Gå til innhold

hjelp ( av dere ) til selv hjelp i et parforhold


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvis dette "rundt dere" påvirker henne slik at hun lager avstand til deg så må hun jo på en eller annen måte fortelle deg at det er slik det er.

Jeg tenker at du må fortelle henne at du får en følelse av at hun er i en avviklingsfase og at du ikke helt vet hva du skal foreta deg. Det å måtte kjenne på tanken om et brudd kan muligens sette igang noe hos henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Som jeg skrev noen få innlegg tbake så må jeg prøve å finne tid til en prat atter en gang selv faren ved å gjøre det. Men denne gangen må jeg gjøre det en smule annerledes, og jeh må virkelig få spurt de rette spørsmålene og jeg må klare å få et ærlig svar på hvert enkelt av dem.

Noen av spørsmålene har jeg stillt flere ganger i det siste men fått svar jeg ikke gar kunnet tolke, eller svsr som har vært greit men kort og ikke har gjort meg overbevist. Så om jeg stiller dem på nytt er jeg redd hun spyr.

Hvordan gå fram for å gjøre det litt annerledes ?

Hva er det jeh trenger svar på ?

Hva er de riktige spørsmålene ?

Tenker jeg har denne siste sjansen til en.prat. etter denne må heg la det ligge. Derfor vil jeg være sikker på at jeg får spurt de spørsmålene man trenger svar på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pokkerns drittsituasjon ! Hvorfor kunne jeg ikke vært en av de guttene som driter i alt sånn umacho saker og bare pule litt her styre litt der leke litt her og gi f ... :) huff nei det ble for dumt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyller tråden mye rart. Det fordi jeg tenker at noen til slutt ser en sammenheng jeg ikke ser som er midt oppi det.

Nå skulle hun et ærend etter jobb. Etter det en tur til byen å se litt siden det er finvær ute.

Slik ville dette normalt utspille seg:

Hun ringer meg. Er du i nærheten og kan svippe meg til ærendet mitt ? Jeg svarer ja eller nei og vi snakker sammen ler og forteller om dagen vår. Så litt kliss før vi legger på eller jeg slepper henne av der hun skal.

Så spør hun om jeg har sjanse til å møtes i byen så vi kan gå å se litt i fine været, for vi kan ikke sitte inne i slikt vær. Så gjør vi det.

Slik det skjedde nå:

Jeg spurte om hun var ferdig på jobb og på vei til viktg ærend. Hun svarer ja

Jeg spør om hun vil ha skyss hun sier ok. Vel framme sier hun. Hun skal bli ferdug med sitt ærend så skal hun til byen å se litt for hun kan ikke sitte inne i finværet.

Jeg da at jeg er også ferdig om en liten time :) men ikke noe svar. Helt stum og en rask hade takk for turen.

Jeg inni meg takk for turen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lett å se sammenhenger her. Noe skurrer – men om det er «dette andre» ( det som skjer rundt noen dere kjenner) eller om hun fremdeles er betatt – det er umulig å vite. Jeg vet ikke hva «dette andre» handler om – men om det har noe med svik etc å gjøre så kan du ikke utelukke at hun går rundt og er engstelig for dette. Forandret hun seg over natten – eller har dette skjedd over tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest norah

Som jeg skrev noen få innlegg tbake så må jeg prøve å finne tid til en prat atter en gang selv faren ved å gjøre det. Men denne gangen må jeg gjøre det en smule annerledes, og jeh må virkelig få spurt de rette spørsmålene og jeg må klare å få et ærlig svar på hvert enkelt av dem.

Noen av spørsmålene har jeg stillt flere ganger i det siste men fått svar jeg ikke gar kunnet tolke, eller svsr som har vært greit men kort og ikke har gjort meg overbevist. Så om jeg stiller dem på nytt er jeg redd hun spyr.

Hvordan gå fram for å gjøre det litt annerledes ?

Hva er det jeh trenger svar på ?

Hva er de riktige spørsmålene ?

Tenker jeg har denne siste sjansen til en.prat. etter denne må heg la det ligge. Derfor vil jeg være sikker på at jeg får spurt de spørsmålene man trenger svar på.

Tja.

Jeg synes du gjør dette mer vanskelig enn det "trenger" å være.

Det er så enkelt at du spør henne om:

1. hva hun vil(hun sier minst mulig og konkluderer som vanlig med at hun elsker deg) - så følger du opp med at;

2. denne situasjonen er uholdbar, hvordan har du tenkt at vi skal løse dette? (hun sier vet ikke som vanlig, går inn i seg selv etc). Du sier så:

3. Det at du ikke viser vilje til å ta denne samtalen, til å ta et skikkelig oppgjør - om du vet at konsekvensen av dette er brudd mellom oss - er du fortsatt villig til å innta den posisjonen du tar nå?

De som da er oppriktig interessert i å fortsette vil da svare nei, og vise villighet til å finne en god løsning.

De som ikke er oppriktig interessert vil svare som alltid(vet ikke/orker ikke snakke om det/kanskje...etc.) - og da vet du jo selv hva du må gjøre.

Dette er ikke snakk om å finne det magiske og kompliserte spørsmålet som åpner porten, dette handler om faktisk handling - fra begges side.

Slutt med å kverne rundt detaljer - spesielt rundt denne betattheten.

Den er egentlig irrelevant, det er hennes innstilling til deres forhold som er problemet her og hvordan hun nekter å håndtere det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk ... ... selv om det du skrev virker åpentlyst nå, då var det ikke det :) overhode ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, har no vondt av deg...

Er det egentlig normalt at en partner skal være så bekymret for å kunne stille noen spm til sin kjære og forvente ærlige svar på de ???

Er du egentlig redd for svarene du aner du skal få... ( negative ) ??

Kan ikke skjønne at hun skal være - unnskyld uttrykket- feig at hun går sånn rundt grøten, jatter med i stedenfor å gi et skikkelig svar på tiltale.

Var jeg deg så ville jeg vært mektig irritert både på hun og på hele situasjonen.

Men uansett hvordan dette skal gå, så ser ut som at du kan med hånden på hjertet si at jeg gjorde alt i min makt til å gi mitt beste for henne.

Lykke til, og oppdater oss om du har lyst, så kanskje vi kvinner lærer av dette noe som kan komme til gode en dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Eva .. Tråden stopper nok ikke her. Jeg har mer, men nå triller øynene rundt ... Natta dere ... Sove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så ... her sitter jeg, alene foran pcen, og jeg er ødelagt. rustningen min er tatt av, sverdet er senket, jeg sitter på kne i en skog helt alene mens demoner river og sliter i meg. Jeg er ferdig, utkjørt, fylt med usikkerhet redsel og fortvilelse.

for å oppsummere litt.

jeg og min kjære har vært sammen i 5,5 år, og for tre uker siden fant jeg ut at hun hadde sendt flørtemld til en kollega. jeg fersket henne på det, og det ble en lang samtale over dette. hun var lei seg, tok til tårne og det samme gjorde jeg. vi snakket om det, og prøvde å se va som kom ut av det. vi snakket igjen om det dagen etterpå, og vi kom fram til at dette var en liten drømme seg litt bort ting og at hun raskt skulle avslutte dette ved å fortelle ham at det er ferdig, og at de ikke kunne holde på slik fordi hun har en samboer som sammen har 5,5 år bak seg. og dette ville hun ikke miste.

jeg tilgav henne og sa at jeg framdeles ville stole på henne, og at vi nå skulle ligge dette bak oss, og se frammover. hun var enig. etter få dager såg jeg ikke noe tegn på at vi var kommet nærmere eller at hun angret.

en stund før dette skjedde har jeg som skrevet tidligere skrevet at forholdet har skrantet, men aldri trodd at det skulle være så ille at man ikke kan snu det. vi har vært preget av rutiner lite spenning og vi har blitt mer og mer som to personer som bor sammen. men jeg har jo prøvd å ta tak gjøre ting, men hun har ikke sett det sier hun slik at hun også kunne ta tak.

nå er det tre uker siden hun ble fersket og skulle slutte disse mld, og nesten hver tredje dag i disse tre ukene har vi hatt mindre eller større samlater om oss, hvor vi står, hvor vi skal at vi elsker hverandre og virkelig skal få dette opp å gå igjen. jeg har sluttet med å legge ord i munnen hennes og hun har fortalt alt dette selv hun også.

så kom fredagen. den fredagen som var. da hadde vi en skikkelig sitte ned og snakke samtale for jeg følte at noe framdeles var galt. hun hadde ebgynt å skjule mobilen for meg etter at hun ble fersket, og innrømmet dette etter å ha sagt nei flere ganger. men det var ikke fordi hun skjulte noe, eller var redd for noe, det var fordi hun hadde tidligere kjærester som snoket på mobilen. dette måtte jeg godta.

videre sa jeg at jeg så ikke noe tegn til at hun jobbet med oss. hun viste ingenting. like mye som før denne episoden. jeg spurte henne om hva hun ville følte og slikt. jeg sa at dette kanskje ikke gikk lenger hvis hun ikke ville se, og være med å dra lasset. hun gråter da, og sier at vi skal ordne dette, vi finner ut av dette.

lørdagen kommer, og vi har en fin dag sammen. vi har forksjellige gjøremål, og avslutter kvelden med å se flere filmer sammen slengt på sofaen. noe som jeg kaller framgang. hun blir sliten å går å legger seg.

jeg har en magefølelse etter alle samtalene og ukene som har gått siden hendelsen. jeg blir redd og småbeskymret for spesielt etter samtalen dagen før, er det noe som skurrer. Jeg bestemmer meg for å sjekke mobilen. Men jeg vil ikke gjøre det bak ryggen hennes, så jeg vekker henne midt på natten, og og forklarer raskt.

den siste mld hun har skrevet til ham er bare for to timer siden. hvor hun har skrevet en fin nattamld til ham, og hvor han har svart. videre har de skrevet om at han er sjalu på meg, at han vil ha henne, at hun har følelser for ham.

altså hun ble fersket for tre uker siden.

lover at det er oss

lover at hun er ferdig med ham

i løpet av tre uker har hun fått mange gode rolige sjanser til å si sannheten, men har fortsatt å løyet.

de har hatt kontakt hver dag. gjerne rett etter vi har har hatt en samtale hvor vi har snakket om oss.

en ny samtale finner sted natt til søndag, for det var jo da jeg fant det ut igjen. nøyaktig tre uker senere faktisk på klokkeslettet også.

vi snakker i mange timer og hun sier da at de har hatt kontakt, hun har jo ikke noe valg da. hun er veldig lei seg når hun ser hvordan jeg har det akkurat da. sønderknust. hun forteller at forholdet vårt har så dødt så lenge, rundt et halvt år. hun ante ikke hva som gjorde det, og ville ikke inse det. hun fikk plutselig følelser for denne kollegaen og hun hadde mer følelser enn bare litt som hun hadde sagt tidligere.

etter flere timer med samtale, var det på tide for oss å få litt søvn, vi hadde vært oppe lenge. hun ville for alt i verden ikke miste meg og samtidig skjønte hun at hun absolutt ikke hadde vært snill. jeg tok tanken om at hun ikke ville miste meg med i sengen for å få sove.

langt utpå dagen våkner vi og fortsetter litt å prate. jeg må et æren og hun skal ringe ham å si fra at nå er det over for dem. ikke mer mld for nå har hun vært skikkelig slem mot meg, og hun elsker meg og vil at det skal være oss.

vi møtes litt senere, og snkker fint sammen om vær og vind før vi kommer inn på oss igjen. hun har snakket med ham og fortalt at nå var de ferdige. at han måtte respektere at hun valgte oss, og vi hadde 5,5 år bak oss, og selv om vi hadde hatt en lang periode nede, så skulle dette ordne seg nå som vi hadde fått tatt en skikkelig samtale hvor vi hadde fått lagt alt som har plaget oss det siste halve året på bordet. for plutselig var hun jo ikke bare taus, hun snakket jo.

vel jeg hadde plutselig to hovedoppgaver.

en beholde oss som det viktigste.

få klarhet i at jeg nå kan stole på henne igjen, og tilgi og glemme dette med han andre. nå har hun jo ordnet opp.

vi snakker videre og ut av det blå forandrer hun seg igjen, og forteller hun har mer følelser for ham enn hun har sagt, at hun er redd for at det har tatt for lang tid til vi endelig innså hva som skjedde med oss, og er redd for at vi ikke klarer å jobbe oss opp selv om vi nå ser alt begge to.

jeg blir så fortvilet og forvirret, hun snur og vender i løpet av samme samtale og jeg aner ikke noe.

i fra å hive seg over meg da vi møttes igjen og kjempe glad til å se meg. videre til nettopp ha ringt ham og fortalt det er over, for det er meg og hun

til å fortelle at vi nå skal starte på nytt for vi begge har fått ut alt som var dumt og begge så alt klart sammen til jeg elsker deg over alt

til

at hun i samme samtale sier :

jeg vet ikke om det kanskje er for sent til oss, og jeg har jo endel følelser for ham hva skal jeg gjøre med dem ... jeg er livredd

vet ikke hva jeg skal gjøre. jeg vet ikke om jeg tør fortsette med oss.

til hun sier at det er ikke følelser igjen for meg at det er dødt at hun er tom til at hun elsker meg til at det skal være oss til at hun egentlig ikke vil oss mer til ...

Nei ... hjelp meg, jeg er kommet til det stykket at jeg ikke klarer å bry meg om løgner at jeg er såret og har sett en ny side ved henne, alt handler om å kjempe med nebb å klør for å beholde henne. til slutt før sengetid er hun helt vinglete og tør ikke svare det ene eller den andre.

jeg prøver midt beste, og hun svarer kun at hun er livredd.

i dag er jeg hjemme ... alene hun er på jobb. jeg klarer ikke vente til hun kommer hjem, men jeg kvir meg også til hun kommer hjem. for jeg er så sikker på at hun velger å ikke bli.

jeg ser ikke tastaturet grunnet tårer, jeg vet ikke noe, bare forferdelig redd og knust. til sønder og sammen.

hadde jeg bare skjønt noe av dette, hva som skjer hvorfor, og hvorfr får jeg ikke henne med videre når vi opp i dette har endelig klart å få ut alt som har plaget oss, og blitt enig og begge har forståelse.

jeg vrir hodet, hjernen ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vondt!

Men, du kan ikke berge et forhold alene. Det virker på meg som om hun ikke vil være "den store stygge ulven" og ta et valg, men vil overlate det til deg.

Man kan ikke alltid forstå, sånn er det bare, følelser kan man ikke styre like lett over, men handlingene kan man gjøre noe med. Hun velger å lyve og fortsette flørten med sin arbeidskollega, det er hennes valg. Du må finne ut hva du kan leve med, kan du leve med å vente på henne, mulig hun kommer tilbake, kanskje ikke, eller trenger du å gå videre? Det er valg som du må ta ut fra ditt ståsted, det er ingen andre som kan fortelle deg hva som er riktig for deg.

Jeg vet hva jeg selv hadde gjort, men det er fra mitt ståsted, jeg står ikke midt oppi det. Det eneste jeg kan si, er at du må gjøre det som føles rett for deg.

Lykke til!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei igjen :)

Oi, for en måte å starte uka på :(

Men for meg virker det som om det derre kvinnfolket ditt er rimelig forvirret og vet egentlig ikke selv hva hun vil.

Hun har vel dragning mot begge av dere, det kjennte trygge og den nye spennende.

Når jeg prøver å sette meg i hennes situasjon, så kanskje det hun har mest behov for er å være alene og sortere tankene.

problemet er at han anderen er på jobben der hun kanskje ikka har mulighet til å ta fri fra... ikke at jeg synes synd på hun, for dette lagt hun opp til selv, men "uansett hvor hun går " så ventes det er svar fra henne.

Han på jobben, du hjemme. Han er nok ganske desperat han også... Har du tenkt tanken om å varsle han om å ligge unna dama di? det kan selvfølgelig slå ut begge veiene,men ærlig talt, hvis hun blir sur på deg for det, så har hun nok mere følelser fo han enn for deg.

kunne du tenke deg å ligge unna i noen dager fra deres felles hjem? slik at hun rekker å savne deg? si at du trenger tid til å tenke om dette mellom dere kan funke videre?

når hun ser plassen din ved bordet og siden din i senga tom så skjønner hun kanskje hva hun er i ferd med å miste?

holde tunga beint i munn og ikke ta kontakt med henne i noen dager?

hvis hun fremdeles vil ha han anderen etter dette, så er dette virkelig ikke ment for å funke spør du meg.

Endret av eva-80
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Er på vei for å møte henne nå for en kaffi. Jeg hørte på stemmen hennes at hun ikke hadde så lyst til det, men sa ja.

I dag fikk jeg en sms om å ha en fin dag, noe lignendes får jeg fra henne hver dag. En sånn muntre opp dahen mld. Men i dag var første gangen uten glad i deg eller elsker deg på slutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som en følelsesmessig tortur for meg :(

Og det virker heller ikke som om det skal ordne seg for det gode mellom dere heller... :(

det er no litt snodig å tenke på et sted her i Norge sitter dere overfor en kaffe og muligens avslutter et 5 år langt forhold :( :(

Nei, får håpe at hun tar til fornuft...

Men det må da vær NOE som hun savner i forholdet når andre mann får komme til...

det er jo som regel at man er misfornøyd med noe når man titter over gjerdet..

eller vanskelig å akseptere at forholdet flatet ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Hun virker jo ganske ambivalent til hele situasjonen, og finner visst ingen vei ut av dette. Jeg har en mistanke om at hun ikke kjenner seg ferdig med han andre - men tør heller ikke å satse der, ifall det skulle vise seg å være en bom. Så hun sitter med bena godt plantet i et stort dilemma. Halvlunken...

Pauser har jeg lite tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...