Hjemmeværende mor

[Gjest annemor30]

Syns forøvrig at hjemmearbeidende er et dekkende og godt ord istedet for hjemmeværende;)

[AnonymBruker]

Men helt ærlig: når andre klarer både fulltidsjobb, barn og husarbeid er det virkelig sååå krevende å gå hjemme hele dagen når andre klarer det samme som deg og i tillegg balanserer andre ting?

[AnonymBruker]

Veldig mange som jobber fulltid er så slitne når de kommer hjem at de lager en kjapp middag og inntrer sofaen etterpå.

Barn som går i barnehage trenger heller ikke å "aktiviseres".

Poenget med å være hjemme med barna er jo å være sammen med dem, og det kan være ganske så slitsomt. Man må jo finne på noe med dem, ha litt opplegg. Ihvertfall når de er større. Dette slipper jo foreldre som har barn i barnehage.

[Myrthel]

Jeg er "mer eller mindre" hjemmeværende. Jeg jobbet før jeg fikk barna, og valgte å være hjemme med barna når de kom til verden. Har noen få "oppdrag" innimellom, ellers er jeg altså hjemme.

Det at noen velger å se ned på meg - bryr meg overhodet ingenting. Jeg velger å tro at det er av misunnelse. Jeg "ser heller ned på" personer som får barn, men som kun fortsetter å tenke på seg selv.... (hvorfor skal de da ha barn???) Vi har en god økonomi, mannen min betaler toppskatt - så fra vår lille familie kommer det mer enn nok skatt til fellespotten i dette landet. Jeg har også tjent penger og betalt skatt før, har god utdannelse, og kommer til å jobbe igjen når barna er store.

Det jeg ønsker å gi våre barn er en tilstedeværende mamma, en trygghet og en god barndom. Jeg er ikke ute etter å få skryt for at jeg gjør så mye mer i hjemmet enn alle andre, men jeg ler litt av de som påstår at å jobbe ute - gjør deg til dobbeltarbeidende... Du har da faktisk satt bort barna dine når du jobber??? Hadde du hatt de med deg, og rundt deg - så ja.... da hadde jeg vært enig.

Jeg ønsker en rolig oppvekst for mine barn, hvor vi har tid til å kose oss og slipper stress. Jeg ønsker å ha god tid til å følge opp ungene mine både når det gjelder skole, lekser og fritid. Jeg avlaster også min mann ved å klippe plen, måke snø, male hus osv. osv... Dette gjør at også han nyter godene ved at jeg er hjemme.

(men jeg ser også de hjemmeværende skrekkeksemplene som bor foran tv`n men røyken i hånden hele dagen....og da skjønner jeg godt at man ikke får ett godt rykte....)

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke ned på hjemmeværende mødre. Jeg vokste selv opp med en fantastisk hjemmeværende mor og det gav meg en fantastisk barndom!

Synes det er synd at det er så mange fordommer rundt hjemmearbeidende mødre (og fedre). Jeg kan jo fortelle litt om min barndom. Som på mange måter er normalen hvor jeg vokste opp.

Mine foreldre er begge godt utdannete. Min mor har en master (revisjon), min far har to (juss og økonomi). Min far er superambisiøs. Har en høytstående stilling i oljebransjen. Svært god lønn, men tilsvarende lange arbeidsdager.

Drømmen til foreldrene min var en stor familie. De er begge vokst opp med 4+ søsken. Men det ble raskt klart for dem at den "vanlige" a4 løsningen med 2 i arbeid og barn i barnehagen ikke ville fungere for dem.

Så min mor valgte etter at de fikk barn nr. 2 og 3 (tvillinger) å bli hjemmearbeidende. Dette var før kontantstøtten. Inntekt = barnetrydgd (som alle fikk) + fars lønn.

Raskt etter kom nr. 4. Da hadde de fått 4 barn på under 5 år. To år senere død tragisk nok min tante av kreft - og foreldrene mine overtok omsorgen for dem. Så da var vi 6 barn i familien

Med 6 barn under skolealder var det selvføgelig nok for min mor å gjøre - både mht til å tilbringe tid med oss og å ta seg av hus og hjem. Viktigst var nok tiden med oss. Vi kunne alle lese og skrive før vi begynte på førskolen, og har mange flotte minner av alle turene og opplevelsene hun tok oss med på. Min far hadde nok rundt 100-150 reisedøgn i året på denne tiden.

Etterhver som vi ble eldre valgte min mor å engasjere seg i frivillig arbeid, og i veldedighet. Når sistemann nådde skolealder begynte hun å ta noen freelans oppdrag som revisor - men hun begynte aldri å jobbe 100% igjen. Siden det ikke var økonomisk behov for det ville hun heller bruke sin tid på å hjelpe vanskligstilte barn og ungdom.

Så ikke alle hjemmeværende er alenemødre som utnytter systemet

[AnonymBruker]

Når man er hjemme med små barn utfører man faktisk omsorgsarbeid, som man ellers måtte betalt andre for å gjøre. Sånn sett sparer man samfunnet for utgifter, samtidig som man tar ansvar for å oppdra sine egne barn, istedenfor å overlate dem til andre.

[Pastill]

Kanon for familien om du kan være hjemme. Deilig for ungene, mannen din kan satse mere på sin karriere og du får oppfylt din familie-drøm. Heldige deg!

[Sissan9]

Jeg er ikke utdannet mer enn videregående, men er endog en reflekterende og smart jente. Har vært i ett mangeårig forhold med min kjære, og om en liten stund starter vi nok med å danne familie.

Personlig har jeg lyst å være hjemmeværende mor, og planlegger en stor søskenflokk. Vi kommer til å bo på landet i nord, og jeg håper på at økonomien skal få det til at vi kan ha litt husdyr og kanskj en åker slik at vi kan dyrke.

Samtidig våger jeg ikke å ta ordet "hjemmeværende" i min munn, i frykt for å bli sett ned på som svak og lat. I mine øyne virker det som om samfunnet mener at hjemmeværende mødre er late, og bare sitter å ser tv hele dagen. Det virker også som om mange det ikke er bra for barna med hjemmeværende mødre.

Forsoved er det kanskje best for barna å være i barnehage for å bli sosialisert.

Hva mener dere?

Jeg innrømmer gjerne at jeg ser ned på hjemmeværende husmødre. Jeg skulle ønske jeg ikke gjorde det, men jeg kan ikke noe for det.

Jeg ser IKKE ned på dem fordi jeg mener de er svake eller late. Heller ikke mener jeg at rollen ikke kan fylles med nyttige ting for en familie. Det er det å gjøre seg så avhengig av et annet menneske (mannen), som gjør at jeg stadig overraskes over de som tar dette valget.

Solskinnshistorier som den over om revisormoren som aldri jobbet igjen, er jo flotte. Men for hver slik historie, er det en historie om en hjemmearbeidende der mannen stakk, tok med seg mest mulig i bruddet, og hun satt igjen uten særlig mye å forsørge seg (og ofte barna) for.

[AnonymBruker]

Jeg innrømmer gjerne at jeg ser ned på hjemmeværende husmødre. Jeg skulle ønske jeg ikke gjorde det, men jeg kan ikke noe for det.

Jeg ser IKKE ned på dem fordi jeg mener de er svake eller late. Heller ikke mener jeg at rollen ikke kan fylles med nyttige ting for en familie. Det er det å gjøre seg så avhengig av et annet menneske (mannen), som gjør at jeg stadig overraskes over de som tar dette valget.

Solskinnshistorier som den over om revisormoren som aldri jobbet igjen, er jo flotte. Men for hver slik historie, er det en historie om en hjemmearbeidende der mannen stakk, tok med seg mest mulig i bruddet, og hun satt igjen uten særlig mye å forsørge seg (og ofte barna) for.

Men er dette en grunn til å se ned på hjemmeværende mødre?

Det virker mer som om du synes synd på dem for hva som kan skje om mannen stikker.

[Sissan9]

Men er dette en grunn til å se ned på hjemmeværende mødre?

Det virker mer som om du synes synd på dem for hva som kan skje om mannen stikker.

Nei, kanskje er det feil ordbruk?

Jeg syns ikke synd på dem, men jeg syns de er utrolig naive som tror at forholdet skal vare evig. Og at de er dumdristige. Og gammeldags romantiske. Og unødvendig tradisjonelle. Og tøffe som er villige til å pålegge sin mann forsørgerbyrden både i nåtid og fremtid. Og mye mer...

[AnonymBruker]

Sånn på generell basis ser jeg ikke ned på hjemmeværende mor.

Men jeg synes det er risikosport å ta sjansen på å være hjemmeværende uten utdannelse, kryssforsikring og en pensjonsplan i bakhånd!

Min mann og jeg vurderer om en av oss, evt. begge etter tur, for en periode mens barna er helt små skal være hjemmeværende. Alternativet er en kombinasjonsløsning med fulltid i barnehage og aupair. Og det virker ikke helt ideelt.

Det er lett å glemme at ikke alle arbeidstakere har den luksusen det er med 8-4 arbeidstid, få reisedøgn i året og mulighet til å gå ned i stillingsprosent - som kreves for å få barnehagehverdagen til å gå opp.

[AnonymBruker]

Det utrolige er at man kan tjene 300-400 000 kr på å passe andres barn i barnehager, men får kun kontantstøtte på 3300 kr hvis man vil passe sitt eget barn. Vi står grytidlig opp og leverer de små i barnehagen for så å kjøre i en annen for å passe andres barn, det er utrolig latterlig egentlig.

Jeg skulle ønske flere valgte å være hjemmearbeidende, og at dette ikke ble sett ned på. Barn under 2 år trenger ikke barnehagen med 30 andre barn å ta hensyn til. Barn trenger ro og harmoni før de skal ut i den store verden. Det er så som så hvilket tilbud barn under 2 år får i en bhg i dag, spesielt i basebhg og i 0-6 års avdelingene. Ikke mye ro i disse bhg.

[AnonymBruker]

Det utrolige er at man kan tjene 300-400 000 kr på å passe andres barn i barnehager, men får kun kontantstøtte på 3300 kr hvis man vil passe sitt eget barn. Vi står grytidlig opp og leverer de små i barnehagen for så å kjøre i en annen for å passe andres barn, det er utrolig latterlig egentlig.

Man skal vel uansett ha en del kurs/skolegang før man nærmer seg 400k tenker jeg, og jeg forstår ikke helt hvorfor du sammenligner det å skulle jobbe i barnehage med å passe eget barn. Selvfølgelig er det mer lønnsomt å jobbe i barnehage enn å være hjemme med eget barn, det skulle da bare mangle.

Det er trist å måtte levere sitt eget barn i en annen barnehage enn der man selv jobber, det er jeg enig med deg i.

[Rayanne]

Det utrolige er at man kan tjene 300-400 000 kr på å passe andres barn i barnehager, men får kun kontantstøtte på 3300 kr hvis man vil passe sitt eget barn.

Mange barn er det pr voksen i en barnehage da?

Pluss at du sammenligner epler og pærer, når du nevner brutto årslønn vs netto månedsutbetaling.

Endret 6. juni 2011 av Rayanne

[Genesis]

Jeg er "mer eller mindre" hjemmeværende. Jeg jobbet før jeg fikk barna, og valgte å være hjemme med barna når de kom til verden. Har noen få "oppdrag" innimellom, ellers er jeg altså hjemme

.

Det at noen velger å se ned på meg - bryr meg overhodet ingenting. Jeg velger å tro at det er av misunnelse. Jeg "ser heller ned på" personer som får barn, men som kun fortsetter å tenke på seg selv.... (hvorfor skal de da ha barn???) Vi har en god økonomi, mannen min betaler toppskatt - så fra vår lille familie kommer det mer enn nok skatt til fellespotten i dette landet. Jeg har også tjent penger og betalt skatt før, har god utdannelse, og kommer til å jobbe igjen når barna er store.

Ja folk er sikkert skikkelig misunnelig på deg. Du er faktisk et selvstendig individ, selvom jeg ser du ønsker å la deg definere gjennom din mann. At han har en høy stilling rettferdiggjør vel ikke at ikke du skl bidra til samfunnskaka. Mener du at du ser ned på folk som IKKE er hjemmeværende når de får barn? Du tar kaka og hele fatet i samme slengen. De fleste jeg kjenenr har faktisk lyst til å jobbe, og får mye ut av det personlig. Tydelig du ikke hører til den kategorien.

Det jeg ønsker å gi våre barn er en tilstedeværende mamma, en trygghet og en god barndom. Jeg er ikke ute etter å få skryt for at jeg gjør så mye mer i hjemmet enn alle andre, men jeg ler litt av de som påstår at å jobbe ute - gjør deg til dobbeltarbeidende... Du har da faktisk satt bort barna dine når du jobber??? Hadde du hatt de med deg, og rundt deg - så ja.... da hadde jeg vært enig

.

Satt bort barna når man jobber? Mener du at dine barn verken er i barnehage, eller skal gjennom vanlig norsk grunnskole? Hvis du leste innlegget mitt lenger opp, innser du at det er minimalt med mertid du får med barna i forhold til hvis du jobber 8-4. Barna er faktisk på skolen fra 8-2(3).

Så ikke kom slengende med at dine barn får en tryggere barndom enn andre unger som har foreldre i fulltidsjobb. Værste jeg har hørt.

Jeg ønsker en rolig oppvekst for mine barn, hvor vi har tid til å kose oss og slipper stress. Jeg ønsker å ha god tid til å følge opp ungene mine både når det gjelder skole, lekser og fritid. Jeg avlaster også min mann ved å klippe plen, måke snø, male hus osv. osv... Dette gjør at også han nyter godene ved at jeg er hjemme.

Foreldre mine har jobbet fulltid i alle år, og jeg har fått meget god oppfølging på alle områder i livet, så ikke sett deg på din høye hest. Tviler på at det er et enestående eksempel.

(men jeg ser også de hjemmeværende skrekkeksemplene som bor foran tv`n men røyken i hånden hele dagen....og da skjønner jeg godt at man ikke får ett godt rykte....

)

Du snakker om egoisme lenger opp i tråden, og å bare tenke på seg selv? Hva er mest egoistisk; Å tenke kun på seg og sine og derfor velge å droppe å jobbe, eller å bidra til velferdsstaten.

Dessuten er det ditt ansvar å være et godt forbilde for din datter (hvis du har), og det innebærer IKKE å slenge hjemme som en 50-tallskone, og bake kaker og muffins!

[AnonymBruker]

Hun skriver jo selv at hun ønsker å sende dem i barnehage for å sosialisere dem. Når de blir eldre er de på skolen fra 8 til 14-15 tiden på dagen. Dette gjør at hun i praksis får like mye tid med ungene som en person med fulltidsjobb (kanskje 1 time mer daglig hvis du vil pirke). Hva skal hun gjøre hjemme i dette tidsrommet på dagen?

Hvem sier at man skal være hjemmeværende hele resten av livet? Det er ganske mange år fram til barna begynner på skolen. Eller mener du at fordi de er borte hjemmefra når de begynner på skolen kan vi like godt sende dem vekk hele dagen mens de er babyer også?

[SmallTalk]

Jeg ser faktisk litt ned på hjemmeværende mødre, og er av den oppfatning av at man kaster bort livet sitt med å være hjemmeværende i flere år. Jeg kan til nød se at folk velger å være hjemme til poden er et par år, men å være hjemmeværende i flere år i strekk? Grøss!

Nå skal det også sies at jeg har inntrykk av at man blir utrolig sneversynt av å være hjemmeværende (noe man ikke trenger å lese lenge i denne tråden for å få bekreftet) og at man gjerne benytter muligheten til å si hvor synd det er på de barna som blir sendt i barnehage når de er 1 år gamle. Og samtidig poengtere hvor flink man selv er som faktisk er hjemmeværende.

I tillegg så er kontantstøtten så latterlig lav at det er en vits. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å gå ned 20-30.000 i bruttoinntekt i måneden uten å kjøre hele familieøkonomien rett på dunken?

[Sissan9]

I tillegg så er kontantstøtten så latterlig lav at det er en vits. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å gå ned 20-30.000 i bruttoinntekt i måneden uten å kjøre hele familieøkonomien rett på dunken?

Eller - som jeg mener - at hele kontantstøtten er en vits uansett. Den er til for at veldig lavlønte skal bli hjemme i stedet. Tjener man mer enn 100-150 000 i året, vil det lønne seg å jobbe istedet for å motta den. Men det er vel de lavtlønte som skal hjem til kjøkkenbenken. Helst de som har menn som tjener mye. Og har man ikke det, skal det godt gjøres å være hjemmearbeidende i mer enn et par års tid.

[AnonymBruker]

Jeg ser faktisk litt ned på hjemmeværende mødre, og er av den oppfatning av at man kaster bort livet sitt med å være hjemmeværende i flere år. Jeg kan til nød se at folk velger å være hjemme til poden er et par år, men å være hjemmeværende i flere år i strekk? Grøss!

Nå skal det også sies at jeg har inntrykk av at man blir utrolig sneversynt av å være hjemmeværende (noe man ikke trenger å lese lenge i denne tråden for å få bekreftet) og at man gjerne benytter muligheten til å si hvor synd det er på de barna som blir sendt i barnehage når de er 1 år gamle. Og samtidig poengtere hvor flink man selv er som faktisk er hjemmeværende.

I tillegg så er kontantstøtten så latterlig lav at det er en vits. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å gå ned 20-30.000 i bruttoinntekt i måneden uten å kjøre hele familieøkonomien rett på dunken?

Så fordi noen tar et annet valg enn du ville ha gjort så ser du ned på dem?

[Gjest imli]

Eg ser på det som positivt å vere heime med barna når dei er heilt små. Eg trur ungar under 2-3 år har det best heime, og at desse ikkje har noko behov for barnehage. Viss det finnes andre heimeverande mødre, eller åpne barnehagar i nærleiken, trur eg ungar har det best heime fram til rundt 3 års alder.

Dei som påstår at det er ein enkel og ikkje slitsom jobb å vere heime med små ungar, har i alle fall aldri vore det sjølv Det er absolutt ein utfordrande jobb. Men sjølvsagt - å vere heimeverande OG ha ungane i barnehage, det vil eg seie er ein lett jobb, ja Forutset jo at du skal vere heime med ungane og jobbe dei dagane ungane evt er i bhg. Å vere heimeverande med små barn er sbsolutt ein krevande jobb og ikkje noko latmannsliv. Du skal oppdra og stimulere ungane, samt sørgje for at dei får mat, klær og stell. Eg tykkjer det er meir slitsomt å vere heime med to små ungar, enn å vere på jobb i 8 timar. Jobbar du samtidig som du har små ungar i bhg, har du på ein måte to ulike jobbar som du vekslar mellom, er du heimeverande, har du same jobben døgnet rundt. Det siste er psykisk tyngre, fordi du får lite stimuli frå andre vaksne.

Eg har no vore heime med ungar i litt over 3 år, og kjenner eg gler meg til at dei skal byrje i barnehage og eg skal gjera noko anna og få meir kontakt med vaksne. Men eg trur ungane mine har fått det best på denne måten - heime med meg dei fyrste åra, og så barnehage no som dei er større og har meir behov for leik med andre ungar osv.

Heimeverande betyr jo ikkje at folk nødvendigvis skal vere heime i årevis - det trur eg heller ikkje er bra for den som er heimeverande. Men å vere heime eit år eller to ekstra etter permisjonen, trur eg berre er bra for ungane. Hugs at det er mange nyansar her - det er ikkje slik at folk enten er heimeverande til ungane flyttar ut, elles så sender dei ungen i bhg med ein gong permisjonen er over.