Gå til innhold

Tolkningssak 2


Steinar40

Anbefalte innlegg

Regner med jeg snart er ferdig med å gnåle om ho nå.

Og i hvor mange måneder/år har du regnet med at du "snart er ferdig" med henne? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Og i hvor mange måneder/år har du regnet med at du "snart er ferdig" med henne? ;)

Altfor lenge. Men det har vært hennes skyld. Jeg hadde vært ferdig med henne for flere år siden hvis ikke hun hadde kontaktet meg.

Derfor må man (jeg) bare lure på hva hun egentlig surrer med.

Det kan selvfølgelig bare være ren utnyttelse ettersom jeg har hjulpet henne økonomisk, men magefølelsen min sier meg at det like godt kan være fordi hun (også) er veldig forvirret og usikker og i en vanskelig situasjon. En situasjon hun forsåvidt er hovedsaklig skyld i selv.

Uansett har det vært veldig vanskelig for meg å bare avskrive henne for godt pga hennes oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altfor lenge. Men det har vært hennes skyld. Jeg hadde vært ferdig med henne for flere år siden hvis ikke hun hadde kontaktet meg.

Wow. Din evne til ansvarsfraskrivelse hadde vært imponerende om den ikke var så tragisk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

:eeeh: :dåne: :kaklehone: :slår: :scorpis:

Du er fortsatt der? Makan! Snakker om å ha tungt for det. Jeg tror du liker å dyrke dette du vet du aldri kan få, rett og slett. Da slipper du forholde deg til det virkelige livet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow. Din evne til ansvarsfraskrivelse hadde vært imponerende om den ikke var så tragisk.

Nei, jeg har ikke noe problem med å se mitt eget ansvar i dette.

Men det betyr IKKE at hun ikke har ansvar og skyld.

Jeg prøvde imidlertid bare å forklare hvorfor det har blitt som det har blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:eeeh: :dåne: :kaklehone: :slår: :scorpis:

Du er fortsatt der? Makan! Snakker om å ha tungt for det. Jeg tror du liker å dyrke dette du vet du aldri kan få, rett og slett. Da slipper du forholde deg til det virkelige livet.

Nei, jeg liker ikke å dyrke noe som helst.

Og jeg forstår at det ikke ser ut som at det skjer noe som helst for andre her.

Men du skal vite at veiskillet nå er veldig nær forestående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men du skal vite at veiskillet nå er veldig nær forestående.

Og dette sa du vel også så vidt jeg husker for et halvt år siden. Opp til flere ganger.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er riktig at du registrerte deg er på KG pga denne dama, har du altså holdt på i halvannet år. Fra sommeren 2009 til januar 2011 (så langt...)

Det er bare du som vet detaljene her, så du får tenke etter selv. Men på meg virker det ikke som om dere har beveget dere et eneste steg i riktig retning på 18 måneder? Jada, hun har separert seg fra mannen som og flyttet ut, men det har egentlig ingen ting med deg å gjøre. Så i deres relasjon, har det altså ikke vært noen som helst bevegelse på 18 måneder.

Hvor mye penger har du brukt i løpet av disse 18 månedene ? (du trenger ikke svare, du vet svaret selv). Penger brukt uten at du er en centimeter nærmere et ekte forhold med dama.

Hvor mye tid har du brukt på å tenke på henne?

Hvor mange oppturer har du hatt når hun tar kontakt? Og motsatt, hvor mange nedturer har du hatt når hun ikke gir deg det du ønsker?

Hvor mange ganger har du vært frustrert og lei deg i løpet av disse 18 månedene?

Hvor mange damer har du møtt, eller kunne møtt på disse 18 månedene, som det hadde vært større sjanse for å få et forhold med?

Og du er ikke et eneste lite hakk nærmere et forhold med denne dama.

Dette er ting andre bruker en måned eller to på. Du har brukt 18 måneder på å stille ultimatum, si at NÅ må det skje noe i løpet av en time, dag, uke...måned, år.

Jeg fatter ikke at du orker. Du fraskriver deg ethvert ansvar for mangelen på forhold, ditt eget liv, din egen lykke. Du nekter å ta det første steget, fordi du faktisk mener at du tar en større risiko ved å flytte enn det hun tar.

Du bare sitter der, og lever høyt på et par tekstmeldinger i ny og ne, resten av tiden er det frustrasjon og deprimerende tanker, mens livet ditt flyr forbi. Hvis det er slik du vil ha det, så er jo det greit. Men det er jo egentlig ikke det, fordi hvis du trivdes slik, hadde du ikke opprettet tråder på KG om saken. Da hadde du ikke prøvd å vri hver eneste tråd her på KG til å handle om tolkningsdama. så, hvor mange flere måneder og år skal det gå før du tar litt ansvar for ditt eget liv, og kutter henne ut? Du venter og venter på noe hun helt klart ikke kan eller vil gi deg. Hadde hun ønsket det, hadde hun gjort det for lenge siden.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette sa du vel også så vidt jeg husker for et halvt år siden. Opp til flere ganger.

Forsåvidt, men den gangen hadde jeg fortsatt et stort behov for å finne ut av hva hun egentlig ville med livet sitt.

Men ettersom dette fortsatt er like uklart for meg (og sikkert også for henne selv) så forsvinner mitt behov for å finne ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orket helt ærlig ikke lese alle sidene der dere diskuterte den samme frasen all over again. Men jeg går ut fra at dere ikke er kommet noe videre enn der jeg slapp på side en; det er jentas feil, hun er usikker og hun kontakter deg om igjen og om igjen? Vel, la meg start med å si at jeg er enig i det ordet som gikk igjen, i alle fall på side en, Ansvarsfraskrivelse. Med stor A. Du kan ikke skyve ansvaret over på henne.

Og det er på tide å ta et oppgjør med denne jenta nå. Det er store muligheter for at dere absolutt ikke passer sammen. Din usikkerhet - for det er nemlig det det her handler om - ikke hennes usikkerhet, smitter over på henne og gjør at hun ikke kan føle trygghet. Dere er ikke gode for hverandre ingen av dere slik du går rundt og har det nå. Når du hele tiden går rundt og lurer og tenker, tenker og tror, hva ville vel ikke du selv ha følt av uro dersom du hadde visst at det hadde vært den andre veien. Dersom hun hadde hatt det slik du har det.

Enten slår du deg til ro med henne eller så sier du klart ifra.

Men du må ta et oppgjør. Både med jenta og ikke minst med Deg selv. Dersom det fører til et brudd er det det som er meningen. Fører det til at dere blir rolige og trygge sammen og stoler på hverandre så avslutter du din samtale her. Her får du altfor mange gode råd, og noen mindre gode. :goodbye:

Endret av Numa
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger har du vært frustrert og lei deg i løpet av disse 18 månedene?

Altfor mange ganger. Og som sagt, jeg hadde aldri havnet her på KG hvis jeg ikke var ekstremt frustrert.

Jeg fatter ikke at du orker. Du fraskriver deg ethvert ansvar for mangelen på forhold, ditt eget liv, din egen lykke. Du nekter å ta det første steget, fordi du faktisk mener at du tar en større risiko ved å flytte enn det hun tar.

Det kan du godt si. Og jeg fatter ikke at jeg har orket selv heller.

Og så lenge hun oppfører seg som hun gjør, og har gjort, så blir det aldri aktuelt for meg å ta det første steget.

Du venter og venter på noe hun helt klart ikke kan eller vil gi deg. Hadde hun ønsket det, hadde hun gjort det for lenge siden.

Ja, det er ikke lett å tro på noe annet enn dette lenger pga hennes oppførsel over så lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orket helt ærlig ikke lese alle sidene der dere diskuterte den samme frasen all over again. Men jeg går ut fra at dere ikke er kommet noe videre enn der jeg slapp på side en; det er jentas feil, hun er usikker og hun kontakter deg om igjen og om igjen? Vel, la meg start med å si at jeg er enig i det ordet som gikk igjen, i alle fall på side en, Ansvarsfraskrivelse. Med stor A. Du kan ikke skyve ansvaret over på henne.

Og det er på tide å ta et oppgjør med denne jenta nå. Det er store muligheter for at dere absolutt ikke passer sammen. Din usikkerhet - for det er nemlig det det her handler om - ikke hennes usikkerhet, smitter over på henne og gjør at hun ikke kan føle trygghet. Dere er ikke gode for hverandre ingen av dere slik du går rundt og har det nå. Når du hele tiden går rundt og lurer og tenker, tenker og tror, hva ville vel ikke du selv ha følt av uro dersom du hadde visst at det hadde vært den andre veien. Dersom hun hadde hatt det slik du har det.

Enten slår du deg til ro med henne eller så sier du klart ifra.

Men du må ta et oppgjør. Både med jenta og ikke minst med Deg selv. Dersom det fører til et brudd er det det som er meningen. Fører det til at dere blir rolige og trygge sammen og stoler på hverandre så avslutter du din samtale her. Her får du altfor mange gode råd, og noen mindre gode. :goodbye:

Ja, jeg skal være enig med deg i at jeg er usikker her. Men min usikkerhet har kommet av hennes forvirrede innstilling og oppførsel. Imidlertid er det sikkert trolig at min usikkerhet har gjort henne enda mer usikker også. Altså er man kommet inn i en ond sirkel som en skrev i den første tråden.

Men du skal vite at jeg virkelig har prøvd absolutt ALT for å ta et oppgjør med denne dama. Problemet er bare at hun virkelig ikke klarer å kommunisere om det. Noe som har gjort vondt enda mye verre. Dessverre.

Det har altså verken ført til brudd eller at vi har kommet noen vei videre i sammen.

Derfor har det nå gått så langt at jeg blir helt nødt til å gi opp henne og ta et oppgjør med meg selv og konkludere på egen hånd. Noe som føles tungt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvordan har du prøvd? Dere snakker i telefonen, ikke bare på sms?

Sier du rett ut at du ønsker et forhold med henne, og spør om hun ønsker det samme? Sier hun nei, er jo saken klar. Sier hun ja, går dere over til å diskutere hvordan dette skal gjøres i praksis. Hvem flytter, hvordan vil dere ha det sammen osv.

Du må jo starte med ja/nei spørsmålet "ønsker du et forhold til meg?". Vrir hun seg unna å svare ja eller nei på det, er jo det også et svar (nei).

Jeg kan ikke forstå annet, enn at du kunne ha klarlagt denne situasjonen i løpet av en eneste telefonsamtale :klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du prøvd? Dere snakker i telefonen, ikke bare på sms?

Sier du rett ut at du ønsker et forhold med henne, og spør om hun ønsker det samme? Sier hun nei, er jo saken klar. Sier hun ja, går dere over til å diskutere hvordan dette skal gjøres i praksis. Hvem flytter, hvordan vil dere ha det sammen osv.

Du må jo starte med ja/nei spørsmålet "ønsker du et forhold til meg?". Vrir hun seg unna å svare ja eller nei på det, er jo det også et svar (nei).

Jeg kan ikke forstå annet, enn at du kunne ha klarlagt denne situasjonen i løpet av en eneste telefonsamtale :klø:

Eventuellt mangel på sådan ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eventuellt mangel på sådan ;)

Jepp, men etter 18 måneder med mangel på sådan, tror jeg Steinar kun aksepterer et tydelig ja eller nei :) Ganske utrolig for oss andre, men ikke for Steinar tydeligvis :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvordan har du prøvd? Dere snakker i telefonen, ikke bare på sms?

Sier du rett ut at du ønsker et forhold med henne, og spør om hun ønsker det samme? Sier hun nei, er jo saken klar. Sier hun ja, går dere over til å diskutere hvordan dette skal gjøres i praksis. Hvem flytter, hvordan vil dere ha det sammen osv.

Du må jo starte med ja/nei spørsmålet "ønsker du et forhold til meg?". Vrir hun seg unna å svare ja eller nei på det, er jo det også et svar (nei).

Jeg kan ikke forstå annet, enn at du kunne ha klarlagt denne situasjonen i løpet av en eneste telefonsamtale :klø:

Jeg har tatt opp denne situasjonen utallige ganger over telefonen. Men når jeg stiller konkrete og for henne vanskelige spørsmål som hva som skal skje i praksis etc., så ender det alltid med at hun blir forbannet, hyler og skriker, legger på, og nekter å svare meg.

Jeg har også foreslått at hun kunne reise hit, eller at vi kunne møtes på halvveien, slik at vi kunne fått pratet skikkelig i sammen ansikt-til-ansikt. Men det har hun ikke "tid" til. Det er så vanskelig og hun har så mye å "tenke" på.

Samtidig har hun altså sagt at hun er glad i meg og skal flytte til meg til sommeren. Helt til jeg tar det opp over telefonen og begynner å prate om det praktiske ved det hele. Da skjer alltid det ovenstående ifra hennes side. Altså at hun eksploderer og nekter å prate mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, men etter 18 måneder med mangel på sådan, tror jeg Steinar kun aksepterer et tydelig ja eller nei :) Ganske utrolig for oss andre, men ikke for Steinar tydeligvis :sukk:

I så fall kommer Steinar til å ta med deg tolkningssaken sin i grava. Merkelig det der at noe som er krystallklart for enkelte er en tolkningssak for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt opp denne situasjonen utallige ganger over telefonen. Men når jeg stiller konkrete og for henne vanskelige spørsmål som hva som skal skje i praksis etc., så ender det alltid med at hun blir forbannet, hyler og skriker, legger på, og nekter å svare meg.

Jeg har også foreslått at hun kunne reise hit, eller at vi kunne møtes på halvveien, slik at vi kunne fått pratet skikkelig i sammen ansikt-til-ansikt. Men det har hun ikke "tid" til. Det er så vanskelig og hun har så mye å "tenke" på.

Samtidig har hun altså sagt at hun er glad i meg og skal flytte til meg til sommeren. Helt til jeg tar det opp over telefonen og begynner å prate om det praktiske ved det hele. Da skjer alltid det ovenstående ifra hennes side. Altså at hun eksploderer og nekter å prate mer.

Og enda håper du at det skal bli dere? :sukk: Du er hinsides enhver fornuft. Og hvert fall ingen realist. Du har jo fått et svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I så fall kommer Steinar til å ta med deg tolkningssaken sin i grava. Merkelig det der at noe som er krystallklart for enkelte er en tolkningssak for andre.

Det er ikke noe merkelig i det hele tatt. Når man er personlig involvert så er det alltid en tolkningssak. Noe det aldri blir på samme måte for utenforstående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...