Gå til innhold
Gjest Om&men

Hjemmeværende mor

Anbefalte innlegg

Gjest Om&men   0 0
Gjest Om&men

Jeg er ikke utdannet mer enn videregående, men er endog en reflekterende og smart jente. Har vært i ett mangeårig forhold med min kjære, og om en liten stund starter vi nok med å danne familie.

Personlig har jeg lyst å være hjemmeværende mor, og planlegger en stor søskenflokk. Vi kommer til å bo på landet i nord, og jeg håper på at økonomien skal få det til at vi kan ha litt husdyr og kanskj en åker slik at vi kan dyrke.

Samtidig våger jeg ikke å ta ordet "hjemmeværende" i min munn, i frykt for å bli sett ned på som svak og lat. I mine øyne virker det som om samfunnet mener at hjemmeværende mødre er late, og bare sitter å ser tv hele dagen. Det virker også som om mange det ikke er bra for barna med hjemmeværende mødre.

Forsoved er det kanskje best for barna å være i barnehage for å bli sosialisert.

Hva mener dere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Redbull   6 357 4 652
Redbull

Jeg skulle virkelig ønske vi hadde økonomi til at jeg kunne vært hjemmeværende!! Men det har vi desverre ikke... Men jeg hadde uansett hatt barna mine to-tre dager i barnehagen, fordi jeg mener barnehagen er bra for barna! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest pysepusen   0 0
Gjest pysepusen

Jeg skulle virkelig ønske vi hadde økonomi til at jeg kunne vært hjemmeværende!! Men det har vi desverre ikke... Men jeg hadde uansett hatt barna mine to-tre dager i barnehagen, fordi jeg mener barnehagen er bra for barna! :)

Signerer! Skulle gjerne jobbet 60 % (og hatt barn i bhg 60 %), men økonomien tillater det ikke ennå :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nymph   160 152
Nymph

Jeg må si jeg har all respekt for dem som orker å være hjemmeværende husmor på heltid. Det kan jo være en vanvittig travel og utfordrende jobb, spesielt hvis man ikke er god til å organisere hverdagen og ha gode rutiner. Pluss det faktum at man ikke får de sosiale godene ved å arbeide i et miljø med voksne rundt seg og må fortsette med "jobben" utover kvelden også - hver dag. Man bør bruke åpne barnehager og andre steder barn samles ofte aktivt, slik at ungene får kontakt med andre barn og lært seg de sosiale kodene. Mange "rømmer" tilbake til jobben etter endt permisjon og orker ikke en eneste dag til hjemme, mens andre trives godt hjemme og skulle gjerne hatt et halvår eller to til i permisjon. I lengden skal man likevel være spesielt engasjert for å trives som hjemmeværende mor eller far. All ære til dem som får dette til. Du skal være stolt over å være hjemmeværende mor, ikke bøye hodet og være redd for å bli stigmatisert. :klemmer:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest navnelapp   0 0
Gjest navnelapp

Eg ser ikkje ned på heimeverande mødre, men eg kryssar fingrane for at dei har ordna seg økonomisk og juridisk slik at dei ikkje vert ståande som den tapande parten ved eit samlivsbrot. Dessutan bør mannen sette av pensjonssparing til ektefellen slik at ho slepp å vere minstepensjonist. Det er dei to viktigaste tinga for meg når det gjeld heimeverande kvinner sin situasjon.

Dessutan er det ein stor fordel å prøve å finne seg eit område som ein kan tenke seg å jobbe innanfor når barna er store og ikkje lenger treng så mykje omsorg som før. For du tenker vel ikkje å gå heime til du blir pensjonist?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Om&men   0 0
Gjest Om&men

Økonomi for den hjemmeværende er jo viktig. Siden ting av og til skjærer seg, og ektepar skiller seg. Kanskje best å ha en utdannelse å falle tilbake på, så du ikke står igjen uten midler.

At barna for sosialisert seg med både voksne og barn er viktig tror jeg, men det trenger ikke gå så langt at de er 8 timer hver ukedag i barnehagen. Så det er nok lurt å ha noen dager i uken der barna er i barnehage.

Det er godt å se at det er mennesker som respekterer det valget å være hjemmeværende. Syns selv det har vært mye negativ snakk om dette emnet i media den siste tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker   4 093 790 6 275 576
AnonymBruker

Jeg ser ned på kvinner som er hjemmeværende, syns alle kan bidra til samfunnet med minst 50% arbeid. Tenker også at kvinnen selv har godt av å omgås voksne og bygge seg et nettverk og en inntektskilde til den dagen barna er for gamle til at mor er hjemmeværende (og den kommer jo) eller til den dagen ekteskapet ryker (som skjer for halvparten). Syns også barn har godty av å sosialiseres med andre i barnehage og ikke henge i skjørtene på mor hele dagen, det betyr ikke at de trenger å være i barnehage 8 timer hver dag, men noen dager i uka er bra. Jeg ser faktisk på 100% hjemmeværende som litt late, rett og slett fordi andre mødre klarer å sjonglere mat, barnepass, husarbeid osv samtidig som full jobb.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Genesis   4 144 8 071
Genesis

Jeg har bare et spørsmål! Du skal være hjemme, samtidig som du skal ha ungene i barnehage?

Det må jo bli helvetes mye lediggang og fritid på deg?

Blabla, jeg vet at det er nok å gjøre i heimen også videre, men vanlige mennesker med unger hvor begge er i full jobb får da vitterlig tid til både husarbeid, heltidsjobb og fritid.

Jeg sier ikke dette fordi jeg "ser ned" på hjemmeværende, men heller for din egen del. Tror du ikke du hadde trivdes bedre med å ha en arbeidsplass, knytte kontakt med andre voksne osv?

Jeg må si jeg har all respekt for dem som orker å være hjemmeværende husmor på heltid. Det kan jo være en vanvittig travel og utfordrende jobb, spesielt hvis man ikke er god til å organisere hverdagen og ha gode rutiner. Pluss det faktum at man ikke får de sosiale godene ved å arbeide i et miljø med voksne rundt seg og må fortsette med "jobben" utover kvelden også - hver dag. Man bør bruke åpne barnehager og andre steder barn samles ofte aktivt, slik at ungene får kontakt med andre barn og lært seg de sosiale kodene. Mange "rømmer" tilbake til jobben etter endt permisjon og orker ikke en eneste dag til hjemme, mens andre trives godt hjemme og skulle gjerne hatt et halvår eller to til i permisjon. I lengden skal man likevel være spesielt engasjert for å trives som hjemmeværende mor eller far. All ære til dem som får dette til. Du skal være stolt over å være hjemmeværende mor, ikke bøye hodet og være redd for å bli stigmatisert.

De som orker å være hjemmeværende husmor på heltid? At det er vanvittig travelt of utfordrende er jo reinspikka løgn. Jeg har vel enda mer respekt for de som klarer å sjonglere jobb, fritid, og samtidig ha et fint hjem, rett og slett fordi dette naturlig nok er mer utfordrende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest gjest   0 0
Gjest gjest

I våre dager er det blitt slik at en hjemmeværende mor er lat, mens en hjemmeværende far er en helt!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest   0 0
Gjest Gjest

Her fikk du svar ja. Som du ser, husmødre er ikkemennesker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 093 790 6 275 576
AnonymBruker

Jeg hadde gått på veggen av kjedsomhet, BARE se barna hver dag, det eneste voksne mennesket man prater med hele dagen er en nabo som gjør en gal, og når mannen kommer hjem fra jobb er han for sliten til å prate... Så får han gå på jobb og gjøre noe han forhåpentligvis er interessert i, mens den mest givende samtalen du får ha i løpet av hele dagen er hvorvidt bæsj skal i bleia eller do.

(Forresten, "forsoved" skrives forsåvidt"... Ser veldig rart ut å skrive forsoved i et innlegg om at du er smart og reflektert. Mener det ikke slemt, bare så du vet det til neste gang)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 093 790 6 275 576
AnonymBruker

Jeg hadde gått på veggen av kjedsomhet, BARE se barna hver dag, det eneste voksne mennesket man prater med hele dagen er en nabo som gjør en gal, og når mannen kommer hjem fra jobb er han for sliten til å prate... Så får han gå på jobb og gjøre noe han forhåpentligvis er interessert i, mens den mest givende samtalen du får ha i løpet av hele dagen er hvorvidt bæsj skal i bleia eller do.

(Forresten, "forsoved" skrives forsåvidt"... Ser veldig rart ut å skrive forsoved i et innlegg om at du er smart og reflektert. Mener det ikke slemt, bare så du vet det til neste gang)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest   0 0
Gjest Gjest

Jeg synes det er flott at noen vil være hjemmeværende mor, så lenge de finansierer det selv. Dvs. ikke misbruker trygder og slikt, som jeg dessverre vet at en del gjør...

Å ha ungene i barnehage og gå hjemme selv, det får man gjøre om man vil og har råd til, men personlig så hadde jeg ikke hatt samvittighet til å sende de i barnehagen om jeg var hjemme selv, iallefall ikke mer enn et par dager i uken. Må man ha de i barnehagen for å sosialisere de, så hadde jeg også såklart jobbet et par dager i uken, minst.

Men som mange sier, det kan være greit å ha litt å falle tilbake på om forholdet skulle ryke (for 50 % gjør jo det) eller når ungene blir større. Da kan det være vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet om man ikke har noe praksis fra før..

Om man ikke misbruker trygder, hverken nå eller ved et evt. samlivsbrudd (fordi man ikke har opparbeidet seg praksis tidligere) så kan jeg ikke skjønne hvorfor noen kan se ned på de som velger å gå hjemme. Det er da opp til hver enkelt. Å bidra til samfunnet kan ikke alle gjøre, det er ikke jobb til alle...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest   0 0
Gjest Gjest

Jeg synes det er flott at noen vil være hjemmeværende mor, så lenge de finansierer det selv. Dvs. ikke misbruker trygder og slikt, som jeg dessverre vet at en del gjør...

Å ha ungene i barnehage og gå hjemme selv, det får man gjøre om man vil og har råd til, men personlig så hadde jeg ikke hatt samvittighet til å sende de i barnehagen om jeg var hjemme selv, iallefall ikke mer enn et par dager i uken. Må man ha de i barnehagen for å sosialisere de, så hadde jeg også såklart jobbet et par dager i uken, minst.

Men som mange sier, det kan være greit å ha litt å falle tilbake på om forholdet skulle ryke (for 50 % gjør jo det) eller når ungene blir større. Da kan det være vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet om man ikke har noe praksis fra før..

Om man ikke misbruker trygder, hverken nå eller ved et evt. samlivsbrudd (fordi man ikke har opparbeidet seg praksis tidligere) så kan jeg ikke skjønne hvorfor noen kan se ned på de som velger å gå hjemme. Det er da opp til hver enkelt. Å bidra til samfunnet kan ikke alle gjøre, det er ikke jobb til alle...

Så mødre som oppdrar barn bidrar ikke til samfunnet, og samfunnet er per definisjon ikke lagt opp slik at alle kan bidra. Det viktigste er at man "ikke snylter på trygd"?

Hm. Godt at det er en del som melder seg frivillig som ofre både for å passe egne unger, og for ikke å legge press på samfunnet... hvem ER samfunnet foresten?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Genesis   4 144 8 071
Genesis
Om man ikke misbruker trygder, hverken nå eller ved et evt. samlivsbrudd (fordi man ikke har opparbeidet seg praksis tidligere) så kan jeg ikke skjønne hvorfor noen kan se ned på de som velger å gå hjemme. Det er da opp til hver enkelt. Å bidra til samfunnet kan ikke alle gjøre, det er ikke jobb til alle...

Det er nå 60 000 stillinger ledig i Norge i dag! (tror det var aftenposten jobb for noen dager siden det sto)

Det er vel heller det at man ikke vil "nedverdige" seg til vaskejobber, Rimi, eller andre stillinger som ikke krever utdannelse. Da er det tross ale bedre å gå hjemme hvis man har mulighet, tenker nok endel! Har mye mer respekt for folk i denne typen yrker som gjør en helt nødvendig og viktig jobb for samfunnet, enn unge friske arbeidsføre mennesker som ts som VELGER å ikke bidra.

Et godt råd: Begynn å studer noe du trives med/har interesse for, så kommer nok arbeidslysta trengende seg på også. Du skriver du er en smart og oppegående jente, derfor skjønner jeg ikke hvorfor du ikke begynner å studere. Da kan du være hjemme noen år mens barna er små, pluss at du gjør noe fornuftig som gagner deg i lengden. Tenk deg 20 år frem i tid når barna skal ut av redet. Du kommer til å bli veldig ensom i heimen på dagtid, og ingen ansetter da noen som har stått så lenge ute av arbeidslivet.

Jo mer jeg tenker over det, jo mer blir konklusjonen min at å være hjemmeværende ikke er noe å være spesielt stolt av...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ciara   15 934 9 989
Ciara

Har det noe å si for deg om noen ser ned på hjemmeværende mødre? Du vet jo selv hva du står for og hva som er motivasjonen din bak å være hjemme med barn - hva andre mener burde ikke ha så mye å si.

Som andre her er jeg opptatt av det økonomiske aspektet ved å være hjemme, og man gjør sitt for å sikre framtiden. Mange ser ut til å tro at de er trygge fordi parforholdet er godt, men jeg tror en "worst case"-tankegang er veldig fornuftig i denne situasjonen.

Personlig forstår jeg ikke at man vil være hjemmeværende i veldig mange år, men at man vil være hjemme mens barna er veldig små synes jeg er et forståelig valg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Serena   0 0
Gjest Serena

Kopierer et innlegg jeg har skrevet tidligere:

Problemet oppstår hvis det blir brudd mellom deg og mannen og da står du på bar bakke uten inntekt, jobberfaring, pensjonspoeng utover minstepensjon, og i og med at du ikke har noen inntekt eier mannen 100% av huset, så da har du bokstavelig ingenting å fare med. Selv vil jeg ikke turt å ta sjansen på det.

BTW, skjønner at det virker fint med et landelig liv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rayanne   989 1 516
Rayanne

Hjemmeværende mødre er en anakronisme, som hører hjemme på 50-tallet. Nå i dag kan jeg ikke se at det skal være nok å fylle dagen med i ett hjem, med alle den fancy elektronikken og rengøringsmidlene vi har. Før vaskemakin, oppvaskmaskin, støvsuger og elektrisk komfyr, den gangen man måtte stå på kne med skrubben og gni til krampa tok en for å fjerne en flekk, kan jeg se at det nok var en fulltidsjobb for en person å holde heimen, siden alt måtte gjøres manuelt.

Men i dag blir det så mye dødtid pga vi bare trenger å trykke på noen knapper, og da tenker jeg at de som velger en slik passiv tilværelse må være litt mindre intelligente, og lite glad i utfordringer. Dette bekreftes forsåvidt også av de jeg kjenner som velger dette, det er alltid jenter med lav utdannelse, en naiv holdning til livet, og som bare evner å snakke om ungen sin. I tillegg involverer det nesten alltid misbruk av en eller annen trygdeytelse, siden de færreste har råd til å leve på en inntekt. Jeg ser også at det ofte går mye tid på tv-titting, facebook, blogging eller tidkrevdende og dyre hobbier.

Å være hjemme med de minste barna blir en litt annen sak, siden motivasjonen der er å tilbringe tid med dem, ikke å holde hus. Jeg har også stor forståelse for at mange jobber redusert når barna er litt større, men at noen skal behøve å være hjemme 100% kjøper jeg bare ikke i 2011, med mindre de har barn med spesielle behov.

Så kan det også være greit å huske at det finnes et liv etter at barna flytter ut også, og dersom man har stått for lenge utenfor arbeidslivet er det vanskelig å komme seg i jobb igjen, og man blir fort gående og holde hus for mannen i stedet. Sikkert greit nok for noen, men da er man jo avhengig av forholdet varer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 093 790 6 275 576
AnonymBruker

Hjemmeværende mødre er en anakronisme, som hører hjemme på 50-tallet. Nå i dag kan jeg ikke se at det skal være nok å fylle dagen med i ett hjem,

Å være hjemmeværende handler ikke om å fylle dagen med husarbeid, men om å bruke tid med sine egne barn. Personlig kan jeg ikke skjønne at folk ønsker å se tilbake på livet sitt og tenke "jaja, jeg har brukt flere timer på jobben enn sammen med barna mine, men i allefall har jeg gjort mitt for samfunnet". Det høres uendelig trist ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Genesis   4 144 8 071
Genesis

Å være hjemmeværende handler ikke om å fylle dagen med husarbeid, men om å bruke tid med sine egne barn. Personlig kan jeg ikke skjønne at folk ønsker å se tilbake på livet sitt og tenke "jaja, jeg har brukt flere timer på jobben enn sammen med barna mine, men i allefall har jeg gjort mitt for samfunnet". Det høres uendelig trist ut.

Hun skriver jo selv at hun ønsker å sende dem i barnehage for å sosialisere dem. Når de blir eldre er de på skolen fra 8 til 14-15 tiden på dagen. Dette gjør at hun i praksis får like mye tid med ungene som en person med fulltidsjobb (kanskje 1 time mer daglig hvis du vil pirke). Hva skal hun gjøre hjemme i dette tidsrommet på dagen?

Jeg synes faktisk du høres ganske trist ut. Du skal være sjeleglad folk klarer å se litt utover sin egen nesetipp i motsetning til deg! Litt av et samfunn vi hadde hatt hvis alle helst ville gå hjemme. Dessuten er ikke jobben et slit og slep for alle, det kan snarere være en arena for læring, selvrealisering og personlig vekst. Noe også barna kan nyte godt av i form av å ha oppegående, kunnskapsrike voksenpersoner i huset, som kan gi dem gode holdninger til arbeidslivet og samfunnet rundt seg generelt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×