Sikre på mennene deres?

[ElleVille]

Om du ikke ser problemet med et slikt "åpent forhold", så var det kanskje en idè å gjøre din mann oppmerksom på dette?

Eller har dere snakket om det, og har en avtale? Da skal jeg ikke si noe.

Jeg synes det er så vanvittig forkastelig å ikke ha mer respekt for et annet menneske enn å la personen leve på en løgn. Derfor provoserer du meg, samme om du vil eller ikke.

Det er ikke mest fordi "det truer andre etablerte" - der er det mannen selv som må stå for det han gjør. Men det er deg - dine holdninger!

Du vet du gjør en feil, gjør du ikke? Eller synes du ikke det er så nøye?

Om du er klar over at dette er veldig galt, og likevel ikke gjør noe med det...

Dette er virkelig over min fatteevne.12

[Venus]

Nei, vi kan ikke være 100% sikre noen av oss, hverken kvinner eller menn. Er det ikke en av tingene som gjør det spennende da ???:-)

Men har vi egentlig noe valg i et likeverdig kjærlighetsforhold, man MÅ bare velge å stole på hverandre, ellers blir det svært vanskelig. Det finnes vel; "Ingen kjærlighet uten tillit." Og; "Ingen tillit uten kjærlighet." Disse to går hånd i hånd, det ene kan ikke eksistere uten det andre. DET har i alle fall JEG lært i livets løp...

Ok,velg å ha det bra da vel...

Venus.

[Ingy]

Ja, jeg stoler på mannen min. Men samtidig, sliter en del med dum, ubegrunna sjalusi, sjøl om jeg har klart å jage bort en del. Sjalusi betyr kanskje at jeg ikke stoler 100% likevel? Jeg blir skremt av å lese her på KG, kanskje jeg burde styre unna tråder om utroskap? Blir usikker av å lese andres historier og noens holdninger til utroskap. Samtidig, ved å høre om de kjipe menneskene som finnes der ute setter jeg kanskje med pris på kjernekaren min? Mange spørsmål dette her...

Ingy

[OppNed]

Jeg blir imponert når jeg hører enkelte er 100 % sikre på partnerne sine.

Jeg VAR det engang, men det sprakk pga utroskap og løgn.

Nå, i et nytt forhold, så er jeg absoutt ikke sikker. Den illusjonen er helt smadret. MEN: det jeg er helt sikker på er at han er 100% ærlig med meg, og det er det viktigste for meg.

Hvis det skulle glippe for ham (uagh) så vet jeg at jeg ville fått sannheten. Jeg elsker hver dag vi har sammen, og har lært mer om det å leve nå. Ikke planlegge for mye frem i tid. Det, for min del, er kjærlighet. Planlegging av kjærligheten vår betyr ikke noe for meg lengre, enkelt og greit. Vi er nå

12

[Gjest Anonymous]

Er ikke alle som påstår og lever etter det høye moralprinsippet verst? Se på Bill Clinten.......

Nei, vi velger å stole på hverandre. Vi tror jo det beste om våre partnere, ikke sant? En går da ikke inn i forhold med mistanker? Blir da ulevelig for begge.

Om min mann kommer i den situasjon at han er utro, så kan ikke jeg gjøre noe fra eller til. Jeg er jo ikke der det skjer.

Da blir det snakk om tigi eller ikke, men det er en annen debatt...

[Gjest Anonymous]

Har lest igjennom alle innleggene her i dag, men må si noen av oss er godtruende.

En mener jo at mannen hennes ikke vil gjøre noe sånt forde han er så snill og god.

En annen skriver at det strider mot hennes og hennes manns moral!

Skal dere gå rundt og være så godtruende så er det ikke rart det blir bråk i heimene når det skjer.

Har vi ikke alle en god og snill ektefelle? Har ikke alle sagt det før det kommer på bordet at de har vært utro?

Hvor mange har ikke opplevd utroskap? de fleste av oss har eller vil få oppleve det.

Det skjer faktisk i de fleste forhold.

Kansje i dag er du med ny sambo/mann og svever på en rosa sky, men hverdagen kommer hos dere også.

Derfor er det så viktig å være åpen og jobbe med sine forhold.

Og dere som snakker om deres menn som ikke vil gjøre noe slikt, det er en grunn til at menn er utro. grunnen er ikke at de ble fristet og lurt av en løsaktig kvinne utenfor heimen. Grunnen er hjemme det snuppa.

Det samme gjelder kvinnene.

Noen fordømmer en her inne som hadde et sexuelt forhold med en annen. Kan jo hende dere kommer i den alderen at din mann ikke klarer i perioder. De periodene kan bli lange. Syns det er bedre at hu finner en partner til sex og blir tilfredstilt enn at ekteskapet skal settes på gaten med oppløsning av alt.

Hvem av oss som har komt over 20 årene har ikke giftet seg og trodd vi var de eneste for hverandre? Trodde jeg også med første mann.

Utroskapen skjedde faktisk i den tiden barna var bittesmå, det er da det skjer.

vet om flere gifte som har et sexforhold utenom ekteskapet.

utroskapet er skummelt først når en får følelser for den man er utro med. Det er også da skillsmissene kommer.

[OppNed]

Siste anonym:

Du har nok rett i mye av det du sier, men dine selvopplevde opplevelser gjenspeiler ikke nødvendigvis den hele og fulle sannhet.

Mange forhold takler ikke utroskap punktum. Uansett om det er følelser eller ikke inn i bildet.

Mange mennesker er utro, selv om forholdet er bra. Spenningstersklene i oss varierer fra person til person. Det å automatisk, og uten videre, anta at sidesprang skyldes et dårlig parforhold hjemme, er pølsevev! Og en utålelig dårlig og feig unnskyldning for å lyve og ha seg på si.

Maiken

[Polyanna]

Jeg er VILLT uenig med det siste Anonym sier: Nummer 1: Ca halvparten av oss har en eller annen gang vært utro (disse tallene varierer alltid, men det er stort sett mindre enn 50%). Det betyr at MINDRE enn halvparten av oss er utro i det forholdet vi er i når vi velger å gifte oss. Så det du sier om at "dette skjer i de fleste forhold" er simpelthen ikke sant!

Nummer 2: Du påstår at grunnen til at man er utro er at det er noe galt hjemme. Tja, noen ganger kanskje, men slett ikke alltid! For de fleste kommer utroskapen i tillegg, etter min erfaring. Og de fleste mennesker jeg kjenner som er utro er klassiske "pose-og-sekk" mennesker som hater å gjøre valg.

Noen av oss går inn i forhold med store, blå øyne og tror at "han er så snill og så elsker vi hverandre, så han vil nok aldri være utro". Særlig de som gifter seg tidlig (i år eller i erfaring) kan nok gå i denne fella. Mange av oss har i årenes løp lært å kjenne lusa på gangen, og vi har lært at man må være ENIGE om verdier og moral, ikke bare i ord, men i gjerning. Liker det en sa om at mannen hennes tok tydelige moralske valg som viste igjen i hverdagen. Det er selvsagt ingen garanti, men det er et veldig godt tegn. Jeg ville vært langt mer skeptisk til en mann som hadde hatt et lettvint forhold til skatt, nasking osv, enn en som gikk tilbake i butikken dersom han hadde fått for mye vekslepenger, for eksempel. Man kan også lese ganske mye ut av hvordan en mann omtaler andre kvinner, osv.

Det finnes ingen garantier her i livet. Man kan bli lurt av en god løgner som forfekter familieverdier på den ene siden og bruker prostituerte på den andre. Man kan forelske seg og miste kontrollen, og man kan gjøre noe sinnsykt idiotisk i fylla.

Men ved å gifte meg med en mann som 1)ikke KAN lyve (han er nærmest plagsomt ærlig...), 2) har venner jeg har kjent i mange år, og som jeg VET er veldig "ordentlige" og redelige, 3)er veldig uttalt og tydelig på sine verdier (han er komisk når jeg forteller om kollegers eskapader, og han ikke SIER noe, men bare får DE kulerunde øynene... ), tror jeg at jeg har gode odds, og jeg gir ham full, 100% tillit. Jeg nekter å bli kalt naiv for det!

Livet kommer ikke med garantier. Sånn er det.

12

[Gjest Anonymous]

Nei, ikke alle kan leve med at ens partner har vært utro.

Det er faktisk ganske mange som er utro. Hvor mange erdet som aldri, overfor noen vil fortelle det da?

hensikten med innlegget mitt var at noen er veldig blåøyd og tror det rammer iallefall ikke meg.

Min mann/kone har så høy moral at det går bare ikke an.

Ingen mann/kvinne vil være ærlig å si at utroskapen strter hjemme. Nei, den som er utro har og får skylden.

Forhold som ikke fungerer pga.mye jobb, barn, trøtt ektemake. Dette gjelder da særlig nyetablerte. Og om du leser litt faglittratur på området så vil du se at de nevnte pungter er ofte årsaken til utroskap. Dette gjelder for begge parter.

En er ikke mindre glad i ektefellen. Noen savner nærhet. Ha en kosestund uten bekymringer, spenning. Noen er ute etter rent begjær.

Faktisk så skjer det mye utroskap ved mors graviditet.

Når du leser et annet innlegg på KG så ser dere hvor mye utroskap det er på arbeidsplasser.Blant mennesker som begge er gift/sambo med andre. Det skjer på jobben/kurs/bilen/friluft, ja over alt.

Min erfaring?Ikke sannheten? Min føyer seg bare inn i rekken av helt vanlige hendelser som skjer her i livet.

De som sier de vil skille seg på flekken om mannen er utro, det vet du ikke når du står midt oppi det.

Jeg forsvarer ikke utroskap, langt derifra. Jeg håper bare ikke jeg blir rammet av det flere ganger.

Tuva

[Gjest Anonymous]

Hvorfor skriker dere kvinner sånn. meningsmålinger viser at det er flere kvinner som er utro enn menn. Men når menn er utro blir det blåst opp og dere skriker i skogen og får kongler langt nede i halsen.

har aldrig vert utro selv og kommer aldrig til å være det heller. Da er det bedre å skille seg vist sexen blir for dårlig, i stedet for å bedra partneren.

hilsen ...?????

[LilleBille]

Kjære anonyme mann...

At kvinner snakker om sine erfaringer/meninger og følelser i et KVINNEFORUM er vel helt rimlig.

Det at kvinner også er utro gjør det ikke mindre galt at en mann svikter, og flesteparten av oss her inne er kvinner og vi kan kun dele våre egne erfaringer.

Hvis du ikke var interessert i kvinners meninger så har du alle muligheter til å la vær. Det finnes muligens lignende forum for menn .. hvor dere selv står for "skrikingen",

Men for all del - det er bare positivt for debatten at det også kommer saklige innlegg fra menn!

[Gjest Anonymous]

Kjære Lille Bille

Eg sier ikke det at det er mindre galt at menn er utro.

Det eg reagerte på var måten ting ble skrevet på. Det virket som om alle menn skulle være drittsekker.

Er man utro har man ingenting i et forhold å gjøre, mann eller kvinne ingen betydning.

Eg synest utroskap er forkastelig uansett hvem kjønn som begår "handlingen"...

Til dere som er blitt bedratt, forlat Deres partner.

[Gjest Anonymous]

Enig med annonym mann.

Dere kvinner tenker dere ikke slik at vist en mann er utro så er sansynelig en kvinne med i bilde også....

[Cassandra]

Når et forhold skranter, eller hvilke grunner som måtte ligge for dagen til at en av partnerne skulle ønske å være utro, så er det nettopp MORAL og VERDIER som spiller en rolle.

Jeg kjenner min samboer, og jeg VET hvilke verdier og hvilken moral han har. Og en av kvalitetene hans er at han respekterer meg. Som han sier: "skulle jeg in the heat of the moment glemt at jeg elsker deg? Skulle jeg for EN stakket stund glemt at ved å være utro så kaster jeg bort alt det fine du og jeg har hatt og skal få?" Og det samme gjelder for min del. Dersom vårt forhold ikke er helt uten knirk så vil det ikke falle meg inn å søke et annet sted. Jeg vil søke innover mot min partner for å fikse knirken.

Vi VELGER å dele livet vårt med EN, og ved å ta det valget så må vi også VELGE å ikke være utro. Tror jeg at MIN mann ALDRI kan føle tiltrekkning mot en annen? Nei, det kan godt hende at han gjør, men jeg VET at han ikke vil gjøre noe mer med det. Hvis han IKKE klarer, hvis han MÅ ha den andre, så ville han gått ut av forholdet med meg først.

Det kan da ikke vært enkelt å leve et dobbelt liv heller??? Utroskap er ikke noe som bare SKJER. Vi har valgmulighetene hele tiden. Det finnes derfor ingen unnskyldning for utroskap. "Fylla har skylda", "min kone forstår meg ikke"... blærk!!

Så jeg holder fast på at ved å kjenne min samboers moral og verdier så er jeg sikker på at han aldri vil være utro.12

[LilleBille]

Det er ikke snakk om hvem som har skyld, og heller ikke alltid hvorfor. Utroskap - og løgner er simpelt uansett hvem som gjør det.

(Og det å skylde på "den andre kvinnen" - blir jo litt patetisk.)

At en i et parforhold finner en annen, at følelser forsvinner skjer selvfølgelig, og ingen av oss har noen garantier - ingen av eier noen andre - eller har "rett til evig kjærlighet" - MEN - ingen har rett til å tråkke på og lyve for den andre i et parforhold - såpass respekt bør man ha.