Imogens

[Imogen]

Har du hatt en boksekarriere du? Tøft.

Heisann, så gøy med besøk! Men du, jeg skal ikke skryte på meg noe boksekarriere altså. Selv om det absolutt hadde vært tøft. Jeg har bare snust litt på kickboxing, og gitt meg igjen. Ikke fordi det ikke var gøy, men fordi faste treningstider i en klubb rett og slett ikke lot seg kombinere noe særlig med oppstart av firma på nytt sted og lite forutsigbare arbeidstider. Men mannen har gått gradene og er ganske god, og derfor har vi en sånn en som får bank en gang i blant. Faktisk overraskende gøy å denge noen som ikke kan ta igjen.

[Imogen]

Hva var det som gjorde at dere bestemte dere for å bygge fremfor å kjøpe? Det høres så morsomt ut å kunne tenke ut smarte løsninger og få det akkurat som man vil.

Vi kikket på finn i ca flere måneder først (eller, det er jug, jeg har kikket på finn i fire år ), og vi var på hauger av visninger. Egentlig ønsket vi oss "bare" å flytte inn i noe som var ferdig, og som trengte minimalt med oppussing eller endringer, men det viste seg etterhvert at det var vanskelig å finne noe som oppfylte de viktigste punktene på ønskelista vår. Om huset var bra var beliggenheten håpløs, og var tomt/beliggenhet bra luktet det gjerne fuktig kjeller idet vi kom inn døra i huset. Eller noe sånt. Et treningsrom på bakkeplan (for å unngå at tunge vekter og boksing på figuren som står og svaier med en sokkel full av grus rister i hele huset) var også vanskelig. Samtidig har vi hele tiden hatt tilbud om å få (!) en tomt. Men ettersom vi i utgangspunktet ikke så for oss å bo der den aktuelle tomten ligger, og fordi å bygge virker som et voldsomt prosjekt, har vi ikke helt sett på det som noe alternativ. Etterhvert tok vi til fornuft og kom fram til at det ville være passe idiotisk å ikke i det minste undersøke mulighetene for hva man kunne få ut av en gratis tomt. Så det ble en periode med visninger og vurderinger av huskataloger om hverandre. (Og gud hjelpe meg så vanskelig det skal være å finne tilnærmede totalpriser på ulike hus. Det er jo et prosjekt i seg selv å sortere hvem som leverer hva, og hvor mye alt som ikke er inkludert i prisen vil koste. Den jobben der kan jo få hvem som helst til å gi opp.)

Til slutt landet vi på bygging likevel, og nå er vi omsider i gang. Da vi så hva budsjettet vårt ville rekke til ved å bygge ble det rett og slett for bra til å la være. At beliggenheten er en annen enn vi egentlig ønsket oss ble plutselig uvesentlig, og da var ikke avgjørelsen så vanskelig å ta.

Når det gjelder muligheten til å få det akkurat som man vil (i det minste innenfor bankens rammer) så er det jo en helt utrolig morsom greie, og samtidig fryktelig frustrerende. For hvordan i alle dager skal man klare å bestemme seg for noe som helst når man plutselig har alle muligheter? Jeg synes det har vært veldig vanskelig å velge utseende, stil, materialer, farger osv. Definitivt et luksusproblem, men like fullt vanskelig. Heldigvis har jeg og mannen ganske like tanker om hvordan vi ser for oss resultatet, så det har vært lettere å bli enige med hverandre enn å bli enig med seg selv. Vi er godt på vei i avgjørelsene, men har en bit igjen. Imens leser jeg interiørblader og blogger og ombestemmer meg flere ganger i uka. Heldigvis har vi mer tid på oss før resten må bestemmes.

[Imogen]

Daimbrownies!

Hei Potet! Så hyggelig med besøk, deg har jeg jo sett litt her og der. Og kaka kan absolutt anbefales.

[Gjest Miss O'Hara]

Wow - jeg er todelt her; på den ene siden helt andpusten, siden jeg vet meget godt hva det vil si å bygge hus (ikke fordi jeg har gjort det, men fordi mannen jobber med det), på den andre siden misunnelig og ikke så rent lite fascinert av hvordan det går an å begi seg ut på et slikt prosjekt ved siden av eget firma og i det hele tatt. Mangler bare en tvillinggraviditet eller noe nå

Så herlig at dere fikk tomt. Mye kan gjøres med planlegging og beliggenhet, retning på huset osv.

Kult!

[Imogen]

Ooooh, takk for oppskrift!

Ja, jeg er midt i turkisdrømmen nå to uker med nytelser og utskeielser av verste sort

Er i ny by Fikk igjen mye mer enn forventet for leiligheten, fikk igjen det jeg ga så derav ekstra utskeielser på ferie. 5-stjerners hoteller og sånt. I løpet av høsten forflytter vi oss fra hans leilighet over i den vi skal bo i sammen.

Poden gleder seg til skolestart, har vært på besøk hos gamle kamerater i hovedstaden og avtalt overnattingsbesøk der. Tror det går fint!

Renner nesten over av skrivelyst her nede, fortelle om alt. Og takk, forresten Fare for at jeg må ha en bok igjen utover høsten, vi får se hvordan det arter seg. Fikk ny jobb også, så brikkene er på plass.

Det var dagens kupp

Siste uken har jeg lengtet bittelitt hjem til kjølige Norge, og med den oppskriften der på sjokoladekake kan jeg nesten ikke vente men jeg får vel lide meg gjennom noen dager til... nå er det frokost, og så er det på med solkremen igjen.

Ha en knall dag

Tipper du er hjemme i kjølige Norge igjen nå? Så utrolig bra med ny jobb og vellykket leilighetssalg, grattis, grattis!

Det må være en utrolig lettelse når hussalg går i boks på best mulige måte, jeg får inntrykk av at det kan være verre enn bingo iblant. Høres i det hele tatt ut som det meste går rette veien hos deg nå, godt å lese. Og nå er vi jo strengt tatt godt uti høsten, så jeg gleder meg til det dukker opp en ny bok hos deg snart.

[Imogen]

Wow - jeg er todelt her; på den ene siden helt andpusten, siden jeg vet meget godt hva det vil si å bygge hus (ikke fordi jeg har gjort det, men fordi mannen jobber med det), på den andre siden misunnelig og ikke så rent lite fascinert av hvordan det går an å begi seg ut på et slikt prosjekt ved siden av eget firma og i det hele tatt. Mangler bare en tvillinggraviditet eller noe nå

Så herlig at dere fikk tomt. Mye kan gjøres med planlegging og beliggenhet, retning på huset osv.

Kult!

Jeg skal innrømme at jeg er litt andpusten selv iblant, og det har virkelig ikke gått helt opp for meg enda. Det kommer i små glimt, noen av ren lykkerus og noen som heller litt mer mot panikk. Nå har graving så smått begynt, som et håndfast bevis på at noe faktisk skjer, men det er likevel mest surrealistisk.

Men nå skal det sies at vi har valgt en "enkel" løsning altså. Vi har verken tid, lyst eller evner til å gjøre store deler av jobben selv, og jeg har hørt mange skrekkhistorier om månedsvis med organisering av ulike og mer eller mindre presise håndverkere. Kan jo bli utslitt bare av tanken. Så vi har rett og slett landet på en type hus som kommer levert nesten nøkkelferdig. Altså ferdig i den forstand at vi kan flytte rett inn i en ferdig første etasje, mens andre etasje skal vi fikse selv (med hjelp). Så ja, litt uvirkelig, litt skummelt, men definitivt mest kult.

Og du har en handyman skjønner jeg. Er det noe den mannen ikke kan?

[Gjest Marla Singer]

Veldig morsomt å høre om huskjøpbyggetanker!

Litt av en mulighet med gratis tomt, det høres jo veldig fornuftig ut å benytte sjansen. Løsningen med ferdig førsteetasje og litt "mekking" i andreetasje virker også veldig grei, spør du meg.

Er veldig klar for å høre hva du tenker om stil, materialer, farger osv. altså!

[Gjest Miss O'Hara]

Og du har en handyman skjønner jeg. Er det noe den mannen ikke kan?

Don't get me started, nå som hverdagen er over oss og de rosa brillene duser ut

Neida, han er faktisk veldig ressurssterk. Det er sånn at en mangeårig kontollfrik og forsøksvis supermom-alene-som-må-kompensere-for-alt som jeg var, faktisk kan senke skuldrene og vite at ting går av seg selv likevel. Ikke verst! At man faktisk er to om å dra lasset sammen, ikke en som må være morsfigur og altmuligperson. Been there

Interiør er jeg middels interessert i. Dvs, jeg er veldig glad i farger, fikse ting, få ting til å se pent ut, en viss ro og ryddighet - men finnes ikke orientert om hva som er in og hva man burde tenke på. Høres ut som et stort prosjekt Veldig morsomt når andre gjør det, derimot, håper du lenker til spennende saker etter hvert

Ha en fin dag!

Setter igjen litt

Endret 29. september 2010 av Miss O'Hara

[Molo]

Bare innom og hilser på. Her har jeg ikke vært før, men her virker det da riktig så trivelig

[Imogen]

Bare innom og hilser på. Her har jeg ikke vært før, men her virker det da riktig så trivelig

Hei Molo, velkommen!

Endelig helg, og jeg har mer helgefølelse enn på lenge. Ser for meg endeløse dager med god mat, tur i høstsola både med og uten kamera, soving til man våkner av seg selv, enda mer god mat, vafler, vin, litt flyttepakking og god tid med kjærsten. Selvsagt er jo helga i praksis alt annet enn endeløs, og jeg rekker nok ikke halvparten av hva jeg planlegger. Ihvertfall ikke uten å stresse, og alle bildene jeg har i hodet foregår jo selvsagt med både puls og skuldre på lavt nivå. Men, men. Det er uansett helg. Med beina på bordet og fyr i ovnen.

[Vera Vinge]

Oj, nå er jeg mer oppdatert, ja. Husbygging! Så spennende! Og jammen heldige dere som får tomt da. Men jeg ble nysgjerrig på om den i utgangspunktet mindre ideelle med beliggenheten handlet om hvordan tomten ligger, eller om det handlet om stedet, altså om dere må flytte bort fra lokalmiljøet der dere bor og kjenner folk nå? Uansett fint å høre at det ikke betyr så mye likevel, men ble nysgjerrig bare...

[Gjest Marla Singer]

Imogen, jeg kom til å tenke på det mens jeg var i butikken istad (ja, altså, ikke spør hvorfor...): får dere treningsrom i huset deres?

[Imogen]

Oj, nå er jeg mer oppdatert, ja. Husbygging! Så spennende! Og jammen heldige dere som får tomt da. Men jeg ble nysgjerrig på om den i utgangspunktet mindre ideelle med beliggenheten handlet om hvordan tomten ligger, eller om det handlet om stedet, altså om dere må flytte bort fra lokalmiljøet der dere bor og kjenner folk nå? Uansett fint å høre at det ikke betyr så mye likevel, men ble nysgjerrig bare...

Ja, vi er utrolig heldige som får tomt. Det blir første gangen noen av oss vil eie egen bolig, så det er virkelig en kjempefin mulighet til å stille med noe egenkapital selv om jeg ikke akkurat har hatt mulighet til å legge av mye under oppstartsår med firmaet.

Det var vel egentlig flere grunner til at vi i utgangspunktet ikke så helt for oss å bo der vi bygger. Vi bor jo på mannens hjemsted nå, omtrent en time fra der jeg kommer fra, så jeg hadde i starten ikke så mange preferanser med tanke på hvor her i området jeg ville og ikke ville bo, annet enn at jeg synes tomta lå litt i gokk. Det tar jo litt tid å bo seg til og bli kjent i området. Dessuten manglet jeg veldig følelsen av at "her vil jeg bo".

I tillegg er tomta vår veldig nær hans foreldre, og det gir jo også litt å tenke på. Mannen lurte litt på om det ville bli for tett på, og oppleves som at han skulle stå til disposisjon hver gang det var behov for hjelp. Eventuelt at terskelen til når man trenger hjelp ville blitt irriterende lav, ettersom vi jo ville være rett i nærheten likevel, og var lette å spørre.

Jeg på min side tenkte nok mest på om jeg ville få nok "privatliv". Jeg er veldig glad i både min egen og hans familie, heldigvis, men jeg må innrømme at jeg liker å kunne velge selv når jeg vil ha besøk, og når jeg bare vil være alene hjemme. At folk stikker innom kan selvsagt bli et høydepunkt, men jeg kunne nok irritert meg veldig over å ha noen som gjorde det daglig.

Iløpet av noen år har vi imidlertid begynt å se litt mer nyansert på det hele. Selve stedet, altså plasseringen, ligger faktisk ikke så dumt til. Det er omtrent ti minutter fra hvor vi bor nå, jeg får ti minutter til jobb, og det er et kvarter til to byer i hver sin retning. At det ligger litt landlig til begynner jeg å se mer som et pluss enn et minus, både med tanke på trafikk, støy og ikke minst mulighetene for natur utenfor døra. Og selv om vi er bortskjemte nå, for eksempel med å ha to minutter til butikken, så må jeg jo innrømme at om jeg først må på butikken er det jo stort sett det samme om jeg må sitte to eller åtte minutter i bilen. Vi snakker som du skjønner ikke om store avstander eller ødemarken, bare min tidligere oppfatning av hva som var setnralt nok.

Det andre punktet, med familie i nærheten, føler vi også annerledes på nå. Man har jo hørt skrekkhistorier, men jeg tror det har mye å si hva slags familieforhold man har i utgangspunktet, og hvor "forberedt" man går inn i noe sånt. For det første er det snakket mye om, og jeg vet at mitt/vårt behov for privatliv og grenser blir respektert i aller høyeste grad, uten noe form for sure miner. Jeg vet også at de selv har vært i samme situasjon for mange år siden, og opplevde en innstilling fra sine eldre familiemedlemmer som tilsa at man delte alt og privatliv var tull. Og jeg vet at de syntes det var pyton, og vil gjøre det på en helt annen måte nå. Når det kommer til å hjelpe, så er jo det noe man gjør uansett. Man stiller opp når familie trenger hjelp, og om man først må avgårde er det jo tross alt mye lettere å gå en liten strekning og være like raskt tilbake, enn å måtte kjøre et godt stykke for så å føle at man kanskje også må bli noen timer på besøk. Dessuten er våre kommende naboer slett ikke spesielt masete på noen måte, og jeg har en følelse av at det like gjerne er oss som vinner på å ha dem i nærheten når det kommer til hvem som får mest hjelp av hvem. Skulle det for eksempel bli barn hos oss noen gang, ser jeg det som en enorm fordel å ha familie i nærheten, både for oss, dem og eventuelle barn. Men alt i alt, det var helt klart noen samtaler, både for oss på egenhånd og med hans familie, for å ha avklart alt og føle oss sikre på at det vil bli uproblematisk. Vel, sikker kan man vel aldri være på noe, men jeg har ingen betenkligheter igjen.

At vi i våres likevel startet prosessen med å se på finn og ikke bygging var nok mest at vi hadde lagt fra oss hele byggeprosjektet for lenge siden, mens det strengt tatt ikke var aktuelt uansett, pga min firmaoppstart og økonomien som følger med sånt. Og litt fordi at bygging sto for oss som noe helt uoverkommelig, et evighetsprosjekt som tar alt av tid og krefter i lang tid, og sluttsummen er veldig vanskelig å forutse. Begge deler passet dårlig for oss, ettersom vi helst skulle flyttet for lengst og ikke ville vente et år på bygging, og fordi vi har et ganske tight budsjett tross alt. Løsningen ble som nevnt å finne en produsent som fikser det meste, forhåndsavtalt sluttsum og ikke minst en mye kortere leveringstid enn vi trodde var mulig. Så nå bare gleder vi oss.

Jah...du ba vel ikke om noe avhandling, men det fikk du visst likevel.

Endret 2. oktober 2010 av Imogen

[Vera Vinge]

Ok, da skjønner jeg. Ser at det kan kreve litt tid å tenke på et sånt valg, men det høres ut som dere har vært innom de fleste mulige problemområdene, og det er sikkert lurt. Høres uansett bra ut å ha svigerforeldre som selv har opplevd å bli invadert. Og at de er folk som klarer å la være å trampe inn dørene til folk i tide og utide. Jeg vokste selv opp ved siden av besteforeldrene mine, og foreldrene mine var nok til tider ganske frustrert over at de stadig kom inn uten å ringe på osv. Der burde nok foreldrene mine bare sagt fra, men i stedet irriterte de seg i årevis. Men for oss barna var de forresten fantastisk å ha besteforeldre i nærheten, så om dere får barn, vil jeg også si at dere på en måte gir dem en gave ved å bo så nær besteforeldre. I tillegg til at det vil være veldig praktisk for dere.

Uansett, så spennende det er/blir med byggeprosjekt! Når regner dere med at det er innflytningsklart?

[Imogen]

Imogen, jeg kom til å tenke på det mens jeg var i butikken istad (ja, altså, ikke spør hvorfor...): får dere treningsrom i huset deres?

Jeg tenkte jo på deg på kjøkkenet her om dagen, så.

Ja, treningsrom blir det, og det tror jeg blir flotters!

[Gjest Marla Singer]

Herregud, så bra! Ja, jeg blir veldig ivrig på dine vegne her.

Hvordan skal dere ha det?

Ellers høres det ut som om det å være nabo med svigers er gjennomtenkt og en god plan for deres del. Skjønner absolutt skepsisen, men det virker jo som om det vil gå veldig fint. Også så godt å bo landlig!

[Imogen]

Apropo treningrom... Jeg har tenkt lenge på at jeg datt av midt i en prat om benk tidligere i boka mi. Og nå har jeg ramlet av styrketrening igjen også. Jeg vet ikke hva det er, men jeg klarer av en eller annen grunn ikke å holde på motivasjonen. Jeg er dødstent i noen få uker, så kommer noe og ødelegger rutinene en uke, og vips så er det kjørt. Tror nok noe av grunnen er at treningsrommet nå er det komplette kaos, man må rydde seg vei frem til utstyret, flytte på alt mulig, og rommet er generelt utrivelig. Dessuten har mannen kjørt et nytt opplegg etter sommeren, og trener på litt andre tider enn meg. Og jeg må innrømme at jeg syns det er litt kjedelig å trene styrke helt alene. Ikke tør/gidder jeg løfte så tungt heller, når jeg vet at han ikke er der og kan ta imot om noe ikke går. Så, persen i benk står fortsatt fra i våres. Vi får se om motivasjonen kommer tilbake når treningsrommet står klart, nytt fresht og innbydende.

Forøvrig løfter jeg langt mindre enn egen kroppsvekt, men som det ble nevnt her i boka tidligere, kanskje mer enn "jenta i gata". Akkurat benkpress er jo til en viss grad en øvelse hvor jeg kan dra litt nytte av jobben min, så det er tydelig at jeg blir lettere sterk der enn i andre øvelser. Men det hadde jo unektelig vært kult å kunne ta egen kroppsvekt i benk. Vi får se om jeg kan klare å krympe meg selv litt mens jeg samtidig blir sterkere, så kan kanskje kroppsvekt og benkpressvekt møtes et sted på midten.

Endret 3. oktober 2010 av Imogen

[Imogen]

Herregud, så bra! Ja, jeg blir veldig ivrig på dine vegne her.

Hvordan skal dere ha det?

Ellers høres det ut som om det å være nabo med svigers er gjennomtenkt og en god plan for deres del. Skjønner absolutt skepsisen, men det virker jo som om det vil gå veldig fint. Også så godt å bo landlig!

Så moro med ivrige folk. Akkurat hvordan rommet skal møbleres er vi litt usikre på, men vi håper hvertfall vi får plass til det vi allerede har av utstyr, og kanskje et apparat til. Egentlig skulle man jo helst fått hus med kjeller og innredet hele den til treningsrom, men det gikk dessverre ikke inn i budsjettet gitt. Det eneste jeg vet sånn foreløpig er at det blir én veldig knæsj grønn vegg, sånn at man får litt energi når man kommer inn der, mens resten av veggene blir hvite. Og at rommet blir sånn ca 17 kvm. Tror jeg. :klø: Så det blir ikke akkurat danseplass mellom utstyret, men det blir i det minste orden, og forhåpentlig slik at alt har sin plass hvor det til enhver tid kan stå klart, så man slipper å ordne så mye før man kan komme igang.

[Gjest Marla Singer]

Takk for at vi er to som har ramla av styrketreningen... Det er helt latterlig, men jeg kjenner jeg svetter litt når det er snakk om maxing og persing i diverse øvelser, siden jeg er så laaaangt unna der jeg var. Det er jo på grunn av annet fokus (dvs eget valg), så jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke bare driter i det. Tror det har noe med treningsidentiteten som ikke har klart å henge med i svingene eller no'.

Kjenner altså igjen det med mangel på motivasjon for å gjennomføre styrkeøktene. Jeg ønsker meg veldig utstyr hjemme, ser for meg at jeg hadde fått gjennomført mye flere økter da. Gidder liksom ikke å bruke tid til/fra osv. Så jeg skjønner helt klart at det er tiltak når du du må fikse & ordne før du kan begynne.

Forøvrig løfter jeg langt mindre enn egen kroppsvekt, men som det ble nevnt her i boka tidligere, kanskje mer enn "jenta i gata". Akkurat benkpress er jo til en viss grad en øvelse hvor jeg kan dra litt nytte av jobben min, så det er tydelig at jeg blir lettere sterk der enn i andre øvelser. Men det hadde jo unektelig vært kult å kunne ta egen kroppsvekt i benk. Vi får se om jeg kan klare å krympe meg selv litt mens jeg samtidig blir sterkere, så kan kanskje kroppsvekt og benkpressvekt møtes et sted på midten.

God plan. Benk irriterer meg, siden det må vedlikeholdes så godt for å opprettholdes. Jeg er fryktelig langt unna egen kroppsvekt nå, for å si det sånn! Men du har jo et veldig godt utgangspunkt i forhold til andre jenter når du får litt igjen fra jobben - de fleste av oss er vel fra naturens side svake(st) i overkroppen.

[Imogen]

Er veldig klar for å høre hva du tenker om stil, materialer, farger osv. altså!

Interiør er jeg middels interessert i. Dvs, jeg er veldig glad i farger, fikse ting, få ting til å se pent ut, en viss ro og ryddighet - men finnes ikke orientert om hva som er in og hva man burde tenke på. Høres ut som et stort prosjekt Veldig morsomt når andre gjør det, derimot, håper du lenker til spennende saker etter hvert

Nå føler jeg at jeg har gitt uttrykk for at jeg har større evner enn hva som er tilfelle. Jeg er helt forvirra av hva som går inn under hva slags stil, hva de heter, hvilke som passer sammen eller for guds skyld ikke kan mikses. Jeg vet ikke engang helt hva som er "vår stil". Til nå er det litt lett miks av mitt og ditt fra før vi ble sammen. Det er mye svart/hvitt, og heller nok litt mer mot "stramt" og moderne (selv om begge deler helt sikkert betyr noe annet på interiørspråket enn hva jeg mener) enn mot den romantiske shabby stilen som man ser så mye av overalt for tiden. Utfordringen blir, tror jeg, å få ting varmt, lunt og innbydende, selv med ganske stramme linjer. Jeg vil prøve å samle linker og idéer her, men det blir nok litt lett blanding før jeg lander på hva som passer.