Er det ok med venner av det annet kjønn

[Gjest brutal_mann]

Og jeg synes dere har et merkelig forhold til bestevenn.

Les HELE setningen. En mann en blir bestevenn med i ETTERKANT. En skal da ikke ha behov for nye bestevenner av motsatt kjønn når en har en partner?

[Gjest Prøvis]

Når det gjelder prioriteringer så gjelder det bare helt generelt at partneren ALLTID kommer først. Sånn må det faktisk være. Og det gjelder faktisk foran mora di også

Og når det gjelder omgang med venner så er det altså greit når det passer, etter avtale med partner. Partneren må altså generelt være informert.

Omgang som ikke er riktig (etter min mening) og som gjelder spesielt for venner av det annet kjønn, vil være at man ikke kan reise bort i sammen alene. Spesielt ikke med overnatting og festing. Jeg syns dette vil være helt unaturlig å gjøre.

I et normalt forhold så snakker man sammen, og sjekker ut om det passer for den andre og da tenker jeg i forhold til om det har dukket opp noe som gjør at jeg ikke kan treffe mine venner. Jeg er i hvert fall vant til at man prater om sånt, sjekker ut om den andre skal noe i tilfelle man har barn osv.

Skal man også prioritere kjæresten foran barna også? Noen ganger hender det at man må hjelpe sine foreldre med noe, eller søsken eller venner og i et normalt forhold så er det ikke noe problem å godta det.

Men jeg har jo forstått etter utallige innlegg fra deg om venner og familie at du etter min forståelse helst ser at hun ikke har venner og ikke noe særlig kontakt med sin familie, og at du også ønsker å bli prioritert foran eventuelle barn.

[Gjest Prøvis]

Og jeg synes dere har et merkelig forhold til bestevenn.

Da jeg var gift hadde vi venner av begge kjønn som var gift/i forhold. Da jeg ble skilt har jeg beholdt vennskapet med disse. Noen av disse er blitt skilt også.

Noen av dem er faktisk bestevenner, og ja jeg kunne faktisk dratt på ferie/tur med dem. Det er da imidlertid en selvfølge at man har hvert sitt rom eller at det er flere enn oss i teltet.

Å dra på ferietur med en singel mann alene når jeg er i et forhold har jeg litt problemer med å se behovet for. Det kunne jo være man drev med en eller annen form for hobby, men da ville man ikke dratt alene på treff/stevne/utstilling siden mange andre ville vært der også.

Uansett deler jeg ikke seng med menn jeg ikke er i forhold med.

Ellers mener jeg også at man avklarer med partneren hva som er greit eller ikke greit.

Jeg har forøvrig et vennskapelig forhold til min eks, men vi er ikke nære omgangsvenner. Det er en grunn til at han er en eks.

Enig med deg. Jeg deler heller ikke seng med menn jeg ikke er i forhold til. Mine venner venner, ikke noe mer. Og som en annen sier, gode trofaste venner vokser ikke på trær og det gjelder derfor å ta vare på dem man har. Mine venner har alltid blitt introdusert for mine kjærester, de har blitt kjent med hverandre og de har også sett hvordan jeg opptrer sammen med mine venner og min mann følte seg ikke truet av at jeg hadde mannlige venner, han dro gjerne på tur med dem selv uten meg.

Men ut fra en tidligere tråd om emnet fra en viss mann så er han ikke interessert i å bli kjent med damas venner, de har ingen betydning for han. Men jeg tenker at mye av frykten hadde forsvunnet hvis han hadde truffet vennene og blitt kjent med dem.

[aline]

... en annen ting jeg reagerer på er dette med å "snakke sammen først" når det dreier seg om å møte venner!

Jeg kunne aldri vært i ett forhold der jeg måtte pratet sammen først for å finne ut om det var ok for partneren min at jeg dro på kafe med en god venn (igjen, uavhengig av kjønn og sivilstatus).

Vi er voksne mennesker som har levd selvstendige liv i litt for mange år til at man må begynne å få aksept for hva man gjør i hverdagen, virkelig.

At man snakker sammen før man reiser bort på overnattingsopplegg: helt klart!! uansett hvem det er med og i hvilke sammenheng, informasjon hovedsakelig, og om det ikke kræsjer med noe annet som er avtalt.

Men å snakke sammen og bli enige om at det er ok eller ikke, for å ta en kopp kaffe med en venn en tirsdagskveld, heeeeeelt uaktuellt. Ville informert ja, om vi bodde sammen, noe alla "jeg stikker og tar en koppe kaffe og skravler litt med xxxx i kveld jeg."

altså som informasjon, ikke diskusjon om det er greit.

[Gjest Prøvis]

... en annen ting jeg reagerer på er dette med å "snakke sammen først" når det dreier seg om å møte venner!

Ville informert ja, om vi bodde sammen, noe alla "jeg stikker og tar en koppe kaffe og skravler litt med xxxx i kveld jeg."

altså som informasjon, ikke diskusjon om det er greit.

Ja, jeg ville også ha informert, og ikke diskutert om det er greit at jeg treffer en venn eller ikke. Men så klart, hvis jeg visste at kjæresten skulle bort og ingen kunne passe barnet så hadde jeg ikke avtalt noe med vennen.

[Gjest brutal_mann]

Men å snakke sammen og bli enige om at det er ok eller ikke, for å ta en kopp kaffe med en venn en tirsdagskveld, heeeeeelt uaktuellt. Ville informert ja, om vi bodde sammen, noe alla "jeg stikker og tar en koppe kaffe og skravler litt med xxxx i kveld jeg."

altså som informasjon, ikke diskusjon om det er greit.

Har knapt ord for hvor månelyst det ville blitt om jeg hadde forsøkt noe slik i mine forhold.

[Gjest Prøvis]

Har knapt ord for hvor månelyst det ville blitt om jeg hadde forsøkt noe slik i mine forhold.

Men det hadde det ikke blitt i et forhold med meg. Må velge riktige damer vettu

[Gjest brutal_mann]

Men det hadde det ikke blitt i et forhold med meg. Må velge riktige damer vettu

De riktige damer bør kanskje ville ha undertegnede også Skal ikke se vekk fra at det er en utfordring Er ikke helt tilhenger av tvangsekteskap...

Men ja... De fleste menn jeg vet om lever etter regelen om at en lydig mann er en lykkelig mann. Det er neppe tilfeldig

[Strenge Frk.Gerd]

Hm, kan strengt tatt si at jeg faktisk har kun en bestvenn, selv om jeg har flere nære, gode venner av begge kjønn.

Bestvennen er en kvinne, og det faktum at hun er kvinne er en del av hvorfor vi også har såpass dyp forstålse. Det ville vært umulig å få tilnærmet samme connection med en mann, naturlig nok. Selv om connection jeg har med de andre er svært verdifull på sine måter.

Jeg ville fortsatt å omgås mine mannlige venner normalt som nå, i et parforhold. Forhåpentligvis ville også en evnt partner omgås de?

Når jeg tenker meg om så var også min tidl. sambo også en av mine absolutt beste venner noensinne.

[Gjest Blondie65]

Les HELE setningen. En mann en blir bestevenn med i ETTERKANT. En skal da ikke ha behov for nye bestevenner av motsatt kjønn når en har en partner?

Ja og jeg er uenig i dette altså. For jeg kan ikke forstå at et avklart vennskapsforhold skal være noen som helst trussel for mitt forhold. Også venner man treffer i løpet av et forhold. Det kan jo være at man dyrker en hobby der man treffer likesinnede.

Jeg forutsetter selvsagt at enhver mannlig venn er enig i hva slags vennskap man har. Den minste antydning til misforståelse eller at den andre er interessert i noe annet enn vennskap og så måtte man kjøle ned vennskapsforholdet betraktelig.

[Gjest brutal_mann]

Ja og jeg er uenig i dette altså. For jeg kan ikke forstå at et avklart vennskapsforhold skal være noen som helst trussel for mitt forhold. Også venner man treffer i løpet av et forhold. Det kan jo være at man dyrker en hobby der man treffer likesinnede.

Jeg forutsetter selvsagt at enhver mannlig venn er enig i hva slags vennskap man har. Den minste antydning til misforståelse eller at den andre er interessert i noe annet enn vennskap og så måtte man kjøle ned vennskapsforholdet betraktelig.

La meg da begrunne dette med at alle de menn jeg har blitt byttet ut med har vert nye bestevenner som har kommet til i etterkant. Om ikke DET er god nok grunn så tviler jeg på at noe som helst noen gang vil være god nok grunn.

Forøvrig så vil hver eneste en av dine mannlige venner glatt pule deg om han fikk den rette anledningen. En grunn til at det er berettiget for menn å være skeptisk til kvinners venner.

[Gjest Prøvis]

Ja og jeg er uenig i dette altså. For jeg kan ikke forstå at et avklart vennskapsforhold skal være noen som helst trussel for mitt forhold. Også venner man treffer i løpet av et forhold. Det kan jo være at man dyrker en hobby der man treffer likesinnede.

Jeg forutsetter selvsagt at enhver mannlig venn er enig i hva slags vennskap man har. Den minste antydning til misforståelse eller at den andre er interessert i noe annet enn vennskap og så måtte man kjøle ned vennskapsforholdet betraktelig.

Enig, man får jo gjerne nye venner gjennom livet, noen faller fra og nye kommer. Gjerne i sammenheng med at vi flytter, bytter jobb og hva slags livssituasjon man er i.

Jeg har fått mannlig venn gjennom jobben, en kollega - da vi ble venner var han singel men etablerte seg i forhold etter hvert og vi er fortsatt venner, har aldri vært annet enn venner. Kollegaen og kona var en del av min og min manns vennekrets, og de er der fortsatt.

[Gjest Blondie65]

La meg da begrunne dette med at alle de menn jeg har blitt byttet ut med har vert nye bestevenner som har kommet til i etterkant. Om ikke DET er god nok grunn så tviler jeg på at noe som helst noen gang vil være god nok grunn.

Forøvrig så vil hver eneste en av dine mannlige venner glatt pule deg om han fikk den rette anledningen. En grunn til at det er berettiget for menn å være skeptisk til kvinners venner.

Spiller det ingen rolle for deg hva jeg vil?

Jeg forstår din skepsis til dette med din erfaring. Men jeg har hittil i mitt liv ikke byttet en partner for en annen på den måten du har erfart. Jeg har vært gift og har nå vært singel svært lenge. Jeg er nok ikke så erfaren i forhold at det gjør noe, men jeg kan med hånden på hjertet si at mine mannlige venner ikke er potensielle sengekamerater slik jeg ser de. Hva de tenker vet jeg ikke, men ingen av dem har gjort noe fremstøt i den retningen.

[Gjest Prøvis]

Spiller det ingen rolle for deg hva jeg vil?

Jeg forstår din skepsis til dette med din erfaring. Men jeg har hittil i mitt liv ikke byttet en partner for en annen på den måten du har erfart. Jeg har vært gift og har nå vært singel svært lenge. Jeg er nok ikke så erfaren i forhold at det gjør noe, men jeg kan med hånden på hjertet si at mine mannlige venner ikke er potensielle sengekamerater slik jeg ser de. Hva de tenker vet jeg ikke, men ingen av dem har gjort noe fremstøt i den retningen.

Samme her, jeg har vært enke nå i nesten fire år og hadde de hatt lyst til pule meg så vil jeg anta at de hadde slått til i løpet av den tiden. Å trøste en enke måtte da ha vært en gudegave for dem, men så langt har jeg måttet skaffe meg menn for elskovens skyld utenfor min vennekrets - ingen av de få mannlige vennene mine har prøvd seg. Kanskje like godt, for hadde de prøvd seg så hadde de fått så hatten passet og vært ute av mitt liv.

[Gjest brutal_mann]

Spiller det ingen rolle for deg hva jeg vil?

Jeg forstår din skepsis til dette med din erfaring. Men jeg har hittil i mitt liv ikke byttet en partner for en annen på den måten du har erfart. Jeg har vært gift og har nå vært singel svært lenge. Jeg er nok ikke så erfaren i forhold at det gjør noe, men jeg kan med hånden på hjertet si at mine mannlige venner ikke er potensielle sengekamerater slik jeg ser de. Hva de tenker vet jeg ikke, men ingen av dem har gjort noe fremstøt i den retningen.

Hva du vil er jo hele nøkkelen. Og denne nøkkelen er jo grunnlaget for S40 sitt kontroll behov. Samt de fleste menn sin skepsis til kvinners mannlige venner. Menn VET at deres partner kan få seg et sidesprang så fort HUN måtte ønske. Ergo så må menn alltid være på vakt og tå hev for å "vokte sitt territorie".

[AnonymBruker]

Hva du vil er jo hele nøkkelen. Og denne nøkkelen er jo grunnlaget for S40 sitt kontroll behov. Samt de fleste menn sin skepsis til kvinners mannlige venner. Menn VET at deres partner kan få seg et sidesprang så fort HUN måtte ønske. Ergo så må menn alltid være på vakt og tå hev for å "vokte sitt territorie".

Den beste måten å unngå dette er nok å gi friest mulig tøyler. Dersom hun føler hun blir holdt med jerngrep vl hun benytte første og beste muligheten til å slippe unna.

[Steinar40]

For det er dette det handler om ikke sant, DEG!

Jeg er som sagt meg. Det betyr da naturlig nok at min hovedinteresse i utgangspunktet er meg.

Akkurat som at du først og fremst er interessert i dine behov. Og barnet ditt selvfølgelig.

I et normalt forhold så snakker man sammen, og sjekker ut om det passer for den andre og da tenker jeg i forhold til om det har dukket opp noe som gjør at jeg ikke kan treffe mine venner. Jeg er i hvert fall vant til at man prater om sånt, sjekker ut om den andre skal noe i tilfelle man har barn osv.

Skal man også prioritere kjæresten foran barna også? Noen ganger hender det at man må hjelpe sine foreldre med noe, eller søsken eller venner og i et normalt forhold så er det ikke noe problem å godta det.

Men jeg har jo forstått etter utallige innlegg fra deg om venner og familie at du etter min forståelse helst ser at hun ikke har venner og ikke noe særlig kontakt med sin familie, og at du også ønsker å bli prioritert foran eventuelle barn.

Det jeg ønsker er å bli prioritert innen rimelighetens grenser. Det betyr altså ikke at jeg er urettferdig eller urimelig.

Endret 19. september 2010 av Steinar40

[Steinar40]

... en annen ting jeg reagerer på er dette med å "snakke sammen først" når det dreier seg om å møte venner!

Jeg kunne aldri vært i ett forhold der jeg måtte pratet sammen først for å finne ut om det var ok for partneren min at jeg dro på kafe med en god venn (igjen, uavhengig av kjønn og sivilstatus).

Vi er voksne mennesker som har levd selvstendige liv i litt for mange år til at man må begynne å få aksept for hva man gjør i hverdagen, virkelig.

At man snakker sammen før man reiser bort på overnattingsopplegg: helt klart!! uansett hvem det er med og i hvilke sammenheng, informasjon hovedsakelig, og om det ikke kræsjer med noe annet som er avtalt.

Men å snakke sammen og bli enige om at det er ok eller ikke, for å ta en kopp kaffe med en venn en tirsdagskveld, heeeeeelt uaktuellt. Ville informert ja, om vi bodde sammen, noe alla "jeg stikker og tar en koppe kaffe og skravler litt med xxxx i kveld jeg."

altså som informasjon, ikke diskusjon om det er greit.

Tror du egentlig sier det selv over her. Du har vært singel i litt for mange år. Og da blir man sær og passer ikke til å leve i parforhold lenger.

[Steinar40]

Den beste måten å unngå dette er nok å gi friest mulig tøyler. Dersom hun føler hun blir holdt med jerngrep vl hun benytte første og beste muligheten til å slippe unna.

Herregud, hvis du tror det funker bra så er du mye teit.

Problemet da er at hun ikke føler seg verdsatt og elsket høyt nok. Altså at mannen ikke bryr seg. Og da kan du bare forvente utroskap ifra hennes side. Helt til hun stikker.

[AnonymBruker]

Herregud, hvis du tror det funker bra så er du mye teit.

Problemet da er at hun ikke føler seg verdsatt og elsket høyt nok. Altså at mannen ikke bryr seg. Og da kan du bare forvente utroskap ifra hennes side. Helt til hun stikker.

Kanskje du burde holde deg unna drama queens.