Har du opplevd noe overnaturlig?

[Binta Ba]

Man kan høre søsteren min før hun kommer hjem.

Ellers har jeg bare opplevd "overnaturlige" ting, sånne som kan forklares av forskere. B.la små kuler av lys som lekte med hverandre over en åker rett ved her jeg bor, og så den "berømte" jeg våknet og det var en mann rommet og jeg kunne ikke bevege meg.

kjedelig, jeg vil også oppleve

http://no.wikipedia.org/wiki/Vardøger

Samme med mannen min..veldig ofte jeg synes jeg hører ham på trappa, så går det gjerne fem-femten min før jeg hører ham på ordentlig;)

[AnonymBruker]

I det gamle huset til meg og typen brukte det alltid å komme lyder fra stua.(vi hadde soverom rett under) Det slo aldri feil at ca 10-15minutter at vi hadde gått til sengs, så var det som om noen sprang over stuegulvet, fra en ende til den andre, så var det stille.

Typen skyldte på bikkja, men jeg syntes det var rart om en liten hund på 10kg skulle greid å trampe så hardt over gulvet, for å så liste seg tilbake til sengs.

En kveld satte jeg opp bærbaren og slo på kamera, rettet det mot senga til bikkja for å se om han var synderen. Rett etter at springelyden var over, gikk vi opp å så filmen. På filmen så ser man at bikkja ligger stille, inntil den løfter hodet og følger noe/noen med blikket, mens vi tydelig hører lyden av at noen springer over gulvet. Vi kunne ikke se noen på filmen, bare reaksjonen til bikkja og lyden!!

Vi flyttet senere, av andre årsaker.. men det var en lettelse å slippe å høre den lyden hver natt!

[AnonymBruker]

Vidergående jeg gikk på er en gammel landbruksskole med internat. Siden jeg bodde et stykke unna skolen så fikk jeg rom der. Var egentlig aldri redd for noe "overnaturlig" før jeg begynte der...

Elevene hadde ansvaret for fjøset i helgene, og vi hadde fjøsvakt en gang hver i halvåret. De jeg havnet på gruppe med bodde i nær avstand til skoleområdet så jeg var derfor den eneste på internatet den helgen, og den eneste med nøkkelkort til hovedinngangen. Fullførte 2 vakter i fjøset før jeg skulle i dusjen på kvelden, dusjen ligger i kjelleren på internatet og for å komme ned dit må man gå gjennom de andre etasjene med rom. Idet jeg går forbi det ene rommet hører jeg det låser seg opp, og igjen og det skjedde 2 ganger til på vei ned. Var ikke særlig høy i hatten når jeg måtte gå ned i en mørk, gammel og slitt kjeller... Idet jeg kommer inn i garderoben skrur samtlige av dusjene seg på, og det eneste jeg ser er forhenget som blafrer i et dunkelt lys der inne. Grusomt! Løp som en gærning opp til rommet mitt, låste døra og satt med flombelysning resten av natta, etter det så kunne jeg ikke være alene på internatet uten å bli et nervevrak.

[AnonymBruker]

Etter jeg kom i tenårene har jeg opplevd mye rart, siden jeg var 13-14. Det begynte med små episoder med sanndrømming, der jeg drømte om et armbånd jeg hadde som var laget av små hvite steiner som knuste i småbiter. Et par dager senere skjedde jo såklart dette plutselig da jeg kom borti en vegg med armen. I samme periode merket jeg at da jeg sovnet om nettene at jeg fortsatt var våken i sinnet at jeg plutselig begynte å flyte rundt i rommet. Var veldig surrealistisk, trodde jeg måtte være død eller noe.

Så døde min stefar da jeg var rundt 15. 2 mnd senere dagen før min fødselsdag fikk jeg det samme greiene at jeg svever rundt i rommet, så gikk jeg på kjøkkenet og traff min stefar og han fortalte meg hvor herlig det var å være død og at han skulle reise bort en plass nå. Sa at jeg kom til å få et vidunderlig liv. Så sa han at han hadde en beskjed om noe at min mor var på vei til å besøke hans slektninger at hun ikke kunne komme i bursdagen min. Dette hadde jeg ikke fått noe beskjed om ihvertfall. Jeg ble redd da jeg våknet og følte jeg faktisk hadde truffet han og det var skremmende siden jeg visste han var død. Har helt angst for døde mennesker. Senere på dagen ringer min mor og sier nettopp det som stefaren hadde fortalt meg i den "drømmen".

Noen ganger har jeg merket også at jeg drømmer noe og forteller mine venner om det, så har det skjedd et par ganger at de sier de drømte akkurat det samme og samme natt. Og så forteller de videre på drømmen. Et par ganger har jeg spurt om navna til folk jeg ikke kjenner og før personen har svart så har jeg gjettet et navn helt spontant og de sier at navnet er riktig. Tankelesing kanskje? Da jeg ikke hadde lest til noen prøver som var avkrysning har jeg forsøkt å høre etter noe "random" rekkefølge av bokstaver, så hørt at en viss rekkefølge gjentar seg og siden jeg ikke hadde noe å tape så kryssa jeg av det jeg hørte, og "tilfeldigvis" var det rett, de 2 gangene jeg ikke leste i det hele tatt.

En annen gang med en prøve så var det også avkrysning. Så hadde jeg fyllt ut 29 av spørsmålene, men var 1 jeg ikke hadde peiling på. Så så jeg læreren min for meg som satt foran ved et bort. Så begynte jeg i sinnet mitt å ha en slags konversasjon (med meg selv) og latet som jeg snakka med han og spurte hva han ville ha svart. Så ble det helt stille... Plutselig klarte jeg å innbille meg at han snakka til meg og svarte et av de alternativene på listen og sa at det måtte være korrekt, så da tok jeg det (ingenting å tape!). Dagen etter fikk jeg vite at jeg hadde strøket med 1 poeng. Så plutselig kom det en annen lærer og viska noe til han. Så snur min lærer seg mot meg og sier at jeg har stått fordi at de har endra det riktige svaret til det alternative jeg hadde tatt og at jeg stod og leste opp svaret akkurat som han hadde gjort i mine tanker da jeg hadde prøven, på akkurat det spørsmålet jeg begynte å ha en mental samtale med han i. Syns det var litt tilfeldig...

En gang jeg jobba på sykehuset så var det en som virket litt engstelig bare. Så følte jeg noen si til meg i mitt sinn at han kom til å dø den natten. Tenkte det bare måtte være tull i hodet mitt. Så fikk jeg beskjed senere på natten at han hadde dødd og at det var helt uventet.

Det sykeste som skjedde var fra en drøm... Hvor jeg følte jeg svevde rundt i rommet først, og så gikk jeg langt ned som i en kjeller hvor det var helt mørkt. Så så jeg en PC der og var på msn. Stirret på skjermen foran meg og ventet på at en viss person skulle skrive til meg kl 14.10 og tellte ned og så sa jeg liksom 3,2,1 NÅ! Og så begynte denne personen å skrive og spurte om noe spesifikt. Jeg fikk bakoversveis i drømmen og tenkte: WOW det funka?!?!? Da jeg våkna tenkte jeg det var bare en teit drøm. Men hadde da en sånn drømme journal jeg skrev. Og skrev ned dette og klokkeslettet. Dagen etter så fikk jeg en rar følelse om at det kanskje kunne skje på ettermiddagen kl 14.10. På en annen måte så var tanken lite sannsynlig for at det skulle skje. Tilfeldigvis var jeg på dataen kl 14.00 ca. Begynte å tenke på drømmen og sjekka om vedkommende var pålogga, men den var ikke det. Så ble klokka 14.08 og 14.09 og vedkommende var fortsatt ikke pålogget. Ble litt lettet og tenkte: men da skjer det ikke... Så plutselig kom det inn en beskjed fra vedkommende og så at siste melding var mottat kl 14:10 og leste meldingen og det var så å si identisk beskjed til det jeg så i "drømmen". Fikk mye angst etter akkurat det der... Slags eksistensiell krise. Føler jeg ikke helt vet hva jeg egentlig er for noe:/

Er dette normalt? Har noen andre det sånn? Noen ganger tenker jeg at jeg må bare gå til psykolog eller noe... Men er ikke så mye hjelp å få der egentlig. Føler meg som eneste sånn som meg som jeg vet om. Har lest om andre som har sånne opplevelser, men kjenner jo ingen med det så føler meg litt ensom iblant.

[iskaffe]

Noe av det mest grusomme og creepy jeg noen gang har opplevd skjedde på... et kristent møte! Riktignok ikke i samme sjanger som mange av dere snakker om, men det er for meg allikevel ganske overnaturlig og uhyre skummelt. Og av den grunn, selv om jeg tror på Gud og er kristen av meg, så har jeg ALDRI lyst til å dra på noe slags religiøst møte igjen.

Det var første gangen jeg deltok på et slikt møte. Var vel 17år. Sammen med min mor og min tante. Stemningen var laber, og egentlig ganske creepy i seg selv. Presten (eller hva kaller man en slik person?) stod og ropte og preket og folk reiste seg, hyllet gud, gråt og alt mulig rart.

Jeg bare satt der stiv som en pinne og ville hjem... før plutselig min mor, (min egen mor!!!), reiste seg opp og begynte å tale i tunger! Jeg hørte med en gang at dette var ikke min mor som snakket. Språket var ugjenkjennelig. Men det hørtes veldig gammelt ut - har ingen aning hvor det kan stamme fra, men norsk var det ikke!! Hun stod lenge og snakket som om hun ikke hadde kontroll på hva hun sa og gjorde, før hun etterpå satt seg utslitt ned og begynte å gråte.

Mange sa at dette var kjempepositivt. Men jeg synes det bare var grusomt ekkelt. Jeg kjenner min mor, og hun har aldri gjort noe lignende før. Og ei heller være i stand til å finne på noe slikt.

Så ja, tror på at det er mer mellom himmel og jord... har en del andre opplevelser også - men det er i spøkelsessjangeren. (og ikke like skummelt )

[Patronus]

Det går noe igjen i huset til tanta mi

Var på overnatting en uke og skulle passe huset og dyrene for noen mnd siden. Var rolig inntil en kveld der jeg kjente noen som satte seg på sengekanten inntil føttene mine. Trodde først det var katten, så jeg prøvde å skuffe den bort, men da jeg fant ut at det ikke var noen myk katt, kravlet jeg meg godt inn mot midten av senga

En annen natt lå jeg og kjæresten min og hørte noen gå opp og ned trappen. Han tror IKKE på sånn, men den kvelden ble han overbevisst, selv om han ikke vil innrømme det nå lenger

Syns slikt er kjempe spennende!!

[Binta Ba]

Ab som har tenkt på psykolog: Nei, du trenger ikke psykolog. Det du trenger, er å skrive med folk om opplever det samme.. Google litt rundt, er mange ulike nettforum hvor man kan skrive med likesinnede.

[AnonymBruker]

Binta Ba:

Jeg har prøvd psykolog før. Det hjalp ikke så mye... Ble testa for epilepsi noe jeg ikke hadde, heldigvis. Så spurte de om jeg ville ha lykkepiller, siden jeg var så nede pga det.

Joda, har prøvd å finne likesinnede også på nettet. Men så langt ikke så mye hell. Har lest om folk som ser ut til å oppleve liknende ting, men de er liksom "klarsynte" som tar betalt, hehe.

[Binta Ba]

Binta Ba:

Jeg har prøvd psykolog før. Det hjalp ikke så mye... Ble testa for epilepsi noe jeg ikke hadde, heldigvis. Så spurte de om jeg ville ha lykkepiller, siden jeg var så nede pga det.

Joda, har prøvd å finne likesinnede også på nettet. Men så langt ikke så mye hell. Har lest om folk som ser ut til å oppleve liknende ting, men de er liksom "klarsynte" som tar betalt, hehe.

http://www.magicgate.no/index.php?option=com_fireboard&Itemid=2

[femme_pilot]

Har hørt at det går ann å trene seg opp til å bli mer sensitiv og motta meldinger ol.

Hvordan gjør man det?

Ganske nyskjerrig på dette

[Binta Ba]

Har hørt at det går ann å trene seg opp til å bli mer sensitiv og motta meldinger ol.

Hvordan gjør man det?

Ganske nyskjerrig på dette

Sjekk det forumet jeg linket til:)

[AnonymBruker]

Har hørt at det går ann å trene seg opp til å bli mer sensitiv og motta meldinger ol.

Hvordan gjør man det?

Ganske nyskjerrig på dette

Gi slipp på alt som har med fornuft å gjøre.

[AnonymBruker]

Sjekk det forumet jeg linket til:)

Takk for linken:)

Jeg tok silva metode type kurs en gang. Der kan man trene med øvelser. Trodde det ikke skulle funke, men det funket. Traff blink på nesten alle øvelsene, og en øvelse hjemme der jeg fikk broren min til å gjemme ting i stuen da jeg var ute av rommet og klarte å finne ved bruk av intuisjon (visjon).

[Gjest Payandeh]

Jeg har opplevd mange ting, men kan nevne 3.

Da jeg var lita hadde jeg og ei venninn vært innom butikken og kjøpt en dagbok hver, så skulle vi innom kiosken og kjøpe is. På tur ut, tar plutsel en HØY gammel mann med en gammeldags hatt hånden min småhardt, og ser meg intenst i øynene mens han sier vennelig "ENDELIG fant jeg deg".........Jeg bodde på et lite sted, hvor alle kjenner hverandre. Denne mannen hadde jeg ALDRI sett, og så han aldri i ettertid heller. Jeg ble så klart redd, og bak meg hadde venninnen min begynt å rygge rolig bakover. Mannen la visst merke til det og sa at jeg måtte gå etter venninnen min nå. Snudde meg for å se hvor han gikk noen skritt etterpå, og da var han sporløst forsvunnet. MERKELIG, og noe jeg antageligvis aldri vil glemme.

Lå i sengen min, og så ut av vinduet. Ser plutselig en stjerne som gradvis ble større og større, plutselig bare "smalt" et svært lys på meg, og jeg satt plutselig i senga flere timer etterpå uten og kunne huske noe etter at "lyset" traff meg. Altså flere timer var "borte" fra hukommelsen. Spesielt. Lest etterpå i en bok om flere som har opplevd det samme rundt om i verden, og mener dette har noe med UFO å gjøre......

Så hadde jeg og min mor sett en film på TV en helt vanlig lørdag. Så ser vi plutselig noe som svever på himmelen. Vi går nærmere vinduet for å se, det "svevde" ganske lavt til fly å være, og hadde en spesiell form. Vi løp opp i andre etasje for å se mer av det da det suste over huset. Da fikk jeg se en oval/sirkelformet "skygge" under. Minte meg strak om en UFO, og har vært sikker på at det var det det var helt siden. Hm.

[Lucid]

Binta Ba:

Jeg har prøvd psykolog før. Det hjalp ikke så mye... Ble testa for epilepsi noe jeg ikke hadde, heldigvis. Så spurte de om jeg ville ha lykkepiller, siden jeg var så nede pga det.

[..]

DU også? Haha, skal testes for epelepsi jeg også. Men det har også å gjøre med at jeg mister forankringen i hverdagen en gang i blandt. Altså, jeg faller ut i et par sekunder, og når jeg er tilbake igjen husker jeg ikke lenger hvor jeg er..

Har hatt en del historier som kanskje kan regnes som overnaturlige. Kan ta de mest vesentlige.

Når jeg var mindre (typ 10 år) hadde jeg en skrivepult på rommet mitt. En gang jeg gjorde lekser på denne pulten overhørte jeg plutselig en samtale mellom to damer. Jeg begynte såklart å se meg om etter disse damene, men det var ingen der. Den natten hadde jeg en drøm om dem, men i drømmen ble jeg tvunget til å gjemme meg sammen med dem. Mer enn det husker jeg ikke.

Nå er jeg 20, og jeg hører dem fremdeles. Forskjellen er bare at de nå har fått selskap av en hel ballsal av mennesker. Og jeg greier ikke skille ut hva noen av dem sier. Derfor kan jeg ikke ha det stille rundt meg noen gang.

For to år siden flyttet min mor fra barndomshjemmet mitt, og ettersom jeg, av praktiske årsaker, fremdeles bor hjemme ble jo jeg med på lasset. Et år etter at vi flyttet hit la jeg merke til en dame som sto i enden av rommet. Jeg følte ingen frykt, bortsett fra i de første øyeblikkene.

Dette vedvarte i en uke, før hun begynte å flytte på seg. Hver natt kom hun nermere sengen, helt til hun plutselig befant seg OPPI senga. Nå forandret hun seg og skremte vettet av meg. Min mor har også hatt en del opplevelser av det overnaturlige slaget, så jeg fortalte henne om opplevelsene med damen på rommet. Mor lo det naturlig nok vekk, slik som folk ofte gjør.

Dagene etter sov jeg hjemme hos kjæresten, frem til den dagen jeg fikk telefon fra min mor, hvor hun forteller at hun hadde besøk av den samme damen. Etter det har ingen av oss hverken sett eller merket noe.

Har også hatt et par håndfaste opplevelser (bokstavelig talt). Jeg og kjæresten "passet" hus for foreldrene hans en helg. Den første morgenen våknet jeg opp med veldig klare merker etter fingre på undersiden av overarmen min. Jeg lå vendt bort fra kjæresten, så det kunne ikke ha vært han. Og det kan ikke ha vært meg, i forhold til at om jeg skulle ha klemt til så hardt i en slik vinkel hadde jeg nok brukket håndleddet.

Natten etter lå vi våken og leste hver vår bok, da det plutselig går veldig tungt i trappen. De eneste som var hjemme var meg og han, samt en katt som lå under senga. Neste morgen våknet jeg opp med samme type fingermerker på innsiden av låret. Igjen i en slik vinkel at det ikke kunne ha vært meg. Samt en rekke kloremerker og blåmerker på flere plasser på kroppen. Hvis jeg finner den gamle telefonen kan jeg legge ut bilde av fingermerkene

På bursdagen min i fjor var vi igjen huspassere. Jeg var den første som gikk opp for å legge meg, og han fulgte etter noen minutter senere. Det første jeg gjør når jeg kommer opp er å se på klokka, den viser 03:35. I det samme øyeblikket som han kommer inn går alarmen av, og klokka viser 12:00. Jeg har ikke peiling på hvordan man setter på vekking på klokka, og han hadde ikke vært oppe før meg. Ingen andre var hjemme.

[AnonymBruker]

Fler historier

Anonym poster: 1c0119f322c43709589229223faca875

[Slimda]

Minte meg strak om en UFO, og har vært sikker på at det var det det var helt siden. Hm.

Ja, det har du nok helt rett i.

UFO = Uidentifisert Flyvende Objekt.

[AnonymBruker]

Ja, mange ganger. Men nå er jeg ikke så opptatt av å kalle det overnaturlig lenger.

Anonym poster: 27d711f3ce8b8a9c3083561e777bb778

[Lucid]

Fant bildene. Men de er tatt med et elendig kamera på en elendig mobil, i elendig lys. Har prøvd å redigere dem litt slik at det skal vises bedre. For å bedre forstå hvor disse merkene sitter, kan jeg si at dette er nede ved albuen min, og merkene kommer på en måte fra under armen der..

- Originalt bilde

- justert opp kontrastene

- zoom og lagt på litt effekter for å få det tydeligere.

[Gjest Candy Pie]

Jeg våknet opp, og så en mann i en blå unoform som vinket til meg. Jeg reiste meg litt opp, og så at katten min lå på puten min å sov, da ble jeg rolig og la meg ned igjen. Mannen var borte.

Det er vel 7 år siden ? Jeg var ca 12 år.

Men for alt jeg vet kan han ha hoppet ut av drømmen min eller noe...vet ikke hva jeg kan ha drømt.

Jeg så en skygge som kom "løpende" ned trappen etter hunden min ( det var IKKE hunden min sin skygge ) den var menneskeformet og mørk. Det var på samme tid.

En annen gang så jeg en menneskeskygge på verandaen ( den så inn ) gikk ganske kjapt ut, og det var ikke et menneske å se. Det kan så klart ha vært en menneske, men aner ikke hvor det ble av. Men synes uansett ikke dette er et godt nok "bevis" på at det var noe overnaturlig. Det var på kvelden ( var fortsatt lyst ute ) så var ikke noe skrekkfilm aktig greier.

Men tre år ca etter disse hendelsene så ble jeg etter vært livredd for gjenferd. Jeg turte så vidt å være alene hjemme på kvelden, og turte ikke å oppholde meg i andre etasje. Jeg turte ikke å sitte innerst i stuen, for da kunne jeg ikke flykte noen sted. Jeg kunne plutselig få panikk om jeg var alene hjemme pga noe jeg trodde jeg så eller tenkte på...så for alt jeg vet så har de tre "episodene" kun vært innbildning eller noe.

Jeg har blitt mye tryggere nå altså =)

Jeg synes dere er svært modige dere som ikke blir vettskremt av sånne ting. Skulle ønske jeg var mer åpen osv for det, men jeg er både tvilende og redd...