Jeg liker ikke kos!

[Gjest Anonymous]

Jeg elsker kjæresten min mer enn noe annet i verden, vi har vært sammen i 4 år. Problemet mitt er at vi er veldig forskjellige når det gjelder behov for fysisk kontakt. Han har et veldig stort behov for kos, og ville aller helst ha tilbragt hele dagen i sofakroken sammen hvis han kunne. Jeg har bare ikke det samme behovet for kos hele tiden. Det er ikke det at jeg overhodet ikke liker det, jeg gjør det, men i små mengder om gangen. Jeg blir rastløs og føler meg klaustrofobisk når det blir for mye av det. Dette skaper litt problemer for oss fordi vi ikke klarer å finne en balanse, og begge ender opp med å ty til det ekstreme: han vil ha kos HELE tiden, mens jeg ikke vil ha noe i det dele tatt. Det er veldig vanskelig, for han føler seg veldig avvist, mens jeg går rundt med dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg ikke kan gi han det han vil ha. Det hele har bare blitt en ond sirkel liksom.

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å løse dette. Jeg er veldig rastløs av natur, har litt problemer med å være i ro og slappe av, og har veldig stort behov for personlig 'space', trenger ofte å være alene. Han vil helst være sammen hele tiden, det virker iallefall sånn. Finnes det noen måte vi kan få forholdet til å funke på?? Vi elsker jo hverandre, og vil være sammen, men jeg synes dette er veldig vanskelig. Jeg skulle ønske at jeg kunne gi ham det han trenger, men jeg kan jo ikke 'ofre' meg selv bare for å gjøre ham glad heller...Jeg føler meg så kjip, for han er verdens beste kjæreste som gjør ALT for meg, enhver jente ville vært overlykkelig for å ha en så oppmerksom kjæreste, men jeg føler meg så overveldet!

Finnes det noen med gode råd her inne!?! Jeg vil så gjerne at dette skal funke!

[Gjest Anonymous]

Ja, du sier det jo selv, du vil dette skal funke. Få det til å funke da jente!

Kos deg med kjæresten din som du sier du er så veldig glad i.

Ellers vil han etterhvert finne seg en ny som har de samme behov som han selv! Og det er banna bein! Belag deg på livets realiteter. I mens.... nyt den tiden du har igjen med han. Deres dager sammen er talte.

Du sier jo selv at vi andre kvinner ville like han.......................

Stol på det. Send han til meg du. Så slipper du all kosen!

[Piñacolada]

Ja, du sier det jo selv, du vil dette skal funke. Få det til å funke da jente!

Kos deg med kjæresten din som du sier du er så veldig glad i.

Ellers vil han etterhvert finne seg en ny som har de samme behov som han selv! Og det er banna bein! Belag deg på livets realiteter. I mens.... nyt den tiden du har igjen med han. Deres dager sammen er talte.

Du sier jo selv at vi andre kvinner ville like han.......................

Stol på det. Send han til meg du. Så slipper du all kosen!

:o :o :o

Du kan da ikke svare et menneske på den måten??!!!

Herregud, så talentløst...

Til deg som startet tråden; jeg har det på samme måte, om enn ikke så ille.

Samboeren min vil også ha kos "hele tiden", jeg langt sjeldnere. Vi har imidlertid pratet om det, og kommet fram til at vi møtes på midten.

Det eneste som hjelper er kommunikasjon.

Lykke til!

[Gjest En annen gjest]

Dette var som å lese om vårt forhold! Dette er kjempevanskelig å leve med, men som du sier; vi elsker hverandre, og vil være sammen, selv om vi har helt forskjellig behov for kos! Det blir lett en ond sirkel, hvor han vil kose hele tiden, mens jeg hele tiden trekker meg unna - selv om jeg også liker kos av og til - det blir for mye! Det er vanskelig å være "den kjipe" som alltid trekker seg unna - jeg føler meg så slem! Også opplever jeg det ofte som mas, mens han opplever det som avvisning - vanskelige greier...

Det samme er det med at jeg har behov for litt tid alene av og til, mens han helst vil være sammen hele tiden. Det blir sånn at jeg benytter enhver anledning til å komme meg ut alene det blir overdrevent, på en måte, bare fordi det blir så utrolig klaustrofobisk av og til.

Vi snakker om det, men det er ikke like lett å gjøre noe med det. Men vi vil være sammen, og må bare prøve å finne en gylden middelvei!

Trodde jeg var helt alene om å ha det sånn, men nå ser jeg at det er flere, og det er litt godt å vite at jeg ikke er den eneste kjipe dama i verden :blunke:

[Gjest Gjest som skrev innlegget]

Åhh, så godt å vite at jeg ikke er den eneste i verden som har det sånn!

Vi snakker om det vi også, og bestemmer oss alltid for å prøve å møtes på halvveien, men det er så lett å falle tilbake i gamle mønster uten at man tenker over det.

Jeg føler meg også kjip og slem, og føler sterkt behov for å vise ham hvor mye han betyr for meg, men på min egen måte liksom.

[Gjest Donna]

Vi kan jo bytte type !*ler litt* ...jeg kunne ligget på armen han i sofan og blitt strøket hele kvelden tror jeg *drømme seg bort*...eller klemt og kost og holdt hender når anledningen bød seg ...men sånn er ikke min ...........

det er ikke lett nei når man har så ulike behover .....pupper og mus kan godt få litt fred *ler* ....deilig å bare bli strøket ømt og varmt på ryggen eller armene eller bli pjusket i nakken eller kjenne fingre leke i håret ......men det nytter jo ikke å mase om det - og det er ikke det samme å ligge i armene hans når han ikke koser men bare ligger der .....

vet sannelig ikke hva jeg skal råde deg til jeg .....dere burde prøve å møtes på halvvegen .........lettere sagt enn gjort kanskje ....

[Nabodama]

Hmmmm, sånn var jeg før, da jeg var gift med min eks. Det ble litt for mye, og litt for klaustrofobisk....Dessuten hadde jeg heller ikke så veldig lyst på sex.

Nå synes jeg det er fint med kos hele tiden, og sexlysten er på topp, selv etter flere år med min nåværende.

For min del hadde det med kjemi å gjøre, eller kanskje det å være sammen med rett person. Forresten var min eks og jeg veldig forskjellige når det gjaldt nettopp sex......uff ja

[Gjest GreenSky]

Hei, du som startet tråden her! Du er veldig flink til å skrive, foresten og utrykker deg bra.

Du skriver at "kose-sirkelen" har ført til det ekstreme, han vil ha kos hele tiden, du ønsker omtrent ikke kos i det hele tatt.

Men et forhold helt uten kos er vel ikke tilfredstillende for noen av dere??

Jo mer avisende du blir iht. kosing, jo mer desperat blir han, og ønsker mer og mer. Og jo mer desperat han blir jo mer avvisende blir du, kan jeg tenkte meg.

Det er en ond sirkel, ja, og den må dere ut av! Hva tror du konsekvensene blir hvis dere ikke klarer å bryte ut av den?

Jeg er sikker på at du også innerst inne ser hva dere bør gjøre: Nemlig at dere begge må gi og ta litt av hverandre, og finne den gyldne middelvei.

[Dixie]

Sånn var det med meg og typen og. Er ikke så veldig glad i å bli "klådd" på, og får litt noia når han hele tiden skal stryke meg over håret, holde rundt meg når vi ser på tv osv... Men det er jo egenltig ikke noe galt med det!! Vi har pratet litt om det, og fått litt mere balanse i det... Han masserer meg... (da får han tilfredstilt sitt "ta på andre kropper" behov) og jeg bare slapper av og nyter det. Og når vi ser på film så "tar jeg meg litt sammen" og prøver bare å slappe av og nyte det å sitte i armkroken. Han respekterer at jeg ikke alltid orker å kose, og lar meg være i fred, uten å føle seg avvist. Vi er bare forskjellige, men like glade i hverandre!!

Og etter at han lot meg være litt i fred, har det hendt at det er jeg som tar intiativ til å kose.....

[Champagne]

Hatt samme problemet med ex'en, bare at jeg var den som ville ha kos. Følte meg lite verdsatt og vanvittig avvist, og klagde over det med løfter om at han skulle kose mer. Denne nye kosingen varte en uke så var vi tilbake i samme spor. Til slutt innså jeg at jeg aldri kunne forandre han og at jeg ei heller kunne leve uten kos, og nå er vi ikke sammen lenger (litt fler grunner enn bare det da).

Nye typen min er verdens mest kosete! Pusen min..

Lykke til alikevel.

Klem