Hjemmeværende mor

[Gjest imli]

Jeg er "mer eller mindre" hjemmeværende. Jeg jobbet før jeg fikk barna, og valgte å være hjemme med barna når de kom til verden. Har noen få "oppdrag" innimellom, ellers er jeg altså hjemme.

Det at noen velger å se ned på meg - bryr meg overhodet ingenting. Jeg velger å tro at det er av misunnelse. Jeg "ser heller ned på" personer som får barn, men som kun fortsetter å tenke på seg selv.... (hvorfor skal de da ha barn???) Vi har en god økonomi, mannen min betaler toppskatt - så fra vår lille familie kommer det mer enn nok skatt til fellespotten i dette landet. Jeg har også tjent penger og betalt skatt før, har god utdannelse, og kommer til å jobbe igjen når barna er store.

Det jeg ønsker å gi våre barn er en tilstedeværende mamma, en trygghet og en god barndom. Jeg er ikke ute etter å få skryt for at jeg gjør så mye mer i hjemmet enn alle andre, men jeg ler litt av de som påstår at å jobbe ute - gjør deg til dobbeltarbeidende... Du har da faktisk satt bort barna dine når du jobber??? Hadde du hatt de med deg, og rundt deg - så ja.... da hadde jeg vært enig.

Jeg ønsker en rolig oppvekst for mine barn, hvor vi har tid til å kose oss og slipper stress. Jeg ønsker å ha god tid til å følge opp ungene mine både når det gjelder skole, lekser og fritid. Jeg avlaster også min mann ved å klippe plen, måke snø, male hus osv. osv... Dette gjør at også han nyter godene ved at jeg er hjemme.

(men jeg ser også de hjemmeværende skrekkeksemplene som bor foran tv`n men røyken i hånden hele dagen....og da skjønner jeg godt at man ikke får ett godt rykte....)

Nettopp. Dei som jobbar og har ungane i bhg, jobbar då ikkje meir enn dei som er heime med barna. Det er vel like mykje jobb, berre at dei som jobbar utanfor heimen har to ulike jobbar dei byttar mellom, og dei som jobbar heime har ein jobb som går døgnet rundt.

[Myrthel]

Redigeres....

Endret 6. juni 2011 av Myrthel

[Rayanne]

Hvem sier at man skal være hjemmeværende hele resten av livet? Det er ganske mange år fram til barna begynner på skolen. Eller mener du at fordi de er borte hjemmefra når de begynner på skolen kan vi like godt sende dem vekk hele dagen mens de er babyer også?

Kanskje du bør lese gjennom innleggene en gang til? De fleste har vært ganske klare på at de snakker om de som fortsetter å være hjemmeværende, utover spedbarnsstadiet, og etter at ungene begynner i barnehage/skole.

[AnonymBruker]

TS: Høres ut som en drøm

Har selv et familiemedlem som lenge drømte om å være hjemmeværende og få seg et lite bruk med husdyr, og bare stelle og styre med sitt. Da hun ble skilt og møtte en mann med bedre økonomi ble drømmen virkelig. Hun stortrives. Har to barn som hun har litt i barnehage (noe som er sunt for de), og i mens fikser jo hun alt av husarbeid, handling, middagslaging osv, noe som folk som jobber utenfor huset må fikse etter arbeidstid. Så klart man får mer tid med barna da, og en roligere hverdag.

Stå på du, og følg drømmene dine! Drit å lev de a4 livet som alle forventer av deg.

Og tilslutt, jeg ser MER ned på de som må ha en jobb (hva det enn er) for å få et verdig liv. Livet er så mye mer enn jobb. Og har man økonomi til å gå hjemme så skal alle andre drite langt i hva man velger å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg ser ned på de pga de ødlegger ungen sin med å holde en unge hjemme i mange år. De har goft av å være i barnehagen.

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende mor til en ettåring, h*n er i barnehage et par dager i uka, og det fungerer fint. Jeg søker jobber, og håper på noe snart for det er mye "mas" fra de omkring, om å jobbe eller hva jeg tenker å gjøre fremover. Uansett, har ungen stort utbytte av de dagene h*n er i barnehage, barn tar etter hverandre og lærer av å hverandre, og jeg merker at det er bare sunt for mitt barn å sosialiseres, og h*n trives veldig godt i barnehagen. Starta rett etter fylte ett år, og for oss har det kun vært positivt med tidlig start i barnehagen.

[AnonymBruker]

Jeg ser ned på de pga de ødlegger ungen sin med å holde en unge hjemme i mange år. De har goft av å være i barnehagen.

Ser ut som du har hatt en dårlig oppvekst iallefall... jeg hentyder til skrivefeilene.....

[Myrthel]

.

Ja folk er sikkert skikkelig misunnelig på deg. Du er faktisk et selvstendig individ, selvom jeg ser du ønsker å la deg definere gjennom din mann. At han har en høy stilling rettferdiggjør vel ikke at ikke du skl bidra til samfunnskaka. Mener du at du ser ned på folk som IKKE er hjemmeværende når de får barn? Du tar kaka og hele fatet i samme slengen. De fleste jeg kjenenr har faktisk lyst til å jobbe, og får mye ut av det personlig. Tydelig du ikke hører til den kategorien.

.

Satt bort barna når man jobber? Mener du at dine barn verken er i barnehage, eller skal gjennom vanlig norsk grunnskole? Hvis du leste innlegget mitt lenger opp, innser du at det er minimalt med mertid du får med barna i forhold til hvis du jobber 8-4. Barna er faktisk på skolen fra 8-2(3).

Så ikke kom slengende med at dine barn får en tryggere barndom enn andre unger som har foreldre i fulltidsjobb. Værste jeg har hørt.

Foreldre mine har jobbet fulltid i alle år, og jeg har fått meget god oppfølging på alle områder i livet, så ikke sett deg på din høye hest. Tviler på at det er et enestående eksempel.

)

Du snakker om egoisme lenger opp i tråden, og å bare tenke på seg selv? Hva er mest egoistisk; Å tenke kun på seg og sine og derfor velge å droppe å jobbe, eller å bidra til velferdsstaten.

Dessuten er det ditt ansvar å være et godt forbilde for din datter (hvis du har), og det innebærer IKKE å slenge hjemme som en 50-tallskone, og bake kaker og muffins!

Artig å se slik aggresiv respons på mitt innlegg til TS. Jeg kjenner jeg må smile litt, det er akkurat slik misunnelse jeg tenker på

Det er også artig å lese hvordan noen kan snu og vende på alt man skriver for å få det til å virke bare negativt.

Hvis jeg skulle fulgt DINE ØNSKER med livet ville jeg ikke sett mine barn mye.... Du nevnte 8-16 jobb, og barn på skolen til 14/15. Her går vesla tre dager til kl 12, og med kjørevei til jobb ville hun da vært på SFO minst 1 time FØR skolestart og 5 timer ETTER skolen...Begriper ikke hvordan du tror det betyr at jeg ville hatt like mye tid med henne selvom jeg hadde jobbet..?????? Her må du forklare meg det tydligere....

De andre går på skolen til 13/14 - og dvs. at de hadde vært alene i 3-4 timer hver ettermiddag. Verdifull tid som vi kunne hatt sammen. Det er jo disse timene jeg får tid til å hjelpe med lekser og andre ting. Kveldene er jo fulle av fritidsaktiviteter...og barn trenger å være i bevegelse, så det kutter jeg ikke ut for å "tilfredsstille" dine "krav" til meg.

Jeg har heller ingen mulighet til å jobbe kun dagtid, derfor ville jeg flere dager dratt på jobb FØR ungene kom fra skolen og kommet hjem ETTER de var i seng... (hvor blir det av tiden med ungene du skrev om da???)

Går jeg tilbake til jobb, må min mann bytte jobb. Det er umulig å kombinere våre jobber, uten barnevakt som kan steppe inn hele døgnet iallefall... (og hvordan får man tak i det + hvor mye tror du det koster?? Ja, vi må jo plusse på barnehage/SFO plass også da...)

Skal jeg og min mann jobbe i to "vanlig" betalte jobber, med "enklere" arbeidstid, vil vi betale mindre i skatt tilsammen, enn det han alene gjør nå(han slipper da toppskatten). Hva synes du om det da?? For deg er det altså viktigere at vi begge jobber, og ser ungene lite... ikke hvor mye denne familien bidrar til fellespotten og at vi får masse fin tid med våre unger??

Nei, jeg velger faktisk akkurat det livet vi valgt. Jeg tar morgenstell og skolekjøring med ungene i et rolig tempo. Min mann tar del i det han kan, de dagene han er hjemme. Vi er et god team sammen.

Alt jeg får unna av husarbeid, handling, matstell osv. mens ungene er på skolen, gir meg tid sammen med de utover ettermiddagen.

Jeg har selvsagt ikke hatt ungene i barnehagen heller. Valget om å være hjemme, er ikke et valg om å være husmor - men en hjemmeværende mamma. Ingen av ungene har hatt noen problemer med å få venner eller innpasse seg, når de startet på skolen. De ligger langt foran faglig også.

Jeg kan gå ut i jobb når jeg selv ønsker. Dette er ikke et valg jeg har tatt for resten av livet. Økonomisk er jeg heller ikke bekymret, der er jeg godt sikret.

Jeg hører veldig ofte at mange av mine barns venner skulle ønske de hadde noen hjemme da de kom hjem fra skolen, eller at de skulle ønske de hadde sluppet SFO.

Mine barn sier også at det er så trist å komme hjem til tomt hus, de få dagene jeg ikke er hjemme.

Nei, jeg syntes som sagt det vitner om misunnelse å bli så spydig ovenfor mitt innlegg. Mitt innlegg var et svar til TS. Det var ikke en fasit for alle andre.

Selvsagt må vi jobbe for å få landet til å gå rundt, men slik som vår situasjon er - føler jeg absolutt at jeg bidrar. (hvor mye penger har ikke vi spart staten ved å ha ungene hjemme....?? )

Jeg vil også legge til en ting til:

Med dette jeg skrev her, så er jeg ikke ute etter å fremstå som jeg gjør mer enn andre som jobber utenfor hjemmet. Jeg har bare tid til andre ting. Min hverdag er ikke stressende lenger, jeg har et godt liv. Det er heller ikke ment som kritikk til de som velger å jobbe. Det er ment som et svar på det TS spurte om.

Endret 7. juni 2011 av Myrthel

[Genesis]

Nei, jeg syntes som sagt det vitner om misunnelse å bli så spydig ovenfor mitt innlegg. Mitt innlegg var et svar til TS. Det var ikke en fasit for alle andre.

Jeg er en mann i begynnelsen av 20-åra.... Har ikke barn, og har overhodet ikke noe ønske om å gå hjemme! Det tror jeg lett kunne blitt kjedelig

[Myrthel]

Jeg er en mann i begynnelsen av 20-åra.... Har ikke barn, og har overhodet ikke noe ønske om å gå hjemme! Det tror jeg lett kunne blitt kjedelig

Da lurer jeg veldig på hvordan du kan uttale deg så kvast om mine valg?? Det er stor forskjell på en mann uten barn i beg. av 20 åra til meg som er kvinne, har 3 barn og en mann som jobber ganske ugunstige tider for et "normalt" familieliv.. Hvilke valg som er best for vår familie, tror jeg nok jeg vet best selv

(det var jo endel av dine påstander som fikk meg til å forstå at du ikke viste hva du pratet om)

Det som er litt artig er at kanskje akkurat DU forandrer totalt mening den dagen du sitter med flere unger, et hektisk, stressende liv og en sliten kone Hvem vet?

[¤flicka¤]

Min første tanke er at det er skummelt å være borte fra arbeidslivet i flere år. Det kan fort bli vanskelig å få en fot innenfor igjen, iallefall innen visse områder der utvikligen går fort og det stadig er forandringer.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ned på kvinner som er hjemmeværende, syns alle kan bidra til samfunnet med minst 50% arbeid. Tenker også at kvinnen selv har godt av å omgås voksne og bygge seg et nettverk og en inntektskilde til den dagen barna er for gamle til at mor er hjemmeværende (og den kommer jo) eller til den dagen ekteskapet ryker (som skjer for halvparten). Syns også barn har godty av å sosialiseres med andre i barnehage og ikke henge i skjørtene på mor hele dagen, det betyr ikke at de trenger å være i barnehage 8 timer hver dag, men noen dager i uka er bra. Jeg ser faktisk på 100% hjemmeværende som litt late, rett og slett fordi andre mødre klarer å sjonglere mat, barnepass, husarbeid osv samtidig som full jobb.

[Genesis]

Da lurer jeg veldig på hvordan du kan uttale deg så kvast om mine valg?? Det er stor forskjell på en mann uten barn i beg. av 20 åra til meg som er kvinne, har 3 barn og en mann som jobber ganske ugunstige tider for et "normalt" familieliv.. Hvilke valg som er best for vår familie, tror jeg nok jeg vet best selv

(det var jo endel av dine påstander som fikk meg til å forstå at du ikke viste hva du pratet om)

Det som er litt artig er at kanskje akkurat DU forandrer totalt mening den dagen du sitter med flere unger, et hektisk, stressende liv og en sliten kone Hvem vet?

Jeg uttaler meg på generell basis, ikke om deg spesielt. Og det er lov å mene noe uten at man selv er i den aktuelle situasjonen. Meninger er ikke statiske og kan forandres. Det er helt riktig. Men jeg skjønner fortsatt ikke at du ikke tenker på det økonomiske aspektet, hva som skjer ved et evt. brudd.

[Anglofil]

Jeg tenker at det må hver familie finne ut av selv, men personlig kunne jeg aldri tenkt meg å være hjemmeværende husmor. Hvis økonomien tillater å gjøre det slik, og det er noe dere ønsker, så er jo det flott, bare husk på å sikre deg hvis noe skulle skje. Det er vel derfor jeg er litt skeptisk til å bli hjemmeværende selv, for meg er det en for stor sjanse å ta økonomisk sett (jeg kunne aldri blitt avhengig av mannen økonomisk på den måten), i tillegg at det for meg virker ufattelig kjedelig. MEN, det betyr ikke at jeg ser ned på de som går hjemme, og mange har også gode grunner til å gjøre dette.

Mvh Yvonne

[Gjest rabrabara]

Jeg ser ikke ned på de som ikke jobber, men jeg er heller ikke overbevist at barna får et bedre liv av at mor er hjemme.

[Flanør]

Hvorfor vil du gjøre deg selv avhengig av en mann - en forsørger - når du faktisk kan stå på egne ben og skaffe dine egne inntekter? Var det ikke selvstendighet og frihet kvinnene ville ha da med likestillingsprosjektet?

[AnonymBruker]

Skjønner ikke de som sier at det ville vært kjedelig å gå hjemme. Går dere rundt å kjeder dere på fridager også? Er jo så mye mer i livet man kan holde på med enn jobb!?

[SmallTalk]

Hvorfor vil du gjøre deg selv avhengig av en mann - en forsørger - når du faktisk kan stå på egne ben og skaffe dine egne inntekter? Var det ikke selvstendighet og frihet kvinnene ville ha da med likestillingsprosjektet?

Jo, men nå som selvstandighet og likestilling er blitt vanlig vanlig, så er det tydeligvis en del damer som mener at 50-talls livet er det nye å trakte etter.

Jeg synes i grunnen det er ganske forkastelig. Her har norske damer mer eller mindre aller muligheter her i livet, og hva gjør damene med det? Jo, det blir hjemmeværende, føder barn og lever på mannen som forsørger dem. Dette er noe damer i andre land skulle gitt armen sin for å kunne velge vekk. Det er noe som skurrer!

[Flanør]

Skjønner ikke de som sier at det ville vært kjedelig å gå hjemme. Går dere rundt å kjeder dere på fridager også? Er jo så mye mer i livet man kan holde på med enn jobb!?

Det er stor forskjell på å gå hjemme noen fridager og å gjøre det hele tiden. Selv om du fortærer en og annen Snickers i helgen så stapper du dem ikke i deg hver eneste da, eller hva?

Kan love deg at du mister interessen for de andre tingene om du ikke har en jobb å gå til. Men hvem skal finansiere de andre hobbiene dine? Mannen din? Er det ikke kjipt å måtte spise av hånden til mannen?

[SmallTalk]

Skjønner ikke de som sier at det ville vært kjedelig å gå hjemme. Går dere rundt å kjeder dere på fridager også? Er jo så mye mer i livet man kan holde på med enn jobb!?

Dersom jeg må være hjemme og det blir for mange av fridagene? Ja! Dersom jeg er på reisefot på fridagene, så er det deilig med fri.