Lærerværelset

[Gjest rosa90]

slettet

Endret 31. juli 2011 av rosa90

[Gjest Vampen]

Jeg begynner på 3. året av ALU til høsten. Litt spent, de to første åra har gått med på det obligatoriske løpet, men til høsten begynner vi med valgfag. Jeg skal fordype meg i norsk, samt begynne med samfunnsfag. Så det blir spennende!

[Gjest Vampen]

Hei

Jeg begynner på GLU til høsten. Jeg begynner i Tromsø, hvor utdanninga er helt ny med integrert master. Studentene som har gått det første året er visst strålende fornøyde, så dette gleder jeg meg til.

Problemet er at jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg vil gå 1.7. eller 5.-10. Jeg ser både fordeler og ulemper ved begge utdanningene. Velger jeg GLU 5-7 får jeg spesialisere meg i ett fag som jeg også skriver masteroppgave i (130 stp) i tillegg til to undervisningsfag på henholdsvis 60 og 30 stp, samt profesjonsfaget (70 stp). Det høres jo veldig spennende ut og jeg liker tanken på større faglig fordypning. Samtidig hører jeg mye negativt om undervisning av de største barna. Mange vil ikke annet enn bort fra skolen? De mangler motivasjon? osv osv.

På barneskolenivå derimot får jeg ett undervisnings fag på 60 stp og tre stk på 30 stp hver. Her er profesjonsfaget på 130 stp (tror jeg) og jeg skriver master innenfor det faget. Jeg har erfaring fra arbeid med de yngre barna, da jeg har jobbet i barnehage, og selv om undervisningsarbeid er noe helt annet enn det å passe på og ta vare på barna, har jeg en viss pekepinn om hvordan det er. Likevel vet jeg ikke om jeg er veldig interessert i den pedagogikken man lærer i forbindelse med begynneropplæringa, men kan samtidig ikke uttale meg siden jeg ikke har erfaring fra det. De yngre barna er vel som regel mer lærevillige? På den andre siden kan vel de gjøre mer ugagn, så det blir vel mye utdeling av skjenneprekener?

Så hvis noen av dere kunne fortalt litt om ulikhetene ved barneskolen og ungdomsskolen, både i forhold til det man lærer på utdanning og erfaring fra praksis (og arbeid), hadde jeg blitt kjempeglad

Og nå begynner det å haste siden fristen for å endre rekkefølgen på studieønskene går ut om under 2 uker...

Nå følger jo jeg gamle ALU, så jeg er heldig på den måten at jeg kan undervise 1-10. Jeg slipper altså å ta samme valg som deg. Men jeg prøver å svake allikevel.

Jeg hadde noe praksis fra ungdomsskolen før jeg begynte på utdanningen. I løpet av de to første årene i utdanningen har jeg hatt praksis i 6. klasse/7.klasse og 1. klasse, i tillegg til kortere praksis med blanda klasser (5-7) og i 5.klasse. Til våren igjen har jeg praksis på ungdomsskolen. Når jeg begynte på utdanninga var jeg fast bestemt på at jeg skulle på ungdomsskolen og jeg skulle ihvertfall ikke lenger ned enn 5. klasse. Det var fullstenig uaktuelt med det de minste! Jeg fikk altså aldri så lite angst når jeg oppdaget at jeg skulle tilbringe 7 uker i 1. klasse 2. studieår. Men helt seriøst, jeg har begynt å revurdere en del ting. Jeg har kommet frem til at alle trinn har sin sjarm og sine utfordringer.

Jeg kan forsøke å sette opp litt av det jeg har opplevd fra de forskjellige trinnene, på godt og vondt.

1. Klasse: noe av det fine med å begynne med de minste er at man får mulighet til å "forme" klassen slik man vil. Man overtar ikke en klasse som allerede har sine vaner og uvaner, man står friere til å skape de rutinene, reglene og klassemiljøet man ønsker å ha. De minste er også utrolig søte og sjarmerende. Her er arbeidsøktene kortere, så det blir en litt annen måte å jobbe fag på. Jeg var litt spent på dette, fordi jeg er glad i å fordype meg i fag. Men det gikk veldig greit. Jeg som liker norskfaget best storkoste meg med mulighet til å jobbe med bildebøker og litteratur. Vi hadde utrolig morsomme opplegg som elevene var svært engasjerte i. Og det er noe av det fine med de minste, de gir mye av seg selv. Det var høyt tempo, i tillegg til fag må man også tenke på å legge inn pauser ect. I 1. klasse er det også veldig viktig å tenke på f. eks overganger og beskjeder man gir. Det er mye kos, elevene syntes det er kos med voksenkontakt og skal gjerne klemme, leie og prate litt.

Begynneropplæringa har også overraskende nok vært noe av det jeg har likt best i utdanninga. Jeg føler at det gir kunnskap som er nyttig oppover i trinna også.

6./7. klasse: Vi fulgte to lærere som var klassekontakter i 6. klasse, men som også underviste i 7. klasse. Vi var derfor mesteparten av tiden i 6. klasse, men også en del i 7. klasse. Forskjellen på disse to trinna er ikke så stor, så jeg tar dem sammen. Her har elevene begynt å bli store. De er fortsatt så små at f. eks jente-gutt greier kan være litt traumatisk i 6. klasse, men såpass store at de begynner å teste grensene på en annen måte enn de minste. De har også blitt såpass store at man kan ha en helt annen form for kommunikasjon med dem. Man kan diskutere på en mer abstrakt måte, vi hadde f. eks veldig spennende diskusjoner rundt Den lille piken med svovelstikkene. Ikke bare om selve eventyret, men om moral, etikk etc., og elevene overrasket oss med modne tanker om at det kanskje var bedre at hun døde enn at hun skulle fortsette å leve som hun gjorde. Her er også de faglige kravene større og jeg som liker fag satte pris på sjansen til fordypning. Vi gjennomførte et lengre eventyrprosjekt, noe som var kjempe gøy.

Noe som var mer utfordrende her var at de begynte å bli større og mer opptatt av å være kule. Man møter mer definerte ledere, noen havner utenfor og det er en del regler i gruppa om hva som er greit og ikke. Man hadde også elever som åpenlyst var trassen og som ikke skulle gjøre som læreren sa. Så det gikk ganske mye tid på å få disse til å gjøre noe. Det var også mer drama enn det var i 1. klasse.

8. klasse: jeg tror det er en grunn til at vi har praksis på ungdomsskolen til slutt, for det er nok her sjansen for praksissjokk er størst. Jeg var innom ungdomsskolen året før jeg begynte på utdanningen og de første dagene var jeg faktisk usikker på om jeg i det hele tatt ville bli lærer. Men det gikk seg til. Elevene her kan være tøffe. Noe av det jeg fikk litt fnatt av var også de store fokuset på sex. Det er utrolig hva slags settinger 8. klasse gutter klarer å dra inn pikk, fitte og pupper i. Miljøet blant elevene har nok også blitt en del hardere enn det var den gangen jeg selv gikk på ungdomsskolen. Rus, mobbing, nakenbilder etc. var en del av hverdagen. Men nå skal jeg ikke svartmale helt, for jeg trivdes også på ungdomsskolen. Det er utrolig spennende å følge elever som befinner seg i den delen av livet hvor de begynner å finne seg selv. Mange begynner å finne frem til talenter og holdninger, noe som er spennende. Jeg satte pris på mulighetene til å utfordre elevene og at de begynner å bli modne nok til å kommunisere på et ganske voksent nivå. Noen av de elevene jeg husker best og de samtalene jeg husker best er nettopp fra 8. klasse. Man kan sette større krav til dem, ikke bare faglig. I tillegg er det nok dette trinnet jeg likte det faglige best. Her har man jo også karakterer å forholde seg til, noe som byr på en litt annen hverdag enn man har lenger ned.

Jeg vet ikke om dette var til hjelp, men her er ihvertfall mine erfaringer. De som bare ønsker seg vekk, som mangler motivasjon ect., kan du nok finne på alle trinn. Jeg syntes også at ugagn, fantestreker og påfølgende "skjenneprekner" var noe som gikk igjen på alle trinn. Faktisk var det mer ugagn i den 8. klassen jeg var i, enn i den 1. klassen jeg var i. Så som sagt, alle trinn har sine utfordringer og sjarm.

[Gjest rosa90]

slettet

Endret 31. juli 2011 av rosa90

[Gjest Vampen]

Jeg syntes at det at man må velge før man man begynner er en av svakhetene med GLU. Tanken er sikkert god, men jeg vet også at mange ALU studenter får seg noen aha-opplevelser mtp trinn underveis i praksisen. Det er de som får bekreftet sine tanker om hvilket trinn de vil undervise på, men det er også de som gjør helomvending eller endrer mening. Jeg vil f. eks fortsatt undervise på ungdomstrinnet, men jeg hadde det såpass bra på 1. trinn at det også er en mulighet. Og det hadde jeg aldri trodd for 2 år siden.

For din del, så tror jeg kanskje det kan hjelpe å finne ut om du ønsker å undervise på ungdomsskolen. For om det er det du vil, så må du jo inn på GLU 5-10. Om du derimot ikke er SÅ interessert i det, så gir GLU 1-7 kompetanse for hele barnetrinnet, så da kan du undervise de aller minst, de mellomste og de litt større 7. klassingene. Du har også mulighet til å følge en klasse fra 1. klasse til 7. klasse og det er mye spennende som skjer på de åra. Det gir nok kanskje også en litt annen tilknytning til elevene og klassene enn å være faglærer på ungdomstrinnet.

Men ja, jeg er enig om det du skriver om ungdomstrinnet. Du kan møte store problemer, men det kan du jo faktisk også lenger ned. Og selv om noen ungdomsskoleelever er en utfordring, så har man også mange som er utrolig flott, og det kan jo faktisk også de mer vanskelige elevene være. Men det er klart, utfordringene du kan møte på ungdomstrinnet kan være vanskeligere og mer komplisert enn f. eks med 1. klassinger som er uenig om noe i friminuttet. Vi hadde drama i 1. klasse også altså, men sjelden noe som ikke lot seg ordne med en liten prat med klassen og/eller de involverte.

Jeg glemte forresten å skrive noe i forrige innlegg.. Noe av det morsomste jeg har vært med på i klasserommene er å se elever i 1. klasse knekke lesekoden! Eller når de har stridd lenge med å skrive f. eks en S, og så plutselig får de det til og hele eleven er et eneste stort smil! DET er gøy og det er også noe av grunnen til at jeg kan tenke meg å jobbe med det trinnet etterhvert. Nå vet jeg ikke hva slags fag du har lyst til å undervise i, men om du er interessert i norsk, så er det et fag hvor det er utrolig morsomt å jobbe med litteratur. Det er morsomt på alle trinn, men det var ekstra gøy i 1. klasse. Vi hadde et 4 ukers langt prosjekt hvor vi jobbet med bildebøker. Det finnes utrolig mange gode bildebøker i dag og det er bare fantasien som setter grenser. God konkretisering av undervisningen er viktig på alle trinn, men dette er kanskje ekstra lett og morsomt på småtrinnet. Jeg føler liksom at jeg har lettere for å falle inn i rutiner på de litt høyere trinnene. Praksisen i 1. klasse var 7 uker stappfulle av kreativitet. Elevene der er jo med på det meste, det er ikke noe som er for dumt eller teit, det gjør at det er lett å prøve ut ting. Så blir det heller opp til deg å vurdere i etterkant om det fungerte mtp læringsutbytte eller om det kanskje ikke ble helt som du hadde tenkt. Litt høyere opp har ting lettere for å bli litt "teitere", selv om de også er fullt mulig å "lure med".

Så ja, jeg jeg skjønner at valget er vanskelig. Noe av det som gjør at jeg er glad for at jeg går på ALU er nettopp det at vi slipper å ta det valget. Så lykke til! Følg magefølelsen og skulle det bli helt feil, så er det ingen skam i å bytte.

[Gjest rosa90]

slettet

Endret 31. juli 2011 av rosa90

[Gjest rosa90]

Da dere var ferdig utdannet, hvordan opplevde dere det å få jobb? Fikk alle jobb? Hvordan foregår er jobbintervju til lærerstilling?

Endret 31. juli 2011 av rosa90

[Gjest Mauna Lee]

Forresten. Da dere var ferdig utdannet, hvordan opplevde dere det å få jobb? Fikk alle jobb? Hvordan foregår er jobbintervju til lærerstilling?

Jeg opplevde det egentlig ikke som noe problem å få jobb etter skolen. Etterspørselen etter utdannede lærere er stor i mange deler av landet (bortsett fra kanskje Trondheim). Derimot kan det være litt vanskeligere (men ikke umulig) å skaffe seg en full fast stilling, for det er mange årsvikariater som ligger ute.

I år var jeg på tre jobbintervjuer, og jeg fikk tilbud om jobb på alle. 2 årsvikariater og en fast (jeg tok den faste). De var veldig begeistret for at jeg hadde allerede jobbet et år med relevant arbeid ved siden av studiene mine, så om du får vært mye vikar eller noe og skaffet deg noen gode referanser på det så er det gull verdt.

Ingen av karakterene mine ble sjekket på jobbintervjuene (og de var heller ikke sendt inn på forhånd, men de fikk en kopi av div. vitemål når jeg gikk), men vi snakket mye om hvilke fag jeg hadde tatt, hvilke fag jeg kunne tenke med i skolen og om det var noen fag jeg absolutt ikke kunne fordra.

Så er det dette med sterke og svake sider som kommer på de fleste jobbintervjuene, og ofte hva man selv synes er god klasseledelse, og om hvordan man ser på tilpassa opplæring.

[Porcelain]

Hvordan skriver vi lærere jobbsøknader a? Har sendt ut en hel haug nå, men føler aldri at jeg klarer å skrive noen god søknad. Den der "hva kan du tilføre bedriften" delen som står i sånn søknads-tips synes jeg er mest vanskelig, da jeg er nyutdanna og ikke er helt sikker på hvem jeg er som lærer enda.

[Almera]

Forresten. Da dere var ferdig utdannet, hvordan opplevde dere det å få jobb? Fikk alle jobb? Hvordan foregår er jobbintervju til lærerstilling?

Her hvor jeg bor så kan det være vanskelig å få jobb ihvertfall i den kommunen jeg bor,litt lettere i de omkringliggende kommunene. Min første jobb,altså den jeg straks er ferdig i, fikk jeg etter at en tidligere medstudent tipsa skolen her om meg. Den jobben jeg skal ut i til høsten så ble jeg anbefalt fra skolen jeg jobber på nå, da de ligger i samme kommune.

Jeg var på intervju til begge jobbene, og fikk som kjent tilbud hos begge Begge intervjuene var veldig reale, og jeg fikk lite "vanskelige" spørsmål. Mest sånn; beskriv deg selv som person, hva er en god lærer og litt om erfaringer fra ulike undervisningsmåter. Ikke noe skummelt i det hele tatt Men, har jo hørt skrekkhistorier hvor man må beskrive ulike læringsteorier og andre skumle ting.

[Eliisa]

Hvordan skriver vi lærere jobbsøknader a? Har sendt ut en hel haug nå, men føler aldri at jeg klarer å skrive noen god søknad. Den der "hva kan du tilføre bedriften" delen som står i sånn søknads-tips synes jeg er mest vanskelig, da jeg er nyutdanna og ikke er helt sikker på hvem jeg er som lærer enda.

Det er jo masse du kan skrive om hva du kan tilføre bedriften (føltes veldig merkelig å kalle skolen en bedrift!). For eksempel kan du skrive at du har mange ideer du gleder deg til å teste ut, du er entusiastisk, du har masse pågangsmot - og siden du er nyutdannet er du oppdatert på det aller meste. Det er, i mine øyne, ikke noe negativt å være nyutdannet

På skolen jeg har fått jobb setter de nemlig ikke nyutdanna som kontaktlærere. De vil at de nyutdanna skal komme seg inn i systemet og bli trygge i jobben først. På en måte er det en veldig fin tanke, men på den andre siden så virker det jo veldig hyggelig å være kontaktlærer også da

Tanken er sikkert godt ment, men jeg må innrømme jeg fint hadde takket nei til en stilling på en skole med en slik ledelse. Å samarbeide med foreldrene kan være forferdelig vanskelig, men tror på Dewey her; learning by doing. Jeg hadde følt meg fryktelig liten og dum om jeg hadde fått høre at jeg ikke var skikket til å være en klassekontakt, bare fordi jeg var nyutdannet. Jeg tror de aller fleste nyutdannede lærerne er forberedt på at det kan bli en utfordring å samarbeide med foreldre - men selve praksissjokket tror jeg kommer av byråkratiet rundt alt sammen. Det blir vi vitterlig ikke forberedt på. Jeg gikk faktisk gjennom hele ALU uten å møte på noe relatert til å skrive evalueringer, lage iop'er osv..

Hilsen en allmennlærer, med fordypning i norsk (60), samf (60), engelsk (60) - som skal tilbake på skolebenken til høsten for å fylle på med litt matte (60) og religion (10, slik at jeg får 30). Jeg har jobbet som klassekontakt i 1 år.

[AnonymBruker]

Tanken er sikkert godt ment, men jeg må innrømme jeg fint hadde takket nei til en stilling på en skole med en slik ledelse. Å samarbeide med foreldrene kan være forferdelig vanskelig, men tror på Dewey her; learning by doing. Jeg hadde følt meg fryktelig liten og dum om jeg hadde fått høre at jeg ikke var skikket til å være en klassekontakt, bare fordi jeg var nyutdannet. Jeg tror de aller fleste nyutdannede lærerne er forberedt på at det kan bli en utfordring å samarbeide med foreldre - men selve praksissjokket tror jeg kommer av byråkratiet rundt alt sammen. Det blir vi vitterlig ikke forberedt på. Jeg gikk faktisk gjennom hele ALU uten å møte på noe relatert til å skrive evalueringer, lage iop'er osv..

Det er vel ikke snakk om å være skikket eller uskikket, men å ikke la arbeidsmengden bli altfor stor for en nyutdannet. Som nyutdannet har man mer enn nok med å lage gode opplegg til undervisningen, og det å skulle ha kontaktlæreroppgaver kan bli for mye for en del. Ledelsen ønsker nok at den nyutdannede ikke skal føle seg helt nedlesset i arbeid fra starten av og slutte tidlig i yrket, fordi det blir for krevende.

Jeg synes det er et sunnhetstegn hos ledelsen at de er bevisste arbeidsmengden som (kan) følger med kontaktlærerjobben.

[AnonymBruker]

Noen vgs-lærere her som vil fortelle litt om sin utdanning og arbeidshverdag, og hvordan de opplevde det å få jobb? Hvordan er elevene? Har hørt at det er vanskeligere å bli tilsatt i den videregående skolen. Stemmer dette?

[Lisette]

Jeg er ikke lærer og har ikke tenkt til å bli det i nærmeste fremtid, MEN: Jeg er veldig rørt av denne tråden! Engasjement, interesse for fag, for elevene, hvilke klassetrinn man passer best inn i etc. For meg virker det jo som at dere vil jobbe best mulig for elevene og ikke bare best mulig i forhold til hva dere er komfortable med.

Jeg blir rørt (Det er helt sant!), fordi jeg husker deler av min egen barndom. Og det aller beste er de minnene jeg har fra skolen. Fordi min hjemmesituasjon var grusom. Uansett: Barneskolen var fin. Det jeg likte best var at kontaktlærerne virket personlig interessert, "skjønte seg på" hver enkelt elev sitt behov og tilpasset det. Jeg f.eks. lærte å lese og skrive før jeg var 4. Derfor fikk jeg "oppgaven" å være Maria i Juleevangeliet på skoleavslutning fordi det var flest replikker. Jeg satt også ved siden av en gutt som var flyktning fra et annet land og som jeg måtte hjelpe. For meg var dette spennende og absolutt riktig fordi jeg hadde kjedet meg hvis jeg ikke fikk litt mer "spesielle" oppgaver. Jeg elsket barneskolen. Nesten alle fag, med unntak av gym. Og jeg likte meg best på skolen før jeg ble litt pubertal etc. Hadde litt vanskeligheter med å tenke på overgang til ungdomsskolen.

Når det kommer til ungdomsskolen: Det jeg savnet var det personlige engasjementet lærerne hadde på barneskolen. Jeg følte meg nesten avvist, som en ting eller noen som "bare ble undervist" eller var et problem. Jeg hadde, må innrømme, problemer - men var ikke et problembarn i den forstand. Lærerne tok avstand og var veldig opptatt av ro og orden, praktiske ting, foreldresamtaler, struktur etc. For min del trengte jeg motivasjon gjennom å føle meg sett og få bekreftelser på det jeg var god til og ikke det jeg ikke var god til.

Vgs. var bra. Jeg fikk endelig brukt hjernen min på et mer intellektuelt og personlig nivå. Refleksjonsoppgaver, politikk og slike ting. Norsk og samfunnsfag var favoritter fordi jeg kunne analysere og diskutere. Dessuten følte jeg at lærerne var mer på samme nivå som meg. De var mennesker, ikke bare lærere. Mulig å konversere med uten at det føltes autoritært. Jeg likte vgs. godt. Både pga. faglig god skole (nevner ikke navn), flinke lærere og veldig bra tilrettelegging fordi jeg hadde problemer med meg selv, som jeg også hadde på ungd.skolen - men der tok de ikke tak i noe egentlig.

Læreryrket er undervurdert. Både faglig og pedagogisk. En god lærer, gjennom mine erfaringer, er en som tør å gi av seg selv og gå ut av sin faglige rolle og være en person av og til. Ikke bare en fagperson. Jeg er nå i en utdanning på høgskolenivå og har en veileder som er fantastisk.Hun har kanskje gått ut av sin pedagogiske rolle og fått en annen relasjon med meg, men samtidig gir det meg så mye fordi jeg føler meg både sett som menneske og som student.

Å være lærer er et privilegium og en ekstrem utfordring på samme tid. Jeg beundrer de som klarer det. Årslønna burde bære dobbelt av hva den er i dag. Fag er fag, pedagogikk er pedagogikk. Til sammen er det masse jobb, masse engasjement, bekymringer, gleder og sorger.

Lykke til alle de som er lærere, er i ferd med å bli det eller vil bli det. Engasjement og ikke minst entusiasme er viktig: Ikke kjør dere fast i gamle rutiner og forbli "kjedelige". Kurs er bra! Hehe. Verden går sin gang, barn er barn, men verden endres. Jeg er glad for at folk fremdeles vil bli lærere! Og jeg er evig takknemlig for alt jeg har lært!

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lærer og har ikke tenkt til å bli det i nærmeste fremtid, MEN: Jeg er veldig rørt av denne tråden! Engasjement, interesse for fag, for elevene, hvilke klassetrinn man passer best inn i etc. For meg virker det jo som at dere vil jobbe best mulig for elevene og ikke bare best mulig i forhold til hva dere er komfortable med.

Jeg blir rørt (Det er helt sant!), fordi jeg husker deler av min egen barndom. Og det aller beste er de minnene jeg har fra skolen. Fordi min hjemmesituasjon var grusom. Uansett: Barneskolen var fin. Det jeg likte best var at kontaktlærerne virket personlig interessert, "skjønte seg på" hver enkelt elev sitt behov og tilpasset det. Jeg f.eks. lærte å lese og skrive før jeg var 4. Derfor fikk jeg "oppgaven" å være Maria i Juleevangeliet på skoleavslutning fordi det var flest replikker. Jeg satt også ved siden av en gutt som var flyktning fra et annet land og som jeg måtte hjelpe. For meg var dette spennende og absolutt riktig fordi jeg hadde kjedet meg hvis jeg ikke fikk litt mer "spesielle" oppgaver. Jeg elsket barneskolen. Nesten alle fag, med unntak av gym. Og jeg likte meg best på skolen før jeg ble litt pubertal etc. Hadde litt vanskeligheter med å tenke på overgang til ungdomsskolen.

Når det kommer til ungdomsskolen: Det jeg savnet var det personlige engasjementet lærerne hadde på barneskolen. Jeg følte meg nesten avvist, som en ting eller noen som "bare ble undervist" eller var et problem. Jeg hadde, må innrømme, problemer - men var ikke et problembarn i den forstand. Lærerne tok avstand og var veldig opptatt av ro og orden, praktiske ting, foreldresamtaler, struktur etc. For min del trengte jeg motivasjon gjennom å føle meg sett og få bekreftelser på det jeg var god til og ikke det jeg ikke var god til.

Vgs. var bra. Jeg fikk endelig brukt hjernen min på et mer intellektuelt og personlig nivå. Refleksjonsoppgaver, politikk og slike ting. Norsk og samfunnsfag var favoritter fordi jeg kunne analysere og diskutere. Dessuten følte jeg at lærerne var mer på samme nivå som meg. De var mennesker, ikke bare lærere. Mulig å konversere med uten at det føltes autoritært. Jeg likte vgs. godt. Både pga. faglig god skole (nevner ikke navn), flinke lærere og veldig bra tilrettelegging fordi jeg hadde problemer med meg selv, som jeg også hadde på ungd.skolen - men der tok de ikke tak i noe egentlig.

Læreryrket er undervurdert. Både faglig og pedagogisk. En god lærer, gjennom mine erfaringer, er en som tør å gi av seg selv og gå ut av sin faglige rolle og være en person av og til. Ikke bare en fagperson. Jeg er nå i en utdanning på høgskolenivå og har en veileder som er fantastisk.Hun har kanskje gått ut av sin pedagogiske rolle og fått en annen relasjon med meg, men samtidig gir det meg så mye fordi jeg føler meg både sett som menneske og som student.

Å være lærer er et privilegium og en ekstrem utfordring på samme tid. Jeg beundrer de som klarer det. Årslønna burde bære dobbelt av hva den er i dag. Fag er fag, pedagogikk er pedagogikk. Til sammen er det masse jobb, masse engasjement, bekymringer, gleder og sorger.

Lykke til alle de som er lærere, er i ferd med å bli det eller vil bli det. Engasjement og ikke minst entusiasme er viktig: Ikke kjør dere fast i gamle rutiner og forbli "kjedelige". Kurs er bra! Hehe. Verden går sin gang, barn er barn, men verden endres. Jeg er glad for at folk fremdeles vil bli lærere! Og jeg er evig takknemlig for alt jeg har lært!

Morsomt det du sier. Jeg synes også at lærerne på barneskolen ga mye av seg selv og viste omtanke for elevene. På ungdomsskolen var lærerne mer reserverte. Jo, de kunne komme med et par digresjoner om egne opplevelser o.l, men den genuine interessen for elevene var slettes ikke like tydelig blant alle lærerne, og mye av det andre du sier var også tilfellet. Når jeg derimot begynte på vgs var lærerne mer engasjerte i elevene og man kommuniserte på en helt annen måte.

Selvfølgelig er ikke dette tilfellet for alle lærere, for det er stor variasjon blant lærerne på alle trinnene.

Jeg tenker likevel at elevens alder (og ofte mentale alder) samt sosial situasjon den er i, har stor påvirkning på forholdet dem i mellom. På barneskolen er elevene gjerne mer opptatt av kontakt med læreren, og søker omsorg på en helt annen måte enn når den blir eldre. Når eleven begynner på ungdomsskolen går de jo gjennom en helt annen fase av livet sitt, og gapet mellom barn og voksen, lærer og elev, autoritet og ikke-autoritet, blir mye tydeligere. Elevene er ikke lenger barn, de holder på å bli voksne og i denne prosessen med å teste ut grenser og finne seg selv, klarer man ikke alltid å relatere til voksne og skyver den formanende, autorære voksenskikkelsen fra seg. Nå gjelder jo ikke dette alle elever, men for mange. Man tror man er voksen, men er det ikke, og kanskje nettopp på grunn av det blir kommunikasjonen mellom lærer og elev mer komplisert.

På vgs blir det kanskje lettere for læreren og ha et ikke-autoritært forhold til eleven, for her begynner faktisk eleven å bli voksen. Selvfølgelig var det mange barnslige elever på vgs også, som overhode ikke kunne ha annet enn et upersonlig forhold til læreren sin.

Derfor er det desto viktigere at læreren engasjerer seg i sine elever, uansett hvordan elevene måtte være. For selv de mest tverre elevene, trenger en støttende og motiverende lærer.

[AnonymBruker]

Nå sier jeg heller ikke at lærerne på ungdomsskolen brydde seg om elevene sine, for det gjorde de jo selvsagt, derimot gjør jo ikke alle elevene seg like tilgjengelig for lærerne sine...

Men selvsagt, alt er individuelt. Noen ganger kan jo også et helt kull eller klasse påvirke læreren i hvordan han eller hun framstår og hvor mye vedkommende gir av seg selv og blir inspirert av elevene!

[Porcelain]

Noen vgs-lærere her som vil fortelle litt om sin utdanning og arbeidshverdag, og hvordan de opplevde det å få jobb? Hvordan er elevene? Har hørt at det er vanskeligere å bli tilsatt i den videregående skolen. Stemmer dette?

Jeg er nettopp ferdig på PPU, og vil ut i videregående. Har ikke fått napp på noe hittil, søker riktignok bare jobber i en storby og omegn så det gjør det jo litt vanskeligere - men det har vært lite utlysinger generelt på andre aktuelle steder jeg har kikka. Av 30 stk ca som jeg "kjenner" fra kullet mitt tror jeg kanskje 15 stk hadde fått seg jobb 10 juni, og en del har da fått deltidstillinger og vikariater. Jeg har 5 års utdanning nå (to grunnfag, et mellomfag + ppu) og har fått ganske klar beskjed om at jeg må ta master for å være aktuell i vgs.. Dvs til sammen 7 års utdanning. Det spørs veldig på fag også ,og fagkombinasjoner- og noen har vært heldige med at skolen de hadde praksis på hadde mye ledig, og har fått jobb der.

Elevene er egentlig topp. De er jo ungdommer, med alt det innebærer - og noen er dønn umotiverte, mens andre er toppmotiverte og blir skuffa dersom de ikke får masse faglig input hele tida. Dette gjelder jo i ungdomskolen og, men i vgs er de litt mer "sortert" - med at det er få rabagaster på studiespesialiserende og flere på yrkesfag f.eks, noe som kan være en fordel i forhold til linjen man skal legge seg på i hver enkelt klasse.

Jeg har ikke veldig mye erfaring altså, praksis + litt vikarjobbing, men det er dette inntrykket jeg har hittil. Når det skal være sagt så synes jeg elevene i ungdomskolen kanskje er de aller mest fantastiske, fordi de er i den utrolig spennende overgangen mellom barn og voksen, og de er så tøffe og sårbare på likt - og de åpner seg gjerne litt mer. Men igjen ; dette finner man i videregående og.

Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive jeg, men jeg synes iallfall de erfaringene jeg har hatt hittil har vært helt topp. Også må jeg beklage at jeg svarer selv om jeg kanskje ikke var helt målgruppen din, jeg bare er litt engasjert rundt dette Er hjemme hos mamma og pappa nå, og de er lærere begge to, så det går ikke i annet enn lærerprat om dagen..

[Gjest Mauna Lee]

Hjelp...

I dag fikk jeg for første gang tilgang på itslearning til den nye arbeidsplassen min, og dermed også til min timeplan for neste år. Hjelp sier jeg bare... hva er det egentlig jeg har begitt meg ut på?

Timeplanen er jo full av forskjellige fag og forskjellige klasser, og av masse forkortelser jeg ikke helt er sikker på hva betyr? Og hvorfor står det to forskjellige fag under hverandre i hver rute?

Nå må jeg bare komme meg litt over sjokket over å åpne min nye timeplan (som sikkert ser mye mer overkommelig ut etter noen flere blikk, og muligens en oppklarende forkotelsesmail til skolen), og så gleder jeg meg sikkert ENDA MER (om det er mulig) til å begynne å jobbe til høsten!

[Kanutte]

Jeg tror min nye rektor glemte å sende meg timeplanen før ferien. Hun var nok litt stresset. Vet hvilke fag jeg skal ha, da, men lurer litt på hva noen av fagene inneholder. Samfunnsfag og engelsk/engelsk fordypning er greit, men lurer litt på hva som ligger i tema. Det var ganske rart å avslutte på gamlejobben i forrige uke. Så definitivt. Ja, ja, om 1 1/2 måned begynner på neste jobb.

[katyperry]

Hallo igjen! Har også endelig fått vite fagkombinasjonen min til høsten! Skal ha mesteparten av spespedtimene på 9trinn Det kan jo bli interessant... :o)

i tillegg skal jeg ha to klasser i norsk, samt en klasse i RLE. Ved siden av der igjen blir jeg kontaktlærer for 7-8 elever som alle har rett til spesialundervisning. Antar at det blir mye jobbing i løpet av det neste året. Ikke mye tid til eller