjenner jeg, og hvor får man vel bedre støtte enn her.

Vår etterlengtede lille jente som skulle komme til verden om 7 uker døde i magen min i går. Ingen vet hvorfor, for alt virket tilsynelatende bra.

Nå ligger jeg på sykehuset med mitt elskede lille barn i magen og venter på at medikamentene skal kicke inn slik at vi kan få startet fødselen og sett vesla for første og siste gang.

Jeg savner henne så ufattelig. Hun som var så livlig inni der har plutselig blitt helt stille. Det er vondt å vite at jeg har et dødt barn i magen som vi aldri skal se vokse opp.

Håper det gjør oss sterke og ikke river oss til grunne underveis. Og jeg som hadde så dårlig samvittighet fordi jeg følte meg så likegyldig denne gangen. Graviditetsplagene overskygget liksom det meste.

Hvis du kan høre meg, lille: mamma og pappa elsker deg og du vil alltid ha en plass i våre hjerter. Alltid...

Endret av Sobril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Gjest Reza08

Har opplevd akkurat det samme som deg, på nært hold. Noen som sto meg nær mistet sin elskede datter, i februar i fjor. Hun var bare få uker fra å bli født, hun var velutviklet, ingenting så galt ut. Så plutselig skjedde det. Det gikk galt. Jeg hadde gledet meg til å tilbringe litt tid med denne babyen, men fikk altså ikke det.

Følelsen var uvirkelig, sår og trist, men kanksje for mora som hadde gått rundt med denne i 8-9 måneder, var det ekstra trist. Og selvsagt for faren, og eldste dattera.

Begravelsen var veldig gripende, og trist. Uvirkelig å se den lille kista stå der.

Ytrer min største sympati med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: Ingen ord kan være særlig til trøst, men jeg føler virkelig med deg og sender en stor klem.

Dårlig samvittighet er det ingen grunn til kjære deg. Du har ikke gjort noe galt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så ufattelig trist dette her. Jeg håper ting går så greit som det kan gjøre under fødselen. Har den lille fått et navn? Jeg er sikker på at hun er helt nydelig og det er så leit at dere får så altfor lite tid sammen med henne. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Sobril

Tøff og tøff. Det er vel helst behovet for sympati og trøst og Det å skrive fra seg. Vi snakker selvsagt mye sammen, mannen og jeg, men vi ligger nå her og venter og venter. Er ikke sikkert det skjer noe før til uka. Foreløpig er det ikke tegn til at det skjer noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan gå fort når det først begynner, Sobril, håper du ikke må vente så lenge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Sobril

Teite tanker som hvorfor man produserer så mye tårer dukker opp. Hvordan det kan renne i en hel evighet uten å ta slutt. Hvorfor det er korrelasjon mellom væske fra øynene og et knust hjerte.

Jeg likte dette med halssmykket, Vampen. Får se om ikke vi gjør noe liknende. Er rart dette - når man endelig treffer noen og endelig føler at "er det SLIK det skal være å leve med noen - og ha det bra?"

Man kan ikke få i pose og sekk tydeligvis, og jeg føler meg bitter og har en uendelig bunnløs sorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...