For oss som er i mellomfasen

[pompdelux]

Jeg er i mellomfasen med en fyr nå som det har gått veldig fint med. Vi har felles interesser, mål i livet, ønsker, behov, osv. Vi har en fin tone, kjemi, samme humor, osv. Alt er koselig. Vi har hatt våre nedturer og oppturer, egentlig ikke så mye nedturer men det ordnet seg fordi vi snakket ut om ting.

Nå er han plutselig helt snudd rundt! Vi hadde t.o.m vår første krangel her om dagen. Det var blitt lite tid til å finne på noe pga nå er det mye for han å gjøre med skolearbeid (eksamener). Vi snakket og alt var fint forrige uke, vi hadde en date som gikk bra og han hadde egentlig ikke tid til daten så det setter jeg stor pris på. Men legg merke til at denne uken bruker han gjerne utrolig lang tid på å svare meg, og han setter aldri i gang samtaler med meg. Han er aktiv på fb fortsatt men velger å ikke lese mine meldinger som regel.

Jeg prøvde å få til et møte igjen den helgen men han ville ikke. I helgen sluttet han også med å bruke de typiske flørtesymbolene og snakkemåten med meg også. Han ble kortere og kortere når han svarte og viser ingen genuin interesse i meg lengre. Vi har datet i 2mnder og dette har vart snart en uke. Når vi kom i krangel var det misforståelser, han beklaget til meg og mente det ikke, vi snakket ut om det for å så snakke vanlig etterpå helt til han sluttet å svare meg som vanlig. Det gikk en hel dag uten snakk, og i dag forsøkte jeg å prate litt med vanlig tone. Han virker fortsatt irritert og avvisende. Jeg prøvde å lage nye planer for å finne på noe men han svarte "Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer til helgen etter jeg har levert, får se".

Har hatt dårlige erfaringer der ting er bra men så fader de meg ut eller dumper meg uten å våge konfrontasjon. Den største grunnen til at jeg blir bekymret er at han oppfører seg lignende. Han jeg dater nå er en veldig ærlig person som alltid tar opp ting med meg hvis noe plager han. Bør jeg ha en bekymring over at han ignorerer meg og er kald, eller bør jeg vente til han er ferdig med det han må gjøre og se om han kommer til meg? Hvis han ikke er interessert i meg lengre ser jeg ikke vitsen med å ordne en krangel. Jeg sliter virkelig med å ikke bekymre meg for dette er en fyr jeg virkelig ser for meg et forhold med.

For å legge til: Jeg innser at selvfølgelig er han opptatt med noe viktig og jeg virker litt masette på han. Har noen lignende erfaringer? Hva gjorde dere? Hva funket og ikke funket?

jeg tenker og at her er det noe som skurrer, og det er nettopp fordi dette er samme min mellomfase gjorde mot meg, akkurat slik det begynte..

Nå skal det jo understrekes at det ordner seg men han forsvant jo først og ble veldig kort frem til vi fikk snakket skikkelig sammen... og han fikk tid på seg.

Tøff runde og jeg har virkelig slitt mye med det men tror jo nå det var og er verdt det.. tiden vil vise.

 

Cluet iflg KG er å holde seg unna og la de ta neste skritt, men vi vet vel alle hvor j.... lite enkelt det er.

Jeg har virkelig jobbet med å unngå skrive til ham hver gang jeg hatt lyst, og jeg tror det har vært litt avgjørende for at han har fått jobbe litt med sin motivasjon til å ha meg i livet sitt eller velge la være.

Merker at så lenge jeg føler meg trygg på ham så er det å ikke ta kontakt noe utfordring overhodet... verre når man er usikker og kun trenger ett svar. 

 

Prøv puste med magen og gi ham litt tid... uansett hva som skjer så er det lite du får gjort med det dessverre ❤

 

Masse lykke til.

[Rammfrø]

jeg tenker og at her er det noe som skurrer, og det er nettopp fordi dette er samme min mellomfase gjorde mot meg, akkurat slik det begynte..

Nå skal det jo understrekes at det ordner seg men han forsvant jo først og ble veldig kort frem til vi fikk snakket skikkelig sammen... og han fikk tid på seg.

Tøff runde og jeg har virkelig slitt mye med det men tror jo nå det var og er verdt det.. tiden vil vise.

 

Cluet iflg KG er å holde seg unna og la de ta neste skritt, men vi vet vel alle hvor j.... lite enkelt det er.

Jeg har virkelig jobbet med å unngå skrive til ham hver gang jeg hatt lyst, og jeg tror det har vært litt avgjørende for at han har fått jobbe litt med sin motivasjon til å ha meg i livet sitt eller velge la være.

Merker at så lenge jeg føler meg trygg på ham så er det å ikke ta kontakt noe utfordring overhodet... verre når man er usikker og kun trenger ett svar. 

 

Prøv puste med magen og gi ham litt tid... uansett hva som skjer så er det lite du får gjort med det dessverre ❤

 

Masse lykke til.

Dette var godt å lese! Når alt har vært godt fram til denne perioden der han har lite fritid, føler jeg meg litt tryggere på at det er jeg som bør gi han tid. Jeg må nesten nevne at på daten sa han at han skulle ta kontakt når han var ferdig med eksamen. Jeg tok ikke hintet at han kanskje trengte å fokusere på det akkurat nå og ikke dating. Jeg fortsatte å skrive ofte med han med tomprat og småprat. Jeg bare håper at jeg ikke har gjort han såpass irritert på meg at han dumper meg nå.

Tusen takk.

[pompdelux]

Dette var godt å lese! Når alt har vært godt fram til denne perioden der han har lite fritid, føler jeg meg litt tryggere på at det er jeg som bør gi han tid. Jeg må nesten nevne at på daten sa han at han skulle ta kontakt når han var ferdig med eksamen. Jeg tok ikke hintet at han kanskje trengte å fokusere på det akkurat nå og ikke dating. Jeg fortsatte å skrive ofte med han med tomprat og småprat. Jeg bare håper at jeg ikke har gjort han såpass irritert på meg at han dumper meg nå.
Tusen takk.

neida det gr nok bra, men gi ham rom fremover nå så går det nok veien ❤ 

 

Bare hyggelig!

[pompdelux]

Er ikke langt mellom frusterasjonstoppene om dagen.. som jeg skrev merker jeg så utrolig godt når vi er sammen at han bryr seg... men lite på sms.

Og hver gang så blir jeg anspent.

Hver gang begynner jeg tenke på om jeg klarer.

Har jeg noen sikkerhet for at dette ordner seg?

Gjør jeg det vondt verre for meg selv ved å vente? 

Skjer det mer i livet hans.. jeg har fått hint om en svært kontrollerende ex, og de ble nylig venner på Facebook igjen mens hun slettet alle i nettverket rundt dem. Jeg og han er ikke venner på face..

Venner av ham sier han har sagt noe om at han er bekymret for hva hun kan finne på når hun vet om oss.. og jeg kjenner jeg er litt bekymret for at hun er årsaken til at jeg må vente. Ikke at jeg tror det er noe der, men om at hun rasler med kjetting gjør at han pleaser henne i stedetfor å stå opp for oss.

Sånn det er nå vet jo bare nære venner om at det fortsatt ikke er over...selv om vi ikke er ett par.

Faen jeg føler meg reint bipolar jeg.. opp og ned.

Og jeg tørr ikke spørre.. tørr ilke ta det opp som ett tema, for jeg er redd han blir irritert.

Redd for å oute vennene hans som har fortalt.

I går skrev jeg til ham at jeg savnet være inntil ham... og da fikk jeg ikke svar. Sånt svarer han rett og slett ikke på, og jeg tenker at det kanskje betyr at han faktisk ikke savner meg overhodet.

 

Drit... møkk. 

 

[Engel]

Pompdelux: har han barn med denne ex-en da? Ellers ville jeg blitt veldig skeptisk, for han kan jo ærlig talt bare bryte all kontakt med henne om han er ferdig med henne. Å holde kontakt med ex-er med mindre det er pga av felles barn er ofte å be om problemer er min erfaring, og spesielt hvis hun er av den kontrollerende typen. Men når det er sagt så har noen kompiser av min ex ment at jeg prøver å kontrollere livet hans basert på at jeg dristet meg til å gi en hyggelig kommentar på et innlegg av ex-en på fb, så det er mulig du skal ta de hentydningene med en klype salt også... Noen dømmer tydeligvis alt og alle basert på egene erfaringer, eller kanskje generell misstro, og konkluderer at ex-er ikke kan være hyggelig uten baktanke...

Uansett, lykke til!

[pompdelux]

Pompdelux: har han barn med denne ex-en da? Ellers ville jeg blitt veldig skeptisk, for han kan jo ærlig talt bare bryte all kontakt med henne om han er ferdig med henne. Å holde kontakt med ex-er med mindre det er pga av felles barn er ofte å be om problemer er min erfaring, og spesielt hvis hun er av den kontrollerende typen. Men når det er sagt så har noen kompiser av min ex ment at jeg prøver å kontrollere livet hans basert på at jeg dristet meg til å gi en hyggelig kommentar på et innlegg av ex-en på fb, så det er mulig du skal ta de hentydningene med en klype salt også... Noen dømmer tydeligvis alt og alle basert på egene erfaringer, eller kanskje generell misstro, og konkluderer at ex-er ikke kan være hyggelig uten baktanke...

Uansett, lykke til!

de har ikke barn, men jeg aner jo ikke om dette stemmer heller.. å så kontroll kan hun jo ikke ha, for vi tilbringer jo tid sammen i løpet av uken og hun er jo aldri der eller på tlf den tiden iallefall. 

Tar det egentlig med ro... det er i de opp og nedturene ting koker i toppen, og når alt er greit så unner jeg det jo ikke en tanke en gang.

Og for meg så er det helt avgjørende å beholde roen, og vise at disse tingene passerer hodet mitt men farger ikke handlinger og ord. 

 

Takk

[Nangijala]

Har de siste dagene lagt merke til savn. Det er litt tidlig å savne, er det ikke? Men uansett en deilig følelse, og veldig fint å se han igjen etter en liten uke borte. 

Denne "usikre" fasen er så rar, jeg tar meg selv i å lese horoskop (noe jeg aldri gjør ellers) bare for å klamre meg til små hint om hva som kan skje og hvilken vei dette kan gå. Haha 

[pompdelux]

Har de siste dagene lagt merke til savn. Det er litt tidlig å savne, er det ikke? Men uansett en deilig følelse, og veldig fint å se han igjen etter en liten uke borte. 

Denne "usikre" fasen er så rar, jeg tar meg selv i å lese horoskop (noe jeg aldri gjør ellers) bare for å klamre meg til små hint om hva som kan skje og hvilken vei dette kan gå. Haha 

ha ha, kjenner til det å plutselig lese horoskop 

 

Tror forøvrig man fort savner de man har god kjemi med og som faller naturlig inn i livet.

 

[Nangijala]

Den 30.11.2015 at 18.24, pompdelux skrev:

ha ha, kjenner til det å plutselig lese horoskop 

 

Tror forøvrig man fort savner de man har god kjemi med og som faller naturlig inn i livet.

 

Ja, men det er jo kanskje ikke så rart, når jeg tenker meg om.

Endret 8. februar 2016 av Nangijala

[Engel]

Har de siste dagene lagt merke til savn. Det er litt tidlig å savne, er det ikke? Men uansett en deilig følelse, og veldig fint å se han igjen etter en liten uke borte. 

Denne "usikre" fasen er så rar, jeg tar meg selv i å lese horoskop (noe jeg aldri gjør ellers) bare for å klamre meg til små hint om hva som kan skje og hvilken vei dette kan gå. Haha 

Plutselig lese horoskop og "stole på" venninner som legger tarotkort for deg. Joda, lyder kjent det der.

Jeg er usikker motsatt vei nå jeg da. Han er veldig interessert, jeg har blitt veldig usikker på om vi passer sammen. Han lever ikke helt opp til forventningene, men er samtidig en utrolig fin fyr på mange måter. Men er det nok? Det er samtidig veldig vanskelig å bli skikkelig kjent med han, og jeg sliter med at vi går helt tom for samtaleemner innimellom, og det er ikke ofte jeg erfarer det med folk. Det gjør meg skeptisk... Kun fysisk tiltrekning holder jo ikke lengden.

[Nangijala]

Plutselig lese horoskop og "stole på" venninner som legger tarotkort for deg. Joda, lyder kjent det der.

Jeg er usikker motsatt vei nå jeg da. Han er veldig interessert, jeg har blitt veldig usikker på om vi passer sammen. Han lever ikke helt opp til forventningene, men er samtidig en utrolig fin fyr på mange måter. Men er det nok? Det er samtidig veldig vanskelig å bli skikkelig kjent med han, og jeg sliter med at vi går helt tom for samtaleemner innimellom, og det er ikke ofte jeg erfarer det med folk. Det gjør meg skeptisk... Kun fysisk tiltrekning holder jo ikke lengden.

Hvilke forventninger er det han ikke lever opp til?

Du har helt rett; kun fysisk tiltrekning holder ikke i lengden, av erfaring. 

[Engel]

Hvilke forventninger er det han ikke lever opp til?

Du har helt rett; kun fysisk tiltrekning holder ikke i lengden, av erfaring. 

Vel, møtte han via sukker.no, og i profilen fremsto han feks som interessert i trening og aktivitet, jeg var faktisk redd for at han var FOR interessert i dette, for jeg liker ikke treningsnarkomane mannfolk. Men jeg er aktiv selv, og i god form (litt over gjennomsnittet for alderen kanskje, men ikke noe ekstremt i det hele tatt). Og fysisk aktivitet er viktig for meg. Så selv om jeg liker han på veldig mange måter så skurrer det litt når han egentlig trener under gjennomsnittet og egentlig ikke virker så veldig interessert i det heller. Jeg er i bedre fysisk form enn han, og han er jo tross alt mann. Jeg kan leve med det forsåvidt, men blir litt småskuffet? Ønsker meg en tur- og treningskamerat. Han er interessert i å være det sier han, men jeg merker jo godt at han ikke er like interessert i dette som meg. Der jeg drømmer om lange turer på fjellet drømmer han om å sitte i sola på en seilbåt... Men han har mange andre gode verdier og egenskaper som jeg setter veldig pris på altså. Problemet er nok mest at vi har så lite å snakke om. Vi har veldig forskjellige jobber, og litt forskjellige interesser (skjønt noen felles også), men alt i alt gir det tydeligvis litt begrensede samtaleemner?

Bruker tiden litt nå på å prøve å bli litt bedre kjent og se om vi kan finne flere "felles interesser" på en måte. Men føler vel helst at det heller motsatt vei. Men det kan også ha med at jeg kanskje ikke er helt klar for å gå inn i et nytt forhold ennå heller. Er ikke så lett altså.

[pompdelux]

Hm... jeg liker ikke helger så godt lenger.

Iallefall ikke nå som jeg ikke helt forstår hva som skjer.

Og jeg klager IKKE. Jeg er bare usikker. 

Flammen kom på onsdag kveld og var til torsdag, dro hjem en tur og kom tilbake og ble til i går. Masse kos, prat og hygge. Deilige dager. 

Dro hjem i går, og idag skal vi i bursdag så vet jo at vi får kvelden/natten sammen nå og.

 

Jeg bare vet ikke hvor vi står. Det siste som er sagt fra hans side er jo at han hadde lyst at jeg skulle vente på ham, men nå vet jeg ikke om jeg venter, om han er klar igjen, om dette er FF opplegg, hva han tenker eller føler, og jeg klarer ikke ta opp temaet i frykt for at han skal få panikk og forsvinne igjen.

Vi har snakket om julen, og planen er vel at vi skal tilbringe romjulen og nyttår sammen..

 

Jeg prøver å ikke stresse men det er noen små bagateller som forstyrrer..

 

Liker ikke den fasen her no særlig heller jeg 

[AnonymBruker]

Nå føler jeg at jeg også er i denne mellomfasen. Så skriver her for å få ha et sted å dele tankene mine, og kanskje få noen råd fra andre i samme situasjon.

Jeg møtte en kar på tinder (begge 26 år) i slutten av oktober som jeg klaffet med med en gang. Vi snakket sammen på telefon i mange timer før vi til slutt møttes etter en drøy uke. Vi har etter dette møttes ca 1 gang per uke. Kjemien er på plass, og han har utrolig mange egenskaper som jeg setter pris på. Jeg har begynt å få følelser for han, og vet at han er en person jeg ønsker å bruke mye tid sammen med.

Men! Men jeg aner ikke hvor jeg har han, og hva han føler. Vi har hittill ikke snakket noe om følelser eller status på oss. Vi har hatt sex hver gang vi har møttes, og jeg lurer derfor på om jeg kun er sex for han. Men samtidig så sier magefølelsen min at jeg er noe mer for han enn dette. Vi ser på film sammen, spiser sammen, har gått på kino sammen, og han er tidenes mest kosete fyr etter sex. Kan ligge i en time for å bare stryke på meg.

Jeg har prøvd å spørre om vi KUN møtes for sex, eller om det er noe mer, men da har han bare tullet det bort, uten å gi et svar. Og det får meg til å bli veldig usikker.. Samtidig så har han spurt om jeg vil være med på en hyttetur med han og venner av han i februar, og spurt om jeg vil være med han på en forestilling som ikke er før i mars(!).

Alt dette gjør meg så utrolig forvirret, og ødelegger litt for meg når jeg er med han. Jeg greier ikke helt å være meg selv siden jeg er så usikker og hele tiden prøver å lese hva han egentlig føler.

Mellomfasen er noe herk, men det er deilig å kjenne på sommerfuglene, som jeg ikke har hatt besøk av på lenge.

 

Anonymkode: 51b96...8b4

[AnonymBruker]

Visste ikke heeelt hvor jeg skulle skrive dette, men jeg tenkte å høre med dere som er i mellomfasen. Jeg traff en fyr hin dagen som jeg har snakket med på nettet i litt over en mnd. Daten gikk veldig bra, og vi begge vil se hverandre igjen. Men så lurer jeg på en ting, hvordan synes dere det er med å bli venner med de på facebook, instagram og legge de til på snapchat? Tidligere har jeg og de jeg datet blitt venner på facebook og lagt hverandre til på snapchat ganske kjapt. Nå synes jeg det faktisk er veldig deilig at jeg ikke er venn med han jeg var med på hverken facebook eller snapchat.

Ikke misforstå meg, helst skulle jeg snakket med han hele tiden, men før har jeg mistet litt interessen av at de er så tilgjengelig hele tiden og "maser". Nå vil jeg heller bli kjent med han ved at jeg er med han, og ikke over facebook/snapchat..

Anonymkode: 1d4b9...d41

[LadyL]

Visste ikke heeelt hvor jeg skulle skrive dette, men jeg tenkte å høre med dere som er i mellomfasen. Jeg traff en fyr hin dagen som jeg har snakket med på nettet i litt over en mnd. Daten gikk veldig bra, og vi begge vil se hverandre igjen. Men så lurer jeg på en ting, hvordan synes dere det er med å bli venner med de på facebook, instagram og legge de til på snapchat? Tidligere har jeg og de jeg datet blitt venner på facebook og lagt hverandre til på snapchat ganske kjapt. Nå synes jeg det faktisk er veldig deilig at jeg ikke er venn med han jeg var med på hverken facebook eller snapchat.

Ikke misforstå meg, helst skulle jeg snakket med han hele tiden, men før har jeg mistet litt interessen av at de er så tilgjengelig hele tiden og "maser". Nå vil jeg heller bli kjent med han ved at jeg er med han, og ikke over facebook/snapchat..

Anonymkode: 1d4b9...d41

Dette skulle ikke være anonymt btw.......

[lille_myyy]

Nå føler jeg at jeg også er i denne mellomfasen. Så skriver her for å få ha et sted å dele tankene mine, og kanskje få noen råd fra andre i samme situasjon.

Jeg møtte en kar på tinder (begge 26 år) i slutten av oktober som jeg klaffet med med en gang. Vi snakket sammen på telefon i mange timer før vi til slutt møttes etter en drøy uke. Vi har etter dette møttes ca 1 gang per uke. Kjemien er på plass, og han har utrolig mange egenskaper som jeg setter pris på. Jeg har begynt å få følelser for han, og vet at han er en person jeg ønsker å bruke mye tid sammen med.

Men! Men jeg aner ikke hvor jeg har han, og hva han føler. Vi har hittill ikke snakket noe om følelser eller status på oss. Vi har hatt sex hver gang vi har møttes, og jeg lurer derfor på om jeg kun er sex for han. Men samtidig så sier magefølelsen min at jeg er noe mer for han enn dette. Vi ser på film sammen, spiser sammen, har gått på kino sammen, og han er tidenes mest kosete fyr etter sex. Kan ligge i en time for å bare stryke på meg.

Jeg har prøvd å spørre om vi KUN møtes for sex, eller om det er noe mer, men da har han bare tullet det bort, uten å gi et svar. Og det får meg til å bli veldig usikker.. Samtidig så har han spurt om jeg vil være med på en hyttetur med han og venner av han i februar, og spurt om jeg vil være med han på en forestilling som ikke er før i mars(!).

Alt dette gjør meg så utrolig forvirret, og ødelegger litt for meg når jeg er med han. Jeg greier ikke helt å være meg selv siden jeg er så usikker og hele tiden prøver å lese hva han egentlig føler.

Mellomfasen er noe herk, men det er deilig å kjenne på sommerfuglene, som jeg ikke har hatt besøk av på lenge.

 

Anonymkode: 51b96...8b4

Vel... Det er jo litt vanskelig å si hva han føler, for det er det jo kun han som vet. Men hvis han sender meldinger og tar iniativ til å møtes like ofte som deg, er det jo et bra tegn Samtidig hvis han tar iniativ til å møtes utenfor, og finne på andre ting enn bare netflix and chill. En annen ting jeg har erfaring om at en mann er mer interessert enn bare sex, er om han sagte men sikkert introduserer deg for vennene sine, så at han har invitert deg med på hyttetur er et veldig bra tegn på at han tenker på deg på mer enn kun sex! :D Jeg tror du bare kan slappe helt av, og nyt sommerfuglene du har i magen (for de er veldig gode) :D

[lille_myyy]

Visste ikke heeelt hvor jeg skulle skrive dette, men jeg tenkte å høre med dere som er i mellomfasen. Jeg traff en fyr hin dagen som jeg har snakket med på nettet i litt over en mnd. Daten gikk veldig bra, og vi begge vil se hverandre igjen. Men så lurer jeg på en ting, hvordan synes dere det er med å bli venner med de på facebook, instagram og legge de til på snapchat? Tidligere har jeg og de jeg datet blitt venner på facebook og lagt hverandre til på snapchat ganske kjapt. Nå synes jeg det faktisk er veldig deilig at jeg ikke er venn med han jeg var med på hverken facebook eller snapchat.

Ikke misforstå meg, helst skulle jeg snakket med han hele tiden, men før har jeg mistet litt interessen av at de er så tilgjengelig hele tiden og "maser". Nå vil jeg heller bli kjent med han ved at jeg er med han, og ikke over facebook/snapchat..

Anonymkode: 1d4b9...d41

Har han spurt om å legge deg til da?  Såfall kan du jo bare vente til han gjør det. Til info, så får man faktisk ganske god oversikt over hvordan mennesker er med å legge de til på facebook  Men hvis dette er et issue for deg, så kan du jo bare fortelle det til han du dater? 

[lille_myyy]

Jeg har blitt forelsket selv, jeg  Det værste med mellomfasen/datingsfasen er at jeg tar meg selv i å overanalyse hver minste ting!!! Åh, nå sendte jeg en snap, som jeg angrer på (haha). 

Er han interessert når han tar iniativ til å møtes mye og ofte? Han ringte meg på lørdag etter julebord, og fortalte han at syns jeg var så allright, og at han syns vi har så god kjemi. Og at han skulle ønske jeg var sammen med han da.. Vi har ikke hatt sex enda, jeg prøver å vente litt med det:) Men det som gjør meg så usikker på han, er at han er så HIMLA sein til å svare på meldinger. Han kan sende melding først, også svarer jeg.. Også går det raskt 2-3 timer før han svarer :O Husker når vi møttes på Tinder, så svarte han så og si med én gang... Hva tror dere? Han lurte på om vi skulle møtes i dag, men vet ikke når eller hva, fordi han er såååå treig til å svare!! Haha, man blir litt nevrotisk og gal av å være forelsket... 

[LadyL]

Har han spurt om å legge deg til da?  Såfall kan du jo bare vente til han gjør det. Til info, så får man faktisk ganske god oversikt over hvordan mennesker er med å legge de til på facebook  Men hvis dette er et issue for deg, så kan du jo bare fortelle det til han du dater? 

Nei, han har ikke spurt 😊 Er ikke issue for meg, tidligere har jeg lagt til og blitt lagt til av de jeg dater ganske fort, men denne gangen har det ikke skjedd, og jeg synes det er godt. Vil heller bli kjent med han ved å være med han, og ikke ved å kommunisere over facebook og snapchat. Jeg synes i hvert fall dét er positivt, men det kan jo godt være at han vil legge meg til snart. Tidligere har det blitt mye mas på snapchat, og da blir jeg litt mettet ganske fort.