Gå til innhold

Jeg hater mennesker


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Drøy overskrift? Ja, men det er nesten sant.

Jeg anerkjenner at jeg har et problem, og at jeg må endre holdninger og syn på andre folk. Men akkurat nå føler jeg det slik jeg gjør, selv om jeg ikke er videre stolt av det.

Det skal sies at jeg ikke lar det gå utover noen. Jeg er snill som et lam på utsiden, men inni meg tenker jeg mye pessimistiske og stygge tanker om stort sett alle jeg møter på min vei. Det eneste er at jeg er litt irritabel, og at det ikke skal så mye til før jeg blir fullstendig oppgitt over andre.

Jeg vet jo at jeg selv ikke er perfekt eller er en stor gud. Men jeg føler at alle mennesker er så merkelige! Av og til får jeg nesten lyst til å forsvinne, fordi jeg ikke holder ut hvor dumme enkelte er. Jeg skjønner ikke hva som feiler meg heller, for det kan ikke være normalt å tenke slik jeg gjør.

Jeg har møtt så fryktelig mange dumme folk. Og jeg henger meg opp i småting. For eksempel når folk lar døra smelle rett i trynet på meg. Da hater jeg vedkommende umiddelbart. Det skal ikke så mye til, og jeg dømmer veldig lett.

I klassen i dag så vi intervju med en dame på storskjerm. Nesten ALLE fikk latterkrampe fordi hun var skjeløyd. Jeg mener hallo? Hva feiler det folk når man ler av andres utseende. Jeg tenker at folk flest (ikke alle, men nesten alle) rett og slett er fryktelig lite gjennomtenkte.

Det er ingen som er lik meg, og jeg hater at jeg ikke kan finne et annet menneske som deler mitt syn på ting. Jeg syns alle virker dumme, men innerst inne er det nok bare jeg som er dum, og fryktelig sær.

Folk som er myndige oppfører seg som små drittunger. Legger ut bilder av tjukke personer som de setter andre folk sine hoder på, og syns det er kjempegøy. "Haha, dette er deg ass Martine!!". "Ja, særlig det liksom!".

Gud, som jeg hater mennesker, og hvor dumme de er. Også er jeg menneske selv, men jeg føler meg ikke som et.

Folk beskylder meg for å skulke når jeg er på sykehuset pga. høy fare for nyresvikt. Mennesker har null empati og refleksjonsevne, og klarer ikke tenke langt. Fy...f jeg får lyst til å kaldkvele enkelte.

Jeg kan komme på hundre eksempler, men ahhhh, jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan slutte å tenke slik jeg gjør. Hva skal jeg gjøre? Hva feiler det meg? Er jeg slem?

Jeg er klar over at jeg er en egoistisk dritt som setter folk i bås. Men hjelp meg da! Hvordan kan jeg slutte å være så dømmende? Det er sjelden jeg gidder å gi folk en sjanse hvis de driter seg ut.

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tja.

Kanskje å komme i kontakt med bra mennesker kunne vært en god idé.

Si heller litt om hva du selv liker i andre mennesker, og hva dine interesser er, så kanskje saken tar en mer konstruktiv retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje å komme i kontakt med bra mennesker kunne vært en god idé.

Jeg finner dessverre ingen slike mennesker. Og om jeg finner de, så svikter de meg.

Si heller litt om hva du selv liker i andre mennesker, og hva dine interesser er, så kanskje saken tar en mer konstruktiv retning.

Jeg liker mennesker som er empatiske og reflekterte, og som ser de rundt seg.

Jeg vet ikke om jeg har så mange interesser. Jeg er interessert i politikk og samfunn og sånn, og psykologi da...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest döderlein

Skjønner godt at du har et sånt syn på mennesker, har det selv. Men jeg har jobbet mye med meg selv for å klare å se det positive i meg selv og andre, og synes det har hjulpet. Greit nok, det er ikke "bare" å se det positive, men kommer langt på vei om man prøver å jobbe med det. Og det kan fort være veldig vanskelig. Selv om det er vanskelig å forstå hvorfor folk oppfører seg som de gjør, finnes det mange som har veldig mange gode sider også, og som ikke vil deg noe vondt. Har funnet mange av de folkene jeg vil ha rundt meg ved å bare være meg selv, uten å være slem eller si de stygge tankene jeg har såklart. Tror man fortere kommer blandt mennesker man vil være med ved å være helt ærlig. Og så fort man finner dem, kan jo den udugelige delen av menneskeheten ha det så godt mens de ler av feite folk og skjeløyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn selv.

Eller.. Jeg blir i hvert fall veldig fort irritert over korttenkte og trangsynte mennesker.

Og jeg blir så irritert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Noen ganger så føler jeg meg veldig alene pga dette, fordi jeg føler meg .. skal ikke si smartere enn alle andre, men kanskje litt mere langtenkt, eller. Sånn at jeg tenker mye mer gjennom ting, får fortere forståelse for andre enn det mange gjør. Forstår alt mye fortere, og bare tenker logisk i mitt eget hode da.

For meg er det å forstå veldig lett, kanskje det bare ikke er det for andre?

Og derfor dømmer de og er trangsynte?

Jeg vet ikke..

Føler jeg formulerte meg helt teit nå.

Jeg ble også tatt for å skulke skolen, jeg hadde ingen venner på skolen.. det var 10. klasse og vgs.

Men egentlig var jeg kraftig deprimert med sosial angst og agora fobi på toppen.

Nå sliter jeg med å finne venner fordi jeg alltid finner noe ved dem som jeg ikke liker, og da gidder jeg ikke å bruke tiden min på å bli venn med dem. For jeg kommer jo bare til å irritere meg over dem?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg veldig unormal? Noen andre som har det som meg?

En annen dum ting jeg "gjør" er at jeg kan endre syn på noen bare av en filleting. Hvis jeg for eksempel får vite at vedkommende ser på Paradise Hotel eller hører på musikk jeg syns er søppel, for eksempel Akon, Snopp Dog, Madcon, Karpe Diem, 50 cent og liknende. Da klarer jeg ikke å ta vedkommende helt seriøst.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er sånn selv.

Eller.. Jeg blir i hvert fall veldig fort irritert over korttenkte og trangsynte mennesker.

Og jeg blir så irritert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Noen ganger så føler jeg meg veldig alene pga dette, fordi jeg føler meg .. skal ikke si smartere enn alle andre, men kanskje litt mere langtenkt, eller. Sånn at jeg tenker mye mer gjennom ting, får fortere forståelse for andre enn det mange gjør. Forstår alt mye fortere, og bare tenker logisk i mitt eget hode da.

For meg er det å forstå veldig lett, kanskje det bare ikke er det for andre?

Og derfor dømmer de og er trangsynte?

Jeg vet ikke..

Føler jeg formulerte meg helt teit nå.

Jeg ble også tatt for å skulke skolen, jeg hadde ingen venner på skolen.. det var 10. klasse og vgs.

Men egentlig var jeg kraftig deprimert med sosial angst og agora fobi på toppen.

Nå sliter jeg med å finne venner fordi jeg alltid finner noe ved dem som jeg ikke liker, og da gidder jeg ikke å bruke tiden min på å bli venn med dem. For jeg kommer jo bare til å irritere meg over dem?

Akkurat slik har jeg det også! Er skikkelig kresen på hvem jeg vil ha som venner.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner dessverre ingen slike mennesker. Og om jeg finner de, så svikter de meg.

Tja. Men de finnes.

Av og til må man bare bestemme seg for å slutte å være negativ, ta litt mot til seg, og strekke ut hånda si.

Jeg er selv 35, og kjenner meg noe igjen i det samme som du sier. Selv fikk jeg ikke en skikkelig venn før i løpet av siste året, men til gjengjeld er dette en så snill og vettug kar at jeg kan ikke beskrive det med ord.

Jeg tror generelt at folk kan være greiere enn det man tror, hvis man bare bestemmer seg for å møte dem litt på deres egne premisser, og ikke bare leter etter negative sider hos dem. Det merker dem nemlig fort, og da gidder dem ikke selv å anstrenge seg for å møte deg på dine premisser, igjen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har det omtrent som deg. Du har min sympati!

Jeg ble oppriktig lei meg da jeg som 12-åring tenkte tanken om at "jeg liker jo nesten ingen". Jeg er nå voksen, og dette her ikke gitt seg.

Jeg har forventer ikke at det skal gi seg av seg selv, det er ikke sånn å forstå - men jeg har forsøkt å jobbe det bort, og har etter hvert lært meg å leve med det.

Jeg er meget var i forhold til temaer som omhandler sosial intelligens/empati, i tillegg til alminnelig høflighet, og det er ikke mange som "passerer nåløyet". Vet ikke hvordan jeg skal forklare dette nærmere, men jeg kan jo gi noen eksempler fra bare i går ettermiddag som illustrerer dette:

Jeg hjalp en venn med noe vedkommende sårt trengte her om dagen, dette tok meg nøyaktig hele dagen.

Jeg behøvde hjelp til noe selv i går, som hadde tatt i underkant av ett minutt. Jeg spurte denne samme personen om hjelp, og fikk til svar at jeg kunne spørre en annen. Det endte med at jeg gjorde det selv. (Jeg mener personen utviste mangel på alminnelig høflighet og takknemlighet.)

En bekjent står og kvitrer med ei jente og leker venner med henne. Den samme jenta jeg vet hun snakker stygt om bak hennes rygg. (Falsk.)

På butikken reiv en mann ned noen greier, han bare gikk videre da han skjønte at ingen hadde sett ham. Men jeg så ham. Og der lå varene i snø og sørpe, jeg plukket dem opp.(Sleipt og frekt.)

Ei dame kommer fram til kassa og spør jenta i kassa om noe inne i butikken. Jenta svarer at hun ikke vet, og ikke har mulighet til å sjekke, da hun må sitte i kassa. Hun peker på en annen ansatt som dama vil kunne spørre. "Nei du vet del ingenting, du!!", roper dama, og tramper ut. (Frekt og ydmykende. Jenta fikk tårer i øynene.)

Ute står den samme dama og kvitrer med en bekjent eller hva det var. (Ja, du er riktig blid pg sympatisk du, ikke skap deg..)

Vel hjemme slamrer naboen døra i fjeset mitt. (Uoppmerksomt, men han var sikkert travel.)

Seriøst, jeg har jobbet med dette i flere år, men uansett hvor jeg snur meg, ser jeg usympatiske og frekke mennesker. Sann lykke kjenner jeg når jeg kan låse meg inn hjemme, vel vitende om at det er en stund til jeg behøver å treffe noen igjen. Og så kan det jo hende at andre er glade for å slippe meg.. ;)

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det samme som deg. Er generelt lei av mennesker, men må jo omgåes de så jeg holder kjeft og tenker mitt isteden.

Men det er utrolig slitsomt!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har det også sånn, men passer på å minne meg selv om at de fleste faktisk gjør så godt de kan, med de ressursene de har.

De gjør det. Walk a mile in their shoes, så fremstår de fleste langt mer empativekkende.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det også sånn, men passer på å minne meg selv om at de fleste faktisk gjør så godt de kan, med de ressursene de har.

Den har jeg hørt før.

Jeg tror ikke det.

Jeg tror at "de fleste" (hva nå det betyr) overhodet IKKE "gjør så godt de kan" (hva nå det betyr), jeg tror at ALLE mennesker foretar VALG.

På bakgrunn av en hel REKKE vurderinger. Ikke alle, som er GODE.

"De fleste gjør så godt de kan". Sosiofjottisk navlelo i samme dur som "la oss late som at vi bidrar til å skape en bedre verden ved å tenke positivt om andre".

Endret av Harmonics
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en ukes tid siden skulle ei veldig søt dame i en butikk regne ut hvor mye en dress til 5000 kroner kom til å koste med 30% rabatt. Jeg sier 5000 med en gang, men hun MÅTTE regne det på kalkulator for å være sikker. Og hun sier en 2-3 ganger at, jeg er ikke flink i matte.

Sånt irriterer meg bare rett og slett, ikke fordi jeg blir irritert på at hun "ikke kan det" men fordi jeg blir irritert på at jeg vet hun kan det. Men hun fokuserer i stedet på å tenke at hun ikke kan det og på kalkulatoren.

For meg, så er dette ett klassisk bevis på at folk er dumme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...