Ditt verste jobbintervju

[Bellamy]

Intervjuet startet med at hun informerte om at jeg var den nest siste hun intervjuet for stillingen og hun hadde egentlig bestemt seg for hvem som skulle få jobben, men følte hun nesten måtte intervjue meg likevel siden jeg hadde venta i 10 min...

[Gjest Doh]

Det må være da jeg kom på jobbintervju på XXL. Skjønte med en gang at de hadde ansatt noen andre. Stilte meg nesten ingen spørsmål, bare satt der og surra begge jentene. Da jeg kom ut sa jeg til samboeren min at jeg aldri i verden kom til å få jobben. Og det stemte gitt. Fikk meg jobb et annet sted en uke senere da

[Gjest Katten.]

Når jeg våknet på et fremmed busstopp, så drita at jeg ikke klarte å reise meg opp engang - fire timer før intervjuet.

[makkapakka]

da jeg kom til bedriften var hele lokalet ryddet og alt av kontorutstyr var stablet opp i et hjørne. De hadde hatt nedbemanning sa de...

når de begynte intervjuet sa de det ble 60 % stilling men jeg måtte regne med å jobbe fulltid uten tilleggsbetaling. Han som intervjua meg stamma så jævli at jeg hadde problem med å få tak i spørsmålet som ble stilt. Etter 10 min takket jeg for meg...

[Gjest CrazyCatlady]

Dette er noen år siden,men skulle ha med deltidsjobb ved siden av skolen og søkte på en vaskejobb.

Jeg var utrolig nerøvs,hadde gått og grudd meg lenge og intervjuet gikk ok helt til intervjueren spurte meg hva mine svake sider var.

Da sa jeg at jeg kunne være litt sjenert,og hun som intervjuet meg var veldig sympatisk og da begynte jeg å grine.Prøvde å slutte,men det gikk jo ikke. Var så flaut! Så nei den jobben fikk jeg ikke

En annen gang så presterte jeg å komme på jobbintervju med smekken åpen,men dette la jeg ikke merke til før etter at jeg hadde kommet ut.Hadde en litt kort genser på så det var lett å se Syns de som intervjuet meg så veldig rart på meg,ikke svart jeg spesielt bra på spørsmålene deres heller så hvis de la merke til det så gjorde jeg vel ikke noe bedre inntrykk med det heller

[Gjest Moulu]

mitt verste må ha vært da jeg skalv så i hele kroppen, og også i stemmen så jeg ble redd for å snakke. jo mer stresset jeg ble, jo verre gikk det. og så fikk jeg "sus" i ørene, så hørte nesten ikke hva intervjueren spurte om, så jeg svarte helt mongo på alt sammen. det sååå ille, at jeg endte med å glemme etternavnet mitt pga stress og forfjamselse.

[AnonymBruker]

Haha, mitt verste intervju var det første intervjuet til en ordentlig jobb, altså etter snart fullført utdanning.

Presterte å si at jeg søkte jobb i selskapet fordi jeg følte at det var mindre ambisiøst enn de andre konsulentselskapene

Fikk en tordentale om at de var minst like ambisiøse, om ikke mer, da ja.. Og da jeg fikk telefon om at jeg selvfølgelig ikke gikk videre til neste runde sa dama "Jeg tror det er det beste både for oss og for deg at du får deg jobb et annet sted"

Hihi, det skal sies at jeg ikke hadde peilig på hva konsulentselskap egentlig drev med. Morsomt nok fikk jeg jobb i nevnte selskap noen år senere, men nå slutter jeg, jEG er ikke ambisiøs nok

[Namine]

jeg har hatt et par merkelige opplevelser. :gjeiper:

Jeg skulle på intervju på en stor matbutikk for noen år siden, og hadde så og si ingen jobberfaring fra før av.

når jeg kom inn, satt det to stykker der, en dame og en mann. damen virket i grunn veldig uinteressert under hele intervjuet, så ble han mannen jeg snakket mest med.

Midt under intervjuet spurte han om han kunne ta et bilde av meg. Joa, greit det, men jeg hadde jo sendt bilde med i søknaden, hadde de ikke sett det? Så kom vi inn på fritidsinteresser. Sa jeg drev med hest, og at jeg eier min egen. Det syntes jo han var et tegn på ansvarsbevissthet..

Damen derimot, kviknet til! "har du hest!?" jaa..? "jeg bor rett med siden av en stall, og fyttikatta jeg liker ikke hester!" Det var visst store, teite dyr, og hun kunne virkelig ikke forstå hvorfor folk gadd å betale så mye for det greinet der. Dessuten visste hun åssen "vi" hestejenter er, bare fløy å dulla dagen lang, og i helgene vaset vi rundt hit og dit på alle mulige stevner. Jeg kunne da umulig ha tid til jobb når jeg hadde hest!

Trenger jeg å si at jeg ble ganske snurt, og at jeg ikke fikk jobben?

Et annet interjvu jeg var på rett etterpå, gikk veldig bra frem til slutten. Han som intervjuet meg var tydelig veldig glad i sin jobb, og arbeidsplassen.Da spør han meg: vet du hvor stor butikken er, inkludert parkeringsplassen? neeeei? Jeg hadde jo ikke akkurat gått å målt. Nei, den var så og så stor, og det mente han tydeligvis at jeg burde visst. Sorry for at jeg ikke gikk med målebånd da. :gjeiper: (og nei, det sto ikke i annonsen eller hjemmesidene deres, jeg var på sidene før intervjuet, og sjekket med en gang jeg kom hjem).

Syntes også han var veldig flott han som omtrendt hadde gitt meg jobben, vi satt å snakket om når jeg kunne jobbe, evt begynne, før han sier: Ja, for du hadde kasseerfaring du eller? Nei, som skrevet i søknaden hadde jeg ikke det, men jeg var veldig villig til å lære! Nei, uff, han trodde jeg hadde det. Da orket han ikke, det var lettere å finne en som hadde gjort det før.. Jeg ble jo helt paff, siden jeg omtrendt hadde fått jobben, men måtte jo bare le av det etterhvert.

Skal sies at jeg fikk en annen jobb rett etterpå som jeg trives veldig bra i, med omtrendt dobbelt lønn.

Endret 29. september 2011 av Namine

[Grønt blad]

mitt verste må ha vært da jeg skalv så i hele kroppen, og også i stemmen så jeg ble redd for å snakke. jo mer stresset jeg ble, jo verre gikk det. og så fikk jeg "sus" i ørene, så hørte nesten ikke hva intervjueren spurte om, så jeg svarte helt mongo på alt sammen. det sååå ille, at jeg endte med å glemme etternavnet mitt pga stress og forfjamselse.

Uff, det høres ut som et forferdelig jobbintervju. Mine jobbintervjuer har gått sånn passe greit, men jeg har en venninne som hadde et forferdelig intervju en gang.

Hun hadde en dårlig dag, hadde sovet svært dårlig og lite natten før og hun var stresset. Hun følte hun ikke klarte å svare ordentlig på noen av spørsmålene, klarte ikke å få fram noe positivt hos seg selv, og da hun og intervjuer etter intervjuet tok hverandre i hånda som takk for intervjuet presterte hun å si navnet sitt (slik som når man hilser)...

[Gjest Moulu]

ooofff..hehe

[Brukernavn]

Presterte å si at "jeg er ikke så flink med barn" når det var intervju for en vikarstilling på barneskole..

<under et jobbintervju som flyvertinne i SAS presterte jeg å si at jeg hadde flyskrekk...mohahahahaha!!! Ikke spør meg hvorfor eller hvordan....Trenger vel ikke nevne at jeg ikke fikk jobben

det sååå ille, at jeg endte med å glemme etternavnet mitt

Jeg ser nå at mitt verste intervju kanskje ikke var så ille allikevel i den store sammenheng

[JollyJolly]

Jeg var 19-20 år og søkte på jobb ved en restaurant. Mannen som intervjuet meg tok det skikkelig seriøst, smilte ikke en eneste gang, og han hadde en mengde spørsmål som han stilte meg.

Jeg var helt uforbredt på sånne "hva er dine tre dårligste egenskaper"-spørsmål, og svarte, naiv som jeg var, ærlig og villig i vei: Mine verste egenskaper er nok at jeg er ganske lat, har problemer med å stå opp om morgenen og at jeg drikker for mye og oppfører meg uansvarlig ...

Fikk ikke jobben, nei. Men lærte jo hvordan man bør svare på sånne spørsmål etter det

[lintin]

Jeg var på jobbintervju etter nesten endt utdannelse hos en stor TV-kanal. Jeg gledet meg voldsomt og hadde SÅ lyst på jobben.

På intervjuet ble jeg intervjuet av en innleid "personalkonsulent" som etter 10 minutter presterte å kalle meg "en sossete BI-jente som har fått sydd puter under armene hele livet"

Jeg ble fly forbanna og vurderte å reise meg og trampe ut døren, endte istedet opp med å ta igjen med samme mynt.

Jeg gråt mine modige tårer da jeg kom hjem, jeg var så fryktelig skuffet:-( Hadde gledet meg til intervjuet og dette var virkelig drømmejobben min. Googlet intervjueren og det viste seg han hadde 20 års bakgrunn fra militæret (who would have guessed?).

Jeg skal fortelle at jeg ble rimelig lang i masken da jeg ble kalt inn på 2.gangs intervju med beskjeden at de testet grenser på 1.gangs intervju og jeg hadde akkurat nok bein i nesen til å passe til jobben.

Simsalabim...1 uke etterpå var jobben min....

Uansett, snodigste og verste jobbintervjuet jeg har vært på.....

Edit: Var over 200 søkere på jobben og alle som var inne til intervju fikk samme behandling som meg...

Endret 29. september 2011 av lintin

[AnonymBruker]

jeg skulle søke jobb på macern. han som intervjuet meg var skikkelig frekk. den gangen var jeg overvektig, så han passet på å lure inn kommentarer om det under hele intervjuet. glad jeg ikke fikk jobben. kan tenke meg han er en vanskelig sjef

[AnonymBruker]

jeg skulle søke jobb på macern. han som intervjuet meg var skikkelig frekk. den gangen var jeg overvektig, så han passet på å lure inn kommentarer om det under hele intervjuet. glad jeg ikke fikk jobben. kan tenke meg han er en vanskelig sjef

ps. mente ikke overvektig, men noen kg for mye. var ikke så mye at det gjorde noe forhold til jobb

[fink]

Intervju i en mix-kiosk.

Jeg så for meg på forhånd at det var en strukturert bedrift, at de hadde orden på lønn, tillegg osv, i og med at det er en stor kjede.

Der tok jeg feil.

Damen gjorde det klart at denne mix-kiosken var livet hennes.

Her var det hun som bestemte, og kvelds/helligdagstillegg kunne jeg bare glemme. Det samme med høst/påske/juleferie. Dersom det ble rolig noen dager, måtte jeg regne med å bli sendt hjem fra jobb. Hun mente også jeg hadde null relevant erfaring (selv om jeg hadde en god attest fra en annen butikkjobb).

Etter en stund våget jeg meg til å spørre hva jeg kunne forvente i timelønn. " tjaa... Hva tjente du i den forrige jobben din da?"

Hun gjorde det deretter ettertrykkelig klart at hun trengte mer overbevisning, at jeg måtte vise at jeg VIRKELIG ville ha denne jobben.

Er det noen som VIRKELIG vil ha en jobb på mix der du ruller pølser og selger flaxlodd? Der du ikke får tillegg selv om du jobber klokka 22 på en søndag? Der du kan bli sendt hjem ulønnet uten forvarsel, og der sjefen bare finner på lønna som det måtte passe?

Da hun sa dette var det like før jeg sa "jeg tror vi begge er enig i at jeg ikke skal ha denne jobben". Men jeg lot det være, vi avsluttet intervjuet, og noen dager senere fikk jeg invitasjon til et intervju til. Jeg takket pent nei.

Endret 29. september 2011 av fink

[muffin26]

Uff, jeg angrer på at jeg bare ikke reiste meg og gikk ut.

2 stk intervjuet meg, en leste opp spørsmål fra et ark, og en annen noterte ned alt jeg sa. Hele intervjuet var så ubehagelig og uproffesjonelt. Deet var en butikkjobb, men skulle tror det var FBI som intervjuet meg. Det var ikke noe småprat eller god stemning, bare opplesning fra arket. Høres kanskje ikke så fælt ut, men det var det verste intervjuet jeg har vært på

Hahahah samme skjedde med meg. Fyyy det var ubehaglig. Så gjenntok de spørsmålene flere ganger som om jeg løy liksom herre. Verste intervju ever. De satt og noterte begge 2 og målte meg opp og ned. FBI på sitt verste hahaha

[AnonymBruker]

Når jeg på spørsmålet om hvorvidt jeg ville takle vanskelige kunder svarte noe sånt som at "haha, den vanskeligste kunden dere får er sikkert faren min, han er her å klager på at dere ikke merker appelsiner fra Israel tydlig nok til at han kan styre unna støtt og stadig, så da er det bare å unngå det, så går det bra". Ikke et sjakktrekk, men jeg hadde heller ikke veldig lyst på den jobben.

[Annikken]

Dette var en knakende fin tråd!! Så bra at flere har vært på klamme intervjuer.

Jeg tror nok fåtallene av de intervjuene jeg har vært på er intervju jeg føler har gått "bra" - de som har gått bra, er de jeg har fått jobbene, og fellesfaktoren er at folk imøtekommer deg med respekt og en hyggelig tone. Men det finnes nok av motsatte tilfeller...

Ett firma karakteriserte seg selv som profesjonelle og detaljorienterte, og sendte agenda for intervjuet på forhånd. Plutselig kuttet de ting i agendaen uten å i det hele tatt kommentere det. I tillegg satt han ene og sjekket mobilen sin og fiklet med dem. Et veldig merkelig og useriøst intervju.

Men en fellesbetegnelse for mange av mine intervjuer er at det virker som om de ser for seg at det skal komme en helt annen person enn den som kommer inn døra. Hun ene HR-dama på firmaet jeg var inn til var nesten skuffa over at det ikke vraltet inn en drittøff trailerlesbe, og hun sa det nesten sånn også. Jeg har overhodet ikke løyet på CV'en min, men jeg har trukket fram det jeg har fått skryt for og tilbakemelding på at jeg er god på i jobbsammenheng, så jeg skjønner liksom ikke hva jeg kan gjøre annerledes. Jeg tror jeg må gjøre om litt på CVen så jeg passer bedre til fordommene intervjuere har. For det er det jaggu meg mange av.

HR-arbeid er sikkert dritvanskelig, men fy faen det finnes mye dårlige intervjuere der ute. Skjønner godt at mange firma outsourcer sånt til bemanningsbyrå. Og jeg prater faktisk nesten heller med dem enn en grinete HR-bitch på firmaet selv. De er der bare for å skape dårlig stemning når jeg får god kontakt med f.eks. avdelingslederen ved å prate fag. Faget KAN jeg jo, men så kommer hun stakkars oversette trebarnsmora med trailerlesbekommentarene sine.

Haha - jeg er nok litt skada av alle de dårlige intervjuene. Men jeg har heldigvis lært meg å være kritisk tilbake. Og takler ikke folk å få kritiske spørsmål tilbake, da er ikke det et firma jeg gidder jobbe i heller.

Edit: Den trailerlesbejobben - jeg hadde skjønt det om det var et intervju for en jobb der man måtte ha folk med bein i nesen - men det var en mer analytisk/detalj/planleggingsmessig jobb som en introvert person fint kan gjøre. Så da skjønner jeg ikke poenget med å eventuelt prøve å sette folk ut. Og det var greia - jeg tror bare hun var en skikkelig drittkjerring.

Hurra det var godt å skrive :D

Endret 30. september 2011 av Annikken

[Chord]

I mine ungdomsår søkte jeg på en jobb i en 7-eleven kjosk. Stillingen var utlyst fordi det skulle åpnes ny butikk i den byen jeg bodde i, og jeg sendte selvfølgelig søknad.

Feil 1: Når det blir utlyst en stilling, og det er mange søkere, så bruker vel de fleste arbeidsgiverne å ringe en gang, og så bare gå videre til neste hvis de ikke får svar. Denne mannen hadde ringt maaaaaange ganger til meg, jeg tenkte jo ikke på at jeg måtte være tilgjengelig når jeg hadde søkt på en stilling og utgitt kontaktinformasjon. Det er for meg et under at den mannen faktisk ringte så mange ganger, og fremdeles ville ha meg på intervju da jeg endelig så mobilen og de tapte anropene.

Feil 2: Intervjuet kom, men jeg var nok ikke særlig beredt. Joda, hadde med meg alt av papirer osv, men de vanlige spørsmålene hadde jeg ikke lest om. Dette var mitt første jobbintervju, så jeg var totalt uforberedt på spørsmål om mine verste sider.

Da han spurte om jeg kunne nevne 3 negative ting om meg selv, begynte jeg å stotre, satt leeeeeeenge og nølte (type "njjjaaa"). Fant først ingenting, men så sa jeg at jeg var litt rotete. Ikke akkurat noe du svarer når du skal søke jobb i en kjosk med matlaging og butikkvarer.

Safe to say, jeg fikk aldri jobben. Noen dager etterpå fikk jeg mail om at stillingen var satt. Kan ikke si jeg ble overrasket, akkurat.