Depresjon over flere år...

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ei jente i starten av 20-årene. Jeg har vært deprimert, mer eller mindre, veldig lenge nå. Jeg blir fryktelig fortvilt av å være det, redd for at jeg skal være deprimert for resten av livet. Det er som om jeg selv bare ikke rent konkret klarer å gjøre det som skal til, for å få meg bedre. Jeg vet jo at hvis jeg prater med mennesker om problemene mine, prøver å være sosial, trener jevnlig, og tvinger meg opp på morgenen, så vil ting bli bedre... Jeg føler jeg har prøvd, men jeg havner alltid tilbake igjen:( Og nå har jeg gitt litt opp...

Mitt største problem er jobben, og økonomi. Jeg får en vond klump i magen av å tenke på økonomi. Jeg skylder penger, kanskje i alt 30 000 til forskjellige kreditorer, og nå skal jeg flytte, uten penger til depositum. Tanken på dette får meg til å bare ville gi opp alt.

De siste ukene har jeg hatt lyst til å bare gi opp alt, og forsvinne herfra. Depresjonen ser ikke ut til å ta slipp, og jeg føler jeg har tatt så mange dårlige valg her i livet. Jeg eier nesten ikke motivasjon til å prate med folk, fordi jeg føler alle har nok med sitt, og jeg føler meg ikke forstått. Jeg tror jeg underdriver og, og egentlig vet jeg nesten ikke hva jeg føler, så jeg klarer liksom ikke bare å bruke andre heller. Vil ikke være til bry. Sliter med å ta plass. Og sliter også med å kjenne etter hva som egentlig gjøre meg deprimert. Hver gang jeg prøver å være sosial, så føler jeg etterpå at jeg har oppført meg teit, så jeg blir deprimert av dette også. Det er ikke bare å være sammen med mennesker, så blir alt ok. Nei, jeg sliter noe fryktelig når jeg er sammen med mennesker. Redd for å ikke bli likt.

De siste ukene har jeg ikke klart å dra på jobben. Jeg har ikke klart å si ifra heller. Når vi må ringe oss inn syk, så treffer jeg alltid ei ugle av ei dame, som påpeker mitt høye fravær, og som har en nedlatende holdning. Jeg har bare ikke klart å prate med henne, ta den kampen.. Jeg har rett og slett bare gitt opp. Jeg skulle møte opp på jobben i dag, men jeg skrudde av vekkerklokken, og bare sov, sov og sov... Sov hele dagen. Jeg føler jeg nesten kan sove så lenge jeg vil. Selv om jeg ikke er trøtt, så vil jeg bare ikke stå opp til denne egoistiske og brutale verdenen, så jeg legger meg til å sove videre... Jeg sliter med angst, for gale ting jeg har gjort her i livet. Føler meg så alene, og ensom.

Jeg går til psykolog, men selv for psykologen sliter jeg med å prate. Hun lar meg dessuten ikke prate så mye, hun prater mer selv.

Bare det å skrive dette her, er fryktelig vanskelig for meg. Jeg er redd for å få slengt noen drittkommentarer til meg. Sånt kan få meg til å knekke helt sammen egentlig. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte, hvordan jeg skal klare å komme meg videre. Har ikke respekt for meg selv, vet ikke hva jeg mener, og det er som om jeg ikke klarer å si hva jeg mener når jeg er med andre, for jeg er så redd. Jeg er redd mennesker.

[AnonymBruker]

Du må iallfall ringe og si i fra på jobben om at du er syk. Får du sykemelding så har denne ugla ingenting med hvorfor du er borte.

[AnonymBruker]

Du må iallfall ringe og si i fra på jobben om at du er syk. Får du sykemelding så har denne ugla ingenting med hvorfor du er borte.

TS her... Jeg er jo enig i det. Skammer meg over at jeg ikke har klart det. Det gjør bare situasjonen verre... Tror vel egentlig jeg har mistet jobben nå, og må dra til legen på mandag. Kommer vel antagelig til å få en 100 % sykemelding da, siden jeg ikke takler jobben eller hverdagen...

[jessica90]

Psykis lidelse med deprsiv vansker. Det du har er deprsiv lidelse, som gjør at du ikke klare å gå på job på grunn av deprasjon. ( trist, lei av alt, vont innen fra osv)

Psykis lidelse kommer fra at du har igjen og igjen prøvd å reise deg opp men du kommer deg ikke noe vei, som du er aleine i verden.

Føler deg utenfor sammfun kan være på grunn av økonomi, ødleges mye for en person som skyler penger og kan bli deprimert.

Nor du har deresiv og psykis lidelse, må du si i fra til joben. Son at de kan lage en system til deg. Ikke skam deg nor du har psykisk og deprsjons vansker.

Prøv å fin en rett sykelog som er flink og dyktig, som passer deg.

Si til de som jober med det at du trenger en sykelog som jobber med trans /traume og angst problemer.

Du må bli frisk førs før du kan gåp ut i samfunet og nor du er så syk.

Kan nav kontore hjelpe deg med økonomien og hvordan du kan ned betale det.

Jeg føler synd på deg og du trenger hjelp.

[jessica90]

Psykis lidelse med deprsiv vansker. Det du har er deprsiv lidelse, som gjør at du ikke klare å gå på job på grunn av deprasjon. ( trist, lei av alt, vont innen fra osv)

Psykis lidelse kommer fra at du har igjen og igjen prøvd å reise deg opp men du kommer deg ikke noe vei, som du er aleine i verden.

Føler deg utenfor sammfun kan være på grunn av økonomi, ødleges mye for en person som skyler penger og kan bli deprimert.

Nor du har deresiv og psykis lidelse, må du si i fra til joben. Son at de kan lage en system til deg. Ikke skam deg nor du har psykisk og deprsjons vansker.

Prøv å fin en rett sykelog som er flink og dyktig, som passer deg.

Si til de som jober med det at du trenger en sykelog som jobber med trans /traume og angst problemer.

Du må bli frisk førs før du kan gåp ut i samfunet og nor du er så syk.

Kan nav kontore hjelpe deg med økonomien og hvordan du kan ned betale det.

Jeg føler synd på deg og du trenger hjelp.

[AnonymBruker]

jeg har selv vært deprimert og ganske langt nede, og jeg tok ofte sovepiller for å få dagene til å gå og for å "slippe unna denne verden" jeg husker jeg våknet, spise frokost, tok sovepiller, våknet, spiste middag, tok sovepiller. slik varte det i flere uker. jeg anbefaler deg virkelig ikke å gjøre det fordi det gjør deg bare enda mer deprimert, jeg er fortsatt litt deprimert og jeg merker at de dagene hvor jeg har fri og sover mye så er det litt tyngre enn de dagene hvor jeg sover normalt. jeg vil heller virkelig anbefale deg å jogge eller gå tur, jeg vet det kan være veldig vanskelig å finne energi og motivasjon til det men du vil føle deg mye bedre. ikke sov bort dagen din, det er bare en ond sirkel som gjør alt værre

[Azalea]

Første du gjør, er å bytte psykolog. Det er ikke sikkert at den første en blir henvist til passer deg, så hadde jeg vært deg hadde jeg bytta.

Når det kommer til økonomi, du kan prøve å kontakte NAV/sosialkontoret. Mange får hjelp av de til depositum!

Lykke til.

[FrøkenFjong]

Kjære deg,

dette kan bare bli bedre. Ser på måten du skriver på at du egentlig er ressurssterk. Men at du nok har en psykisk lidelse - kanskje ikke en varig en, men en som gjør livet ditt vanskelig nå. Jeg støtter forslaget over om å bytte psykolog, finn en du har god kjemi med. Du sier at du har 30 000 NOK i gjeld, dette er IKKE mye - når du kommer deg på beina, for det gjør du, så betaler du det ned i kjapt.

Det er ikke uvanlig å være deprimert i 20-årene. Det hjelper sikkert ikke at jeg sier "det blir bedre" - men ofte gjør det faktisk det. Du sier at du har så dårlig samvittighet over alt, at du har gjort så mye dumt. Jeg var også slik før, og kan til en viss grad være slik nå, at jeg henger meg opp i hver minste lille negative/feile ting jeg har sagt eller gjort i mitt liv - også plager jeg meg selv med det. Jeg vet hva du mener, og vi som tenker slik lever med et umenneskelig press, som kun vi pålegger oss selv. Hva galt har du egentlig gjort? Hvor gale valg har du egentlig tatt? Hvis du sammenlikner med det du leser om i avisene? Der kan du lese om drap, svindel, kriminelle handlinger, vold...etc. Jeg vil ikke tro du har gjort noe så alvorlig. Og til og med "vanlige" mennesker gjør dumme ting noen ganger, som man ikke "burde" gjøre. Du er ikke noe dårligere av den grunn, bare ett menneske. Og en ting til: Alle andre bryr seg ikke så mye om deg - da mener jeg på den måten at det er ingen andre som går rundt og tenker at du sier dumme ting, gjør så mye dumt, burde ha dårlig samvittighet etc. Slike tanker om deg selv er det bare du som har. Andre folk er opptatt av seg selv. Helt seriøst.

Kanskje du trenger medisiner? Det er jo ikke sunt ikke å komme seg opp av sengen, som du påpeker selv. Kjenner du noen som du setter pris på og omgås? Vær litt streng med deg selv, men ikke urealistisk. Pørv å gjøre ti avtaler i uken. Hvis du treffer personer som tilfører deg noe positivt, så hjelper det.

Ellers er det ikke så lett å gi deg flere råd. Annet enn husk at du fortjener det beste - prøv gjøre det deu har LYST til, det som du føler er riktig for deg i livet ditt, følg hjertet ditt, drit i hva du "burde" eller hva du tror andre forventer av deg. Ønsker deg lykke til - hun sentralborddama på jobben din skal du ikke tenke på, hun vet jo ikke hvordan ting henger sammen. Men, du burde så langt du greier å være åpen ovenfor sjefen sin. Det er stor forskjell på om sjefen tenker at du skulker, eller om han /henne får forståelse av at du faktisk ikke er frisk. Igjen, lykke til - vær god mot deg selv. Prøv i alle fall.

Edit, skrivefeil: Det skulle være TO avtaler i uken, ikke TI - herlighet, det får da være måte på med å være ambisiøs når man sliter også med å komme seg opp av senga

Endret 13. august 2011 av FrøkenFjong

[AnonymBruker]

Eckhart tolle er vel det beste kanskje. Boka av Victor Hagen har hjulpet meg veldig, tror den heter Presence and Positivity the new energy sources of the 21st century. Noe med "eckhart tolle" i undertittelen. Tror den er på amazon. Løser masse annet stress også . "Readdicte" deg selv fra negativitet til positivitet evt også, står om det i boka. Er realtivt ny bok med mye forskningsbacking og bra feedback på metodene

Anonymkode: 776b3...493