Gå til innhold

Til dere som dømmer mennesker med psykiske lidelser


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg ble inspirert av tråden "pårørende til noen med bipolar lidelse", og vil derfor lage en ny tråd om dette. Må si jeg blir helt sjokkert over hvor uvitende noen av dere som skrev der inne er, når det kommer til mennesker som sliten psykisk. Det finnes utallige forskjellige former for det å slite psykisk. Noen der inne skrev at politiet advarer mot mennesker med psykiske lidelser... hva er det for noe slags tull?! Selv om man sliten psykisk, så har man ikke samme diagnose som Breivik! Angst, spiseforstyrrelser, tvangstanker, shizofreni, bipolar lidelse, selvskading osv. Det er alt for enkelt å ta alle over en kam, for det finnes så mange forskjellige typer lidelser og forskjellige grader av det. Nei, huff. Dere som ser så negativt på det burde ta dere tid til å skaffe dere litt ordentlig informasjon, hadde i hvert fall ikke skadet med litt mer forståelse av hva det dreier seg om.

Og nei, jeg sliten ikke psykisk selv, men det er noe som engasjerer meg.

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Klarer ikke finne noe å være uenig med deg i jeg TS! Synes virkelig du har et godt poeng, og har tenkt mye på hvor lite folk vet, men allikevel uttaler seg skråsikkert om temaet.

Spennende tråd.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk har stort sett lite viten om psykiske lidelser, og hva de faktisk er, men det finnes mange som fortsatt liker å ha veldig sterke meninger om det...

Jeg opplever stort sett at de som er mest negative ovenfor sånt, er mennesker som har hatt veldig enkle liv, med mye trygghet, og veldig lite motgang.

Noe som er ekstra rart med disse menneskene, som har hatt det veeeeldig lett og greit, ofte er utrolig sutrete, og blir fornærma og sinte for den minste lille ting, og da må de gnåle og rakke ned på andre.

Dette er ikke en universal greie for alle som har hatt fine liv, men det er veldig ofte sant for mennesker som er dømmende ovenfor mennesker som sliter.

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som sjokkerer meg mest, er at så mange tror at psykisk syke er farlige. Sannheten er vel at de færreste er farlige for andre enn seg selv..

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også lagt merke til at folk utgir seg for å være såkalte fagpersoner på området, og stiller diagnoser i hytt og pine til Trådstartere. Mener dette er helt forkastelig og at sånne innlegg ikke burde få stå på tråden. Like lite som "spekulasjoner", som det heter.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har mange gode poeng!

Jeg tror at i de aller fleste familier er det noen med psykiske lidelser. De som kan si at i familien/slekta si er ikke dette tilfelle, tror jeg også ofte er de familiene som er mest dømmene mot akkruat dette. Fra gammelt av var det tabu, men sånn burde det abslott ikke være lenger!

Jeg har lest noen tåder jeg også, hvor andre stiller diagnoser. Det synes jeg dere skal være forsiktige med. Har også opplevd at venner har sagt: "herregud, han er jo helt shizofren!", om noen som ikke oppfører seg helt bra. Det kan hende jeg blåser det opp, men å gå bruke diagnosene som skjellsord er helt forferdelig! Kan tro jeg sa i fra!

Dere som blir redde når dere hører at en sliter psykisk, er dere like redde for damer med fødselsdepresjoner?

TS

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest snoopy_93

Det som sjokkerer meg mest, er at så mange tror at psykisk syke er farlige. Sannheten er vel at de færreste er farlige for andre enn seg selv..

Og de gangene de evt er farlige for seg selv eller andre rund blir de lagt inn for å forhindre dette.

Har selv en mamma som er paranoid schizofren. Hun er verdens beste mamma! Finnes ikke farlig i det hele tatt. Synes faktisk synd på mamma fordi hun har denne lidelsen. (Pappa har fortalt masse om hvordan mamma var før hun fikk schizofreni, og hun var ei veldig aktiv, sosial og nydelig dame!) Skulle ønske mamma slapp å se ting og å høre ting i sine hallusinasjoner. Hallusinasjonene skremmer både henne og de rundt henne. (Spesielt meg når jeg var yngre, for jeg skjønte ikke hva som skjedde.) Jeg er kjempe glad i mamman min! (Selv om jeg aldri har opplevd den "ordentlige" mamman min uten sykdommen)

Synes også det er litt slemt å dra alle under en kam og si at alle psykisk syke er farlige for seg selv og andre. Dette med at politiet advarer mot psykisk syke er garantert tull. Blir som å gjøre om verden som den var for over 1000år siden, når man satte ut funksjonshemmede barn i skogen for å dø fordi de trodde det var djevelens verk eller en forbannelse over familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg TS.

Jeg har selv en diagnose. Når jeg har blitt kjent med nye mennesker og de etter hvert har fått vite at jeg har en diagnose så har de blitt veldig overasket og har sakt at de aldri hadde trodd at jeg var psykisk syk. De fleste har fortalt at de trodde at de som var psykisk syke var rare/sære/spesielle osv.

Jeg er et godt fungerende menneske som klarer å leve et tilnærmet normalt liv med barn og samboer til tross for sykdommen.

Det har vert de som har behandlet meg som et helt annet menneske også etter at de har fått vite at jeg er syk. Plutselig så behandler de meg som en person som ikke forstår mye av verden. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det virker som om de tror at jeg er mindre intelligent og utilregnelig. :kjefte:

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og de gangene de evt er farlige for seg selv eller andre rund blir de lagt inn for å forhindre dette.

Det kommer veldig an på. Det er mange som sliter med kronisk psykisk lidelse, og de kan man ikke ha innlagt "for alltid". Det spørs også i hvilken grad man er til fare for seg selv.

(Men er man til fare for andre er det nok mer sannsynlig at man blir "sperret inne".)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg TS.

Jeg har selv en diagnose. Når jeg har blitt kjent med nye mennesker og de etter hvert har fått vite at jeg har en diagnose så har de blitt veldig overasket og har sakt at de aldri hadde trodd at jeg var psykisk syk. De fleste har fortalt at de trodde at de som var psykisk syke var rare/sære/spesielle osv.

Jeg er et godt fungerende menneske som klarer å leve et tilnærmet normalt liv med barn og samboer til tross for sykdommen.

Det har vert de som har behandlet meg som et helt annet menneske også etter at de har fått vite at jeg er syk. Plutselig så behandler de meg som en person som ikke forstår mye av verden. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det virker som om de tror at jeg er mindre intelligent og utilregnelig. :kjefte:

Dette har jeg også opplevd. Jeg er selvskader og suicidal ( og har vært det i over 8 år nå ) og folk behandler meg normalt helt til de finner det ut. Da behandler de meg plutselig som en 3åring som skal skjermes fra verden. " Er du sikker på at du greier det da? Vil du heller ikke slappe av og være hjemme? " ( Sagt når jeg begynte å søke ny jobb 7 måneder etter at jeg mistet den forrige og ikke har hatt sosial kontakt med mennesker siden da), eller " har du vært skadefri såååååå lenge? Å SÅ FLIIINK! " (Sagt som om jeg skulle vært en hund! :kjefte: )

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som sjokkerer meg mest, er at så mange tror at psykisk syke er farlige. Sannheten er vel at de færreste er farlige for andre enn seg selv..

Det trodde jeg også før.

Det endret seg da en schizofren ungutt som var innlagt på psyk fikk permisjon, og da drepte sin mor med øks. Han var ikke ansett som farlig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også før.

Det endret seg da en schizofren ungutt som var innlagt på psyk fikk permisjon, og da drepte sin mor med øks. Han var ikke ansett som farlig.

NOEN psykisk syke er farlige for andre enn seg selv. Det betyr ikke at alle er det.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kjenner mange som sliter psykisk i varierende grad. Bipolar, OCD, sosial angst, depresjoner, scizofreni, selskading. Aldri har jeg vært redd disse personene og aldri har jeg opplevd at de er en trussel for andre.

Man kan heller ikke se på de fleste at de er syke, så jeg tror at folk som er redde for mennesker med psykiske lidelser egentlig mest sannsynlig kjenner eller har noen i nær omkrets som sliter med et eller annet uten at de vet det selv. Hadde disse personene vært farlige for oss andre så hadde vi nok oppdaget det for lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest snoopy_93

Det kommer veldig an på. Det er mange som sliter med kronisk psykisk lidelse, og de kan man ikke ha innlagt "for alltid". Det spørs også i hvilken grad man er til fare for seg selv.

(Men er man til fare for andre er det nok mer sannsynlig at man blir "sperret inne".)

Ja, selvfølgelig kommer det an på. Mamma ble lagt inn med tvang noen få måneder etter jeg ble født. Hun var helt ute av stand til å ta vare på oss barna mens pappa var på jobb. Hun klarte i mindre grad å ta vare på seg selv også fordi stemmene styrte henne.

I senere år har hun lagt seg inn frivillig fordi hun følte at dette var best for henne og for oss hjemme, og hun virket mye bedre når hun kom hjem igjen. Hun la seg inn en gang senere med et opphold på rundt to måneder fordi hun var såpass sliten psykisk.

Men dette med innleggelser, enten frivillig eller med tvang er jo opp til hver enkelt å bedømme om er nødvendig eller ikke. MEN på sett og vis er det jo et bra "tilbud" for å kanskje få litt ro rundt seg, noen å snakke med, evt prøve ut noen nye medikamenter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også før.

Det endret seg da en schizofren ungutt som var innlagt på psyk fikk permisjon, og da drepte sin mor med øks. Han var ikke ansett som farlig.

Hvis dette var en sannhet for de fleste med psykiske sykdommer, tror du ikke vi hadde hatt enda flere slike tilfeller? Men vi hører jo bare en gang i blant om at slike ting skjer. Vi har jo ikke akkurat det beste tilbudet for psykiske lidelser, men allikevel så er det sjeldent at psykisk syke dreper folk. Det er større sjangs for å bli ranet eller voldtatt for eks.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har også lagt merke til at folk utgir seg for å være såkalte fagpersoner på området, og stiller diagnoser i hytt og pine til Trådstartere. Mener dette er helt forkastelig og at sånne innlegg ikke burde få stå på tråden. Like lite som "spekulasjoner", som det heter.

:fnise:

Husker jeg deltok i en tråd om sånt, hvor jeg fortalte at jeg har aspergersyndrom.

Da kom det sånne mennesker du nevner her... Folk som sa de var fagpersoner, og mente diagnosen min var helt feil. Det var en god del av dem faktisk, som dreiv å pirka på meg, og sa at diagnosen min var helt feil.

Når jeg fortalte at jeg hadde vært innlagt i over et halvt år mens de observerte og snakka med meg, før de kom fram til at jeg hadde aspergersyndrom, og at jeg pga det valgte å heller stole på de legene der, istedenfor anonyme mennesker over nettet, som har snakka med meg i 3 innlegg, mente de at jeg var en forferdelig urimelig person, siden disse forumfolka tross alt var fagpersoner (eller hadde familiemedlemmer med aspergers).

Dette innlegget føler jeg at jeg formulerte utrolig klønete, men jeg greier ikke gjøre det bedre, så det får dere tåle :klemmer:

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:fnise:

Husker jeg deltok i en tråd om sånt, hvor jeg fortalte at jeg har aspergersyndrom.

Da kom det sånne mennesker du nevner her... Folk som sa de var fagpersoner, og mente diagnosen min var helt feil. Det var en god del av dem faktisk, som dreiv å pirka på meg, og sa at diagnosen min var helt feil.

Når jeg fortalte at jeg hadde vært innlagt i over et halvt år mens de observerte og snakka med meg, før de kom fram til at jeg hadde aspergersyndrom, og at jeg pga det valgte å heller stole på de legene der, istedenfor anonyme mennesker over nettet, som har snakka med meg i 3 innlegg, mente de at jeg var en forferdelig urimelig person, siden disse forumfolka tross alt var fagpersoner (eller hadde familiemedlemmer med aspergers).

Dette innlegget føler jeg at jeg formulerte utrolig klønete, men jeg greier ikke gjøre det bedre, så det får dere tåle :klemmer:

Slettes ikke vanskelig å forstå hva du mener :fnise: Er også veldig fornøyd med at du forsto hva jeg mente. Blir man litt for engasjert, kommer formuleringen lett i andre rekke.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forunderlig at mange mennesker synes de har rett til å mene noe om ting de ikke har peiling på - enten det gjelder somatiske eller psykiske lidelser. Uten at noen har bedt de om det.

Jeg vokste opp med en mor som flere ganger var innlagt på psykiatrisk sykehus - både frivillig og ved tvang. Jeg husker mye fra disse årene og jeg husker at moren min kjente stor skam. Det ble et "ikke-tema" og noe som iallefall burde snakkes om med lav stemme. Nå er dette riktignok mange år siden - men ut fra det jeg leser her og der (bl.a. her på KG) så lever fordommene fremdeles sine egne liv.

En som har en somatisk sykdom trenger ikke så ofte å måtte forsvare lidelsen, og det er vel kanskje heller ikke så ofte at "synserne" overprøver diagnoser som er satt av fagfolk som kan noe om dette. Men en som har en psykiatrisk diagnose må nok i større grad finne seg i at mannen-i-gata har lov til å både synse og mene, uten å ha noen kompetanse utover "jeg-kjenner-noen-som osv".

Å dele ut psykiatriske diagnoser uten å ha grundig formell kompetanse, er en uting.

Endret av Havbris
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk har stort sett lite viten om psykiske lidelser, og hva de faktisk er, men det finnes mange som fortsatt liker å ha veldig sterke meninger om det...

Jeg opplever stort sett at de som er mest negative ovenfor sånt, er mennesker som har hatt veldig enkle liv, med mye trygghet, og veldig lite motgang.

Noe som er ekstra rart med disse menneskene, som har hatt det veeeeldig lett og greit, ofte er utrolig sutrete, og blir fornærma og sinte for den minste lille ting, og da må de gnåle og rakke ned på andre.Dette er ikke en universal greie for alle som har hatt fine liv, men det er veldig ofte sant for mennesker som er dømmende ovenfor mennesker som sliter.

Sååå enig med deg!

Jeg jobber innenfor rus og psykiatri, og den sutringa man hører på vaktrommet fra ansatte gjør meg helt matt til tider. Hva forventer de egentlig? Det er tross alt mennesker med store problemer vi jobber med. De burde heller være glade for at de ikke sliter med det samme selv.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...