Gå til innhold

Hvor mye boliglån kan man ha?


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

1. Kari, lønn 280 000 kr, alene, fast jobb, ingen gjeld, ingen egenkapital.

2. Inger, lønn kr 350 000, alene, studielån 150 000, BSU 100 000.

3. Marit, lønn 500 000, alene, studielån 250 000, egenkapital inkl. full BSU 300 000.

Håper noen fllinke hoder kan vise meg hvordan man setter opp regnestykkene? Antar at mange yngre på boligmarkedet har dra-hjelp hjemmefra? Kanskje private lån til annen rente enn dagens rente? Vil foreldre ha noen skattefordeler av å gi privat lån til sine voksne barn?

Jeg lurer mest på hvordan folk uten særlig egenkapital og med gjennomsnittlig lønnsinntekt har råd til å etablere seg på boligmarkedet, og hvor mye av en vanlig lønn som brukes på boliglån. Gitt at man bor sentralt, f.eks pga ønske om nærhet til skole/barnehage og arb.plass. Slik at bilutgifter kan holdes utenfor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjeste Blondie65

Generelt sett vil bankene gi ca 2,5-3 ganger brutto inntekt i lån. Dvs. at dette inkluderer all gjeld - så studielån må tas med.

I følge Dine Pengers kalkulator (jeg vet ikke hvordan de regner) innenfor det grønne feltet kan:

1. Kari, lønn 280 000 kr, alene, fast jobb, ingen gjeld, ingen egenkapital.

låne: kr 1.150.000

Det er svært lite sannsynlig at Kari vil greie å få lån da hun har 0 i egenkapital og 0 i BSU. Dette kan rettes opp ved å få en kausjonist til å kausjonere for beløpet som overstiger 80 % av boligens verd. Dvs. at kausjonisten sikrer kr 230.000 av beløpet.

2. Inger, lønn kr 350 000, alene, studielån 150 000, BSU 100 000.

låne: kr 1.470.000 - men her må det gjøres fratrekk for studielånet, og da blir boliglånet: kr 1.320.000

Inger kan pga BSU få 100 % lån av boligens verdi og kan hvis hun bruker BSU som egenkapital kjøpe en bolig til kr 1.420.000

3. Marit, lønn 500 000, alene, studielån 250 000, egenkapital inkl. full BSU 300 000.

låne: 2.070.000 - men her må det gjøres fratrekk for studielånet, og da blir boliglånet: kr 1.820.000

Marit kan få pga BSU få lån til 100% av boligens verdi og dersom hun bruker BSU som egenkapital kjøpe bolig til kr 2.120.000

Håper noen fllinke hoder kan vise meg hvordan man setter opp regnestykkene? Antar at mange yngre på boligmarkedet har dra-hjelp hjemmefra? Kanskje private lån til annen rente enn dagens rente? Vil foreldre ha noen skattefordeler av å gi privat lån til sine voksne barn?

Hvis jeg var foreldrene til disse jentene så ville den beste drahjelpen vært å kausjonere for beløp overstigende 80 % av boligens verdi.

Et annet alternativ er at foreldrene kjøper en andel av boligen - dvs at de hjelper jentene med det de ikke kan greie selv i forhold til boligens verdi og eier en andel tilsvarende det kjøpsbeløpet de har skutt inn. Dette kan de gjøre ved å øke sitt eget boliglån f.eks. Denne andelen kan siden innløses når jentene har fått bedre råd og betalt seg ned nok til at de selv kan overta den andelen foreldrene har kjøpt.

Jeg lurer mest på hvordan folk uten særlig egenkapital og med gjennomsnittlig lønnsinntekt har råd til å etablere seg på boligmarkedet, og hvor mye av en vanlig lønn som brukes på boliglån. Gitt at man bor sentralt, f.eks pga ønske om nærhet til skole/barnehage og arb.plass. Slik at bilutgifter kan holdes utenfor...

Svaret på dette spørsmålet er at det har de ikke. Jeg er selv i den situasjonen, ingen hjelp fra foreldre og ingen egenkapital, for gammel for BSU. Selv om kommunen har sagt ja til å gi meg startlån vil ikke noen banker gi meg resten for de vil ikke gi meg lån til en bolig som er 100 % lånefinansiert. Jeg forstår dem, samtidig forstår jeg ikke helt rettferdigheten i at dersom jeg hadde vært noe yngre og puttet 100 kr på BSU så hadde det vært greit med 100 % finansiering.

Jeg synes at Dine Penger setter lånebeløpene vel høyt, og jeg ville nok heller ha godt for 2,5-3 ganger bruttoinntekt. Da blir regnestykkene slik:

1. Kari 3x280.000 = lån kr 840.000

2. Inger 3x350.000-150-000 = lån kr 900.000

3. Marit 3x500.000-250 000 = lån kr 1.250.000

Jeg tror noe av problemet med etablering i boligmarkedet for enslige er at vi faktisk gjør det. I gamle dager giftet folk seg og kjøpte bolig sammen, og de ble ikke skilt. I mine foreldres tid kostet en bolig en brutto årsinntekt (tidlig 70-tall). I dag er man stort sett ikke en gang i nærheten med 3xbruttoinntekt.

Jeg savner også en annen ting våre foreldre hadde: Mulighet til å kompensere for manglende egenkapital med egeninnsats. Det bygges nye leiligheter hele tiden, men ingen av dem lar kjøperne male og tapetsere - etc - selv for å ta inn for manglende egenkapital.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stjernedryss
1. Kari 3x280.000 = lån kr 840.000

2. Inger 3x350.000-150-000 = lån kr 900.000

3. Marit 3x500.000-250 000 = lån kr 1.250.000

Hvorfor har du trukket fra egenkapitalen? Man får vel ikke mindre lån selv om man har egenkapital???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjeste Blondie65
Hvorfor har du trukket fra egenkapitalen? Man får vel ikke mindre lån selv om man har egenkapital???

Jeg har trukket fra studielånet, ikke egenkapitalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig forstår jeg ikke helt rettferdigheten i at dersom jeg hadde vært noe yngre og puttet 100 kr på BSU så hadde det vært greit med 100 % finansiering.

Det er jeg enig i.

Jeg synes fdor øvrig regnestykkene dine er helt på trynet.

Banker opererer ikke med 2,5 x 3 din bruttoinntekt minus all annen gjeld. I så fall ville omtrnet ingen ha fått boliglån. Det finnes ikke boliger til en pris om man følger ditt regnestykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjeste Blondie65
Jeg synes fdor øvrig regnestykkene dine er helt på trynet.

Banker opererer ikke med 2,5 x 3 din bruttoinntekt minus all annen gjeld. I så fall ville omtrnet ingen ha fått boliglån. Det finnes ikke boliger til en pris om man følger ditt regnestykke.

Det er nå snålt da at det er det jeg har fått høre når jeg har søkt lån. Det er klart at de tar med andre ting, som mulig fremtidig inntektsvekst og husstandens totale utgifter i forhold til SIFO budsjettet, men grunnregelen er 2,5/3 x bruttoinntekten. Jeg har brukt 3 x bruttoinntekten over.

At det ikke finnes boliger til den prisen man da får lån til er et sørgelig faktum, likefullt er det dessverre slik bankene regner. Har man ikke kausjonist og/eller egenkapital stiller det seg svært dårlig med å få seg bolig. Så enkelt er det dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ikke så sort/hvitt, Blondie.

Bankene gir absolutt 100 % boliglån til de som kan takle det.

Jeg kjenner en single person som tjener 500 000 og hun får 100 % fullfinansiert boliglån, uten egenkapital, på kr 1,7 mill. Hun har også et studielån på 350 000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde følgende situasjon for tre år siden:

Inntekt: 310.000

Studielån: 140.000

Billån: 60.000 (nedbetalt nå, prioriterte å bli kvitt dette)

BSU: 15.000

Ingen egenkapital.

Kunne låne inntil 1.200.000 etter samtale i banken (foreldre som kausjonerer for ca 200.000).

Kjøpte leilighet til 1.050.000 med ca 150.000 i fellesgjeld.

Betaler i dag ca 7.000 på banklånet i måneden, samt snaut 3.000 til borettslaget (inkl fellesutgifter, strøm, fellesgjeld etc).

Vært alene hele tiden, og klarer meg greit. Men lever relativt moderat (ingen partyløve, shopper ikke allverdens). BSU'en er snart halvfull (50.000) og trives godt. Men tøffe perioder er det helt klart.

Mitt beste råd er å sette opp et budsjett, og ta dette med til en samtale i banken. Mine foreldre hadde vært gode kunder i samme banken i mange år, og dette kunne nok spille en liten rolle. Man må vise at man har oversikt, og at man vet hva man gjør. Nå er boligprisene på vei nedover igjen, så det er håp for flere "aleneboende" om å få kjøpt seg eget.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så sort/hvitt, Blondie.

Bankene gir absolutt 100 % boliglån til de som kan takle det.

Jeg kjenner en single person som tjener 500 000 og hun får 100 % fullfinansiert boliglån, uten egenkapital, på kr 1,7 mill. Hun har også et studielån på 350 000.

Jeg har også fått høre at 2, max 3 ganger inntekt er det jeg får låne. Jeg tjener nærmere 450 000, og har 250 000 i studielån, lite egenkapital og ingen foreldrehjelp.

Det betyr at jeg kan få et lån på max 1,3 mill. Jeg har sett etter leilighet i snart 3 år nå, men det er rett og slett ikke mulig å finne noe til den prisen eller under her hvor jeg bor.

Vennene mine har leiligheter til mellom 2 og 3 millioner, men de har hatt egenkapital pga forskudd på arv og annen type hjelp fra foreldre. Noen har oppspart barnetrygd gjennom alle år.

Og jeg tjener bedre enn flere av dem! Jeg har bare ikke egenkapital og/eller velstående foreldre!

Synes det er utrolig kjipt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjeste Blondie65
Det er ikke så sort/hvitt, Blondie.

Bankene gir absolutt 100 % boliglån til de som kan takle det.

Jeg kjenner en single person som tjener 500 000 og hun får 100 % fullfinansiert boliglån, uten egenkapital, på kr 1,7 mill. Hun har også et studielån på 350 000.

Bankene gir 100 % boliglån til følgende kunder:

- De som har BSU

- De som ikke har hatt førstehjemslån fra før (her telte at jeg sammen med min eks.) hadde eid en leilighet fra før, ergo ikke førstehjemslån

Jeg har både snakket med flere forskjellige banker om det og fler uavhengige rådgivere og alle har sagt det samme.

Nei det er ikke svart/hvitt, men visse kriterier finnes og hvis de ikke oppfylles så får man ikke lån.

Kjenner du alle detaljene rundt den venninnes boliglån - f.eks. kausjonist? Jeg er glad på din venninnes vegne, men meg ville de altså ikke hjelpe. Jeg ble møtt med de kriteriene jeg har gitt (2,5 - 3 x bruttoinntekt, fratrekk av annen gjeld, mangel på egenkapital, mangel på kausjonist og ikke oppfylt kriterier for 100 % finanisering). I tillegg har altså flere banker sagt nei til å dekke 60 % av gjelden når jeg hadde fått kommunalt lån på 40 % fordi de ikke ville delvis finansiere en leilighet som var fullfinansiert med lån.

Jeg vet at enkelte banker har et særsyn når det gjelder studiegjeld, at de ikke regner med denne i den totale gjelden eller gir mer i lån selv om man har studielån. Nå hjalp altså ikke det meg selv om jeg ikke har studielån.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg enig i.

Jeg synes fdor øvrig regnestykkene dine er helt på trynet.

Banker opererer ikke med 2,5 x 3 din bruttoinntekt minus all annen gjeld. I så fall ville omtrnet ingen ha fått boliglån. Det finnes ikke boliger til en pris om man følger ditt regnestykke.

Dette er helt reellt. Jeg fikk selv tatt opp lån etter denne modellen.

Det er ikke så sort/hvitt, Blondie.

Bankene gir absolutt 100 % boliglån til de som kan takle det.

Jeg kjenner en single person som tjener 500 000 og hun får 100 % fullfinansiert boliglån, uten egenkapital, på kr 1,7 mill. Hun har også et studielån på 350 000.

Og jeg skjønner hvorfor noen sitter hjemme og biter negler når renta stiger. Jeg synes dette høres temmelig risikabelt ut, men hvis man er komfortabel med å ha så mye gjeld, så gjerne for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så sort hvitt som Blondie sier dersom man har en god lønn, eller annen god inntekt.

Har man normal lønn (si under 400 000), så er det 2,5xinntekt, fratrekk lån.

For øvrig tror jeg at dersom disse jentene satt opp et regnestykke som de viste banken, hvor det sto hva de måtte ut med i måneden, matbudsjett, andre budsjetter, mulighet for x% renteøkning og evt. sannsynlighet for bonus, økt lønn, så ville de blitt tatt seriøst på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ikke riktig at bare det å ha en BSU-konto gjør at du får 100% finansiering.Du må selvsagt ha betjeningsevne til å kunne stå for lånet. Men, mange banker gir inntil (!!) 100% finansiering hvis du har BSU. Endel banker har også satt taket på f.eks. 90% av boligens verdi hvis man har BSU-konto.

Det som også bør kommenteres er at det har skjedd en god del i lånemarkedet bare i løpet av den siste måneden. Flere banker strammer nå inn og har endret kriteriene sine for utlån, noe som gjør at det er vanskeligere å få lån, og de som får lån ikke nødvendigvis får like mye som de ville fått hvis de søkte lån for noen måneder siden. Med dagens usikre marked (både med nedgang i boligmarkedet og økt rente) gjør at bnakene ikke like enkelt låner ut 2,5-3 ganger inntekt og heller ikke er like "løsslupne" med å gi 100% finansiering.

Hvis man leser aviser så ser en nok av skrekkeksempler med folk som har lånt 3xinntekt og 100% finansiering som nå blir tvunget til å selge med tap fordi de ikke klarer å betjene lånene sine. Og værre skal det trolig bli. Selvsagt tar bankene konsekvensen av dette og skjerper sine rutiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så sort hvitt som Blondie sier dersom man har en god lønn, eller annen god inntekt.

Har man normal lønn (si under 400 000), så er det 2,5xinntekt, fratrekk lån.

For øvrig tror jeg at dersom disse jentene satt opp et regnestykke som de viste banken, hvor det sto hva de måtte ut med i måneden, matbudsjett, andre budsjetter, mulighet for x% renteøkning og evt. sannsynlighet for bonus, økt lønn, så ville de blitt tatt seriøst på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble litt feil her... men jeg svarer altså på det som jeg siterte over. :sjenert:

Det å sette opp et budsjett er en måte hvor banken får et visst innblikk i hvordan privatøkonomien er, og på den måten får se om de vil klare å betjene et lån av en viss størrelse.

Men et annet tips er det vi gjorde da banken avviste vår lånesøknad... vi beviste at vi ville klare lånet.

Vi skulle ta opp et lån på 1,2-1,3 mill.

Med en rente på mellom 13-14% (som det var på den tiden) var det umulig å få det lånet vi trengte med den inntekten vi hadde, banken mente at vi ikke ville klare det til tross for at mannen min nettopp hadde byttet jobb, og fått økt inntekt.

Måten vi beviste det på, var over en periode å sette inn en sum på en sperret konto.

Vi betalte fra før 4000 i husleie, mens renter og avdrag på det lånet vi behøvde ville komme på 12 500 med den løpetiden vi ønsket, i tillegg måtte vi ta høyde for renteøkning på 3 %.

Vi satte da inn 10 000 kroner på en sperret konto hver eneste måned i et halvt år, og beviste på den måten både for banken og oss selv at vi ville klare å betjene lånet + takle en renteøkning.

Samtidig satte vi opp regnskap, som viste at vi ikke hadde levd på et minimumsnivå i denne perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Gjeste Blondie65
Det er ikke så sort hvitt som Blondie sier dersom man har en god lønn, eller annen god inntekt.

Har man normal lønn (si under 400 000), så er det 2,5xinntekt, fratrekk lån.

Nå vet ikke jeg hva du svarer på men i denne tråden har jeg svart på 3 konkrete eksempler på inntekt og hvordan banken - ut fra de opplysningene som er gitt - vil se på lånesøknadene.

Det er opplagt at når inntekten øker og ikke husholdningsutgiftene øker tilsvarende (strøm, telefon, mat, etc) så vil man ha mer igjen og dermed mer å betjene lån med. Men med disse inntektene som nevnt av trådstarter i denne tråden så spiser man av sikkerhetsmarginen sin ved å øke lånegraden utover den "generelle" 2,5/3 x bruttoinntekten. Det er den sikkerhetsmarginen man har for å sikre seg at man klarer f.eks. å betjene en økende rente. Stiger inntekten til f.eks. 600.-800.000 vil marginen stige tilsvarende og dette vil banken også se.

For øvrig tror jeg at dersom disse jentene satt opp et regnestykke som de viste banken, hvor det sto hva de måtte ut med i måneden, matbudsjett, andre budsjetter, mulighet for x% renteøkning og evt. sannsynlighet for bonus, økt lønn, så ville de blitt tatt seriøst på dette.

Ja det er jeg helt enig i - spesielt hvis de bruker SIFO budsjettet som modell og viser sine egne utgifter i forhold til dette. Det var slik jeg fikk kommunalt lån. Uten at det hjalp altså, siden banken ikke ville låne til en leilighet som var fullfinansiert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå snålt da at det er det jeg har fått høre når jeg har søkt lån. Det er klart at de tar med andre ting, som mulig fremtidig inntektsvekst og husstandens totale utgifter i forhold til SIFO budsjettet, men grunnregelen er 2,5/3 x bruttoinntekten. Jeg har brukt 3 x bruttoinntekten over.

At det ikke finnes boliger til den prisen man da får lån til er et sørgelig faktum, likefullt er det dessverre slik bankene regner. Har man ikke kausjonist og/eller egenkapital stiller det seg svært dårlig med å få seg bolig. Så enkelt er det dessverre.

Det er slett ikke slik at bankene bruker 2,5-3x inntekt. Det blir brukt egne kalkulatorer hvor det blir lagt inn alt av lønn (også barnetrygd, bidrag, studielån), alt av gjeld (også inklusiv kreditgrensene på kredittkortene selv om de ikke har vært brukt) og egenkapital. Det blir sett på om man bor alene eller om man er gift, samboer, har barn el. Deretter blir det tatt med tall fra standardbudsjettet til Sifo. I min bank tar vi også hensyn til at du må tåle en renteoppgang på 3 % (noen banker krever nå at du skal kunne tåle en renteoppgang på hele 4 %). Du bør da gå ut med en positiv likviditet. Gjør du ikke det så bør det være andre gode grunner som må legges til grunn.

Skal en inn på boligmarkedet for første gang så har en mulighet til 1. hjemslån. Der kan du få låne inntil 100% av kjøpesummen. Ikke alle får et slikt lån. Banken vil i hvert enkelt tilfelle foreta en totalvurdering på om det er forsvarlig å gi dette lånet. Mange blir nok skuffet over at de ikke får så stort lån som de i utgangspunktet så for seg. De kontakter gjerne banken i den troen at de har rett på 3xinntekt i lån, noe de ikke har. Som jeg har skrevet i en annen aktiv tråd på forbrukerforumet, er det mange ting som blir sett på i en lånesak. En lånesøknad er ikke så svart/hvit som en del her inne vil ha det til.

Ikke alle har mulighet til å eie sin egen bolig!

Endret av Alison
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bankene gir 100 % boliglån til følgende kunder:

- De som har BSU

Jeg har både snakket med flere forskjellige banker om det og fler uavhengige rådgivere og alle har sagt det samme.

Du kan få 1. hjemslån i enkelte banker selv om du ikke har BSU (det er en fordel å ha det, men ikke noe krav), men de vil som regel åpne en slik konto til deg før lånepapirene er undertegnet. Dermed kan du spare på denne kontoen og bruke pengene til å betale ned på lånet senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjeste Blondie65
Det er slett ikke slik at bankene bruker 2,5-3x inntekt. Det blir brukt egne kalkulatorer hvor det blir lagt inn alt av lønn (også barnetrygd, bidrag, studielån), alt av gjeld (også inklusiv kreditgrensene på kredittkortene selv om de ikke har vært brukt) og egenkapital. Det blir sett på om man bor alene eller om man er gift, samboer, har barn el. Deretter blir det tatt med tall fra standardbudsjettet til Sifo. I min bank tar vi også hensyn til at du må tåle en renteoppgang på 3 % (noen banker krever nå at du skal kunne tåle en renteoppgang på hele 4 %). Du bør da gå ut med en positiv likviditet. Gjør du ikke det så bør det være andre gode grunner som må legges til grunn.

Dette er en tråd der tre konkrete tilfeller blir brukt. Det er det jeg har svart på. Det hadde vært fint om andre som svarer kan forholde seg til det og ikke motsi meg på ting jeg aldri har sagt ikke blir tatt med. Det er tre enslige personer uten barn og uten annen gjeld enn det som er oppgitt det er snakk om.

Skal en inn på boligmarkedet for første gang så har en mulighet til 1. hjemslån. Der kan du få låne inntil 100% av kjøpesummen. Ikke alle får et slikt lån. Banken vil i hvert enkelt tilfelle foreta en totalvurdering på om det er forsvarlig å gi dette lånet. Mange blir nok skuffet over at de ikke får så stort lån som de i utgangspunktet så for seg. De kontakter gjerne banken i den troen at de har rett på 3xinntekt i lån, noe de ikke har. Som jeg har skrevet i en annen aktiv tråd på forbrukerforumet, er det mange ting som blir sett på i en lånesak. En lånesøknad er ikke så svart/hvit som en del her inne vil ha det til.

Ikke alle har mulighet til å eie sin egen bolig!

Ja jeg har sett det du skrev i den andre tråden og jeg er helt enig i det du skriver både her og der når det gjelder det som er sitert over.

Du kan få 1. hjemslån i enkelte banker selv om du ikke har BSU (det er en fordel å ha det, men ikke noe krav), men de vil som regel åpne en slik konto til deg før lånepapirene er undertegnet. Dermed kan du spare på denne kontoen og bruke pengene til å betale ned på lånet senere.

Det har aldri vært foreslått for meg, men la meg gjenta at i det du svarer på her er det meg som er eksempelet, og jeg er for gammel for BSU. Det var jeg også da jeg spurte om dette sist. Det ble sagt til meg at 1. hjemslån kunne jeg ikke få da jeg og min eks hadde eid en leilighet tidlligere. At denne leiligheten var felleseid spilte ingen rolle, jeg hadde brukt opp muligheten til 1. hjemslån (og dette på tross av at denne leiligheten ikke var fullfinansiert av lån).

Da jeg søkte om startlån fra kommunen fikk jeg det etter at jeg hadde vist at min økonomiske situasjon ville bli bedret på tross av en fullfinansiert bolig og økte lånekostnader fordi skatten ville bli redusert og jeg ikke hadde alle de utgiftene som SIFO budsjettet tok med. Det hjalp altså lite fordi de 3 andre storbankene jeg spurte ikke ville gi meg lån til en leilighet som var fullfinansiert med lån og dette på tross av at deres andel ville være 60 %. Det ga de ikke for det gjorde de ikke til personer for gammel til BSU og som hadde eid leilighet før. Kommunen var altså smidig, mens bankene ikke var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...