Gå til innhold

kona gravid, mannen sterilisert... er det mulig ?


rundlurt

Anbefalte innlegg

Uten å spekulere i noe som helst, synes jeg absolutt du/dere skal få utført en DNA-test av barnet når det er født. Et svar er alltid bedre enn å leve i uvisshet, og jeg er ganske sikker på at det er nettopp slik du vil ende opp dersom du ikke får det bekreftet.

Det burde jo heller ikke spille noen rolle for kona di, om hun ikke har vært med andre..?

Min kjære er sterilisert, og om jeg plutselig skulle blitt gravid ville jeg hatt full forståelse om han ønsket en DNA-test! Ville ikke tatt det ille opp i det hele tatt, det er jo helt forståelig at man kan undre på hvordan i alle dager det kunne skje ;)

Lykke til, skjønner at dette må være en utrolig frustrerende situasjon for deg/dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skulle også til å skrive at det er ikke alltid 100 % sikkert selv om man er sterilisert, men så får jeg også opplyst om at det har vist 0 sædceller i tester så, ja..

Jeg hadde gjort følgende i håp om å bevare ekteskapet

1. Kontaktet lege, spurt om det likevel er en sjangse for at hun har blitt gravid av deg. Få fakta klart, selv om det har vist 0 den dagen, om det likevel kan ha vært flere en annen dag etc.

2. Snakket med fruen, og om hun ikke forstår at du selvfølgelig synes dette er rart (hvis legen sier at det er umulig), få henne til å forstå at du ikke forstår hva som har skjedd. Spør henne om HUN forstår at DU stiller spørsmålstegn, og om ikke hun hadde gjort det også.

Tenker på deg, TS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dersom kona di hadde vært med andre, så hadde hun tatt en graviditetstest myyyye tidligere for å være sikker. Da hadde hun vært mer obs på en eventuell graviditet, ikke tatt det for gitt at hun IKKE var gravid, og dermed ventet så lenge med å ta en test.

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Eg er usikker på hvordan "sitat"funksjonen er, så eg får ikkje kommentert alt.

Nå ser eg at eg har tatt feil av dato for steriliserings-inngrepet. Eg blei sterilisert i mars 2009, ikkje i 2010 slik eg først tenkte. Tida går fort ja..... Men som sagt så har eg totalt levert 3 prøver som alle har vert døde.

Vi var nettop hos gynekolog på ultralyd. 18 uker på vei, ingen helsemessige grunner til å få sen-abort. Men på vårt felles ønske så sender han inn søknad til en nemd. Dette er pyton.

Eg veit at sterilisering ikkje er sikkert. Men det er i første peroden, og gjelder kon for de som velger å ikkje runke på glass å få testa seg 3mnd etter inngre. Trudde eg.

Eg trudde ikkje det kunne være av-på-av med sædleveranser fra meg.

Det ligger an til at etiske lover tvinger oss å beholde barnet.

Skilsmisse er sjølvsagt uaktuelt, vi har hatt 18 knallfine år til nå. Men eg ser at ein baby nå vi ødelegge livet vi har begynt på nå de 3 barna vi har er blitt så store at vi kan forlate huset når det passer oss. Det var jo for å unngå slik at vi valgte å sterilisere meg.

Vi får sjå kva tida gir.

Tusen takk for svar.

Eg googler videre. Det må finnes en artikkel som omhandler samme sak...

erstatning blei nevnt ? for kva? fra kven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ms_kwang

jeg veit om ett par,

de ønsket bare 2 barn, så de begynte å bruke diverse prevensjoner, kona ble gravid.

Så steriliserte mannen seg, kona ble gravid.

Kona Steriliserte seg, hun ble gravid.

Så satt hun inn spiral, babyen kom ut med spiralen i handa!

så det er fullt mulig :)

veldig sjeldent..

Men mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest padawan

regner med det er erstattnig for tort og svie siden du har blitt pappa til tross for sterilisering og tester som dokumenterer at du ikke kan få barn. som du er inne på selv så vil jo et barn være ganske stort "inngrep" (i mangel av bedre ord) i foreldrenes tid, spesielt når de andre barna er blitt såpass gamle at de feks kan være alene hjemme. dessuten har en jo det økonomiske aspektet med å oppfostre et barn også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal være veldig forsiktig med hva du gjør her. Slik at du ikke ødelegger et ellers godt ekteskap før du har fått 100% sikre bevis for enten det ene eller det andre.

Kona di er tydligvis informert om at du har avgitt negative sædprøver. Allikevel står hun på sin versjon om at hun ikke har vært utro. Det skal en temmelig iskald frue til for å beholde en slik versjon, når alle ting taler mot at den er usann.

Selv om sædprøvene var negative, skal det kun en sædcelle til for å få en befruktning. Dette kan ha skjedd selv om det virker usannsynlig. Merkeligere ting har skjedd i medisinen enn dette.

Jeg synes også det ville være rart om hun hadde vært utro, blitt gravid, og ikke koblet noen av symptomene opp mot utroskapen. Hun har ikke tenkt tanken på at uteblitt mens er lik en evnt graviditet, og hun nevnte også den uteblitte mensen for deg. Dette ville hun vel ha vært forsiktig med å gjøre hvis hun hadde vært utro, og det hadde vært en sjanse for at hun hadde blitt gravid. Da ville de fleste utro kvinner tatt en abort i stillhet.

Så har du også det aspektet at dere ikke ønsker flere barn. Da er det enda merkeligere at hun ved en evnt utroskap ikke passer på å sjekke seg når mensen forsvinner.

Til slutt vil jeg bare nevne min onkel som i praksis er steril. Det var dødt over hele rekka der nede. Min tante har tette eggledere. Det borger for null graviditet. Utrolig nok har jeg et søskenbarn, og det er ingen tvil om at min onkel er faren. Så medisinske mirakler kan skje.

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var nettop hos gynekolog på ultralyd. 18 uker på vei, ingen helsemessige grunner til å få sen-abort. Men på vårt felles ønske så sender han inn søknad til en nemd. Dette er pyton.

Jeg må si at jeg mister sympatien for dere begge når dere tenker tanken på å abortere et frisk 18 ukers foster. Når nemdsaken er avgjort er det gjerne gått enda noen dager, og fosteret nærmer seg 19 uker.

Vil dere absolutt ikke ha barn, bør dere heller adoptere bort babyen etter fødsel.

Jeg forstår fortvilelsen over den situasjonen dere er i, men den utveien dere tenker å ta, er for meg etisk forkastelig.

  • Liker 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det her er det fint lite å gjøre med før barnet kommer og man kan ta en DNA test.

Kan fint ta en DNA test før barnet er født. Det er egentlig ikke lov i Norge, men i visse tilfeller kan man få innvilget dette, ville tro at denne saken stod sterkt. Da kan du slippe og gå å vente TS, bedre å vite det før barnet er født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg må si at jeg mister sympatien for dere begge når dere tenker tanken på å abortere et frisk 18 ukers foster. Når nemdsaken er avgjort er det gjerne gått enda noen dager, og fosteret nærmer seg 19 uker.

Vil dere absolutt ikke ha barn, bør dere heller adoptere bort babyen etter fødsel. Jeg forstår fortvilelsen over den situasjonen dere er i, men den utveien dere tenker å ta, er for meg etisk forkastelig.

Må bare si meg enig med denne. Med ett ble denne saken bare trist, og jeg sluttet å bry meg om hvordan kona di ble gravid eller hvem som er faren... :nei:

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg mister sympatien for dere begge når dere tenker tanken på å abortere et frisk 18 ukers foster. Når nemdsaken er avgjort er det gjerne gått enda noen dager, og fosteret nærmer seg 19 uker.

Trur eg fikk til å sitere nå..

Det er den situasjonen eg beskriver som pyton. Eg ber ikkje om sympati. Eg spør etter erfaringer rundt hvordan dette kunne skje uten andre sexpartnere.

Så lenge det er lovlig med abort så forholder vi oss til det. Det er ennå ikkje å rekne som eit barn så lenge det ikkje er levedyktig, den terskelen kommer om ennå koen uker. Evt debatt om slike inngrep får dere ta i ein annen tråd. Imidlertid så var forhåndbeskjeden fra ultralydmannen, at det var trolig bortkastet å søke, då det skal tungtveiende medisinske grunner til. At fosteret ikkje var velutviklet feks, eller at mor var syk.

Dette er ikkje tilfelle for oss såg det ut som.

Men at det dukker opp fleire som synest det er oki at man skal bli påtvunget eit barn, enten pga sidesprang eller etiske syn, er urovekkende for meg. For det er eg som må være pappa, biologisk eller ikkje, for ennå eit barn, resten av livet.

Mor ønsker også barnet vekk fotsatt.

Du svarte ikke på om du vil ha barnet hvis det er ditt??

Nei.

Men lovverk tvinger oss til å oppfostre eit uønsket barn. Til tross for at vi har gjort de anbefalte inngrep for å unngå fleire barn.

PS: det var dette med barn 3 som kom ut med spiralen i hånda, som eg opfattet som flåsete, svaret mitt kom for sein ser eg nå..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere vil abortere, er en bitteliten baby. Om 4-5 uker, er det gammelt nok til å kunne reddes, altså selv om det er lite og skjørt, er det snart stort nok til å leve utenfor livmoren. I dette tilfellet, synes jeg bortadopsjon er et bedre alternativ.

Håper inderlig dere får avslag...

Og selv om dere har gjort de inngrep dere kan for å unngå dette, er det ikke til å komme bort fra at denne lille tassen ikke har gjort noe galt. Og å skulle bøte med livet, friske ungen, i denne alderen, er skrekkelig urettferdig. Da er det bedre at den får vokse opp hos noen som vil elske ham/henne så høyt som h*n fortjener.

Så jeg stemmer for adopsjon.

Endret av Raven Emerald
  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest *Røyskatt*

Det er ingen som sier at dere må oppfostre ett barn til. Selv om det lite brukt i Norge, har dere absolutt muligheten til å adoptere vekk dette barnet.

Kontakt Bufetat, så får dere vite hvordan dere skal få frem.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: det var dette med barn 3 som kom ut med spiralen i hånda, som eg opfattet som flåsete, svaret mitt kom for sein ser eg nå..

Mulig den historien er sterk overdrevet, men utrolige ting har skjedd. Jeg ble selv gravid selv om legene sa det var helt umulig fordi jeg ikke hadde egg overhodet!!

Noen ganger gjør kroppen rare ting selv ikke legene kan forstå.

Jeg håper du sitter lykkelig med ungen på fanget om noen mnd og ikke kan forstå at du ville ta den bort.

Syns uansett dere må gjøre det beste ut av det. Om det ikke blir abort så hvorfor ikke adoptere den bort til noen som vil ha den?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke stolt på at jegikke var faren til barnet før ETTER at en DNA test var tatt i allefall, frem til det ville jeg latt det hele bero litt og som AB over her skriver i post #29 har det nok skjedd før at man har havnet i slike omstendigheter..

Personlig kunne jeg ikke få flere barn etter det første da alt som kunne gå galt gikk galt, dernest brukte jegi tillegg piller for å styre syklus men ble alikevel gravid, man kan kanskje tenke seg hvordan det er når man får vite at alle prøver er normale på tross av at man ikke føler seg frisk og det viser seg at det "bare" er en graviditet som ikke skulle kunne skje...

Jeg vil råde TS til å følge rådene i #29 og ikke gjøre noe overilt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...