Gå til innhold

~ Din aller første kjærlighet ~


Livets datter

Anbefalte innlegg

Vet du hvordan det har gått med ham/henne?

Vil han/hun alltid ha en spesiell plass i ditt hjerte?

Har du "glemt" ham?

Er det slik de sier; at gammel kjærlighet ruster aldri?

:hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er så heldig at det er han jeg er sammen med i dag.

Vi var sammen i tenårene, og nå har vi vært sammen i snart 6 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var stormende forelsket i en gutt i klassen min på barneskolen. Han vil nok alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, særlig etter at han omkom i en bilulykke for noen år siden... :(

Så hadde jeg en skikkelig crush på en fyr fra jeg var 12 og nesten helt fram til jeg var 17-18. Han var 8 år eldre, og totalt uoppnåelig, helt til vi ble "nesten sammen" da jeg var 17. Kort historie: han såret meg veldig. Men tror det alltid vil være noe spesielt med han likevel...

En av mine første kjærester var han jeg er sammen med nå. Vi var femten, og bare småklina litt, men det var likevel hett for oss i tre måneder. Han var alltid litt spesiell for meg, og etter tre år ble vi sammen igjen, så nå har han selvfølgelig en spesiell plass...

Men jeg tror faktisk det er noe i det at noen kjærligheter får spesielle plasser. Har flere venninner som ikke klarer å gi slipp på den aller første kjæresten sin, selv om de har hatt mange etter den tid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første kjærlighet var kanskje ikke "kjærlighet" likevel. Bare en utrolig snill og søt gutt som jeg trodde at jeg var forelsket i. Vi var aldri sammen men ble veldig gode venner og er det fortsatt.

Den første jeg var sammen med har jeg mistet oversikten over.

Tror ikke at han vil snakke med meg heller. (Jeg ble litt slem når jeg skulle gjøre det slutt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min første kjærlighet, nabogutten, var jeg forelska i fra 2. klasse på barneskolen til videregående... :oops:

Han vil alltid være spesiell for meg, men ikke noe særskilt. Han bor fremdeles her i byen og vi har kontakt nå og da - tilfeldig - ettersom han er broren til bestevenninna mi og en kollega av faren min :D

I dag ser jeg vel aller mest at vi ikke hadde passet sammen i det hele tatt om vi hadde prøvd å være sammen :roll:

Suzy :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hvordan det har gått med ham/henne?

Vil han/hun alltid ha en spesiell plass i ditt hjerte?

Har du "glemt" ham?

Er det slik de sier; at gammel kjærlighet ruster aldri?

:hjerter:

Min første kjærlighet traff jeg når jeg var 12(!) år,og vi var sammen til jeg var 17.

Da traff han en annen,og forlot meg.

Tror jeg skreik i 3mnd.... :-?

Han bor nå 300 meter fra meg,og vi snakkes når vi møtes.

Hverken mer eller mindre.

Om han har en spesiell plass i mitt hjerte?

Nei,det har han ikke.

Jeg har møtt gutter som har satt dypere spor enn ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vet ikke om jeg kan kalle det "min første kjærlighet" men... Det var i 1. klasse på videregående.

Vi var veldig gode venner, gikk alltid sammen på skolen og prata masse og hadde veldig mye gøy, men så ble vi kjærester og det ble plutselig fryktelig feil. :cry:

Vi ble sjenerte og alt ble veldig kunstig. Det ble slutt etter noen måneder og vi klarte aldri å finne tilbake til det vennskapet vi hadde.

Skulle ønske vi bare hadde vært venner, da hadde jeg hatt en kjempegod kamerat i dag. :litt trist:

Vil alltid tenke på ham på en spesiell måte, vi bor i det samme området og treffes av og til.

Hva med deg Livets datter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva med deg Livets datter?

Min første kjærlighet har flyttet til Tromsø. Vi ser hverandre naturligvis ikke så ofte. Og det synes jeg er like greit. Han henger igjen på 15-års stadiet. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig den "aller første kjærligheten" da ??

En forelskelse i 1 klasse ??

Kjæresten i 2 ??

Da man første gang klina ??

Første kjærligheten assosierer jeg med det

første forholdet..

F.eks min første ordentlige kjæreste hadde jeg i

6.klasse.. (han gikk i 7)

Men jeg var så sjenert at jeg turde ikke kline engang..

SÅ han slo opp.. :o :ler:

Å jeg var drit lei meg..

Klininga og div tok vi igjen når jeg kom meg

på ungdomskolen.. :wink:

Hjertet slår fortsatt fort når jeg tenker på han..

Er han da min første kjærlighet ??

Sukk...

Tørker svette..

Ble helt satt ut jeg nå ..

Tjihi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forelsker og diverse andre ting... :wink: har det vært noe av men;

Ja, første kjærlighet?

Det må faktisk bli min kjære samboer og forlovede, så han har en spesiell plass i hjertet mitt ja! :P:hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Min første kjæreste var jeg sammen med i tre år, fra jeg var 17 til 20.

Det ble slutt da jeg innså at han i tillegg til meg var sammen med ei annen jente :o :o :o

Har ham stadig vekk i tankene mine - jeg vet at han fortsatt er sammen med denne andre jenta, de har også fått barn sammen. Vi treffes aldri - bor i forskjellige byer. Han har definitivt en spesiell plass i mitt hjerte - min første store kjærlighet.

Men nå har jeg verdens beste samboer, og ingen i hele verden har så stor plass i mitt hjerte som ham! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første kjæreste og første kjærlighet er ikke nødvendigvis det samme.

Min første kjæreste...det hadde ingenting med kjærlighet å gjøre.

Min min første kjærlighet. Var nærmest helt besatt.

Jeg var vanvittig glad i den gutten, og han var glad i meg. Men vi ble som sagt aldri sammen.

Svaret på det, vet jeg i dag. Han er homo. Jeg har ikke glemt han, selv om det er mange år siden jeg så han, siden vi flytta til hver vår kant av landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg skulle gifte meg med kanskje? Veeeel, jeg var bare tre da vi inngikk den forlovelsen, fire da jeg brøt den. Men, har et godt forhold til ham i dag. Det er min fetter, han og min bror deler faktsik leilighet nå, gode venner har vi vært i hele banrdommen.

Ellers... de jeg var "forelska i" på barneskolen? Hadde ikke noe med hverken kjærlighet eller forelskelse å gjøre, jeg bare... ve, jeg ville være forelska....

Forelska meg flere ganger når jeg ble eldre, men kjærligeht? Nei, det er ikke min første kjærest engang som er min første kjærlighet (han traff jeg da jeg var 21) men nei, det er han jeg traff da jeg var 22, han som je bor sammen med i dag, som er min første, og eneste ekte kjærlighet. :hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Så vidt jeg vet sitter han bak murene. Det hender jeg drømmer om ham om natten og bryr meg fortsatt, men du verden så glad jeg er for at det aldri kom noe ut av forholdet. Som et barn eller ekteskap. (Det er merkelig hvor blind man kan være den første gangen man opplever kjærligheten). :roll:

La Flaca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...