Hvordan holde i live et avstandsforhold

[Gjest Emmanuelle]

I dag spurte kjæresten min meg om jeg kunne tenke meg å kjøpe leilighet med ham neste år.

Så tro meg, avstandsforhold funker hvis man virkelig vil det!

[meinhof]

I dag spurte kjæresten min meg om jeg kunne tenke meg å kjøpe leilighet med ham neste år.

Så tro meg, avstandsforhold funker hvis man virkelig vil det!

Åå så hyggelig! Nå ble jeg glad på dine vegne

Jeg føler alle "rammene" rundt vårt avstandsforhold er perfekt. Jeg har bestilt billett til å besøke han, vi vet datoen han kommer hjem, og da skal vi også kjøpe leilighet sammen. Vi har på en måte ingen usikkerhet rundt noe, det er veldig deilig. Det som har begynt å bekymre meg nå om dagen er at jeg nesten klarer meg litt for bra uten han. Burde det være noe å bekymre seg over? Jeg savner han selvfølgelig veldig, og jeg gleder meg til hver gang vi har skype-date, men jeg har nesten dårlig samvittighet for at jeg ikke føler meg mye verre. Er det riktig at jeg skal ha det så greit når han er på andre siden av kloden?

[Gjest Emmanuelle]

Åå så hyggelig! Nå ble jeg glad på dine vegne

Jeg føler alle "rammene" rundt vårt avstandsforhold er perfekt. Jeg har bestilt billett til å besøke han, vi vet datoen han kommer hjem, og da skal vi også kjøpe leilighet sammen. Vi har på en måte ingen usikkerhet rundt noe, det er veldig deilig. Det som har begynt å bekymre meg nå om dagen er at jeg nesten klarer meg litt for bra uten han. Burde det være noe å bekymre seg over? Jeg savner han selvfølgelig veldig, og jeg gleder meg til hver gang vi har skype-date, men jeg har nesten dårlig samvittighet for at jeg ikke føler meg mye verre. Er det riktig at jeg skal ha det så greit når han er på andre siden av kloden?

Takk

Nei, du burde ikke ha dårlig samvittighet. Du burde derimot være stolt over at du er så selvstendig at du kan savne ham men samtidig glede deg over eget liv - det er ekstremt viktig i et avstandsforhold.

(Eks-)Kjæresten til romvenninnen min ringte hele tiden, ble sur når hun ikke svarte på meldinger med en gang, forlangte å facetime/skype med henne 2 ganger om dagen, ga henne dårlig samvittighet fordi hun faktisk koste seg og blei dritsur dersom hun dro ut med venner fremfor å snakke med ham en fredagskveld. Sykelig sjalu var han og,kjeftet på henne om hun var ute med en vennegjeng bestående av både gutter og jenter. Hun fikk etterhvert nok og slo opp, og jeg forstår henne. Nå vil jo (selvfølgelig) fyren han henne tilbake, men hun sier hun nå for første gang kan nyte å være her i USA.

Det er jo oppskrifta på katastrofe, så om du da kjenner etter på deg selv og kjæresten så vet du om det er sunt eller ikke Det er supert at dere har egne liv, så lenge dere involverer dere og interesserer dere for hverdagene til hverandre.

Jeg storkoser meg her, har enda flere venner enn sist semester, har masse reising planlagt og er ofte ute når han kan skype. Han er på skolen, jobber, trener og er med kompiser - akkurat slik han var da han var singel.

Tror oppskriften på et vellykket avstandsforhold er å være selvstendige sammen og huske at dette er en berikelse for forholdet, ikke en forbannelse.

Synes du er knallflink, har trua!

[tussi84]

Jeg og kjæresten bor to timer unna hveranfre. Vi ses stort sett en dag i uka eller en helg. For oss har det vært viktig å ha daglige samtaler på skype og sms, fokusere på det positive vi har sammen, atdette er mmidlertidig. Vi snakker om fremtiden og har alltid planer sammen. Vi legger alltid nye planer om og ses så vi har boe å se fram til og gleder oss til. Til høsten flytter vi sammen og vi ser virkelig fram i mot det. Ellers er det viktig at man stoler 110 prosent på partneren i et avstand forhold. Begge må ønske at forholdet skal fungere til tross for avstand.

[AnonymBruker]

Savner kjæresten så!

Anonymous poster hash: 75b97...911

[Athena27]

Jeg kom nylig tilbake etter å ha vært på besøk hos kjæresten i nesten to uker. Hadde det helt fantastisk mens vi var sammen, og vi var begge på gråten da jeg måtte reise

Nå, i tiden etter jeg har kommet tilbake har jeg hatt det ufattelig tungt. Jeg sliter virkelig med å finne motivasjon til å jobbe, trene samt gjøre de tingene jeg normalt gjør for å få tiden/dagene til å gå. Å treffe venner/kjente er ingen problem og jeg går selvfølgelig på jobb, så jeg isolerer meg ikke på noen som helst måte.

Er det noen andre av dere som noen gang har opplevd dette? At motivasjonen til å gjøre de "normale" tingene har forsvunnet, og alt man klarer å tenke på er å hive seg på det første flyet tilbake? Hvis ja, hva har dere gjort for å takle dette??

[Gjest Vena Cava]

Jeg kom nylig tilbake etter å ha vært på besøk hos kjæresten i nesten to uker. Hadde det helt fantastisk mens vi var sammen, og vi var begge på gråten da jeg måtte reise

Nå, i tiden etter jeg har kommet tilbake har jeg hatt det ufattelig tungt. Jeg sliter virkelig med å finne motivasjon til å jobbe, trene samt gjøre de tingene jeg normalt gjør for å få tiden/dagene til å gå. Å treffe venner/kjente er ingen problem og jeg går selvfølgelig på jobb, så jeg isolerer meg ikke på noen som helst måte.

Er det noen andre av dere som noen gang har opplevd dette? At motivasjonen til å gjøre de "normale" tingene har forsvunnet, og alt man klarer å tenke på er å hive seg på det første flyet tilbake? Hvis ja, hva har dere gjort for å takle dette??

Jeg vet akkurat hvordan det er.

Bor en 30min flyreise unna kjæresten og det er så vondt å ikke kunne dele hverdagen med en man er så glad i.

Vi snakker jo på telefon hver dag men det blir jo aldri det samme.

Vet ikke hva man kan gjøre for å fø dagene til å gå. Men har vært i din situasjon at jeg mistet motivasjonen til å fullføre dagligdagse ting. Bare det å få satt på vaskemaskiner kan være et ork. Huset har sett ut som en Svinesti noen ganger og det å være sosial har ikke en gang falt meg inn. Ville bare liggeni sofaen hele dagen og se tv serier og syns synd i meg selv.

Men dette går alltid over. Når det skjer så skjer det alltid like etter vi har dratt fra hverandre igjen, og varer en liten uke.

Så "glemmer" jeg det litt og dagene går sånn høvelig som normalt igjen.

Har egentlig ikke born tips men du er ikke alene og det ordner seg. Prøv å vær med venner og lev ditt liv uten han, gjør det beste ut av det. Man har ikke noe valg.

Har du noe å se frem til? Har dere en dato hvor det er slutt på avstandsforholdet og dere flytter nærmere hverandre el?

Det hjelper iallefall på for min del.

Flytter inn til han i sommer og jg gjør virkelig ikke annet enn å telle dagerog måneder

[Athena27]

Jeg vet akkurat hvordan det er.

Bor en 30min flyreise unna kjæresten og det er så vondt å ikke kunne dele hverdagen med en man er så glad i.

Vi snakker jo på telefon hver dag men det blir jo aldri det samme.

Vet ikke hva man kan gjøre for å fø dagene til å gå. Men har vært i din situasjon at jeg mistet motivasjonen til å fullføre dagligdagse ting. Bare det å få satt på vaskemaskiner kan være et ork. Huset har sett ut som en Svinesti noen ganger og det å være sosial har ikke en gang falt meg inn. Ville bare liggeni sofaen hele dagen og se tv serier og syns synd i meg selv.

Men dette går alltid over. Når det skjer så skjer det alltid like etter vi har dratt fra hverandre igjen, og varer en liten uke.

Så "glemmer" jeg det litt og dagene går sånn høvelig som normalt igjen.

Har egentlig ikke born tips men du er ikke alene og det ordner seg. Prøv å vær med venner og lev ditt liv uten han, gjør det beste ut av det. Man har ikke noe valg.

Har du noe å se frem til? Har dere en dato hvor det er slutt på avstandsforholdet og dere flytter nærmere hverandre el?

Det hjelper iallefall på for min del.

Flytter inn til han i sommer og jg gjør virkelig ikke annet enn å telle dagerog måneder

Tusen takk for svar!

Åh, jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver! Særlig det med å ikke kunne dele hverdagen med den man er så glad i. Det, kombinert med denne ventingen, føles ekstra tungt akkurat nå! På en måte er det godt å vite at jeg ikke alene Søren det er en tøff situasjon til tider!

Du har helt rett i det du sier, jeg må bare ta meg sammen og prøve så godt jeg kan å komme tilbake til normalen. Jeg synes alltid det er kjempetøft å dra fra han, men denne gangen har jeg virkelig slitt mye mye mer enn hva jeg har gjort tidligere. Noen dager har jeg virkelig bare hatt lyst å ligge på sofaen under teppet og se på tv.

Avstanden mellom oss er uheldigvis litt mer en 30 min med fly, slik det er i din situasjon. Dette krever blant annet mer planlegging, både mtp jobb og økonomi. Planen er at jeg skal besøke han igjen i juni. Akkurat nå føler jeg dette er 10 år til! Jeg håper vi kan forlove oss innen kort tid. Men, jeg er litt gammeldags av meg, og ønsker at kjæresten skal gjøre dette på eget initiativ uten "mas" fra meg.

Du er så heldig som flytter sammen med din kjære allerede nå til sommeren! Må være utrolig herlig å vite at det kun er noen få måneder igjen til avstanden er et lukket kapittel Hadde det vært meg hadde jeg i hvert fall vært helt i ekstase

[AnonymBruker]

Liv

Anonymous poster hash: 4b16d...28e

[AnonymBruker]

Snart har jeg og kjæresten min passert 5 år med avstandsforhold. Mange vil sikkert si at jeg er gæren som har holdt ut, men faktisk, så har det godt overraskende bra. Bor halvtime unna hverandre med fly.

Anonymous poster hash: 01178...a1f

[Devilnus]

Har vert i avstandsforhold i nå 1 og 1/2 år.

deifnitivt verst første året! da vi egentlig ble sammen få dager før jeg skulle flytte XD

Er bare 1 time med fly da, så er jo ikke sånn at der super langt unna sånn sett

men vi snakker daglig via mld, som f.eks når vi står opp, iløpet av dagen om hva vi gjør på eller hva vi har tenkt til å foreta oss, sender mld om at vi tenker på hverandre osv.

Også har vi skype på kvelden Når vi begynte med skype så kjente jeg at jeg egentlig aldri kunne gå tilbake til å bare snakke på mobil. Det er litt fint å kunne se hverandre og snakke

Dette semesteret er vell det første der vi ikke har besøkt hverandre så mye, han var her oppe i slutten av januar ish en helg. Også var jeg hos han i vinterferien, og nå i påsken skal jeg reise til han Var oftere i fjor, men da var vi ikke så opptatt med skole så da gikk det an å besøke hverandre oftere. Tenker det blir sikkert ikke tid til så mye besøk til neste semester heller

Vi snapper også innimellom, det er litt sånn om en føler for det

Nå er det jo ganske greit med tanke på at vi er flinke med å holde kontakt, også har vi jo en ca dato for når vi kan bo sammen, til neste år er jo jeg ferdig med bacheloren min og da kan vi flytte sammen

[level_up]

Har vært i avstandsforhold med min kjæreste nå i åtte måneder, vi har hatt hele forholdet som avstandsforhold. Sluttdatoen for avstanden har vi satt om ett år da flytter jeg til han. Vi ser hverandre ca en gang i måneden, noen ganger to ganger i måneden. Det er veldig hardt, men vi er flinke til å skrive smser, ringe en gang i blant, snapchat, facebook, ja alle medier man har.

I tillegg bruker vi å se på serier/filmer sammen og vi spiller spill sammen på telefonen.

Det beste med avstandsforhold er at man virkelig lærer å ha tillit til hverandre, man blir også veldig god til å kommunisere med hverandre og prate med hverandre, man får tid til å gjøre egne greier samtidig som man har hverandre å støtte seg på.

Det jeg syns er tyngst med avstandsforhold er mandagen etter helgen vi møttes. . Man har vært så nær og så intenst i det ene øyblikket når man møtes, og går så over i et form for tomt vakuum og savnet er enormt. Savnet er der selvfølgelig hele vegen, men syns savnet er lettere å takle etter at det har gått noen dager.

[IngridA]

Jeg savner kjæresten... 

 

Noen som har gode råd? 

Endret 3. oktober 2015 av IngridA

[tunaen]

Jeg savner kjæresten... 

 

Pga. studier bor han i Polen og jeg i UK. 

 

Noen som har gode råd? 

Forholdet er relativt nytt, og gi gikk fra å henge sammen hele sommerne til å ikke ses på 5 uker...

 

Finn på ting å gjøre, så går tiden fort. Det er nok det enkleste rådet. Gikk også i en skikkelig depresjon etter sommeren, og savnet han hele tiden. Så begynte jeg bare å fylle dagene mine med ting å gjøre, og plutselig har tiden begynt å gå raskt igjen:)

[AnonymBruker]

Jeg savner kjæresten... 

 

Pga. studier bor han i Polen og jeg i UK. 

 

Noen som har gode råd? 

Forholdet er relativt nytt, og gi gikk fra å henge sammen hele sommerne til å ikke ses på 5 uker...

Gjør ting du liker å gjøre, møt folk, glem omverdenen for en stund via tv og internett (ikke så bra å gjøre for mye), tren, gå turer.. Hva gjorde du før dere møttes? Fortsett med det.. Snakk litt med han.

 

Hvor lenge er dere til dere skal møtes igjen? For å holde ut avstandsforhold må man innfinne seg med at det blir lenge til neste gang man sees. Sånn er det bare.. Å sitte fast i en gjørme av savn hver dag da, er jo ikke bra. Men selvsagt er noen stunder tyngre enn andre, og det er greit. Bare man kommer seg opp derfra igjen.

Anonymous poster hash: 1e467...965

[AnonymBruker]

Møtte for ikke så lenge siden en drøm av en jente. Vi deler mye, blant annet lysten til å reise og oppleve mye ting. Problemet her er at den lysten nå skaper avstand mellom oss. For å kunne besøke henne vil jeg måtte ta fly i 6-7 timer.

Når det er sagt så vil jeg prøve. Ser for meg å mer eller mindre helgependle dit. Er så heldig at det er økonomisk mulig. Når det er sagt så vet jeg det vil gjøre vondt, men føler jeg må prøve. For meg er hun nemlig fantastisk!

Så da får det heller stå sin prøve at jeg blir en gullkunde for flyselskapene...

Anonymous poster hash: f86e2...81d