Kjæreste i militæret

[AnonymBruker]

Har dere fått noe svar eller har snakket med kjæresten som er i militæret i det siste?

[måånkii]

Tenk positivt på de Eg er 17 å typen min er 18. Han flytta 6 timer vekk frå meg for 2 1/2 år sida( då eg var 15 ).Det var super trist når han for å kvar gong det var langferie å vi var ilag. Men forholde dokka he bare godt av det Det viser kor glade dokke er i kvarandre. Å da blir det ekstra godt å sjå typen din igjen! :D

Send mykje meldinga og ring kvarandre ofte! Sjølv om han er vekke må dokke holde kontakta Vær ofte ute med vennane dine så du har noko anna å tenke på enn å site inne å savna typen din, det gjer det berre verre. Prøv å ha noko å gjer heile tida då ''glømmer'' du at han har dratt

Heldigvis flytter typen min heim igjen til sommeren etter 3 år. Å det er alltids mykje deiligere å sjå han når det er lenge sida sist. Lykke til! :D

[Gjest hesty123]

hei, bare lurer.. kjæresten min dro til forsvaret nå og jeg bare lurer hvordan jenter takler å ha kjæreste i forsvaret, med tanke på at det bare er gutter der og hun er en veldig pen jente ovs, så det skremmer meg litt selvom jeg stoler på henne

[Gjest Marenh]

hei, bare lurer.. kjæresten min dro til forsvaret nå og jeg bare lurer hvordan jenter takler å ha kjæreste i forsvaret, med tanke på at det bare er gutter der og hun er en veldig pen jente ovs, så det skremmer meg litt selvom jeg stoler på henne

Spurte typen min om det, for har vært litt bekymra for det samme og det viser seg i alle fall at i hans kompani er det ca. 10 jenter mot 30 gutter.

Det er jo rene jente- og gutterom, osv, i det minste, og de slår visst hardt ned på åpenlyse seksuelle tilnærmelser der, med tanke på at de vil ha et godt "arbeidsmiljø". Stoler på kjæresten min enn så lenge, men skal ikke mye til for at jeg blir mistenksom.. hehe

[Gjest hesty123]

hehe altså bytta roller da jeg som gutt er hjemme med studier mens dama er i forsvaret

[Gjest Gjest]

Hei!

Min kjæreste dro fra meg idag klokken 8, og sitter nå på flyet Oslo-Stavanger. Han skal til Madla i luftforsvaret.. Jeg søker egentlig en eller fler å prate med, angående dette. Så jeg ikke føler meg som den eneste dette skjer med. Jeg er 18 år fra Moss, og typen min blir 20 den 1 mars.

En av de tristeste dagene jeg har opplevd, når jeg vet han ikke er her hos meg, og vi har ingen mulighet til å se hverandre før han kommer hjem på perm, men vet ikke når det er heller.

Tuuusen takk for svar, det betyr mye!

Så trist, Iselin ! Får håpe dere kommer dere gjennom dene tiden

Endret 16. januar 2012 av Kråkesaks

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for fullt navn.

Kråkesaks, moderator.

[Iselinss]

Folkens, som har kjæresten sin på madla.. vil ikke dere sende meg en mail, så kan vi snakke? Syntes det er mye til trøst, pluss kanskje typene våre er på samme rom???

[Gjest jente92]

Hei!

Min type dro i militæret på søndag. Noen andre her som har kjæreste som er i Indre Troms, Skjold? Merker at de er opptatt om dagene da man ikke har mulighet til å prate på tlf og svar på meldinger tar laaang tid. Kjenner savnet etter han er veldig stort, siden vi nå har bodd sammen en stund og har derfor vært med hverandre omtrent hver dag. Håper dagene blir lettere etter hvert Kjenner jeg gleder meg til første perm allerede, selv om jeg ikke aner når den er.

[Casall]

Min samboer var i Skjold, er nå 2 år siden han dro inn. Tror det gikk 13 uker før første perm, og den var ganske kort. Også blir det litt oftere etter det heldigvis, men begynnelsen er verst.

[AnonymBruker]

Hei:)

Ser d er mye frustrasjon og tristhet hos mange her.. Kjenner meg veldig godt igjen. Men om du virkelig er glad i kjæresten din bør du sette hans behøv forran dine mener nå jeg. Det vil si at de som vil han skal søke seg til en spesifikk plass bare fordi han skal være nær deg bør tenke seg om. Hvis han mister unike muligheter med å gjøre det, bør du la han dra til en plass med bedre muligheter.

Har selv en kjæreste i militæret. Vi møttes noen måneder før han skulle inn i førstegangstjenesten. Jeg syntes det var veldig tungt i begynnelsen fordi jeg var vant til å se han mye oftere og i rekrutten fikk jeg så vidt snakket med han. Etterhvert ble jeg ganske vant til at han var i militæret og tristheten ble mindre, savnet der i mot var like stort, men man lærer seg å leve med det. Kan gi noen tips til hvordan jeg overlevde førstegangstjenesten:

- Tillit (er viktig i et hvert forhold, men uhyrlig viktig i et avstandsforhold).

- Ha et eget liv (ikke baser livet ditt på han, dette skal man selvføglelig aldri gjøre, men jeg tror det er lettere når en er i et avstandsforhold). Se på førstegangstjenesten som et år der du kan være masse med dine venner, jobbe ekstra hardt med skole/karriere, dyrke deg selv til det maksimale uten å ta hensyn til andre osv. Nyt å være litt alene, om dere virkelig er ment to be så kommer dere til å leve i lag resten av livet og da vil du sikkert av og til lengte tilbake til den tiden der du ofte hadde alenetid.

- Kommuniser ofte (face, Skype, telefon, sms osv)

- Prat med hverandre om hvor ofte dere begge vil ha kontakt (kanskje den ene vil tekste hele dagen, mens den andre vil ha en telefonsamtale 2 ganger i uken). Bli enig og ta hensyn til hverandres behov

- Se positivt på det, du har en kjærest som utfører sin plikt (vær stolt, syntes det er så mange slappinger som sluntrer unna bare fordi de ikke gidder uten å ha en spes. grunn).

- Og til slutt SAVN HAN (dette er noe du ikke kan kontrollere selv, men ikke vær redd for å gjøre d om du gjør d). Å savne han bør få deg til å innse hvor mye han betyr for deg.

Vi er fortsatt i lag og han bestemte seg for å fortsette i forsvaret som grenader og skrev under på en 3 årskontrakt.. Enkelte kaller meg sikkert gal, men jeg velger å se det slik: tanken på å miste han helt er værre enn å ikke ha han i hjertet mitt og vite jeg er i hans

[Gjest *jento18*]

Hei!

Min type dro i militæret på søndag. Noen andre her som har kjæreste som er i Indre Troms, Skjold? Merker at de er opptatt om dagene da man ikke har mulighet til å prate på tlf og svar på meldinger tar laaang tid. Kjenner savnet etter han er veldig stort, siden vi nå har bodd sammen en stund og har derfor vært med hverandre omtrent hver dag. Håper dagene blir lettere etter hvert Kjenner jeg gleder meg til første perm allerede, selv om jeg ikke aner når den er.

[AnonymBruker]

.....

[Gjest Gjest_gjest000]

Min er i stavanger noen andre som har en der?

[tonestor]

Min er i stavanger noen andre som har en der?

Min er også i Stavanger, sjøforsvaret. Han dro inn den 10..

[Gjest Maria]

Folkens, som har kjæresten sin på madla.. vil ikke dere sende meg en mail, så kan vi snakke? Syntes det er mye til trøst, pluss kanskje typene våre er på samme rom???

Hei:) var i stavanger i helgen siden de hadde helgeperm, det var utrolig deilig å se han selv om det bare var 2 dager, vi bodde på hotell i 2 netter, hva heter kjæresten din forresten? Hvor er det du kommer fra egentlig? kjæresten min kommer også hjem om 2 uker siden de har helgeperm, gleder meg utrolig mye!! Han dro til madla 9. januar, så det var altså 2 uker siden jeg hadde sett han når vi møttes i helgen, hadde akkurat begynnt å vende meg til å være borte fra han, og var ikke like trist, men nå er jeg veldig lei meg igjen, men det var helt klart verdt pengene å fly til stavanger i helgen, det var den beste helgen på lenge

[Gjest Guro Therese]

Typen min har nå vært i militæret i litt over 4 mnd, og jeg sliter fortatt med det Han er i garden i Oslo, mens jeg er i Stavanger. Før han dro inn var vi med hverandre nesten hver dag, så å bare se ham en helg i mnd er hardt Det å ikke være en del av hverandres hverdag lenger er vel det verste..Det går jo bedre nå enn hva det gjorde for 4 mnd siden, men er allikevel dager som er tyngre enn andre. Han er borte og opplever masse nytt og møter mange nye folk, mens jeg sitter igjen i det "gamle" livet uten han...

[TheHairyToothfairy]

Jeg er en sånn kronblom som aldri klarte å slutte i forsvaret. Tilsammen har jeg jobbet i Hæren og Sjøforsvaret i 14 år, helt fra jeg var 18 år gammel. Jeg avbrøt videregående for å verve meg og komme meg vekk hjemmefra. Dette innebar en hel del utfordringer for den jenten jeg den gang var sammen med, og det har også vært en utfordring for de jeg har vært sammen med. Selv havnet jeg på Rena mens kjæresten var hjemme i Bergen, det hører også med historien at det var en veldig spesiell endelse på dette forholdet.

Rekruttperioden går faktisk veldig fort, tro meg på det. Det føles veldig ille når det er i gang, men skriv mye og sett ord på at dere er der. Jeg vil faktisk anbefale at man unngår å sette for mye ord på at "man har det forferdelig", men det betyr ikke at man ikke skal si at man savner kjæresten sin. Forsvaret er nå bare en sånn greie og en tid man må gjennom, og det er ikke så mye man kan gjøre med det.

Så er det de som går med samme tanker som meg, som ville bli og helst gjøre en karriere av det. Det er vel mest her jeg kan bidra.

Det er helt klart at da kommer en annen utfordring, og det er veldig viktig at man er åpen om dette. Det går ikke an å utsette praten om nøyaktig hva man tenker og gjerne ønsker - og dermed planlegger.

Selv var jeg fryktelig klar på at dette var det jeg ville, jeg var ikke interessert overhodet å stoppe mine drømmer og ønsker for noen. Det tok kort tid før jeg var ute i strid, og jeg var fremdeles veldig klar på at dette var mitt valg - mitt ønske - mitt liv. Dette er veldig vanskelig å omstille seg til, men det går om man er villig til det.

Jeg er klar over at de som har bodd sammen med meg har måtte akseptere et veldig spesielt liv, det blir ikke helt som å gå på kontoret om morgenen. Det er nok veldig spesielt å ikke snakke sammen på flere uker i slengen, men jeg kan forsikre om at når man kommer hjem så er det null problem å ta igjen den tiden.

Jeg antar at det viktigste, uansett hvor mange måneder det er snakk om i slengen, er å være klar på at man faktisk betyr noe for den andre.

Skriv mye.

[Jolene]

Jeg har både hatt kjæreste i militæret og ble sammen med min nåværende mens jeg var i militæret. Bare å sende meg en PM.

Forhold funker dersom man har god kommunikasjon, tåler å være fra hverandre og gleder seg til man treffes igjen! For tro meg, alle tlf-samtalene mellom meg om kjæresten var gull verdt når jeg var der inne, nettopp fordi da hørte jeg stemmen hans. Jeg var stasjonert i nord-norge, han var i østfold. Hold hodet oppe, dette skal gå! Ha den instillingen, og blås i hvor mange forhold som evt ryker, da er det andre årsaker inne i bildet enn militæret. Alle forhold har godt av å kjenne på om det takler avstand, for klarer forholdet det, så er det et godt og solid forhold. Samtidig som det ikke nødvendigvis er vits i å ringe/sms'e hver dag. Det var det i alle fall ikke for meg, nettopp fordi hver gang jeg snakket med han eller sendte en sms hadde jeg noe å fortelle. Og det var så koselig

[Jolene]

Hei!

Min type dro i militæret på søndag. Noen andre her som har kjæreste som er i Indre Troms, Skjold? Merker at de er opptatt om dagene da man ikke har mulighet til å prate på tlf og svar på meldinger tar laaang tid. Kjenner savnet etter han er veldig stort, siden vi nå har bodd sammen en stund og har derfor vært med hverandre omtrent hver dag. Håper dagene blir lettere etter hvert Kjenner jeg gleder meg til første perm allerede, selv om jeg ikke aner når den er.

Har selv tjenestegjort der bla, bare å skrive til meg dersom det er noe du lurer på