kokkosmamma

Barn med epelepsi

12 innlegg i emnet

Hei! Jeg har lest så vidt om epelepsi for jeg har ikke så mye kjennskap til det ennå. Har noen spørsmål som jeg håper noen som har greie på dette kan svare meg.

Barnet er barnevernets ansvar sånn sitvasjonen er nå. Vi ser barnet ikke så lenge og offte av gangen, og selv har vi ikke sett noe til dette (jeg er biologisk mamma) Fikk telefon fra barnevern kuratoren som sa h*n hadde vert på hjemme besøk hos barnet og registrert at det falt ut av samtalen og at h*n suttet på maten, og hadde da tatt opp dette som tema hos lege og barnehage i et felles møte.

Barnet er snart 3 år... er det noen som har erfaring med dette jeg nå har fått høre? fordi beskrivelsen av dette hørtes ikke så veldig alvårlig ut, men om det stemmer er jeg veldig glad og det kan bli fanget opp tidlig

Dere som kjenner barn som har epelepsi, kan dere fortelle hvordan det ble fanget opp?

Hilsen beskymret mor

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg fikk epilepsi som 5åring, og min mor fanget det først opp fordi jeg fikk ett stort anfall som sendte meg i bakken. I ettertid så datt jeg ofte ut noen sekunder ( som et tv signal ) og hadde merkelige øyebevegelser. Det å falle ut av samtaler høres ut som epilepsi for meg, for det skjedde mye med meg før jeg fikk medisiner.

Endret av Hikken
2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg fikk epilepsi som 5åring, og min mor fanget det først opp fordi jeg fikk ett stort anfall som sendte meg i bakken. I ettertid så datt jeg ofte ut noen sekunder ( som et tv signal ) og hadde merkelige øyebevegelser. Det å falle ut av samtaler høres ut som epilepsi for meg, for det skjedde mye med meg før jeg fikk medisiner.

Tusentakk for svar =) skjønte du at du da hadde hatt et anfall når du falt ut av samtalen? hvis det er i svak grad, skjønner man fort at det ikke handler om og falle ut av samtalen fordi man kansje er ukonsentrert for eksempel?

selv har jeg konsentrasjonsproblemer og lett for og bli distre og glemme og holde oppmerksom heten åppe når noen prater om noe uinteresangt, selv om jeg ikke mener det. (men jeg har AD/HD og regner med det er derfor jeg detter ut, selv om jeg har blitt mye bedre fordi jeg har lært meg teknikker etter hvert som jeg har blitt eldere, og ikke lenger detter så offte ut av samtalen..

Men det med sutting på maten som saksbehandlerern hadde registrert... er det noen her som har Erfaring med epelepsi, som han si noe om det og mat?

Tusentakk til deg som svarte på det jeg faktisk lurte på =)

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De fleste epilepsianfall er av typen beskrevet i første innlegget, selv om vi forbinder sykdommen med grand mal-anfall. Det er flott at det er oppdaget så tidlig at det kan være noe galt med ungen, slik at man får utredet og eventuelt begynt med behandling tidlig.

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Absense-anfall

Viser seg som korte perioder, oftest under ti sekunder, hvor pasienten blir fjern og kommer til seg selv straks etterpå

Noen ledsagende fenomener kan ses, for eksempel blinking med øynene, smatting eller dreining av hodet/øynene bakover eller til siden

Absenser kan i barneårene opptre svært hyppig, med over 100 anfall daglig. Dette kan invalidisere pasienten sterkt i for eksempel en undervisningssituasjon

http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/epilepsianfall.php

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusentakk for svar =) skjønte du at du da hadde hatt et anfall når du falt ut av samtalen? hvis det er i svak grad, skjønner man fort at det ikke handler om og falle ut av samtalen fordi man kansje er ukonsentrert for eksempel?

selv har jeg konsentrasjonsproblemer og lett for og bli distre og glemme og holde oppmerksom heten åppe når noen prater om noe uinteresangt, selv om jeg ikke mener det. (men jeg har AD/HD og regner med det er derfor jeg detter ut, selv om jeg har blitt mye bedre fordi jeg har lært meg teknikker etter hvert som jeg har blitt eldere, og ikke lenger detter så offte ut av samtalen..

Men det med sutting på maten som saksbehandlerern hadde registrert... er det noen her som har Erfaring med epelepsi, som han si noe om det og mat?

Tusentakk til deg som svarte på det jeg faktisk lurte på =)

Da jeg var mindre la jeg ikke spesielt merke til det, men idag gjør jeg det. Jeg detter ut i kanskje 1-2 sekunder og når jeg kommer tilbake har jeg helt glemt hva vi prater om. Ingen jeg kjenner utenom foreldrene mine ser at det skjer. Jeg går på medisiner, så det skjer ikke så ofte. Store anfall har jeg kun hatt når legen har bestemt seg for å prøve å slutte med medisin.

Det med å sutte på mat har jeg aldri hørt om..

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

De fleste epilepsianfall er av typen beskrevet i første innlegget, selv om vi forbinder sykdommen med grand mal-anfall. Det er flott at det er oppdaget så tidlig at det kan være noe galt med ungen, slik at man får utredet og eventuelt begynt med behandling tidlig.

Mente du at jeg selv beskrev sykdommen i det første innlegget mitt? barnet har ingen diagnose ennå, men saksbehandleren har sett noe som kan minne om tegn på epelepsi da h*n var på hjemme besøk en gang og har da tatt opp dette opp som tema med barnehagen og fastlegen... ingen andre har sett noe tegn på dette før som jeg vet om

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så til deg TS:

Sønnen min har epilepsi, som han fikk etter en operasjon i hjernen. Hans anfall består i at han "faller ut", samt at han i store anfall har problem med å uttale ord/husker ikke ord. Sier store pga av de pågår i 20-30 minutter, men uten at han ligger i kramper -han er bare fjern/omtåket -og som sagt vanskelig for å uttale ord.

Men et epilepsianfall kan utarte seg på mange måter, og korte sekunder av fjernhet er veldig vanlig.

Endret av Kråkesaks
0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tråden er ryddet for avsporinger.

Kråkesaks.

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en sønn som har epilepsi. Den første diagnosen var epilepsi med absencer. Absencer er den typen der man "faller ut". Da han fikk medisiner mot det, begynte han å få krampeanfall og fikk så medisiner mot det også. Epilepsien ble oppdaget helt tilfeldig da vi var hos legen med han for noe annet, og legen så at ungen "forsvant". Send meg gjerne en pm om det er noe du lurer på, jeg er så trøtt at jeg ikke orker å sitte oppe lengre..

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De fleste epilepsianfall er av typen beskrevet i første innlegget, selv om vi forbinder sykdommen med grand mal-anfall. Det er flott at det er oppdaget så tidlig at det kan være noe galt med ungen, slik at man får utredet og eventuelt begynt med behandling tidlig.

epilepsi er en diagnose for mange ulike symptomer, det er ikke en sykdom. grand-mal er en gammel benevnelse som ikke brukes lenger, GTK er derimot mer riktig. PS. Jeg kommer ikke med denne rettelsen og informasjonen for å være drittsekk, slik noen missforsto meg i en annen tråd.

HVA ER EGENTLIG EPILEPSI? klikk på boksen under.(i spoiler tag fordi det er mye tekst)

HVA ER EGENTLIG EPILEPSI?

Hva er epilepsi?

Epilepsi er ikke en sykdom, men symptom på forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til en anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Årsaken til epilepsien varierer fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade av hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer en imidlertid ikke å påvise noen sikker årsak. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper, kalt generaliserte og fokale (partielle), avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig kalles generalisert, men et anfall som starter i ett bestemt område kalles fokalt.

Generaliserte anfall

Generaliserte toniske-kloniske anfall (GTK)

GTK-anfallene, også gjerne kalt krampeanfall, er de anfallene som folk flest forbinder med epilepsi. Denne typen anfall består av to faser. I den første fasen (den toniske fasen) vil personen miste bevisstheten, og få en tilstivning i kroppen. I denne forbindelse presses luften ut av lungene, som ofte gjør at man lager en skrikelyd. Man slutter å puste, og vil derfor ofte bli blålig i ansiktet og rundt leppene. Man vil også falle, men dette fører sjelden til alvorlige skader. Etter 10-20 sekunder går anfallet over i den kloniske fasen. Det er her man ser de rykkvise bevegelsene som er så klart assosiert med epilepsi. Pusten gjenopprettes, og man går fra å være blå i ansiktet til å bli rødlig. Musklene spennes og slapper av i takt, og som oftest vil bevegelsene på høyre og venstre side av kroppen være symmetriske. Urin- eller avføringsavgang kan skje. Etter et krampeanfall vil personen som oftest være helt utslitt, og ha behov for ro og hvile. Omtrent en tredjedel av mennesker med epilepsi har GTK-anfall.

Absenser

Dette er kortvarige episoder med bevissthetstap der pasienten plutselig stopper med det han holder på med og ikke svarer på tiltale. Noen ganger kan det i tillegg til fraværenheten ses øyerulling opp under pannebrasken, eller rykninger i ansiktet. Absensene varer bare noen få sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Absenser forekommer oftest hos barn, og kan være vanskelig å oppdage. Dette gjør at de kan gi store konsekvenser for læring i skolesituasjonen. Denne typen anfall har imidlertid svært god prognose når den diagnostiseres.

Myoklonier

Denne anfallsformen arter seg som kortvarige rykninger av et par sekunders varighet, oftest i armene og skuldrene. Disse anfallene er i hovedsak assosiert med ungdomstiden, og forekommer særlig om morgenen.

Atoniske anfall

Dette er en anfallstype hvor man mister all muskelkraft i kroppen, og plutselig faller sammen. Personer som har denne typen anfall er ofte særlig utsatt for skader ved fall.

Fokale anfall

Fokale anfall uten nedsatt bevissthet eller responstid

Disse anfallene varierer svært i utforming avhengig av hvilket område i hjernen de springer ut fra. Anfallene kan f.eks. arte seg som rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Enkelte har også psykiske symptomer som angst, latter eller hallisunasjoner. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten hele tiden er bevart. Anfallet varer sjelden mer enn noen få minutter, og går nesten alltid over av seg selv.

Fokale anfall med nedsatt bevissthet og responstid

Som navnet tilsier er bevisstheten ved denne typen anfall alltid nedsatt. For de fleste vil dette bety at de ikke husker noe fra anfallet i ettertid, andre igjen kan huske bruddstykker. Man faller sjelden eller aldri ved denne typen anfall, men vil ofte vise automatismer, som er aktiviteter uten viljestyring. Eksempler på automatismer kan være grimaser, tygging og smatting, plukking på tøy, eller at man går eller løper uten mål og mening. Etter anfallet er personen oftest forvirret, og går gjennom en reorienteringsfase.

Fokale anfall som generaliseres

Fokale anfall kan noen ganger spre seg til hele hjernen, og dermed utvikle seg til å bli et generalisert anfall. Som oftest vil det da bli et GTK-anfall, men fokale anfall kan også utvikles til toniske eller kloniske anfall.

Status epilepticus

En sjelden gang ser man at et epileptisk anfall ikke vil stoppe, eller starter opp igjen rett etter at det foregående er avsluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnlegelse. Risikoen for status epilepticus er hovedårsaken til at man alltid skal ta tiden når man bevitner et epileptisk anfall.

Behandling

Behandling av epilepsi kan deles i tre punkter;

Anfallsforebyggende tiltak

I mange tilfeller kan opptreden av epileptiske anfall tilbakeføres til spesielle anfallsutløsende forhold som f.eks. søvnmangel, lite mat, stort alkoholforbruk eller psykisk stress. Det er viktig at hver pasient nøye ser om det kan være forhold av betydning for anfallsutløsning nettopp hos ham i det dette kan gi mulighet til anfallsforebygging uten bruk av medisiner.

Medikamentell behandling

Valg av medikament vil avhenge av pasientens anfallstype. Ikke sjelden kan det være nødvendig å prøve seg frem over noe tid for å finne det preparatet som har best virkning. Det opptrer meget sjelden alvorlige bivirkninger ved bruk av antiepileptika, og medisinene er ikke vanedannende. Blant de bivirkninger som kan sees er tretthet, allergiske reaksjoner, hudutslett, vektøkning, endret hårvekst og fortykket tannkjøtt. Dette går vanligvis tilbake når en skifter medikament. Epilepsimedisin må tas regelmessig og over flere år. Først etter 3-5 år uten anfall kan en vurdere å slutte med medisinene. Her er det imidlertid nødvendig med en individuell vurdering.

Kirurgisk behandling

For en liten gruppe pasienter kan det være aktuelt å fjerne det anfallsgivende området kirurgisk.

Førstehjelp ved krampeanfall

Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går oftest over av seg selv i løpet av 2-3 minutter.

Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet mot støt.

Stikk ikke noe mellom tennene - det kan gi tannskader, gi heller ikke drikke.

Forsøk ikke å stanse krampene eller "gjenopplive" vedkommende. La vedkommende være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier.

Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig hvis vedkommende er skadet eller anfallet er langvarig - eller hvis det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene.

Merket med det tente lys er et kjennetegn på at en person har EPILEPSI og kan resikere å få et epileptisk anfall.

Kan man leve normalt med Epilepsi?

Prognosen vil avhenge av årsaken til epilepsien. Barn med abscencer har en god prognose og opptil 80% oppnår anfallsfrihet. For GTK anfall regner at 60% kan gjøres anfallsfrie ved enkel mediskasjon og blant pasienter med KPA uten påvisbare forandringer i hjernen blir ca 1/3 anfallsfrie, 1/3 blir betydlig bedre mens 1/3 fortsetter å ha endel anfall. Selv om endel personer med epilepsi ikke blir helt anfallsfrie, klarer de fleste seg bra, kan ta vanlig utdannelse og delta i arbeidslivet på linje med alle andre.

fra epilepsi.no

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sønnen min har epilepsi. Han hadde det første anfallet da han var 5 år, det var et kraftig GTK-anfall.

Da han var ett år hadde han en pustestopp i barnehagen, i ettertid har legene funnet ut at det mest sansynelig var et epilepsianfall. Han har alltid vært litt fjern, men vi trodde han falt litt ut fordi han tenkte på noe. Så vi tok det ikke alvorlig. Når han så på tv var det ikke alltid vi fikk kontakt, men siden dette ligger litt i familien så tenkte vi ikke noe over det heller.

Men etter at han begynte på epilepsimedisiner har disse fjernhetsanfallen blitt borte.

Han merket ikke selv disse småanfallene, men de store blir han veldig sliten og trøtt av så da sover han lenge etterpå. Jeg tror ikke at han merker at anfallene kommer, jeg har spurt han men han klarer ikke å svare ordenlig på det (han er lett psykisk utviklingshemmet).

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive