Gå til innhold

Er det blitt trendy med barn og familieliv?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Du vet, så lenge din framtidige hustru ikke bruker hele dagen på å bake cupcakes, skifte interiør, for så å blogge om det, så slipper du å føle deg som en moteslave.

jeg tror faktisk den type person og meg hadde gått fryktelig dårlig sammen ^^

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Når man har permisjon så er det jo litt kjekt å komme seg ut og treffe andre og da er tur til byen, kafeen, kjøpesenteret ol gjerne steder folk velger å treffes.

Selvom jeg fikk mine barn lenge før man visste hva internett og blogg var så kledde jeg alltid både meg selv og ungene i ordentlige klær om vi skulle ut noen steder.

Jeg ser ikke helt problemet. Istedet for å synes det er bra at ihvertfall NOEN ser annen verdi med livet enn jobb, penger, reise, selvrealisering, digre dyre biler og hus som kan brukes til å skysse unger avgårde i barnehagen fra de er noen få måneder gamle?

Hva slags liv er det vi lar ungene vokse opp til idag? I dagens avis står det at flere og flere av oss kjøper omtrent alt som er mulig av tjenester og varer. Middagsmat og flotte menyer blir bragt til døren - fordi vi har ikke tid til å handle lenger - vi får andre til å velge hva vi skal spise så slipper vi bruke tid på det og.

Husvasken tas selvsagt av profesjonelle, vinduene likeså, hagen shines opp av hageselskaper, hundene luftes av hundeluftere ...

Nei, takke meg til at noen enn så lenge ser verdien i å la barna være med på innkjøp, husvask og hagearbeidet. Lære ungene å ta vare på klærne sine og at man kan kle oss litt ordentlig når vi skal til byen og på cafè ... og at man faktisk kan ta en tur på cafè på dagtid for å kose seg - og ikke for å sluke en middag fordi mamma og pappa jobber og har ikke tid til å lage mat hjemme.

Jeg for min del ser tilbake på mine utvidede barselpermisjoner med den største glede - det er uten tvil min beste tid noensinne.

Kanskje flere av oss skulle tenke over hva som er verd å bruke tiden vår på ...

Som Kosemose skriv, er det vel heller statusjaget ein vil til livs. Det er vel ingen som meiner det er negativt å bruke tid på familien og barna eller lage mat. Eg trur heller ikkje det er slik at dei som ikkje bloggar om mammaliv og interiør, er karrierekvinner som set bort husarbeidet til vaskehjelp og knapt ser ungane sine ;)

Personleg synes eg det er dette statusjaget som er det mest skremmande i tida me lev i, fordi alt skal "dokumenterast" på nettet. Særleg for kvinner meiner eg dette er uheldig. Kvinnerolla er stadig i endring, utan at det hjelp noko på frigjeringa. Det er gale uansett kva kvinner gjer! Dei er for lite heime, for mykje heime. Aldri vert det rett. Ein skal vera perfekt kone, mor, husmor og veninne, ha ein interessant, spennande og godt betalt jobb (men som sjølvsagt ikkje går utover barna!), ein skal lage gourmetmat, ha eit spennande sexliv, trene og ikkje minst sjå flott ut og vera stilsikker. Me må lære oss at me ikkje treng vera perfekte heile tida. Det faktum at fleire og fleire vel å dokumentere dei perfekte liva sine på internett, aukar jo berre presset på andre.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke cupkakes bare et finere ord for muffins med litt ekstra pynt?

Trur det. Eg kallar det berre muffins, ser ikkje forskjellen? :klo: Det heiter då muffins på engelsk og?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det er supertrendy å være minstepensjonist om noen år også da.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personleg synes eg det er dette statusjaget som er det mest skremmande i tida me lev i, fordi alt skal "dokumenterast" på nettet. Særleg for kvinner meiner eg dette er uheldig. Kvinnerolla er stadig i endring, utan at det hjelp noko på frigjeringa. Det er gale uansett kva kvinner gjer! Dei er for lite heime, for mykje heime. Aldri vert det rett. Ein skal vera perfekt kone, mor, husmor og veninne, ha ein interessant, spennande og godt betalt jobb (men som sjølvsagt ikkje går utover barna!), ein skal lage gourmetmat, ha eit spennande sexliv, trene og ikkje minst sjå flott ut og vera stilsikker. Me må lære oss at me ikkje treng vera perfekte heile tida. Det faktum at fleire og fleire vel å dokumentere dei perfekte liva sine på internett, aukar jo berre presset på andre.

Jeg har en venninne som streber etter det perfekte liv.

Hun jobber som flyvertinne, er gift med en politimann, har 3 barn og hus til 6 millioner.

Huset et alltid strøkent og omtrent møblert som fotballfrues hjem. Hvite sofaer med pynteputer og 6 par skitne barnehender, ja det er en fin kombinasjon ;)

Det blir ofte arrangert selskaper med de nydeligste cupcakes og festkaker man kan tenke seg. Men vertinnen spiser lite, eller ingenting. Hun må jo være slank( ala disse frustrerte fruene i Wisteria Lane).

Barna er alle med på fritidsaktiviteter, ridning, ballett, svømming, fotball etc. Gjerne 2-3 aktiviteter hver. Hun er på farten hele tiden og ser alltid perfekt ut.

Hun følger ikke bloggetrenden, men oppdaterer stadig Facebook med skrytebilder og statuser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har en venninne som streber etter det perfekte liv.

Hun jobber som flyvertinne, er gift med en politimann, har 3 barn og hus til 6 millioner.

Huset et alltid strøkent og omtrent møblert som fotballfrues hjem. Hvite sofaer med pynteputer og 6 par skitne barnehender, ja det er en fin kombinasjon ;)

Det blir ofte arrangert selskaper med de nydeligste cupcakes og festkaker man kan tenke seg. Men vertinnen spiser lite, eller ingenting. Hun må jo være slank( ala disse frustrerte fruene i Wisteria Lane).

Barna er alle med på fritidsaktiviteter, ridning, ballett, svømming, fotball etc. Gjerne 2-3 aktiviteter hver. Hun er på farten hele tiden og ser alltid perfekt ut.

Hun følger ikke bloggetrenden, men oppdaterer stadig Facebook med skrytebilder og statuser.

Men hvis hun trives med å ha det sånn, hva er da problemet? For det viktigste er vel å leve slik man ønsker og ikke hva naboene tenker om livsstilen man velger?

Jeg synes det er ganske rart at å rakke ned på de som lever "alternativt" er fy-fy, men å hestse de som lever såkalte perfekte liv, det er helt greit. Dobbeltmoral, kaller jeg sånt..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jytte

Men hvis hun trives med å ha det sånn, hva er da problemet? For det viktigste er vel å leve slik man ønsker og ikke hva naboene tenker om livsstilen man velger?

Jeg synes det er ganske rart at å rakke ned på de som lever "alternativt" er fy-fy, men å hestse de som lever såkalte perfekte liv, det er helt greit. Dobbeltmoral, kaller jeg sånt..

Enig - og spesielt siden det er en "venninne".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gale uansett kva kvinner gjer! Dei er for lite heime, for mykje heime. Aldri vert det rett. Ein skal vera perfekt kone, mor, husmor og veninne, ha ein interessant, spennande og godt betalt jobb (men som sjølvsagt ikkje går utover barna!), ein skal lage gourmetmat, ha eit spennande sexliv, trene og ikkje minst sjå flott ut og vera stilsikker. Me må lære oss at me ikkje treng vera perfekte heile tida.

Akkurat det har jeg lært for lenge siden. Kom hjem til meg og se! Det ser for faen ikke ut her :ler:

Jeg er mamma til fem aktive barn ("aktive" betyr akkurat det: vi har ingen dager eller helger fri!), jeg jobber i en til tider utfordrende jobb, Gubben er rådgiver i et stort internasjonalt firma og reiser halve året... og der er det stopp, gitt. Rotete og skittent hus, ingen cupcakes her. Av og til Grandiosa mens vi løper mellom leksehjelp, ballett og fotballkamp. Blogging kan du bare glemme. Jeg blogget en stund, ikke for å fortelle om vårt perfekte liv, men for å samle inn penger til et barnehjemsprosjekt i Øst-Europa. Men det gikk dukken, jeg har bare ikke tid.

Det stilrene huset, den perfekte fasaden, det sosiale livet og den perfekte kroppen gir jeg mildt sagt beng i. Jeg tror helt ærlig at akkurat den øvelsen er for spesielt interesserte (og så må de ha himla god tid, eller mye hjelp i huset!).

Jeg føler overhodet ikke noe press. Jeg har selv definert min rolle. Klarer jeg å dra inn en halv mill i året og samtidig passe på alle skoleturer, kamper, treninger, speidermøter, bursdager (med gave og kjørerute!), orkestersamlinger, friidrettsstevner, våkenetter, mareritt, matpakker, innkjøp, konserter, helgeturer, sommerkurs, sommerskoler, fotballskoler, cup'er, og alt av dette koster penger!, så er det faktisk ingen som skal fortelle meg at jeg ikke er fin på håret og har et rotete hus. I så fall: screw them.

De damene som faktisk gidder å ta bilde av bakverket sitt og legge ut på nett, må ha mye tid til overs.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som streber etter det perfekte liv.

Hun jobber som flyvertinne, er gift med en politimann, har 3 barn og hus til 6 millioner.

Huset et alltid strøkent og omtrent møblert som fotballfrues hjem. Hvite sofaer med pynteputer og 6 par skitne barnehender, ja det er en fin kombinasjon ;)

Det blir ofte arrangert selskaper med de nydeligste cupcakes og festkaker man kan tenke seg. Men vertinnen spiser lite, eller ingenting. Hun må jo være slank( ala disse frustrerte fruene i Wisteria Lane).

Barna er alle med på fritidsaktiviteter, ridning, ballett, svømming, fotball etc. Gjerne 2-3 aktiviteter hver. Hun er på farten hele tiden og ser alltid perfekt ut.

Hun følger ikke bloggetrenden, men oppdaterer stadig Facebook med skrytebilder og statuser.

Synes det høres koselig ut, jeg. Hvem er vi til å bedømme hennes livsglede?

Jeg støtter folk fult ut i å ha skrytebilder av familie og sine bragder. Vært solt av det du har.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det har jeg lært for lenge siden. Kom hjem til meg og se! Det ser for faen ikke ut her :ler:

Jeg er mamma til fem aktive barn ("aktive" betyr akkurat det: vi har ingen dager eller helger fri!), jeg jobber i en til tider utfordrende jobb, Gubben er rådgiver i et stort internasjonalt firma og reiser halve året... og der er det stopp, gitt. Rotete og skittent hus, ingen cupcakes her. Av og til Grandiosa mens vi løper mellom leksehjelp, ballett og fotballkamp. Blogging kan du bare glemme. Jeg blogget en stund, ikke for å fortelle om vårt perfekte liv, men for å samle inn penger til et barnehjemsprosjekt i Øst-Europa. Men det gikk dukken, jeg har bare ikke tid.

Det stilrene huset, den perfekte fasaden, det sosiale livet og den perfekte kroppen gir jeg mildt sagt beng i. Jeg tror helt ærlig at akkurat den øvelsen er for spesielt interesserte (og så må de ha himla god tid, eller mye hjelp i huset!).

Jeg føler overhodet ikke noe press. Jeg har selv definert min rolle. Klarer jeg å dra inn en halv mill i året og samtidig passe på alle skoleturer, kamper, treninger, speidermøter, bursdager (med gave og kjørerute!), orkestersamlinger, friidrettsstevner, våkenetter, mareritt, matpakker, innkjøp, konserter, helgeturer, sommerkurs, sommerskoler, fotballskoler, cup'er, og alt av dette koster penger!, så er det faktisk ingen som skal fortelle meg at jeg ikke er fin på håret og har et rotete hus. I så fall: screw them.

De damene som faktisk gidder å ta bilde av bakverket sitt og legge ut på nett, må ha mye tid til overs.

Ironien i dette er jo at det sikkert er mange som mener du lever nettopp det perfekte liv. Du har det neppe så skittent hus som du liker å påstå og du ser neppe ut som et takras som går rundt med fett hår og joggebukser. Kanskje du tilhører den store gruppen som synes det er flaut å si at de faktisk har det perfekt og heller rakker ned på egen familie og hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er 25 år og merker godt til denne trenden.

Det virker som om kvinner nå vil ha barn i tidligere alder, og bygge en kjernefamilie. Endel av de jeg kjenner på min alder med barn lever nok litt på 50-tallet: redusert stilling, sunn og hjemmelaget mat, rene og pene barn og selvfølgelig en blogg der de kan vise dette frem.

Jeg ser ikke nødvendigvis så mye galt i dette - flott at folk velger å få barn i 20-årene og trives med å jobbe for hus, barn og familie, men man må jo bli fryktelig sliten av dette styret. Har selv små barn, og her er det verken kataloginteriør, prinsessekjoler eller hjemmelagde småkaker. Heller brødskive i videospilleren og tomatsaus over genseren=P Har nok ikke kapasitet til å gjøre alt perfekt, og prioriterer å kose meg sammen med barna - uten å blogge om det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Jytte

Akkurat det har jeg lært for lenge siden. Kom hjem til meg og se! Det ser for faen ikke ut her :ler:

Jeg er mamma til fem aktive barn ("aktive" betyr akkurat det: vi har ingen dager eller helger fri!), jeg jobber i en til tider utfordrende jobb, Gubben er rådgiver i et stort internasjonalt firma og reiser halve året... og der er det stopp, gitt. Rotete og skittent hus, ingen cupcakes her. Av og til Grandiosa mens vi løper mellom leksehjelp, ballett og fotballkamp. Blogging kan du bare glemme. Jeg blogget en stund, ikke for å fortelle om vårt perfekte liv, men for å samle inn penger til et barnehjemsprosjekt i Øst-Europa. Men det gikk dukken, jeg har bare ikke tid.

Det stilrene huset, den perfekte fasaden, det sosiale livet og den perfekte kroppen gir jeg mildt sagt beng i. Jeg tror helt ærlig at akkurat den øvelsen er for spesielt interesserte (og så må de ha himla god tid, eller mye hjelp i huset!).

Jeg føler overhodet ikke noe press. Jeg har selv definert min rolle. Klarer jeg å dra inn en halv mill i året og samtidig passe på alle skoleturer, kamper, treninger, speidermøter, bursdager (med gave og kjørerute!), orkestersamlinger, friidrettsstevner, våkenetter, mareritt, matpakker, innkjøp, konserter, helgeturer, sommerkurs, sommerskoler, fotballskoler, cup'er, og alt av dette koster penger!, så er det faktisk ingen som skal fortelle meg at jeg ikke er fin på håret og har et rotete hus. I så fall: screw them.

De damene som faktisk gidder å ta bilde av bakverket sitt og legge ut på nett, må ha mye tid til overs.

Høres ut som et mareritt-liv for meg - takke meg til "cupcake-livet" istedet.

Sannheten derimot er at de fleste jeg kjenner lever et liv midt i mellom. De har et yrkesaktivt liv, men allikevel klarer å ha et hjem som man kan ta imot gjester i når som helst uten å skjemmes.

Barna mine er voksne nå, men i oppveksten deres så klarte jeg uten problemer å vaske huset, gå til frisøren og besøke venninner allikevel, til tross for full jobb. Var det fotballturnering en helg så tok vi rengjøringen en annen dag. Fordi om jeg jobbet, hadde aktive barn så hadde jeg både tid og anledning til å kle meg skikkelig og vaske håret.

Det finnes en gylden middelvei og det er den jeg tror de fleste følger og er mest fornøyd med.

Det må ikke være sånn at det ytterlighetene som blir "normalen" - i såfall er det ikke rart at folk sliter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres koselig ut, jeg. Hvem er vi til å bedømme hennes livsglede?

Jeg støtter folk fult ut i å ha skrytebilder av familie og sine bragder. Vært solt av det du har.

Hun ser jo ned på alle andre da. Hun prøver å leve som hun er rik, men må låne penger til alt og i tillegg kommer hun fra en familie med dårlig økonomi.

Jeg synes det blir falskt. Til dere som mener jeg snakker nedsettende om henne, så er hun altså ingen nær venninne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som et mareritt-liv for meg - takke meg til "cupcake-livet" istedet.

Cute! :)

Barna mine er voksne nå, men i oppveksten deres så klarte jeg uten problemer å vaske huset, gå til frisøren og besøke venninner allikevel, til tross for full jobb. Var det fotballturnering en helg så tok vi rengjøringen en annen dag. Fordi om jeg jobbet, hadde aktive barn så hadde jeg både tid og anledning til å kle meg skikkelig og vaske håret.

Ja, og du hadde hvor mange barn med hvor mange aktiviteter, sa du?

Gang det opp med fire, og så kanskje du får en viss følelse av hvordan det er å ikke ha den dagen du vasker huset på. Den dagen du tar det igjen, er faktisk ikke der- for da er det noen andre som skal noe. De siste helgene har vi kjørt fra en aktivitet til en annen.

Jeg forventer null og niks sympati, men at noen med et par voksne barn skal fortelle meg at jeg egentlig er litt lat som ikke har et pent hus, finner jeg meg faktisk ikke i. Selv om du har vært mor en gang i tiden, aner du faktisk ikke hva du snakker om (med mindre du har barn i talentorkesteret til Barratt-Due, og en sønn i elitelaget med seks treninger i uka, og i tillegg har småsøsken som sliter på skolen, ikke kan nedprioriteres, og i tillegg har sine egne interesser. Mitt hår er seriøst ikke viktig her, men jeg skjønner at det ikke finner gjenklang hos deg ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Eg skjøner ikkje kva som er så "mareritt" med å ha eit rotete hus og eta grandis innimellom? Høyrest ganske normalt ut, spør du meg. Heller det enn prikkfritt hus der ingen kan røre noko. Og det høyrest slitsomt ut å skulle dokumentere alt saman. Kvar si lyst.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Annaires

Eg skjøner ikkje kva som er så "mareritt" med å ha eit rotete hus og eta grandis innimellom? Høyrest ganske normalt ut, spør du meg. Heller det enn prikkfritt hus der ingen kan røre noko. Og det høyrest slitsomt ut å skulle dokumentere alt saman. Kvar si lyst.

Jeg fikser ikke rot og skit. Her rydder vi bort etter hvert som vi er ferdige med noe. Det er ikke snakk om å ikke få røre noe, men å legge tilbake ting der det skal ligge før man tar frem noe nytt.

JEG syns det ser så stressende ut med hus som "flyter".

Kan man ikke bare være enige om å være uenig?

Jeg hater rot, å syns ikke det er noe stress å rydde etter meg.

Enkelt og greit, mens du syns det er greit med rot, å syns det er stress å rydde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikser ikke rot og skit. Her rydder vi bort etter hvert som vi er ferdige med noe. Det er ikke snakk om å ikke få røre noe, men å legge tilbake ting der det skal ligge før man tar frem noe nytt.

JEG syns det ser så stressende ut med hus som "flyter".

Kan man ikke bare være enige om å være uenig?

Jeg hater rot, å syns ikke det er noe stress å rydde etter meg.

Enkelt og greit, mens du syns det er greit med rot, å syns det er stress å rydde..

Det er det som er så søtt... Jeg fikser heller ikke rot og skit, men når du ikke har vært hjemme på en uke (jobb 08-15:30, hente 15:30-16:30, lage middag, kjøre, hente, hjelpe med lekser, kjøre, hente, kollapse i sengen klokka ti).

Du må gjerne synes det høres ille ut, og du har fullstendig rett! Men det er faktisk ikke alltid du har et valg. Eller du har et valg: mellom jobben, barn nr 1, barn nr 2, barn nr 3, stua, kjøkkenet, eller sexlivet.

Jeg håper da inderlig at rotet blir nedprioritert...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. og en ting til:

Her rydder vi bort etter hvert som vi er ferdige med noe.

- det gjør de fleste voksne mennesker, og kanskje barn under fem år.

Våre barn gjør også det, men bare etter en dose masing som er såpass energikrevende at vi like godt kunne ryddet selv. For oss er det dog viktig at vi ikke rydder opp etter dem, så derfor tar vi den fighten.

Men med fare for igjen å være kjip: det er lett å moralisere når man er to voksne og et lite barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...