ChrissyX Skrevet 4. november 2008 #1 Del Skrevet 4. november 2008 (endret) Har søkt litt rundt på KG, men ikke funnet noen lignende tråd om dette. Emnet er "stjålet" fra andre forum. Jeg tenkte det ville være gøy å høre kvinneguidens historier om hva mannen gjorde/sa da nedkomstens tid var kommet. Satte han i gang med husvasken, eller ba han deg om å vente et par timer så han kunne få sove ut? Jeg tror jeg aldri har ledd så mye som jeg har gjort av å lese slike historier. Desverre har jeg ingen selv (enda), men kanskje med tiden Edit: Takk til gjest, som påpekte en litt flau feil der :D Endret 4. november 2008 av ChrissyX 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2008 #2 Del Skrevet 4. november 2008 Har søkt litt rundt på KG, men ikke funnet noen lignende tråd om dette. Emnet er "stjålet" fra andre forum. Jeg tenkte det ville være gøy å høre kvinneguidens historier om hva mannen gjorde/sa da unnfangelsens tid var kommet. Satte han i gang med husvasken, eller ba han deg om å vente et par timer så han kunne få sove ut? Jeg tror jeg aldri har ledd så mye som jeg har gjort av å lese slike historier. Desverre har jeg ingen selv (enda), men kanskje med tiden Jeg kan ikke dy meg: Du vet hva unnfangelse er, ikke sant? Hvis ikke, kan jeg hinte om at den ligger omtrent ni måneder tilbake i tid når fødselen står for døra. For øvrig har jeg vel ikke noe særlig å komme med, mannen har oppført seg rolig, engasjert og eksemplarisk ved begge fødslene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
FrizzleSizzle Skrevet 4. november 2008 #3 Del Skrevet 4. november 2008 Ved fødselen hjalp han jordmora med de tekniske greiene. Så tok det omtrent 7 år før han viste et snev av interesse for ungene sine. Nå er det sånn halvgreit å ha dem ca annenhver helg. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Blåbæret Skrevet 4. november 2008 #4 Del Skrevet 4. november 2008 Han opptrådde i grunn ganske bra gjennom hele fødselen, bortsett fra et lite utbrudd Jeg fikk en hard fødsel med drypp på fult. Jeg hadde d ganske hardt med ene rine som avlastet den andre. En lege skulle komme å undersøke meg og vurdere keisersnitt da de hadde skrudd ner dryppet litt slik at jeg skulle få litt pause. Legen sa at de måtte skru opp dryppet igjen. Samboeren min sa da " om noen så mye som rører det dryppet skal de få slangen lagnt opp i rassen" Stakars, han var jo bare fortvila for at jeg hadde det så vondt. Men etter den komentaren fikk jeg i vertfall KS ganske fort 13 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mamma1 Skrevet 4. november 2008 #5 Del Skrevet 4. november 2008 Ved unnfangelsen stønnet han stort sett, får se hva han sier under fødselen:) Faren til min første ropte og skrek om at keg måtte puste. Var ikke noe gøy- skulle tenkt meg å kasta ut hele mannen-men hadde som sagt ikke pust.-. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
angelou Skrevet 4. november 2008 #6 Del Skrevet 4. november 2008 Samboeren min var som en klippe under fødselen, vet helt ærlig ikke helt hva jeg skulle gjort uten han. Etterpå så hadde han to festlige kommentarer synes jeg. 1) "Fy søren, nå er jeg helt tom fordi jeg er sliten". Han var jo det selvfølgelig, men det var jo litt vittig når jeg lå der svett og som en tomat i ansiktet 2) Han var veldig opptatt av hvordan det aller helligste var i stand, noe jeg ikke tenkte på i det hele tatt. Lå der og ble sydd, og så hører jeg bare spent ved min side "hvordan står det til der nede egentlig" 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Miley Skrevet 4. november 2008 #7 Del Skrevet 4. november 2008 Jeg gikk fra null åpning til ti cm på en halvtime. Det var så vondt at jeg ikke klarte annet enn å puste, det kom ikke en lyd. Da hørte jeg plutselig: her har alt stoppet opp, jeg går på do jeg.. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Leanne Skrevet 4. november 2008 #8 Del Skrevet 4. november 2008 (endret) Har en litt artig historie fra en venninne som hadde født sist 3 barn, fødselen var ganske tøff og slitsom- varte i mange timer. Da jordmor sydde henne etter fødselen, presterte far å si "det var da ikke så ille vel" Endret 10. august 2021 av Leanne 14 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
la Flaca Skrevet 4. november 2008 #9 Del Skrevet 4. november 2008 Mannen min tok alt med stor ro og overlot jobben til meg under fødselen han. Var kjempeflink med å massere meg og holde lårene mine da jeg presset og sånn altså, men han satt faktisk og kikket film på flatskjerm store deler av seansen også. Etter fødselen da jeg skulle i dusjen ble jeg så innmari svimmel og fikk beskjed om å sette meg igjen med en gang. "Har du ikke spist brødskivene mannen din tok i mot?" "Du går ingen steder før du har spist!" sa jordmor. Men det ble rett ut på kjøkkenet og smøre skiver igjen det, for brødskivene hadde mannen spist opp mens jeg ble sydd. "Åh, var dem til deg, får ikke jeg noe da?" Min kjære i et nøtteskall. 17 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest *Mim* Skrevet 4. november 2008 #10 Del Skrevet 4. november 2008 Mannen min har vært en stor støtte og oppført seg veldig bra. Men da vi skulle få vår første, ble han nok litt forvirret da det satte i gang. Han sendte meg av gårde i ambulanse, selv måtte han dusje før han kunne komme etter... Han rakk heldigvis en god del av fødselen. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
livbåten Skrevet 4. november 2008 #11 Del Skrevet 4. november 2008 Har ikke noe å bidra med ennå. Men denne tråden må jeg jo bare ha med meg utover... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
karamella Skrevet 4. november 2008 #12 Del Skrevet 4. november 2008 Hahhahh Ler meg skakk her jeg sitter!!! Stakkars forfjamsede menn.... Har ikke noe å skrive her enda... men det kommer nok, kjenner jeg ,mannen min rett Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
La Guapa Skrevet 4. november 2008 #13 Del Skrevet 4. november 2008 Høh..... Jeg lå på fullt drypp og ventet på å få åpning. Det stoppet opp på 6 cm og jeg strevde der i nesten et halvt døgn.. Peste meg gjennom rie på rie og så hører jeg min mann: "kom igjen vennen, PRESS".....ha,ha,ha,ha...Presse uten å ha åpning blir litt vanskelig Bortsett fra det har han vært veldig flink begge gangene både under mislykka fødsel som endte i KS og under planlagt KS. Etter fødslene, ved hjemkomst og sånn har han vært en egoistisk idiot, men det er et helt annet tema 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Amalie_85 Skrevet 4. november 2008 #14 Del Skrevet 4. november 2008 festlig..... min sa ikke et ord, satt nå i stolen han hadde fått tildelt og så bekymra ut. Når det hele var over var han mer sliten enn meg. 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
fløtepia Skrevet 4. november 2008 #15 Del Skrevet 4. november 2008 denne må jeg følge med på Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2008 #16 Del Skrevet 4. november 2008 Etter at gutten var født kl 0220 om natta etter en kort og veldig intens fødsel, vi hadde stelt gutten og han lå i den lille plastbalja si og kikka på oss, fikk vi tildelt et koselig familerom med en deilig dobbeltseng, da sa min samboer "ja, det blir vel ikke noe sex i kveld" Og, nei, det ble det faktisk ikke;) 16 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Farge Skrevet 4. november 2008 #17 Del Skrevet 4. november 2008 Jeg og mannen lo mye under fødselen, og hadde generelt trøtt og barnslig humor. Det hele begynte med at mannen plutselig ble veldig dårlig i magen da vi kom til sykehuset. Skikkelig mageknip hadde han, og klagde veldig på vondt i magen - måtte bare le siden jeg jo trossalt gikk rundt med vonde rier. Vi tok en runde rundt sykehusområdet for å få fart på den trege kroppen min. Fra tid til annen stoppet jeg opp, og lente meg mot en vegg for å takle en ri. En gang stoppet mannen med meg, og slapp ut en hel masse luft. Det braket noe veldig, og jeg lo og stønnet i smerte om hverandre. Så tittet vi opp, og der sto en stakkars dame i vinduet.... vi "løp" (les haltet i smerte-latterkramper) bort så fort vi kunne. 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
fløtepia Skrevet 4. november 2008 #18 Del Skrevet 4. november 2008 Jeg og mannen lo mye under fødselen, og hadde generelt trøtt og barnslig humor. Det hele begynte med at mannen plutselig ble veldig dårlig i magen da vi kom til sykehuset. Skikkelig mageknip hadde han, og klagde veldig på vondt i magen - måtte bare le siden jeg jo trossalt gikk rundt med vonde rier. Vi tok en runde rundt sykehusområdet for å få fart på den trege kroppen min. Fra tid til annen stoppet jeg opp, og lente meg mot en vegg for å takle en ri. En gang stoppet mannen med meg, og slapp ut en hel masse luft. Det braket noe veldig, og jeg lo og stønnet i smerte om hverandre. Så tittet vi opp, og der sto en stakkars dame i vinduet.... vi "løp" (les haltet i smerte-latterkramper) bort så fort vi kunne. hahahahah xD Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
FoxyFish Skrevet 4. november 2008 #19 Del Skrevet 4. november 2008 *abonnere* Moro! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tulipanpiken Skrevet 5. november 2008 #20 Del Skrevet 5. november 2008 Da jeg skulle føde min første ble fødselen satt igang med drypp. Jeg ble veldig varm og svett og ba mannen gå å kjøpe en is til meg. Da han kom tilbake med isen ville jordmor måle meg på nytt - det viste seg at jeg hadde gått fra 3 cm til full åpning på 20 min.. og måtte begynne å presse... Da kommer det fra mannen min "hva gjør jeg med isen da?" en litt lettere stresset mann fant til slutt ut at han kunne jo kaste den i søpla Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå