Den store stoffskiftetråden

[Gjest n'Finn]

Jojo, antistoffene har mange for livet, men kjertelen dør iløpet av få år.

Det står å lese flere steder.

Derfor opplyses det i statuttene for antistofftestene som påviser kjertelbetennelser at det ikke er nødvendig å ta dem mer enn EN gang.

Jeg mistenker leger for å blande sammen disse testene med TRAS-testen, som påviser antistoffer for hypErtyreose. De brukes flittig i behandlingen av høyt stoffskifte og monitorerer behandlingsutviklingen av denne sykdommen.

Antistofftester for kjertelbetennelser gjør altså ikke det. de sier ingenting om hvor kraftig man er angrepet eller hvor fort prosessen går. En med anti-TPO=100 kan ha et hurtigere forløp enn en som reflekterer 1000. (feks.)

Jeg understreker mistenker....

Årsak : MAnge leger tar disse rutinemessig, noe som er bortkastet i de tilfeller som er helt klare. I de tilfeller hvor noe er i gjære har det jo en misjon.

Og jeg er helt enig, man skal aldri så seg til ro med at "sånn er det bare" gå hjem å ta en dispril.

Du har selvølgelig rett i at alt har en årsak, jeg forklarte bare hvordan man utlegger termen "Auto" i dag.

[Gjest n'Finn]

http://pweb.furst.no/bb/index6.html

Kopi :

S-Anti-TPO

[s-Anti-TPO ] 083 (A) (Antistoff mot thyreoperoksydase)

1 mL serum

Indikasjon: Utredning ved mistanke om autoimmun thyreoiditt.

Referanseområde: 100 kU/L (gjelder fra 17.06.2010)

Tolkning: Høye verdier ved autoimmun thyreoiditt, men økte verdier kan også sees ved hyper- og hypofunksjon av annen årsak. Antistoffet kan også finnes hos friske i lave konsentrasjoner, særlig hos kvinner og forekomsten øker med alderen. Ved subklinisk hypothyreose vil påvisning av anti-TPO kunne tale for thyroksinbehandling fordi den autoimmune prosess som regel fører til permanent hypothyreose i løpet av et par års tid.

Analytisk V.K.: Se separat tabell over Analysevariasjon

[AnonymBruker]

Ikke for å kverrulere her, men jeg tror det er et poeng å holde denne tråden litt forståelig for folk flest.

Litt av det man har følt har vært problemet med ....la oss bare si, andre forum, er at det har blitt utrolig mye komplisert og langdryg informasjon.

Da blir tråden plutselig forbehold de ekstremt interesserte som har lest masse artikler

Hold det gjerne mindre vanskelig - bare et innspill.

[AnonymBruker]

Ikke for å kverrulere her, men jeg tror det er et poeng å holde denne tråden litt forståelig for folk flest.

Litt av det man har følt har vært problemet med ....la oss bare si, andre forum, er at det har blitt utrolig mye komplisert og langdryg informasjon.

Da blir tråden plutselig forbehold de ekstremt interesserte som har lest masse artikler

Hold det gjerne mindre vanskelig - bare et innspill.

Enig. Prøv å forklare ting på en måte hvor vi ikke trenger å slå opp i medisinsk leksikon for å forstå. Det er ikke alle med stoffskifteproblemer som har lest seg opp på medisinsk terminologi. Jeg har jobb og hus og familie og har ikke studert denne sykdommen ned i minste detalj. Ikke føler jeg behov for det heller.

[AnonymBruker]

Det er vel et poeng at denne tråden skal være for alle, både for de med mye og lite kunnskap. Er det ting man ikke forstår, er det jo bare å spørre:) Skjønner jo godt poenget med at det har blitt for vanskelig på andre forum, følte på det veldig selv da jeg var skikkelig syk. Med en slik brainfog var det alt for mye informasjon jeg ikke greide å ta til meg. Synes man ting er for vanskelig eller uinteressant for man bare hoppe over de postene eller spørre hva det betyr hvis det er noe man ikke skjønner. Det går jo eventuelt an å lage en ordliste over mye brukte begreper etc.

Alle skal med og alle skal få

[Gjest n'Finn]

jeg har jo også hypothyreose, og vil selv bedømme min versjon av den som av de tyngste og vanskeligste. Det har vært svært vanskelig å tilegne info, mye på grunn av at det var for mye av den. Og konsentrasjonsevnen var fraværende. I perioder - og da måtte jeg bare gi opp og vente på bedre tider.

Så føler jeg vel at kritikken går på min måte å fremstille kompliserte ting på.

Det er jeg lei meg for !

Tenk på at jeg også har dette faenskapet !

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen for ca 16 år siden, gått på medisiner siden, justert opp noen ganger siden da. Blodprøvene er "greie", men jeg sliter mye med hukommelse, konsentrasjon, energinivå o.l. i hverdagen, såpass at jeg vurderer å jobbe redusert stilling (men har foreløpig ikke råd), siden jeg føler at jeg ikke klarer å yte det som kreves. Men jeg vet jo ikke om det er der problemet ligger eller om det kan være relatert til andre helseplager, da.

Andre symptomer jeg har i varierende grad et leddplager (hovedsaklig småledd som fingre), jeg har ofte utydelig tale (noe som er problematisk i det yrke jeg har, tørr hud m.m. På ett område er jeg "motsatt", jeg blir fort varm, og må ha det kjølig rundt meg. Jeg KAN ha dager der jeg fryser mye, men det motsatte er normen.

A.

[Gjest n'Finn]

Sant - uten å spørre, og spørre igjen kommer man ingen vei.

Jeg kan huske en legetime i 1987, legen sa : "du har lavt stoffskifte"

Og jeg ble bare sittende å måpe - hva faen er lavt stoffskifte for rundt inne i hue mitt, i det jeg pleide å tenke med, men fikk etter noe tid stottert frem mitt første spørsmål : Hva heter det stoffet som skifter, og hva skifter det fra og til ?

Og legen ble svar skyldig : "Nå utfordrer du mine tidligste kunnskaper" var svaret.

Og det var starten på en laaaaaaaang nedtur.

Og jeg forsto etterhvert, starten på min egen kampanje MOT antiinformasjonskampanjen.......

Det ER frivillig å klikke seg inn på KG og spørre om alt mulig. Forhåpentlig finnes det noen som gidder å svare her.

[AnonymBruker]

Det ER frivillig å klikke seg inn på KG og spørre om alt mulig. Forhåpentlig finnes det noen som gidder å svare her.

Bare gjør det forståelig for alle som har stoffskiftesykdom her.

[AnonymBruker]

Ok, føler meg litt teit som spør, så holder meg anonym her... (advarsel: langt og rotete innlegg)

Har noen av dere med hypotyreose/hashimotos noen gang hatt knuterosen-utslett (sånne vonde blåflekk-aktige flekker)? Og vet dere om dere har noe unormalt med IgA-verdiene?

Jeg spør veldig rart her, men er bare nysgjerrig. Jeg har nemlig over lengre tid mistenkt problemer med stoffskifte pga diverse rare (og litt vage)symptomer (litt ekstra trøtt og sliten til tross for liten stillingsprosent i arbeidslivet, aldri helt uthvilt om morran selv om jeg sover til jeg våkner av meg selv, føler meg treg i tankegangen, glemmer ord innimellom, snubler lett i ordene, føler nesten at tunga er litt i veien uten at den føles direkte forstørret, fryser lett når andre synes temperaturen er høy nok, føler av og til at jeg er hoven i halsen eller har et slags trykk på utsiden, har tørr hud med tendenser til eksem, og i det siste har jeg gått mer opp i vekt enn forventet og har økt blodtrykk, spesielt undertrykket, noe jeg forøvrig bare har sjekket selv hjemme med egen blodtrykksmåler).

For et år siden fikk jeg plutselig knuterosen på bena og ble undersøkt grundig. Alle typiske knuterosensykdommer som tuberkulose, sarkoidose, lupus, leddgikt og skumle kreftsykdommer ble avkreftet ved hjelp av lungerøntgen, CT-røntgen og en haug blodprøver. Jeg var hos blodspesialist to ganger og ble grundig utredet uten at de fant noen tydelig grunn til utslettet. Jeg fikk se lista over blodprøver som ble tatt og hvor jeg lå i forhold til normale verdier. De eneste verdiene mine som var unormale var forhøyet IgA, lett forhøyet CRP (mellom 10 og 20) og lett forhøyet kreatinin uten at blodspesialisten kunne gi noen teorier på hvorfor. I tillegg hadde jeg ekstremt lave jernlagre så det ble konkludert med at jeg hadde kraftig jernmangelanemi. Det var den eneste diagnosen de fant etter alle prøvene og undersøkelsene.

Til tross for en lang liste blodprøver, var det én ting de ikke sjekket: stoffskiftet... Jeg slo meg likevel til ro med at alle symptomene kom pga lave jernlagre og satset på at jeg ble frisk som en fisk etter jerntilskudd i noen måneder. Jeg følte meg riktignok bedre, blant annet ble jeg ikke lenger andpusten av å knyte skoene. Men jeg ble ikke så frisk som forventet til tross for normale jernlagre. Og nå synes jeg det har ballet litt på seg med rare symptomer som ligner mistenkelig lavt stoffskifte...

Derfor lurer jeg på om forhøyet IgA kan ha noen som helst sammenheng med lavt stoffskifte og om noen har hatt forhøyet IgA. Jeg har googlet litt og det eneste jeg finner ut er at IgA har sammenheng med bl.a. autoimmune tilstander. Jeg leste også MYE om knuterosen mens jeg hadde det, og på noen amerikanske sider hadde de teorier om at knuterosen i noen tilfeller kan ha sammenheng med lavt stoffskifte. Men det kan jo være tilfeldig at noen med hypotyreose også hadde knuterosen...

Jeg ønsker å sjekke stoffskiftet, men er redd for at legen avfeier meg med at jeg bare burde spise sunnere, trimme mer og tenke positivt... Jeg har jo hørt at mange leger vegrer seg litt for å sjekke stoffskiftet av en eller annen grunn, så jeg mister litt motet. Jeg føler meg også litt hypokonder da jeg ikke akkurat er dritdårlig, men bare har en masse rare symptomer som samsvarer perfekt med hypotyreose... Noen tanker fra dere kloke mennesker med peiling på stoffskifte?

[Gjest n'Finn]

"Bare gjør det forståelig for alle som har stoffskiftesykdom her".

Det er helt urimelig å forlange, og det klarer ikke jeg iallfall - ingen sjans !

Ikke uten at den som er ukjent med ord og uttrykk og grunnleggende funksjoner er villig til selv å Google opp det som er uklart, eller spesifikt spørre om det.

Så spørres det vel egentlig bare om vi som leser her har erfaring med knuterosen ?

Mitt bidrag i så måte er at jeg har ganske bred kontaktflate og hører fra tid til annen om hypotyreote som har knuterosen - uten at det blir satt i sammenheng med lavt stoffskifte av proffesjonen.

Knuterosen varer jo normalt ikke så lenge da, og det jeg vet, er som du nevner, at det er en følgesykdom til andre sykdommer eller medikamentbivirkning. Et symptom altså.

Man bringes jo til å tenke OM det kan ha sammenheng med lavt stoffskifte.

Fordi det er en betennelse i underhuden kan lavt stoffskifte tenkes å kunne forlenge varigheten i spesielle tilfeller.

Myxødem er et annet tegn på at ting og tang går sakte i underhuden og begge påvirkes hvis proteinutskiftingen i underhuden går langsommere - og DET kan den gjøre hos NOEN som har lavt stoffskifte.

Beklager mye hvis og såfremtifall her.....

Det var bare noen tanker

[Gjest Gjest]

Mannen min har myxødem tidvis. Ser det når han kommer hjem fra nattskift. Han så ut som en vandrende brøddeig før han fikk diagnosen... Bedre nå.

Er lavt stoffskifte arvelig? Han har søskenbarn som har stoffskifteproblemer fant vi ut.

Og kan det ha sammenheng med andre langvarige autoimmune sykdommer i kroppen, si periodontitt?

Han fungerer relativt greit, men har null hukommelse, tidvis energitap og kort lunte. Noe vi kan gjøre for å forbedre?

[AnonymBruker]

Så spørres det vel egentlig bare om vi som leser her har erfaring med knuterosen ?

Mitt bidrag i så måte er at jeg har ganske bred kontaktflate og hører fra tid til annen om hypotyreote som har knuterosen - uten at det blir satt i sammenheng med lavt stoffskifte av proffesjonen.

Knuterosen varer jo normalt ikke så lenge da, og det jeg vet, er som du nevner, at det er en følgesykdom til andre sykdommer eller medikamentbivirkning. Et symptom altså.

Man bringes jo til å tenke OM det kan ha sammenheng med lavt stoffskifte.

Fordi det er en betennelse i underhuden kan lavt stoffskifte tenkes å kunne forlenge varigheten i spesielle tilfeller.

Myxødem er et annet tegn på at ting og tang går sakte i underhuden og begge påvirkes hvis proteinutskiftingen i underhuden går langsommere - og DET kan den gjøre hos NOEN som har lavt stoffskifte.

Beklager mye hvis og såfremtifall her.....

Det var bare noen tanker

På meg var det ganske langvarig. Selve den aktive perioden var vel bare litt lengre enn normalt, men ifølge sider på nett skal utslettet være borte etter et par måneder. Jeg hadde rester av utslettet et halvt år etterpå.

Jeg skjønner jo at du ikke kan svare helt 100% sikkert at knuterosen kan knyttes til hypo, men jeg takker for svaret Greit å høre erfaringer og teorier.

Hadde vært interessant å høre flere som evt har erfaringer med knuterosen og/eller forhøyede IgA-verdier.

[Gjest n'Finn]

Myxødem har flere sider enn å være et symptom på lavt stoffskifte. Huden blir jo blek og hindrer de få solstrålene vi får i å komme ned i de dypere hudlag. Der foregår det mange viktige prosesser for kroppen, som da i beste fall går for langsomt. Ett eksempel er produksjon av D-vitamin. Jeg ville jo bedt om en blodprøve på D3.(OH-25)

Det er mest vanlig å ha synlige tegn på dette på leggene, men har man det der går det saktere også ellers i huden der en ikk er angrepet.

Jeg hadde jo periodontitt på den tiden, både før og etter jeg startet behandling. Behandling med Levaxin virket dårlig på meg, og dette er ett av de synlige eksempler på at det virkelig gjorde det.

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på symptomene når det gjelder lavt stoffskifte og utbrenthet? Jeg har nemlig begge deler og sliter med å holde symptomene fra hverandre. Det er vanskelig å vite hvor frisk jeg er av utbrentheten når jeg har dette i tillegg... Jeg føler vel jeg er bra medisinert, siden jeg får hypersymptomer hvis jeg tar høyere dose levaxin. Men jeg er jo veldig sliten, husker ikke hvordan det føles å være uthvilt og jeg husker i det hele tatt veldig dårlig...

[AnonymBruker]

Jeg ble mye bedre (særlig med tanke på hukommelse og konsentrasjon) da jeg fikk utskrevet Liothyronin (t3) i tillegg til Levaxin. Det er mange som har god effekt av dette. Tror det kommer av at noen har vanskeligere for å omdanne tyroksin (som er t4) til t3 (= Liothyronin).

http://www.apotek1.no/diabetes-og-stoffskifte/lavt-stoffskifte

http://ruthroland.wordpress.com/2011/09/12/intervju-med-dag-schioth-lege-ved-heggeli-helhetssenter-oslo/

TS

[AnonymBruker]

Er det noe i blodprøver som kan være indikasjon på at man trenger Liothyronin, eller er det kun basert på å prøve seg fram dersom man ikke føler seg symptomfri selv med "gode" verdier?

Jeg nevnte Lio. litt forbigående for fastlegen min for noen år siden, men det ble da avfeid, han mente det ikke hadde noe for seg. (Må sies at jeg ikke riktig fikk formidlet hvilke symptomer jeg fortsatt slet med.. siden jeg var glemsk og sånn... Haha.) Nå skal jeg til endokrinolog om et par uker (i utgangspunktet for noe annet men de ser jo på stoffskifteverdier også), og lurer på om jeg på ny skal spørre.

A.

[AnonymBruker]

Håper jeg ikke poster dette på helt feil sted, men at dere kan svare. Jeg har lest inne på Sonjas Stoffskifteforum (tror i allefall det var der, beklager om jeg tar feil) at mange har blitt rådet til å ta magnesiumtilskudd på flere 1000 mg daglig, man skulle prøve seg frem og se. Fikk man diare, visste man at man hadde nådd maxdosen, og skulle da trappe ned til man ikke lenger får diare, og legge seg på den dosen.

Stemmer dette? Min forrige fastlege sa jeg ikke skulle ta magnesium fordi jeg ikke har mangel på det, mens min nåværende fastlege sa at jeg skulle ta en maxdose på 500 mg daglig. Mange nettsider sier man ikke skal ta mer enn 280 mg daglig.

Vet dere hva som stemmer? Må si at jeg ikke har konstatert stoffskifteproblemer, men når jeg har googlet dette har det dukket opp mye fra Sonjas. Så håper dere kanksje vet noe og vil opplyse meg?

På forhånd takk

[AnonymBruker]

Er det noe i blodprøver som kan være indikasjon på at man trenger Liothyronin, eller er det kun basert på å prøve seg fram dersom man ikke føler seg symptomfri selv med "gode" verdier?

Jeg nevnte Lio. litt forbigående for fastlegen min for noen år siden, men det ble da avfeid, han mente det ikke hadde noe for seg. (Må sies at jeg ikke riktig fikk formidlet hvilke symptomer jeg fortsatt slet med.. siden jeg var glemsk og sånn... Haha.) Nå skal jeg til endokrinolog om et par uker (i utgangspunktet for noe annet men de ser jo på stoffskifteverdier også), og lurer på om jeg på ny skal spørre.

A.

Jeg ble satt på Liothytronin av endokrinolog på Aker. Tror de har «lettere» for å gjøre det for andre. Hun sa til følgende til meg etter jeg hadde klaget over hukommelse/konsentrasjon i forbindelse med studiet: Vi kan prøve med Liothyronin, det fungerer ikke for alle, men for noen fungerer det veldig godt. Det skader ikke å prøve. Har du ingen effekt av det , er det bare å slutte igjen. Vet ikke ang. hva som vises på blodprøver, men vil tro at t3 ligger litt lavt. Noen andre som har innspill?

[Gjest n'Finn]

Jeg synes det er viktig at du tenker selv om dette. Klart at det er ikke bra for alle å hølje i seg flere gram - særlig uten påvist mangel. Og det er ett av de stoff som er svært vanskelig å måle om det er nok av, av den simple grunn at det meste av stoffet er inne i celler av diverse slag og ikke i blodet, der man måler. Husker ikke hvor mye nå, men det kan være sånn at bare få % av total mengde finnes i blodet.

Det er også slik at man ikke ser det på blodprøver før mangelen er påtagelig, noe som vel er grunnlaget for det oversalg av mineralet man ser - for det er jo vannløselig. Overskuddet forsvinner ut med vannet.

Dermed fritt fram for å ta for mye ???

Og, har du flere symptomer mangel kan gi, er det fullt tilrådelig å bruke opp til maksdosen som angis på pakken i en begrenset periode til egen evaluering av plagene.

Syns jeg.......