å ta tilbake en som har vært utro...

[Gjest Anonymous]

Noen som kan hjelpe meg med å tenke her? Klarer ikke tenke selv lenger. Blir gal av og ikke komme av flekken.... Har tusen spørsmål jeg ikke klarer å gi meg selv svar på.

Klarer man å fortsette et forhold og få det bra med "utroskapen" hengende i bakgrunnen som et mareritt? Kommer man seg over det med tiden, eller vil det alltid verke? Kan man bli lykkelig igjen med denne personen? Kan man klare å få tilbake tillit? Vet at denne psersonen er glad i meg, og omvendt. Men har vi noen framtid? Vil det skje igjen?

Vet ikke om jeg tør utsette meg for dette igjen, men bør jeg likevel ta sjansen? Det er rart hvor mye enkelte får tenkt når det egentlig er for sent. Er det verdt å satse på videre - håpe på bedre tider og håpe at det vonde er tilbakelagt og historie som aldri vil gjenta seg. Kan folk forrandre seg så raskt og med sikkerhet klare å omstille seg?

Hjelp, hjelp, hjelp...

[Gjest Madam Felle]

Jeg tror det er noen som klarer å få tilliten tilbake, men da forutsetter det at den som ahr vært utro er som en åpen bok for den andre. Alså h*n må hele tiden fortelle hvor h*n skal, og bør være der h*n sier h*n er.

Den som er blitt bedratt må få lov til å være skuffet, sint og fortvilet uten at den som har vært utro reagerer med sinne fordi den blir stilt til ansvar.

Jeg personlig hadde ikke akseptert utroskap, for jeg vet med meg selv at jeg aldri hadde klart å glemme, ville heller ikke utsatt meg for den smerten som det medfører flere ganger. Var sammen med en som var utro, og han måtte gå på dagen, det også var tøft, men angrer ikke i dag på den beslutningen. Tror det er vanskelig å få tilliten tilbake, men vet at noen klarer det.

Det er bare du selv som kan svre på om du noensinne klarer å glemme og gå videre.

Ikke enkelt, og du har et tøft valg foran deg.

er h*n verdt det?

Vil du klare å glemme med tiden tror du?

kan du tilgi?

kan du stole på at det ikke hender igjen?

klemmer på veien

[Gjest Vega]

Hvis det kun var en engangshendelse, er vel sjansen liten for at det gjentar seg - like liten som om det aldri var skjedd, vil jeg tro... (kanskje mindre - vedkommede har muligens lært en lekse, h*n også)

Det eneste man kan gjøre er å prøve å gå videre, og la fortid være fortid - om følelsene er sterke, men om du klarer opprette den samme tilliten igjen, er en annen sak. Det vet du ikke om du ikke forsøker.

Jeg ville selv forsøkt - tror jeg - men ikke om det gjentok seg, da hadde jeg ikke maktet. Men jeg vet jo ikke - vanskelig å spå - og har vel noe med omstendighetene å gjøre også. Skjedde det under en dårlig periode i forholdet - med mye krangel osv. - eller dagen etter at han fridde... Har litt å si, selv om det ville blitt tøft i begge tilfeller.

Det er kanskje lurt å ikke ta en avgjørelse her og nå - men vente litt og se det hele an, til ting har roet seg, og man ikke tar en beslutning i sinne /sjokk --- lett å si, men ting kan vel ikke bli stort verre, selv om dere fortsatt er sammen en tid, om enn bare platonisk?

[Gjest Anonymous]

Jeg ble i vinter og vår utsatt for systematisk utroskap, før jeg omsider oppdaget det på egenhånd. Det handler om masse følelser, SMS-sex og telefon-sex. Og altså ikke fysisk sex.

Vi har slitt enormt for å komme tilbake til det vi hadde. Jeg vet hun elsker meg dypt (slik er det), og jeg elsker henne dypt. Og vi har uhyre mye å kjempe for - og det er rett og slett intet alternativ å være alene.

Med dette som bakteppe ble dette en vanvittig sommer. I en like vanvittig berg og dalbane. Men vi er i ferd med å karre oss tilbake til et normalt liv igjen.

Dette gjorde vi:

1) Hun har lagt fram i ABSOLUTT siste detalj om hva som har foregått. Helt ned til den minste lille ting i utallige timers samtaler.

2) Jeg har rast, være forbannet, sint - alt på en gang.

3) Hun har lidd med meg HELE veien. Hun har aldri fraviket min side - hun har aldri gitt tilkjenne oppgitthet. Hun har følt min meget sterke sorg.

4) Sist men ikke minst: Jeg har skjelt ut denne fyren en rekke ganger både ansikt til ansikt og pr telefon/tekst. Han er gift, men jeg har skånet han fordi jeg ikke vil ødelegge hans kone og fordi han skal ha trusselen over seg om å bli avslørt. Den har jeg brukt effektivt mot ham.

Så dette går bra - selv om ting fortsatt går opp og ned fordi hun vidåpen for det som har foregått, hun har forklart og forklart om hvorfor hun gjorde dette - og jeg har fått ut aggresjon uten at hun har tatt til motmæle med oppgitthet.

Det går altså an. Med fy faen for en sommer.

[elinia]

Jeg tror det kommer like mye an på deg som den utro parten. Er den utro villig til å fortelle alle detaljer, vite at det er h*n som er den "skyldige" parten og bruke all sin tid og energi på å angre, be på sine knær etc. altså skape tillit igjen, tror jeg det vil gå. Samtidig må du klare å legge det bak deg. Du kan ikke gjøre noe med det nå, må bare akseptere det har skjedd. Det er da tilliten til den utro skal støtte deg slik du kan gi tillit tilbake. Tror også det er viktig at man klarer å "holde seg litt oppe". Ikke forestille seg den utro ha sex med noen andre enn deg etc. Få heller alle fakta på bordet så man har noe å forholde seg til.

Veien er nok veldig tøff, men klarer man å legge det bak seg, få ut alle følelser man har rundt det, tror jeg man har en sjans til å klare seg videre i forholdet.

[Gjest lll]

aldrig i livet.

[Gjest Qlio]

Jeg har opplevd det!

Min forrige samboer var utro/hadde ett forhold til tre forskjellige jenter på 7 år (som jeg vet om). Jeg tok han tilbake alle gangene, men ett år etter hans siste sidesprang orket jeg ikke mer. Orket ikke å utsette meg for det nok en gang. Han var utro, kom tilbake, jeg måtte jobbe masse med meg selv for å gi han tillit igjen, så gjentok det seg og jeg var sendt tilbake til start.

Aldri mer!

[*Lavendel*]

Aldri om jeg hadde gjort det!

[Gjest salma]

Et ektepar jeg kjenner gjennomgikk dette. Og utrolig nok; det styrket forholdet deres.

Saken der var at de i utgangspunktet hadde et vanskelig forhold. I all hovedsak skyldtes dette manglende/dårlig kommunikasjon. Det som skjedde da utroskapen ble avdekkt, var at de ble tvunget til å prate skikkelig sammen. Det var utrolig tøft en lang stund, men det gikk stadig bedre. Og i dag har de faktisk et bedre forhold enn de noengang har hatt.

Det går an å komme over en sånn kneik også. Men det koster mye, og derfor må du rett og slett veie to ting opp mot hverandre; 1. Hvor mye vil det koste deg å jobbe videre med forholdet, og 2. Hvor verdifullt er forholdet for deg?

Utroskapen vil aldri forsvinne for deg. Du vil alltid huske den, den vil alltid lure i bakhodet. Kanskje ikke hele tiden, men den dukker nok opp med jevne mellomrom. Fordelen er at du vil lære deg å leve med den hvis du og din partner håndterer dette riktig, og at den etterhvert som tiden går vil føles fjernere og fjernere.

Uansett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til ;-)

[Gjest Tex]

Min forrige samboer var utro gjennom hele vårt mangeårige samboerskap, svangerskap og babytid.

Aldri om jeg hadde godtatt noen som helst form for utroskap igjen.

Aldri!!

[Dødspingvinen]

Har vært i samme situsjonen. Tok han tilbake igjen, men vi klarte aldri å bygge opp tilliten igjen. Det varte ikke så lenge etter det.

[Dixie]

Jeg har aldri vært sammen med en som har vært utro (som jeg vet om , eller har hatt mistanke om) så jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert. Men nå vil jeg si at jeg aldri hadde tilgitt det. Om det er barn ol. inne i bildet ville jeg kanskje tenkt meg om 2 ganger. Men jeg tror aldri jeg kunne glemme helt, og det er viktig om man velger å tilgi.

Vet selv at jeg var utro fordi forholdet ikke var supert, og jeg ønsket heller ikke at han skulle tilgi meg.... Kanskje en litt feig/slem måte å dumpe noen på, men det funket...

[Gjest Anonymous]

Bare vær klar over at du samtykker i utroskapen ved å ta han tilbake!

Det høres nok dumt ut NÅ, men vent noen måneder, og du vil forstå hva jeg mente!!!!!! :oops:

For han KAN ha vært utro mot deg før også, ikke sant. uten at du vet....

Ok, det vil altså i praksis si at han lett kan være det igjen. For han vet jo at du tilgir og tar han tilbake..... :-?

Og en annen viktig ting; Hvordan fikk du vite om utroskapen? Fortalte han det selv, eller fant du det ut på egen hånd?

Det er faktisk positivt om han fortalte det selv. Veldig negativt om du fant det ut selv,og han til og med nektet... i etterkant.

Eller var bevisene så klare at det ikke hadde noen hensikt å nekte? :o

Hm, jeg lurer litt på dette. Jeg frykter du legger styrken på følelsene til grunn når du skal bestemme deg for om du tar han tilbake eller ikke.

Det du kanskje har lett for å glemme er vel at HAN ikke har vist deg den samme kjærligheten. For han var jo utro mot deg, altså hatt sex med en annen, og kanskje utlevert forholdet med deg. Og du vet nok ikke hvor lenge det har vart heller.

Hvis du tar han tilbake sier du egentlig at det er helt i orden at han har sviktet deg på denne måten.

Og hvorfor tror du at han er den eneste ene for deg? Har han ikke bevist at han IKKE er det nå?

Jeg blir trist. Hvorfor aksepterer så mange unge kvinner utroskap?

Du fortjener da bedre enn dette?

[Gjest meg igjen]

Takk for svar alle sammen!

For de som lurer; det er ikke barn inne i bildet. Men uansett er det ikke noe lett valg, og jeg har tenkt så det knaker i ukevis og tenker like mye fortsatt, og jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Det hjelper på tankeprosessen at dere kommer med innspill og erfaringer. Det får meg til å se saken med enda større perspektiv, og det trengs!

Kom gjerne med flere synspunkter om dere ønsker. Tar i mot alt med stor takk!

hilsen lille meg

[Gjest Vega]

Jeg vet ikke om jeg er enig i at alle detaljer må på bordet...

For meg ville det vært nok å høre "hovedlinjene" - . Ikke mer enn det, i alle fall ikke intime detaljer. Jeg ville nok ikke gravet for dypt - utroskap er utroskap, og forferdelig vondt uansett.

Tror aldri jeg kunne taklet et forhold skjult i kulissene - det hadde vært for j..... at slikt ble planlagt og utført gjentatte ganger bak min rygg - men mest sannsynlig ville jeg kommet over et engangstilfelle... dersom jeg ville det selv.

Tror det har mye med vilje å gjøre - og ikke bare å kunne takle følelsene som dukker opp i kjølvannet. Det gjelder å bli bevisst på å la fortiden ligge, bli ferdig med den - noen ganger gravlegge den på ny i det stille for seg selv, og vite at man vil satse på forholdet - til tross for det som har skjedd. Man elsker jo et menneske på tross av dennes feil.

Så var det dette med gjentagelsen - noen er jo notoriske, og søker bekreftelse hos andre til stadighet, år etter år, i samtlige forhold de havner i. Det hadde jeg ikke giddet - da heller single, og ute på sjekkern igjen.

[Miracl3]

Min forrige eks var utro flere ganger. Lovde hver gang at det var den siste. Men det var det ikke. Mit råd ikke ta tilbake en som har vært utro

[Anna Lovinda]

Nei, man tar ikke tilbake en som har vært utro.

[LilleBille]

Men utroskap ødelegger så mye at jeg tror at det er ytterst få som klarer å bygge opp ett forhold igjen.

Av egen erfaring vet jeg at for meg hadde det vært helt uaktuelt.

Men hvis du - når du er helt ærlig overfor deg selv - kan si at dette mennesket stoler jeg på og respekterer - da har dere kanskje en sjanse.