Den store stoffskiftetråden

[Gjest n'Finn]

Det er riktig at de med hyperthyreose har en overhyppighet for osteoperose. Derav trekkes den sluttning (feilsluttning) at man skal kunne dosere seg til osteoperose (-peni) med høye doser av feks. Levaxin. Det er bare det at det aldri er påvist i studier at så er mulig.

Det er altså ikke noe vitenskapelig som ligger bak denne forhastede sluttning.

At hypErtyreote har en overhyppighet skyldes nok mer at de mangler D-vitamin - årsaket av en kropp på høygir.

Har du tendenser i så retning, så svelg unna noen store doser D3 resten av vinteren.

[Gjest norah]

Realitetene er vel sånn at TSH er like personlig varierende som alle andre parametere.

Det blir derfor vanskelig å sette sin personlige verdi inn i et system som er dannet av alle andre sin. Særlig når man er syk og listen er dannet ut fra antatt friske personer.

Og det er jo de verdiene som kalles normalverdier, normalgrenser eller helst referanseverdier.

Så er det jo slik at hvis et hormon skal virke noen steder, så må cellene der ha reseptorer for akkurat det spesifikke hormonet. Altså TSH virker ikke andre steder enn der det finnes cellereseptorer for det - og det gjør det kun på kjertelen.

Derav kan man trekke den sluttning at når kjertlen er død spiller det ingen rolle hva TSH er.

I mange tilfelle vil den likevel fortsatt reflektere en verdi basert på hvor mange stoffskiftehormoner som finnes i blodet. Altså gi en forståelse av hvor mange stoffskiftehormoner det bør være i blodet. Særlig hvis det er en egne den måler. En kropp foret ensidig med kun T4 vil etter mitt syn ikke reflektere en korrekt TSH. Ei heller om kroppen er full av hormoner konstruert for feks. gris.....

Så dropp dette parameteret iallfall i en dosefastsettelse.

Der synes jeg det eneste som gjelder er ens egen oppfattelse av hvor bra man har det.

Har man det bra, fortsett med samme dose. Har man det ikke bra - øk denne.

For det finnes langt flere symptomer når man har for lavt stoffskifte enn når man har for høyt.

Eneste viktige symptom er vel hjertebank (uro) og samtidig høy hvilepuls.

Det er et sikkert symptom på for høy dose. Og jeg er ganske sikker på at ingen orker å dosere seg til slike høyder.....

Hei N`Finn, regner med du er den samme fra Sonjas ?

Du har alltid mange gode råd, og er utrolig kunnskapsrik på emnet.

Men den påstanden du der kommer med er 100% feil - og jeg vet det, fordi jeg har prøvd.

Og jeg hadde kun lett forhøyet stoffskifte da, andre jeg kjenner trives på de samme verdiene.

Du har rett i at en kortvarig lett overdosering "kun" vil føre til hjertebank(samt stikkende følelse i ben/armer). Dette står også i pakningsvedlegget.

Men, og man over tid går på en forhøyet(alt etter som når kroppen reagerer på det) så vil man få samme symptomer som på for høyt - og det er;

• 
  
  
  • 
    
    
  • Agnstpanikk
    

[*]Hjertebank og rastløshet.

[*]Tretthet, slapphet og svakhet.

[*]Nervøsitet og irritabilitet.

[*]Vekttap til tross for god matlyst.

[*]Svetting og varmeintoleranse.

[*]Løs avføring og menstruasjonsforstyrrelser.

[*]"Utstående" øyne (eksoftalmus).

[*]Huden er ofte varm og klam.

[*]Hurtig puls og gjerne litt forhøyet blodtrykk.

[*]Fin tremor (skjelving).

[*]Forstørret skjoldbruskkjertel (struma) kan også forekomme.

I tillegg, kan kvinner som har for høyt eller for lavt risikere hyppigere forekomst av abort og infertilitet.

Jeg kjenner igjen mange av argumentene dine fra Sonjas, og som sagt - du har massevis av kunnskap, men det er også en kultur der inne for å motsi legevitenskap.

Det synes jeg vi generelt skal være litt forsiktige med.

Du sier at det "ikke har noe særlig å si" - jeg blir sykemeldt ved å følge de rådene. Raste ned 20 kg på kort tid, og var rett og slett særdeles ufrisk i formen uten at jeg skal gå mer inn på det.

Ergo, individuelt - og - ikke lurt å gi råd om overdosering.

Dessuten skader det ingenting overhodet for kvinner å ta kalsiumtilskudd - faktisk er det mange som trenger det uansett stoffskifte eller ikke.

Endret 13. februar 2012 av norah

[AnonymBruker]

Jeg har "alltid" slitt med et eller annet udefinerbart, men alle blodprøver viser at ingenting feiler meg. Jeg føler også at det meste blir avfeid med at "hvis du går ned i vekt så blir du sikkert bra".

Jeg fant denne symptomlisten på lavt stoffskifte da jeg prøvde å finne ut selv hva som feiler meg, og har merket det som stemmer på meg med fet skrift og det som ikke stemmer har jeg i en dempet farge:

- Slapphet, tiltaksløshet og energiløshet, uten sammenheng med anstrengelse

- Veldig trøtt om kvelden, men har problemer med å sovne, våkner trøtt om morgenen

- Kuldefølelse, fryser lett, må ofte ha sokker på om natten.

- Må kle seg lag på lag, fordi man trenger å tilpasse seg varierende temperaturopplevelse i løpet av dagen (av og til for varmt, av og til for kaldt)

- Vektproblemer, går ikke ned i vekt selv om man spiser lite

- Smerter og verk i muskler og ledd, uten sammenheng med skader eller trening

- Problemer med tørr hud (særlig på albuer og hender), eksem eller acne (kviser) i voksen alder

- Tørt og livløst hår, økt håravfall

- Opplevelse av å være mentalt treg, ukonsentrert, ufokusert eller uvanlig glemsom

- Opplever perioder med depresjon og/eller nedsatt sexlyst, som ikke er i samsvar med livshendelser

- Forstørret tunge, tannavtrykk på tungekanten (kan medføre problemer med uttale)

- Heshet, trykkfølelse i halsen

- Lav puls og pustefrekvens, høyt blodtrykk (diastolisk), hjertearytmier

- Ofte forhøyet kolesterol

- Angst som noen ganger kan gå over til panikk

- Uregelmessig menssyklus

Dette er jeg usikker på om stemmer av symptomer:

- Økte problemer med fordøyelse, særlig forstoppelse/malabsorbsjon, eller allergier (jeg har problemer med fordøyelsen, men heller det motsatte av forstoppelse, har ikke fått påvist noen allergier)

- Store problemer i forbindelse med overgangsalder, inkludert migrene, uten at østrogentilskudd hjelper (jeg har ikke kommet i overgansalderen, så det vet jeg ikke noe om)

Dere som har erfaring med dette: Høres det ut som jeg kan ha stoffskifteproblemer selv om blodprøvene er fine? Og i såfall, hvordan bør jeg gripe an dette? Legen mener jeg er slapp osv pga overvekt, men jeg mener selv at jeg merker en helt klar forskjell på slitenhet tilknyttet overvekt/generelt dårlig form og slitenhet som kommer innenfra på en måte. Vanskelig å forklare.

I tillegg til disse tingene opplevere jeg ofte at tær, føtter og fingre dovner bort. Føler meg som en hypokonder hos legen, for jeg går jo stadig vekk tilbake med mine små og store problemer, men de finner aldri noe feil.

Susanne, 35 år.

[Gjest n'Finn]

Hei Nora.

Ja, det er meg.

Fint at du sier hva du mener - det synes jeg alle bør gjøre. Det er en menneskerett.

Mine innlegg kan være litt mangelfulle og jeg håper jo det kan rettes på av gode venner og kloke mennesker. Ofte kommer jeg på ting jeg burde sagt etterpå. Hardisken blir liksom tom mens jeg skriver.

"For det finnes langt flere symptomer når man har for lavt stoffskifte enn når man har for høyt.

Eneste viktige symptom er vel hjertebank (uro) og samtidig høy hvilepuls." Det er denne du reagerer på ?

Og jeg ser jo nå at dette er et eksempel på at jeg ikke har tenkt godt nok igjennom det jeg skrev. Det viktigste poenget mitt er at man ikke skiller mellom de symptomer sykdommen Hyperthyreose gir - og de man kan få ved å dosere seg for høyt. Og jeg mener at det er stor forskjell på mange viktige punkter. Så mener jeg fremdeles at det er mange flere symptomer på lavt stoffskifte, enn på høyt stoffskifte man får når man doserer seg for høyt.

Men jeg vil gjerne få kommentere listen din med mine egne erfaringer da. De er fra Levaxintiden. Dosen var 300µg/dag og fT4 var noe over 30 ved flere målinger :

Agnstpanikk - min overdosering førte ikke til dette, men er jo kjent at hypertyreote kan få dette.

Hjertebank og rastløshet. - jepp !

Tretthet, slapphet og svakhet. - stikk motsatt, dette opplever jeg som lavt stoffskifte. Kan være et symptom på Hypertyreose. Men jeg skiller jo mellom HT og for høy tablettdose.

Nervøsitet og irritabilitet. - ikke noe klart høydose symptom, forekommer også når stoffskiftet er lavt.

Vekttap til tross for god matlyst. - det skjedde ikke hos meg. Og der mener jeg jo det er stor forskjell på en Hypertilstand og forhøy dose.

Svetting og varmeintoleranse. - ikke noe klart høyt symptom, forekommer også når stoffskiftet er lavt.

Løs avføring og menstruasjonsforstyrrelser. - Jeg får hard klumpete avføring ved for høy dose.

"Utstående" øyne (eksoftalmus). - jeg opplevde heldigvis ikke denne alvorlige tilstand. Mener å ha lest at den fremkommer hyppigst der TSH og fT4 er høye samtidig ? Er vel heller ikke en tilstand en kan dosere seg til ?

Huden er ofte varm og klam. - ikke noe klart høyt symptom, forekommer også når stoffskiftet er lavt.

Hurtig puls og gjerne litt forhøyet blodtrykk. - jo, forhøyet puls kan jeg dosere meg til.

Fin tremor (skjelving). - jeg hadde ingen synlig tremor, men var generelt urolig.

Forstørret skjoldbruskkjertel (struma) kan også forekomme. - Har ikke sett at man kan dosere seg til dette ?

[-Ishtar-]

Jeg har "alltid" slitt med et eller annet udefinerbart, men alle blodprøver viser at ingenting feiler meg. Jeg føler også at det meste blir avfeid med at "hvis du går ned i vekt så blir du sikkert bra".

Jeg fant denne symptomlisten på lavt stoffskifte da jeg prøvde å finne ut selv hva som feiler meg, og har merket det som stemmer på meg med fet skrift og det som ikke stemmer har jeg i en dempet farge:

- Slapphet, tiltaksløshet og energiløshet, uten sammenheng med anstrengelse

- Veldig trøtt om kvelden, men har problemer med å sovne, våkner trøtt om morgenen

- Kuldefølelse, fryser lett, må ofte ha sokker på om natten.

- Må kle seg lag på lag, fordi man trenger å tilpasse seg varierende temperaturopplevelse i løpet av dagen (av og til for varmt, av og til for kaldt)

- Vektproblemer, går ikke ned i vekt selv om man spiser lite

- Smerter og verk i muskler og ledd, uten sammenheng med skader eller trening

- Problemer med tørr hud (særlig på albuer og hender), eksem eller acne (kviser) i voksen alder

- Tørt og livløst hår, økt håravfall

- Opplevelse av å være mentalt treg, ukonsentrert, ufokusert eller uvanlig glemsom

- Opplever perioder med depresjon og/eller nedsatt sexlyst, som ikke er i samsvar med livshendelser

- Forstørret tunge, tannavtrykk på tungekanten (kan medføre problemer med uttale)

- Heshet, trykkfølelse i halsen

- Lav puls og pustefrekvens, høyt blodtrykk (diastolisk), hjertearytmier

- Ofte forhøyet kolesterol

- Angst som noen ganger kan gå over til panikk

- Uregelmessig menssyklus

Dette er jeg usikker på om stemmer av symptomer:

- Økte problemer med fordøyelse, særlig forstoppelse/malabsorbsjon, eller allergier (jeg har problemer med fordøyelsen, men heller det motsatte av forstoppelse, har ikke fått påvist noen allergier)

- Store problemer i forbindelse med overgangsalder, inkludert migrene, uten at østrogentilskudd hjelper (jeg har ikke kommet i overgansalderen, så det vet jeg ikke noe om)

Dere som har erfaring med dette: Høres det ut som jeg kan ha stoffskifteproblemer selv om blodprøvene er fine? Og i såfall, hvordan bør jeg gripe an dette? Legen mener jeg er slapp osv pga overvekt, men jeg mener selv at jeg merker en helt klar forskjell på slitenhet tilknyttet overvekt/generelt dårlig form og slitenhet som kommer innenfra på en måte. Vanskelig å forklare.

I tillegg til disse tingene opplevere jeg ofte at tær, føtter og fingre dovner bort. Føler meg som en hypokonder hos legen, for jeg går jo stadig vekk tilbake med mine små og store problemer, men de finner aldri noe feil.

Susanne, 35 år.

Jeg og har de siste årene følt meg generelt ikke i form. Vet også hvordan det føles når legen ikke finner noe. Kjente meg igjen i en god del av symptomene der ja. Har bestilt time og håper at de finner ut av det.

[AnonymBruker]

Dessuten skader det ingenting overhodet for kvinner å ta kalsiumtilskudd - faktisk er det mange som trenger det uansett stoffskifte eller ikke.

Dette er feil, og kan være direkte farlig!

Du bør alltid teste kalsiumnivå hos legen før du begynner med kalsiumtilskudd, fordi for høy kalsium i kroppen kan være falig, og medføre en rekke tilstander du ikke vil ha. F.eks er for mye kalsium med å skape nyrestein, der kan føre til rytmeforstyrrelser i hjertet, osteoporose, forstoppelse, dehydrering, muskelsmerter, depresjon og tretthet og kvalme/oppkast. De fleste får i seg nok kalsium gjennom mat og drikke, og det er mye bedre å øke inntaket på denne måte om man er redd for mangel enn å tilføre via tilskudd.

Kalsium påvirker også opptaket av Vitamin D, og en overdosering her kan medføre ytterligere plager og i verste fall medføre nyresvikt.

Syns ikke du skal skrive og synse om hva folk bør ta av tilskudd. De fleste har en kropp som regulerer dette selv og har ikke behov for ekstra tilførsel, og de som har det bør gjøre dette i kontrollerte former i samarbeid med en lege.

[Gjest norah]

Syns ikke du skal skrive og synse om hva folk bør ta av tilskudd. De fleste har en kropp som regulerer dette selv og har ikke behov for ekstra tilførsel, og de som har det bør gjøre dette i kontrollerte former i samarbeid med en lege.

Det er jeg helt enig i, og det er derfor jeg sier at jeg selv ikke har lyst å gi konkrete råd.

Jeg tar selv ingen tilskudd(bortsett fra når jeg har påvist mangel).

Men, det jeg sa(eller mente å si ihvertfall) - er at det er en oppfatning blant leger og spesialister på at om man tar høy dose levaxin(selv også om man ikke har hypersymptomer) så må man ta kalsiumtilskudd for å unngå høy risiko for benskjørhet.

Og, når Norge er høyt oppe(har vel vært på verdenstoppen også om jeg ikke tar feil) i benskjørhet så er det lurt å være obs om man i tillegg tar høy Levaxindose.

Jeg personlig er ikke lege, så jeg aner ikke hva sannheten er. Men ifølge spesialister på stoffskiftesykdommer er det iallfall anbefalt.

[AnonymBruker]

De aller fleste stoffskiftesyke er ikke leger, men hensikten med denne tråden er å dele informasjon om hva som kan fungere og hva som ikke fungerer. Dessverre er det slik at mange leger kan for lite om denne sykdommen, så vi er bare nødt til å prøve og feile. Mange har gjort erfaringer det er verdt å dele med andre.

Vær så snill å hold en saklig og hyggelig tone, selv om man er uenig. Krangling og skittkasting har vi sett alt for mye av, både på Sonjas og i tråder her tidligere. Prøv å ikke dra tidligere uenigheter over i denne tråden, det kan evt. diskuteres i tråden om det andre forumet. Alle har som mål å leve best mulig med sykdommen, så la oss heller fokusere på hvordan man skal få det til.

TS.

[Gjest n'Finn]

Enig med deg TS. La oss vise oss voksne nok til å slippe et overformynderi da ?

Meninger er jo bare tanker fra et medmenneske.

La oss også prøve å formulere oss mindre kategorisk, og huske på at stoffskiftet er stort og altomfattende, og man kan få det av mange ulike grunner. Det som gjelder for en selv gjelder sjelden for noen andre, selv om det jo finnes mange likhetspunkter.

Så mener jeg vel også at en ikke trenger å skrive dette i hvert eneste innlegg - jeg er iallfall ikke flink nok til å ta alle mulige forbehold i et innlegg, men håper på at man kjenner til, og forstår de store individuelle forskjeller som finnes.

Off topic : jeg har registrert meg og blitt godtatt, men står oppført som gjest.

Er det noe jeg har glemt ?

Nei - nå er det visst iorden

Endret 13. februar 2012 av n'Finn

[Gjest Utlogget nuh]

Off topic : jeg har registrert meg og blitt godtatt, men står oppført som gjest.

Er det noe jeg har glemt ?

Nei - nå er det visst iorden

Så hyggelig å se deg her! Jeg har lest mange av dine fornuftige innlegg på Sonjas og lært mye av dem.

Fint initiativ, denne tråden!

Jeg har Hashimotos, og har nok hatt det i noen år. Fikk mast meg til endelig å måle anti-TPO i fjor sommer, og den slo som forventet ut. Nå er antistoffene på maks. måleverdi (>1300), og jeg går bare og venter på at den kjertelen skal ta kvelden. Høres sikkert ut som en merkelig ting, men jeg husker ikke lenger hva det vil si å være våken og opplagt, og jeg har blitt stadig mer glemsk og ukonsentrert over lang tid. Det er rett og slett vanskelig å leve et normalt liv. Derfor setter jeg mitt håp til at medisin skal hjelpe, når det nå enn blir min tur til å få det. Jeg har ikke forventninger om å bli i toppform nødvendigvis, for jeg har skjønt at noen sliter tross medisinering. Men jeg håper jeg er en av dem som vil fungere godt på Levaxin. Når (og hvis, faktisk) den tiden kommer.

[AnonymBruker]

Hei dere

Jeg har lavt stoffskifte (eller ikke-eksisterende?) pga. kreft i skjoldbruskkjertelen da jeg var yngre. Har tatt levaxin i noen år nå. Jeg merker faktisk ingen forskjell! og legen jeg går til er utrolig flink. Ikke for å trykke min positive erfaring med lavt stoffskifte i fleisen på dere alle, men det går faktisk an å leve et godt liv med en sånn tilstand.

[AnonymBruker]

Hei dere

Jeg har lavt stoffskifte (eller ikke-eksisterende?) pga. kreft i skjoldbruskkjertelen da jeg var yngre. Har tatt levaxin i noen år nå. Jeg merker faktisk ingen forskjell! og legen jeg går til er utrolig flink. Ikke for å trykke min positive erfaring med lavt stoffskifte i fleisen på dere alle, men det går faktisk an å leve et godt liv med en sånn tilstand.

De aller fleste som har lavt stoffskifte, har Hashimotos og jeg tror at antistoffene er grunnen til at mange føler seg dårlige tross tilfredstillende medisinering. Din tilstand blir noe annet, da du ikke produserer antistoffer. Men flott at du har det bra!

[Gjest n'Finn]

Takk for gode meldinger dere !

Jeg er av en litt annen oppfatning når det gjelder antistoffer. I korthet tror jeg ikke man merker dem.

Det er mange grunner til at jeg har landet på den oppfatningen.

Det første er vel at jeg selv aldri har hatt antistoffer - som noen av testene for det har funnet da iallfall. Og jeg har hatt problemer helt siden medisineringen begynte. I varierende grad.

Noen har antistoffer, og hvor disse forsvinner gradvis etterhvert, men problemene består.

Noen har antistoffene sine i behold hele livet, men opplever likevel både bedring og forverring i tilstanden som ikke sammenfaller med endinger i antistoffene.

Men vite dette sikkert er det nok ikke grunnlag for.

Det er også slik, at anti-TPO testen gir mange feilutslag. Den slår ut positivt på ca.10% av de som testes, og som aldri senere utvikler lavt stoffskifte - ingen av de får sammenfallende symptomer med lavt stoffskifte.

En høy anti-TPO er sikker, og viser at man har en betennelsesprosess gående i kjertlen, og man vet med sikkerhet at kjertlen blir uproduktiv. Jeg forstår ikke vitsen med å vente med behandling. Jeg forstår ikke hva de vil oppnå med det ? Jeg tror jo motsatt, jeg tror at jo lenger man venter, jo større sjanse er det for at symptomer befester seg og blir vanskelige å kurere. Hvilken tilstand er det som man oppnår noe ved å vente å behandle ?

[AnonymBruker]

Jeg blir litt motløs over at man omtrent må diagnostisere seg selv først og så dra til legen for å få dette bekreftet.

Jeg har som nevnt slitt med diverse plager i årevis (helt siden jeg gikk på ungdomsskolen egentlig, men verst de siste årene), uten at legene finner ut hva det er. De tar det ikke veldig alvorlig heller, selv om jeg sliter med å holde meg i arbeid pga disse tingene og uførespøkelset lusker i krokene. Det som skjer gang på gang er at det blir tatt en rekke blodprøver, men så ser alle fine ut og det konkluderes med at ingenting feiler meg. Men jeg ser jo at en rekke lidelser - både lavt stoffskifte, ME og andre - er veldig vanskelige å diagnostisere, og at en enkel blodprøve i hvertfall ikke er nok alltid.

Men når jeg ikke blir tatt på alvor så må jeg jo prøve å finne ut av det selv. Og jeg blir bare sliten og forvirret av å lese om hva symptomene mine kan skyldes (konsentrasjon, læreevne osv er svekket). Og hva hvis jeg f.eks. blir overbevist om at det er lavt stoffskifte og så insisterer på å få de ekstra blodprøvene eller få teste ut medisiner, og så viser det seg at jeg tok feil? Da blir jeg jo i hvertfall ikke tatt på alvor igjen. Så jeg holder tilbake og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. At noe er galt er vel omtrent det eneste jeg er sikker på.

I tunge øyeblikk føler jeg at livet mitt går rett i dass mens legene klapper meg på hodet og håper det går bedre etter hvert. Heldigvis er jeg til vanlig mentalt sterk og nekter å gi opp, og jeg er fast bestemt på å finne ut hva som er galt med meg sånn at jeg kan få hjelp til å bli den personen jeg ønsker å være. Jeg har alltid vært skoleflink, lært fort og opplevd meg selv som ressurssterk. Det er så utrolig frustrerende å føle at jeg svinner hen.

Jah. Et lite hjertesukk bare, i søvnløse nattetimer. Alt ser nok lysere ut i morgen, i dobbelt forstand.

Susanne

[AnonymBruker]

Men jeg ser jo at en rekke lidelser - både lavt stoffskifte, ME og andre - er veldig vanskelige å diagnostisere, og at en enkel blodprøve i hvertfall ikke er nok alltid.

Men når jeg ikke blir tatt på alvor så må jeg jo prøve å finne ut av det selv. Og jeg blir bare sliten og forvirret av å lese om hva symptomene mine kan skyldes (konsentrasjon, læreevne osv er svekket).

Jeg har lært mye om ME av venner som har det, og kriteriene som må oppfylles ser du på side 11 her. Hvis du får fysiske symptomer som feber av anstrengelse (f.eks. å gå en tur), så kan det være du har ME. Men hvis ikke skal du prise deg lykkelig over å hvert fall få slippe den grusomme sykdommen.

Det kan også være du har en kombinasjon av ting, f.eks. utbrenthet og gikt (siden du har leddverk). Jeg har selv vært utbrent og har lavt stoffskifte, og jeg har også hatt mange av dine symptomer.

[Gjest n'Finn]

"Jeg blir litt motløs over at man omtrent må diagnostisere seg selv først og så dra til legen for å få dette bekreftet."

Sånn var det for meg også Susanne !I 1975 og oppover, og slik er det enda !

Må bare riste oppgitt på hodet av slikt !

Få har vel sliti så jævlig som jeg har med å komme seg på jobb. Jeg klappa til slutt sammen etter 31 år, og har ikke noen igjen for slitet i form av kroner iallfall.

Jeg vil jo helst ikke råde noen, men det jeg vil si er bare, Tenk på deg selv og dine.

De trenger deg som du er og ikke et utslitt vrak, drevet frem av samfunnets håpløse standarder for hvordan vi skal være.

[Gjest Utlogget nuh]

Takk for gode meldinger dere !

Jeg er av en litt annen oppfatning når det gjelder antistoffer. I korthet tror jeg ikke man merker dem.

Det er mange grunner til at jeg har landet på den oppfatningen.

Mulig jeg ikke oppfatter deg riktig nå.

Men jeg tror betennelsestilstanden kan merkes godt. Jeg er ikke bare trøtt, slapp og glemsk. Alt dette kan jo forbindes med andre ting enn Hashimotos, da helst psykiske ting, som legen aller helst vil legge det til. Men jeg har en diger, hoven tunge i munnen også. Det får man ikke av "noe psykisk." I tillegg har familiemedlemmer med samme diagnose fortalt hvor dårlige de var i den tiden de gikk og ventet på at kjertelen skulle brenne ut.

[AnonymBruker]

Jeg tror også man merker antistoffene. Jeg har hatt en jevn økning siden 2002 og nå har jeg bikket <1300, så det er ingen vits å måle lenger. Jeg har måttet øke dosen hvert år (begynte på Liothyronin i 2007 og hadde veldig god effekt av dette).

Jeg har lest et sted (husker jo selvfølgelig ikke hvor, det var denne brainfoggen da), at Hashimotos er mer en autoimmun sykdom enn en stoffskiftesykdom. Det som er interessant og som legene (de fleste) ikke spør seg om, er ganske enkelt: Hvorfor det?

Det må være en grunn til denne autoimmune reaksjonen, den oppstår ikke av seg selv. Jeg har kjøpt boken «Why do I still hav thyroid symptoms when my lab tests are normal». Kan ikke skyte av at jeg har lest hele ennå (har litt annet jeg må få gjort, gjort meg ferdig med studiet mitt bl.a), men har lest litt her og der. Synes han har noen gode poenger. Jeg kan ikke si om han har svaret, men har han ihvertfall stilt et riktig spørsmål, etter min mening.

[Gjest n'Finn]

Auto betyr "av seg selv" og brukes terminologisk på tilstander man ikke vet hvorfor starter. Begrepet er gammelt - fra lenge før man visste at årsaken ligger i immunsystemet. Man vet fremdeles ikke hvorfor dette systemet som jo skal passe på oss - starter det.

Så man har forsåvidt enda sine ord i behold.

En tyreoiditt er eksempel på en slik tilstand, og Dr. Hashimoto var førstemann til å identifisere en bestemt type tyreoiditt, og fikk oppkalt denne typen etter seg.

Den brukes dessverre idag helt feil, nærmest som en erstattning for samlebetegnelsen tyreoiditt. Det er faglig tryggere å si thyreoiditt på tilstander man er sikker på skyldes antistoffer mot kjertlen.

En thyroiditt går over. Den slutter når det ikke er mer å ha betennelse i, altså når kjertelen er død, og det kan ta noen få år.

Disse betegnelser brukes på sykdommer i en kjertel, og har terminologisk ingenting med stoffskiftet å gjøre - selv om man jo godt vet hvor stoffskiftehormonene produseres. Og selv om man godt vet at de fører til lavt stoffskifte.

Betegnelsen lavt stoffskifte er en tilstand. Ikke en sykdom, men tilstanden fører til mange forskjellige sykdomstilstander i kroppen. Det er ikke en kjertelsykdom, det er en kroppslig sykdom som rammer både kropp og sjel.

En enda eldre betegnelse på lavt stoffskifte er myxødem. Myx er slim og ødem er hevelse og ble brukt på en tilstand av blek, deigete hud. Pasienter med slikt hadde også kognitive symptomer og kom etterhvert på galehus.

Så oppdaget man tilfeldig at disse pasientene ble bra av å spise tyreoideakjertler, og ballen har rullet siden da, og bør vel få rulle en stund til.......

I dag vet vi at ikke alle med lavt stoffskifte har myxødem, men også at lavt stoffskifte er en betingelse for å få den. Den er ett av symptomene på lavt stoffskifte. Den deigete huden skyldes at proteinutskiftningen i huden går for langsomt.

Men dette var vel en digresjon.....

[AnonymBruker]

Vel, hos meg har ikke denne prosessen tatt noen få år. Jeg har vel hatt antistoffer siden slutten av nittitallet. Poenget mitt er vel at alle autoimmune reaksjoner har en årsak og selv om man ikke vet per i dag hva som gjør at denne reaksjonen oppstår, så kan man ikke slå seg til ro med at «det bare er sånn»!

Hvis det lyser en lampe i bilen din som sier «sjekk motoren», sjekker du motoren eller skifter du pære?