Din verste date

[Personlig12]

Joda, vi ble et par, men denne gale eksen ville jo ikke gi seg da. Hun prøvde desperat å få han tilbake ved å sende han 100 sms daglig, ringe han hele tiden og spre rykter om at jeg liksom hadde vært utro noe jeg ikke hadde vært. Han måtte bytte nr til slutt og det ble så ille at vi måtte flytte. Hun kunne plutselig bare komme busnede opp til han når som helst på døgnet. Når hun først kom, var det vanskelig å bli kvitt ho.Vi vuderte å ringe politiet, men bestemte oss for å flytte. Vi hadde egentlig veldig lyst til å finne en større lelilighet, så var ikke kun pga henne vi flyttet.

Dessverre tok det ikke lang tid før hun fant ut hans nye nr og hvor vi bodde (noen hadde tydligvis sladret og vi bodde i en liten by hvor alle kjenner alle) da sa han til henne at hvis hun ikke lar oss være fred (altså slutter å komme busende opp til oss, ringe, bombardere han med sms, komme med trusler mot meg osv) så kontakter vi politet. Etter den advarselen ble det tyst fra henne

Han jeg er sammen med nå har et slikt kvinnfolk rundt seg. Sliter på forholdet ja. Håper virkelig hun gir seg snart. SLITSOMT.COM!!!

[Steinar40]

Han jeg er sammen med nå har et slikt kvinnfolk rundt seg. Sliter på forholdet ja. Håper virkelig hun gir seg snart. SLITSOMT.COM!!!

Det er hans oppgave å sørge for at hun gir seg med det.

Ved å prate med henne og få henne til å innse virkeligheten.

Når han ikke gjør dette, så har han en stor del av skylda selv.

[AnonymBruker]

Haha mange gøye historier her

Har også hatt en svært mislykket nettdate. På bilder så han helt grei ut. Ikke sånn super kjekk, men helt alminnelig. Da jeg møtte han i virkeligheten fikk jeg sjokk. Ikke bare så han svært anderledes ut i virkeligheten, men jeeez fyren var jo lavere enn meg jo!! Jeg er 172 og kan umulig ha vært noe høyere enn 167. Kanskje en god ide å spørre om høyden på forhånd?

Jeg tenkte jeg kunne gi han en sjanse selv om han var lavere enn meg og mindre kjekk. Vi satte oss ned på en cafe og det eneste fyren snakket om var biler og dataspill Kan virkelig ikke tenke meg noe mer kjedelig å snakke om enn akkurat det der. Jeg bryr meg ikke. Jeg prøvde bytte samtale emne, men det nytta jo ikke. Etter en laaang cafedate, så kjører han meg hjem. I den 25 min lange bilturen fortsetter han å snakke viddere om biler og dataspill. Hjelpes meg. Han var en skikkelig geek for å det mildt.

Til dere som lurer, så ble det ikke flere dater.

[Rofl]

Så mye morsomt her Dustete nerden som gir oss andre nerder et dårlig rykte

[AnonymBruker]

Min verste date? Han dukket ikke opp. Kjempe moro å sitte på en resturant alene og bli ditcha Følte meg passe dum.

[Gjest boblebrus]

Min verste date var min første date med han som faktisk er kjæresten min i dag . Vi hadde pratet på nettet ganske lenge, og endelig tok vi mot til oss og skulle møtes. Vi hadde ingen planer, men jeg tenkte at vi kunne finne på noe spontant og vi skulle ha det så gøy! Så vi møttes på togstasjonen, jeg spør om hva vi skal finne på, han sier "vet ikke". Nehei. Vi tok oss en matbit (begge satt der og spiste på hver sin baguette uten å si noe til hverandre ), så begynte vi byvandringen. Vi gikk og gikk til vi fikk vondt i beina, og det eneste vi sa til hverandre var "ehm, skal vi gå dit? okei" o.l. Til slutt måtte vi avslutte, for han skulle møte en venn. Vi sa bare "hadet", og ingen turte å klemme den andre! Så - litt ironisk riktignok - tok jeg ham i hånda og ga han et solid håndtrykk og sa "takk for i dag!". Vi fniste litt begge to, og gikk hvert til vårt.

Nå skal det sies at jeg ønsket å møte han igjen fordi jeg følte at ingen av oss hadde fått bevist skikkelig hvem vi var, på en måte. Og han var jo egentlig en snill og god fyr! Så 1/2 år senere møttes vi igjen og fant på masse gøy, og da klaffet det - og vi ble sammen.

[Bonito]

Min verste date var min første date med han som faktisk er kjæresten min i dag . Vi hadde pratet på nettet ganske lenge, og endelig tok vi mot til oss og skulle møtes. Vi hadde ingen planer, men jeg tenkte at vi kunne finne på noe spontant og vi skulle ha det så gøy! Så vi møttes på togstasjonen, jeg spør om hva vi skal finne på, han sier "vet ikke". Nehei. Vi tok oss en matbit (begge satt der og spiste på hver sin baguette uten å si noe til hverandre ), så begynte vi byvandringen. Vi gikk og gikk til vi fikk vondt i beina, og det eneste vi sa til hverandre var "ehm, skal vi gå dit? okei" o.l. Til slutt måtte vi avslutte, for han skulle møte en venn. Vi sa bare "hadet", og ingen turte å klemme den andre! Så - litt ironisk riktignok - tok jeg ham i hånda og ga han et solid håndtrykk og sa "takk for i dag!". Vi fniste litt begge to, og gikk hvert til vårt.

Nå skal det sies at jeg ønsket å møte han igjen fordi jeg følte at ingen av oss hadde fått bevist skikkelig hvem vi var, på en måte. Og han var jo egentlig en snill og god fyr! Så 1/2 år senere møttes vi igjen og fant på masse gøy, og da klaffet det - og vi ble sammen.

Den historien syntes jeg rett og slett var skikkelig søt! Godt dere gav hverandre en sjanse til da.

[AnonymBruker]

Hehe Skjønner at jeg ikke har hatt noen skikkelig ille dater!

Jeg har likevel en som ikke var helt fantasisk!

Jeg hadde blitt kjent med en kompis av storebroren min, vi hadde sett film alene selv før og da gikk alt fint! Men det var også det vi gjorde.. Så en film og spiste favorittkaka hans som jeg hadde bakt siden han hadde bursdag..

Så et eller to år senere var jeg nysingel og vi skulle se film igjen. Da hadde han flyttet inn i en leilighet rett borti gangen fra broren min... Første som skjer når jeg ringer på callingen er at samboern til broren min svarer, det var vist feil på callingsystemet.. De slapp meg inn da jeg sa hvor jeg skulle :gjeiper: Så kom jeg opp og vi dro ut for å kjøpe pizza før vi dro tilbake til han for å se noen filmer Etter pizzaen utti ene filmen tror jeg ikke han var mett, han slukte nesten meg også i et forsøk på å kysse meg! Etterhvert begynte han også å tafse en del, og jeg stoppa han like mange ganger. Så skulle jeg hjem da og han syns jeg burde bli over.. Jeg var egentlig helt utslitt av å bli slukt hver gang han kyssa hele ansiktet mitt Etter at jeg hadde fått på meg skoa og tenkte å gi han en god natt klem så pressa han meg opp etter døra og slukte meg på nytt mens han gnikka seg mot meg! Jeg kom meg ut døra og håpte ingen i familien ville spørre om det var en date.. Holdt meg også unna noen ny date og kom med de fleste unnskyldninger for å slippe. Vi er fortsatt venner da, men blir ingen ny date noen gang!

[AnonymBruker]

Artig tråd

Dette høres ut som noe som kunne skje i en dårlig komedie, men dette skjedde. Huff stakkars meg

Jeg og en date var på en mexicansk restaurant og da kan dere kanskje tenke dere hva som skjedde da vi kom hjem til meg? Joda, jeg måtte tilbringe mesteparten av tiden på do Jeg visste virkelig ikke at magen min tålte så lite ellers hadde jeg aldri bestilt så sterk mat altså. Dette her var mega flaut og fyren satt bare i stuen mens jeg satt å dreit. Da jeg endelig var ferdig måtte jeg unnskylde meg, men måtte bare si jeg hadde dessverre problemer med magen. Etter kun 10 min, måtte jeg løpe på do igjen. Han tok det greit og ville ut på en date til med meg. Men da skulle vi nok spise en annen plass ja :gjeiper:

[slackerbitch]

Jeg jobber selv på restaurant og ser stadig mennesker som står og venter på en date som aldri kommer, eller som bare stikker av midt i daten. Uff føler med dem når de tusler krokbøyd ut

[AnonymBruker]

jeg sto selv for en slik date for noen år siden, da jeg var ganske fersk både med dating og alkohol... hadde møtt en veldig kjekk fyr på en pub og vi avtalte en date helgen etter. tror dette var min første skikkelig date.. vel, jeg allierte meg med en venninne som skulle peptalke meg og hjelpe meg med klær og sminke. hun hadde med seg en flaske sprit for hun mente jeg hadde godt av en drink for å roe nervene... vel, jeg hadde aldri drukket sprit før, og drinkene hun laget til meg smakte ikke sprit, og - vel, da jeg skulle reise meg etter å ha blitt sminket og fønet, var jeg rett og slett dritings. jeg husker hun kjørte meg til byens mens jeg hadde hodet ut av bilvinudet i håp om å klarne litt i topplokket..

Inn på baren der vi skulle møtes, og der satt han og ventet, kjekkere enn jeg kunne huske. han holdt av en barkrakk til meg. jeg hadde på meg et langt skjørt, så kavet litt å komme opp, skjørtet hang igjen i krakken. så bestilte han en øl til oss og vi satt der og pratet - eller; jeg snøvlet og prøvde å holde en samtale og blir edru, men jeg lurte nok ingen der jeg satt.. til slutt måtte jeg på do. jeg hadde jo dette lange skjørtet på meg, og hadde glemt hvor kavete det var å komme seg opp på krakken, så jeg hoppet bare ned på gulvet og skulle gå mot do. Der henger skjørtet igjen i krakken, så da jeg hopper ned, holder krakken igjen skjørtet, så jeg går rett på trynet. skjørtet revner, jeg slår både kne og albu, betjeningen kommer styrtende for å hjelpe. etter mye om og menn kommer jeg meg løs fra krakken, med revnet skjørt, men er da så stresset og ikke minst full, at jeg blir kjempekvalm og styrter mot toalettet mens spyet står gjennom fingrene mine.

da jeg kom ut igjen, var han borte.

[Steinar40]

Jeg jobber selv på restaurant og ser stadig mennesker som står og venter på en date som aldri kommer, eller som bare stikker av midt i daten. Uff føler med dem når de tusler krokbøyd ut

Ja, men hvorfor i all verden tar disse en første date med en helt ukjent person på en restaurant?

Det er jo absolutt ikke noe smart.

[Wunderbarbara]

Dette SKULLE bli en date, men det kom heldigvis aldri så langt:

Jeg traff en fyr på byen, han var en bekjent av en kompis. Vi ble stående å prate, og han virket hyggelig nok. Jeg følte ikke den heeelt store kjemien, men var inne i en "gi-nye-folk-en-sjans-periode" så jeg tenkte at det ikke kunne skade å gi ham nummeret mitt. Så feil kan man ta!

Da jeg kom hjem samme kveld hadde jeg fått to sms om hvor hyggelig det var å møte meg, og hvor flott og snill jeg var. Og masse "hehe" og smilefjes. Turn off. Men men. Jeg svarte bare "takk i lige måde".

Neste dag druknet han meg i sms-er med spørsmål om når vi skulle møtes, hvor flott jeg var osv. Jeg liker komplementer altså, men han kjente meg ikke nok til å gi dem. Bange anelser dukket opp i mitt hode. På kvelden fikk jeg sms om at han hadde lagt seg og at jeg burde vært der. Javel. Jeg svarte ikke.

Der og da bestemte jeg meg for at det ikke blir noe date på denne fyren, og sendte ham en sms hvor jeg skrev at det ikke ble noen date, jeg ville ikke likevel. Da ble han sur og sa at jeg var innbilsk, han ville jo bare ha nye venner...

Men de neste dagene pepret han meg med meldinger, og jeg svarte (litt for) høflig på enkelte av dem. De fleste svarte jeg ikke på.

Så skulle han reise på ferie i 3 uker og jeg tenkte at nå fikk jeg fred. Men nei. Fikk mms og sms flere ganger hver dag, de fleste avsluttet med "savner deg" og "tenker på deg". Jeg tenkte at jeg hadde gitt klar beskjed om status, så jeg svarte ikke på noen av meldingene. Etter 2 uker sendte jeg EN sms hvor jeg skrev at nå måtte det bli slutt på disse meldingene, at jeg ikke ville ha noe som helst med han å gjøre, og at jeg ikke var interessert i flere meldinger. Da ble det stille - så lenge det varte.

En uke etter dette kom fyren hjem fra ferie. Han sendte sms igjen, lurte på om jeg skulle ut på byen? Jeg svarte ikke. Den samme kvelden var jeg på en fest som befant seg litt utenfor allfarvei, og det var ikke mobildekning der. Men på bussturen tilbake til byen fosset det inn med sms og mobilsvarmeldinger fra flere timer tilbake; Hvor er du? Hva gjør du? På mobilsvar hadde han snakket inn flere ganger, "nå er jeg på Xxxx, hvor er du?" Da var han på turné på byens utesteder og lette etter meg.

På beskjedene merket jeg at han ble mer og mer irritert, så jeg turte ikke å svare. Jeg turte heller ikke å gå ut på byen, så jeg dro hjem. Holdte på med en fyr da, og han ble med meg hjem. Vi skulle akkurat til å legge oss da han lurte på om jeg kjente han som sto på altanen min?

HJELP. Gærningen hadde blitt så desperat at han hadde gått hjem til meg og skulle til å banke på altandøra. Jeg ble livredd og reiv opp døra og ba han om å pelle seg til helvete vekk, ellers ringte vi politiet. Han ville først ikke gå, men han jeg hadde med meg hjem klarte til slutt å skremme ham vekk.

Vi kom oss i seng, men neste morgen tikket det inn en ny sms: "Hei søta, hvordan er formen i dag ?" Da skrev jeg tilbake at hvis du kontakter meg EN gang til, så anmelder jeg deg. Da fikk jeg tilbake at jeg var en jævla hore og at han ikke ville ha meg uansett.

I de neste par årene har jeg truffet ham tilfeldig et par ganger, og da prøver han å hilse. Jeg overser ham. Men en gang for et par år siden kom han bort til meg og spurte hvordan det gikk. Da var jeg full og ble irritert, så jeg ba han om å reise til helvete. Ikke lurt. Han begynte å kjefte intenst på meg, kalte meg stygge ting og ble rett og slett skummel. Da kom en dørvakt og min daværende kjæreste to the rescue, og fyren ble kastet ut. Siden har jeg ikke sett ham, men fy fader for en gal fyr. Skummelt å tenke på at han går rundt i samfunnet og virker tilsynelatende normal ved første øyekast.

Så nei - det ble ikke noen date på han...

[MalloryK]

Wow, for en fyr! Og alt dette etter at dere traff hverandre EN gang?

[Gjest Cosette]

Dette SKULLE bli en date, men det kom heldigvis aldri så langt:

Jeg traff en fyr på byen, han var en bekjent av en kompis. Vi ble stående å prate, og han virket hyggelig nok. Jeg følte ikke den heeelt store kjemien, men var inne i en "gi-nye-folk-en-sjans-periode" så jeg tenkte at det ikke kunne skade å gi ham nummeret mitt. Så feil kan man ta!

Da jeg kom hjem samme kveld hadde jeg fått to sms om hvor hyggelig det var å møte meg, og hvor flott og snill jeg var. Og masse "hehe" og smilefjes. Turn off. Men men. Jeg svarte bare "takk i lige måde".

Neste dag druknet han meg i sms-er med spørsmål om når vi skulle møtes, hvor flott jeg var osv. Jeg liker komplementer altså, men han kjente meg ikke nok til å gi dem. Bange anelser dukket opp i mitt hode. På kvelden fikk jeg sms om at han hadde lagt seg og at jeg burde vært der. Javel. Jeg svarte ikke.

Der og da bestemte jeg meg for at det ikke blir noe date på denne fyren, og sendte ham en sms hvor jeg skrev at det ikke ble noen date, jeg ville ikke likevel. Da ble han sur og sa at jeg var innbilsk, han ville jo bare ha nye venner...

Men de neste dagene pepret han meg med meldinger, og jeg svarte (litt for) høflig på enkelte av dem. De fleste svarte jeg ikke på.

Så skulle han reise på ferie i 3 uker og jeg tenkte at nå fikk jeg fred. Men nei. Fikk mms og sms flere ganger hver dag, de fleste avsluttet med "savner deg" og "tenker på deg". Jeg tenkte at jeg hadde gitt klar beskjed om status, så jeg svarte ikke på noen av meldingene. Etter 2 uker sendte jeg EN sms hvor jeg skrev at nå måtte det bli slutt på disse meldingene, at jeg ikke ville ha noe som helst med han å gjøre, og at jeg ikke var interessert i flere meldinger. Da ble det stille - så lenge det varte.

En uke etter dette kom fyren hjem fra ferie. Han sendte sms igjen, lurte på om jeg skulle ut på byen? Jeg svarte ikke. Den samme kvelden var jeg på en fest som befant seg litt utenfor allfarvei, og det var ikke mobildekning der. Men på bussturen tilbake til byen fosset det inn med sms og mobilsvarmeldinger fra flere timer tilbake; Hvor er du? Hva gjør du? På mobilsvar hadde han snakket inn flere ganger, "nå er jeg på Xxxx, hvor er du?" Da var han på turné på byens utesteder og lette etter meg.

På beskjedene merket jeg at han ble mer og mer irritert, så jeg turte ikke å svare. Jeg turte heller ikke å gå ut på byen, så jeg dro hjem. Holdte på med en fyr da, og han ble med meg hjem. Vi skulle akkurat til å legge oss da han lurte på om jeg kjente han som sto på altanen min?

HJELP. Gærningen hadde blitt så desperat at han hadde gått hjem til meg og skulle til å banke på altandøra. Jeg ble livredd og reiv opp døra og ba han om å pelle seg til helvete vekk, ellers ringte vi politiet. Han ville først ikke gå, men han jeg hadde med meg hjem klarte til slutt å skremme ham vekk.

Vi kom oss i seng, men neste morgen tikket det inn en ny sms: "Hei søta, hvordan er formen i dag ?" Da skrev jeg tilbake at hvis du kontakter meg EN gang til, så anmelder jeg deg. Da fikk jeg tilbake at jeg var en jævla hore og at han ikke ville ha meg uansett.

I de neste par årene har jeg truffet ham tilfeldig et par ganger, og da prøver han å hilse. Jeg overser ham. Men en gang for et par år siden kom han bort til meg og spurte hvordan det gikk. Da var jeg full og ble irritert, så jeg ba han om å reise til helvete. Ikke lurt. Han begynte å kjefte intenst på meg, kalte meg stygge ting og ble rett og slett skummel. Da kom en dørvakt og min daværende kjæreste to the rescue, og fyren ble kastet ut. Siden har jeg ikke sett ham, men fy fader for en gal fyr. Skummelt å tenke på at han går rundt i samfunnet og virker tilsynelatende normal ved første øyekast.

Så nei - det ble ikke noen date på han...

Denne mannen kan umulig være helt frisk!

[AnonymBruker]

OMG!! Du må virkelig ha gitt et godt inntrykk første gang dere møttes

[Wunderbarbara]

Wow, for en fyr! Og alt dette etter at dere traff hverandre EN gang?

Jepp! Rundt en times prating på en bar

Denne mannen kan umulig være helt frisk!

Nei, han er nok psyk! Har i ettertid hørt at han ble kastet ut av studiene han holdt på med. Men han går løs, merkelig nok...

[Wunderbarbara]

OMG!! Du må virkelig ha gitt et godt inntrykk første gang dere møttes

Mnei, tror nok det handler mer om en gal person som bare reagerte på litt respons. Han ble så ivrig at det ikke handlet om meg, men om hvem som helst

[AnonymBruker]

Herregud for en idiot! Jeg forstår meg ikke på gutter som skal sende jenter 100 sms hver dag og som ikke klarer å ta et hint når man ikke får svar. Å som ikke gir seg når man får klar beskjed om at vedkommene man plager IKKE er intressert

Ta et hint og fuck off!!

[HedvigR]

Oi! Følte at neseslikkingopplevelsen min ble veldig liten sammenlignet med det der Det fins virkelig noen syke folk i verden, men han hørtes jo nesten litt skummel ut!