Gå til innhold

Lille skatten vår <3


Knøtteliten

Anbefalte innlegg

Eg har heldigvis (? :) ) ikkje våkna av lisjegull om natta endå :) Kjenner han ikkje så mykje når eg styrer på med ting, men då er det deilig å sette seg ned og så går det berre ei lita stund så kjenner eg han :rodmer: Då veit eg at han har det bra :jepp:

Det blir veldig artig når dulta blir meir markante, men eg grur meg til han begynner å sparke i blæra, for eg har så lita blære..eg kjem til å tisse på meg! :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kjenner han heller ikke når jeg er i vigør. Er når jeg sitter eller ligger. Er bare ei natt foreløpig jeg har våkna, men ser for meg at det blir mange fler utover høsten ;)

I dag har han vært veldig rolig... kjente han såvidt da jeg satt og spiste lunsj og kjente han ikke før nå nettopp igjen. Lurer på om det er fordi at han ligger annerledes, eller om det bare er dager da de er litt mer "slappe" de også...? :sjenert: Det var egentlig litt komisk..for jeg satt i sofaen i stad og tenkte "merkelig hvor rolig du er ikveld, gutt... jeg har jo ikke kjent deg siden lunsj! Hvordan står det egentlig til der inne?" mens jeg strøk og klemte litt på magen. Og plutselig - der gav han meg 3 raske spark på rappen :fnise: flinke gutten min, sparker mamma akkurat når hun trenger det som mest :rodmer:

Blære ja..du må ikke snakke! Jeg er oppe en gang hver natt for å tisse allerede, så den blæra kommer til å få kjørt seg etterhvert :fnise:

Endret av Knøtteliten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg trur nok dei har slappe dagar ja :) Eg merkar han stort sett mest om kvelden, for eg kjenner han ikkje så mykje viss eg styrer med ting om dagen..Men når eg sett meg ned i sofaen, då er han der og sparker så fint :rodmer: Og det er jo så kjekt da, når dei sparkar akkurat når du spør så fint om det :)

I natt måtte eg opp TRE gongar på do :daane: Eg har alltid måtta på do minst ein gong om natta da, og det blir jo IKKJE betre no når nokon pressar på blæra mi :fnise:

Hatt ei fin helg?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hatt en fin helg :) har vært på ferie hele uka, det var helt hærlig :briller: var på en stille og fredelig plass uten noe særlig mediedekning, koste oss max - og kom visst hjem til en syk, syk verden......... :hakeslepp: Jeg er helt satt ut, jeg.. :sukk:

Vanskelig å sitte å glede seg over en graviditet i slike stunder egentlig. Både med tanke på hvor forferdelig mange normenn har det akkurat nå og at jeg faktisk nesten blir kvalm av å tenke på hvor grusom en verden jeg er i ferd med å sette ungen min inn i :trist:

Men sett bort fra det kjenner jeg at gompen blir sterkere og større for hver uke (og dag!). Han sparker meg jevnt gjennom dagen og viser etter hvert kraftige livstegn nå - i ferien så jeg for første gang at magen beveget seg/hoppet da det sparket :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja, det er heilt forferdeleg! :( Eg og mannen hadde styra heile dagen med å legge golv ute på gangen, og var frustrert pga ei list vi ikkje fekk til.. så vi tok ei pause, og skrudde på tv-en.. Plutseleg var den lista ikkje så viktig lenger, kan knapt kallast ein bagatell! Vi vart sitjande og sjå på nyhetene i mange timar, grusom sak! Eg syns SÅ synd i dei som har vore midt oppi det, og som er pårørande. :grine: Eg trur ikkje eg klarer å fatte korleis det må vere å miste ungen sin.. eller den dei er aller mest glad i..

Vi får prøve å oppdra sunne og gode gutar :) Koseleg at du kjenner liv kvar dag, og at magen hopper da! :) Kjenner min også kvar dag, og det er alltid like kjekt, for då veit eg at han er der og mest sannsynleg har det bra :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hooooooi som jeg har vokst i det siste :gravid: men det er bare magen, som vokser - fatter ikke hvor de såkalte 5 kiloene jeg har lagt på meg hittil i graviditeten sitter igrunn :klo: men det er vel helt greit det, sikkert :ler: det betyr vel bare at det er mer skinn "til overs" som magen min kan vokse i det :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg blir litt oppgitt... :sukk: barnefar her vil ikke slippe gleden helt løs før den er et faktum. Dvs han vil ikke ta noe for gitt, han vil vente lengst mulig med å handle inn ting, søke om permisjon, finne navn etc - for han vil såklart ikke gå på den "smellen" at alt er klappet og klart og planlagt og gleden står i taket, for så og oppleve det verst tenkelige: at det ikke skal gå bra likevel. Det eneste vi har gjort er å pusse opp det soverommet som skal bli barnerom, og avtalt å få kjøpe barneseng og stellebord av noen slektninger.

Jeg derimot vil så smått begynne å ordne istand resten nå utover høsten, sånn at vi slipper å bruke den siste tiden før ungen kommer (evt den første tiden etter fødsel!) til å storm-handle det vi trenger. Jeg føler det blir nok å tenke på når desember nærmer seg uansett, med julegaver og julestyr (selv om jeg har lovet meg selv og ikke styre så mye til jul i år!), og vil aller helst bruke siste tiden til å slappe av og bare vente på lillegutten - i god viten om at vi har alt det nødvendige i hus. Jeg har heller ikke særlig lyst til å være på farten etter barneutstyr rett etter fødsel..

Jeg mener også at ved å gjøre det på min måte, kan vi spare mange unødige tusenlapper. Følge med på finn.no f.eks og kjøpe en vogn for halvparten av ny-pris. Innimellom er det virkelig noen gullfunn derinne! Men jeg ser liksom for meg at vi enten blir nødt til å kjøpe ny vogn for 6-8000kr, eller evt noe gammelt ræl bare for "å ha noe" - midt i julestria med veer, eller i verste fall rett etter fødsel mens jeg går som ei kråke med sting og melkespreng, fordi vi ikke rakk det før fødsel.... :trist:

...så der er vi altså uenige :filer: Det er ikke min samboers mening å virke uinteressert og uengasjert, han er visstnok bare "realistisk og vil vårt begges beste" (??), men det hjelper ikke det DØYT å si det, når jeg vil det motsatte og klør i fingrene etter å begynne å bygge rede :sukk:

Akkurat på det punktet føler jeg meg som den klassiske håpløse gravide (og hormonelle..? :sjenert: ) kvinne som såklart vet best, men er sammen med det klassiske mannfolket som IKKE FORSTÅR NOEN TING :kjefte:

Det var dagens utbrudd. Nå skal jeg gå og spise opp det jeg finner i kjøleskapet, før jeg stenger meg inne på badet og tar et 3 timers hjemme-spa, bruker opp alt varmtvannet og vrenger jentemusikken på fullt mens jeg leser interiør og gravidblader :jolie:

Endret av Knøtteliten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, kjedeleg da, av sambuaren din! Eg syns det faktisk er feil innstilling av han - eg hadde IKKJE takla å handle inn det meste som babyen treng berre eit par veker før termin, eller, skrekk og gru, ETTER at babyen har komt! Vi kjøper litt no og då, både for å ha alt klart, og for å spre utgiftene utover fleire månader.. Då slepp vi mykje utgifter like før jul.

Og det er jo lov å gle seg! Ja, det kan gå galt, men mest sannsynleg går alt bra og ein må jo ha lov til å gle seg :jepp: De kan jo ikkje gå i 9 mnd og ikkje gle dykk, berre fordi noko kan skje...

Syns du bør stå på krava! Ikkje gi deg på dette :jepp: Fortsett med redebygginga, for det er jo faktisk det som er realistisk og til dykkar begges beste!

Ellers syns eg også det var ein god plan å stenge seg inne på badet og bruke opp alt varmevatnet ;) Du fortjener ein spakveld :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei kan du fatte og begripe at han ikke forstår vårt eget beste? Om (gud forby!) det skulle skje noe med gullet og sorgen er et faktum - tror jeg ikke jeg gidder å ofre en tanke på "åh, det var nå enda bra vi ikke hadde kjøpt inn så masse ting!". Det er vel garantert det siste vi vil tenke på, faktisk.

Også vil jeg se at han gidder å traske rundt på Ikea eller i byen midt i julestria (med gutten på arma eller bærende rundt i bilsete, for vi mangler jo sikkert vogn såklart) for å handle inn det vi trenger.... :filer:

Nei..vi blir vel sikkert enige om når det skal kjøpes inn. Meningen hans er ikke at vi skal vente til etter fødsel med de viktige tingene - men tror ikke han har helt begrep om at terminen bare faktisk er en dato som ikke nødvendigvis betyr så mye. Ungen kan plutselig komme lenge før, og da sitter man der med skjegget i postkassa og må handle inn etter fødsel likevel.

Endret av Knøtteliten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ei venninne av meg fekk baby 2 mnd før termin, så det kan jo skje... Og då er det kjipt å ikkje ha i alle fall det viktigaste på plass, som vogn, stellebord, seng og bilsete.. Om det så ikkje er 2 mnd før termin, men 2 veker, så er jo det beroligande å vite at alt er på plass!

Og ja, eg trur at det siste de tenker på, OM noko skulle gå galt, er "å nei, dumt at vi brukte mykje peng på vogn, da!"... :murvegg:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var jeg hos jordmor og alt står bra til med både meg og gompen :) jeg hadde litt lavt blodtrykk, men det var visst ikke farlig sa hun. Det lille guttehjertet slo fortsatt 140 salg i minuttet :rodmer: og jeg ligger fortsatt fint inne i det grønne feltet på symfyse-mål :) total vektøkning: 5 kg.

Jordmor sendte henvisning til sykehuset om vurdering av keisersnitt vs vaginal fødsel, så da er det bare å vente å se da - hva de finner ut er det beste for meg :lete: Vet ikke helt hva jeg føler ang dette jeg.. Ikke frister det å bli spretta opp og skjært i, men det frister muligens enda mindre med en fødsel som ender opp i fare for komplikasjoner og hastekeisersnitt. Så jeg håper de er gode til å forhåndsvurdere! Hvis de velger å sende meg i fødsel, håper jeg inderlig de vet hva de gjør - slik at jeg slipper å ende opp sånn som mor og kusiner.

Må innrømme jeg tenker mer og mer på dette for tiden.. fødselen er på ingen måte noe jeg ser frem til, uansett hvilken måte. Og jordmor sier jeg har gode grunner for å føle det sånn. Hun så ikke noe poeng i å henvise meg til "angst-teamet" på sykehuset engang, fordi min grunn var for realistisk som hun sa. For det var ikke om og gjort å overbevise meg om at jeg klarer å føde, her var det om å gjort å finne ut hva som var tryggest måte å få ut ungen på.

Jeg er evig takknemlig for at jordmoren jeg har tar meg på alvor. Selv om jeg synes hun er rar :gjeiper: jeg blir ikke klok på henne. Hun er grav-alvorlig og til tider virker hun skikkelig fjern. Plutselig kan det gå laaaang tid før hun svarer på sp.mål og noen ganger svarer hun surt og kort - akkurat som hun mener "herregud, det må da du og skjønne". Ikke føler jeg at jeg har noe kjemi med henne heller egentlig, men likevel føler jeg at hun er veldig forståelsesfull og hjelpsom. Forstå det den som kan :fnise: jeg tror nok kanskje at hun som person bare er litt tafatt i væremåte og i utstrålingen sin, men forståelsesfull inni seg :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at alt stod bra til og at du får god oppfølging frå helsevesenet! :jepp: Då føles alt så mykje lettare ut, når ein blir tatt på alvor :)

Eg er framleis minus 1,2 kg frå veke 9-vekta mi, men eg føler eg nærmar meg faretruande den vekta no..eg håper på å stagnere litt, så det ikkje blir alt for mange kg på slutten! Var nede i minus 5 kg, men dei siste par mnd har 4 av dei komt på att.. :) Har eit uoffisielt mål om max 500 g (haha, holdt på å skrive "kg" :ler: ) pr. veke no dei siste vekene.. Det burde bli rundt 7 kg da.. Då skal eg vere fornøgd :jepp: 5 kg er uansett heller ikkje mykje, syns eg, så du bør vere godt fornøgd! :jepp:

Korleis går det med den sta sambuaren din, forresten? Har han innsett at ting må ordnast i god tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 uker :hoppe:

Han er vel fortsatt i den mening at vi bør vente til vi ser om det går bra med lillegutt - men har vel nå igrunnen sagt at jeg får bestemme den biten.. Jeg sa at det var uaktuelt for meg å vente til jeg var fødeklar med å haste rundt etter ting. Ei heller å bruke barseltiden på å skaffe viktig "må ha" utstyr. Så jeg sa at bilstol, stellebord, vogn og seng m/tilbehør skal være på plass i god tid :opplyser: Punktum. :gjeiper: Og nå har jeg faktisk både bilstol, vippestol, stellebord og sprinkelseng "på hånda" som vi skal få kjøpe fra 2 kjente. Må bare ta en titt på det først, at det er ok - og så ordner det seg vel etter hvert :) Så da er det i teorien bare vogn og det stæsjet som er igjen av de derre må-ha-tingene :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så bra at de har fått ordna litt ting da, viss dei ser greie ut :jepp: Vi skal også få arve bilstol, og når vi har fått den så trur eg faktisk at alt må-ha-stæsj er på plass :tommelsmil: Då kan han berre komme når han vil, sjølv om han gjerne må vente nokre mnd til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hipp hipp for 23 veker!! :strix::strix: :strix: :strix:

No kan han overleve viss han blir fødd, det er godt å vite :jepp:

Ellers alt bra med deg??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Delphina

:hoppe: for 23 uker! :strix:

Det er jo litt leit at samboeren din er litt tilbakeholden med gleden, men det er jo til en viss grad forståelig. Var sånn jeg også da jeg var rundt der du er. Hadde kun noe babyklær, that's it. Nå har jeg nesten alt av utstyr, og det er enda 6 uker igjen. :fnise: Kan hende han synes det er lettere rundt 28 uker? :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hipp hipp for 23 veker!! :strix::strix:

No kan han overleve viss han blir fødd, det er godt å vite :jepp:

Ellers alt bra med deg??

Hipp hurra for oss begge idag! :hoppe:

Ja det er herlig å tenke på at det for hver dag nå er større og større sjans for at lille gompegullet overlever om han skulle finne på noe så tullete som å komme ut altfor tidlig! Men jeg har fortalt han at han må holde seg inne til uke 38, men at han har lov til å komme når som helst etter det :gravid:

Her er alt i skjønneste orden! Jeg vet fremdeles ikke hva bekkenløsning er, og energien er bedre enn på mange måneder. Jeg begynner derimot å kjenne godt at jeg bærer på noe, for jeg blir fortere klar og ting er mye tyngre å gjøre - badeballen min begynner til og med å være litt i veien når jeg skal bøye meg. Men det er vel akkurat sånn det skal være :)

:hoppe: for 23 uker! :strix:

Det er jo litt leit at samboeren din er litt tilbakeholden med gleden, men det er jo til en viss grad forståelig. Var sånn jeg også da jeg var rundt der du er. Hadde kun noe babyklær, that's it. Nå har jeg nesten alt av utstyr, og det er enda 6 uker igjen. :fnise: Kan hende han synes det er lettere rundt 28 uker? :sjenert:

Han er redd noe skal gå galt, og det kan jeg ikke akkurat klandre han for. Jeg har også vært redd for at vi skal miste gullet, har jo fått opplevd på kroppen at det faktisk sjer (selv om forrige gull bare ble et lite frø) - så redselen sitter litt igjen. Men det er nok noe annet for meg likevel, siden jeg kjenner hver en bevegelse og at han buldrer og turner rundt i magen dagen lang. Nå har han begynt å bli så sterk at magen hopper nesten hver gang han sparker, og sparkene kjennes mye bedre og oftere utenfra - det har nok gjort at pappa'n klarer å slappe av litt mere enn før. Samboer er heller ikke den typen som til vanlig er rask til å slippe andre inn på seg og involvere seg. Tok f.eks en stund før han slapp alle følelsene løs når vi holdt på å bli sammen, ville ikke bli for glad i meg før han var sikker på at han fikk meg :gjeiper: Så det ligger vel litt i hannes måte å takle ting på, rett og slett.

Men det ironiske er at det faktisk er han som er mest gira på å få barnerommet ferdig :fnise: har igjen noe småtteri som jeg skal male, og det går hakket for treigt for han :gjeiper:

23 uker :strix:

Der var du jo! Dagboka di hadde av en eller annen grunn falt ut av mine innlegg også hadde jeg ikke helt kobla at du har skiftet navn - men nååååå henger jeg med igjen :jepp: må inn å oppdatere meg litt i boka di nar jeg får tid!

-----

Så tar jeg et lite felleshopp her: :hoppe::duskedame::strix::skya:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...