Kjæreste med barn fra tidligere forhold

[Cuba]

Dette hadde jeg tatt som en kompliment! Hun har sikkert styrt økonomien hans tidligere (passet på at regningene ble betalt osv), og at hun sier at DU må passe på dette, viser meg at hun godtar deg som hans kjæreste!

Min samboer hater alt som har med nettbank og regninger å gjøre, så jeg fikk styre dette (jeg elsker å ha kontroll på økonomien (har felles økonomi) og vite hvor mye vi har å bruke til ferier e.l.

Lykke til, Cuba

Tror nok det ordner seg med ungene også. Bare ta tida til hjelp du

Mulig jeg skrev litt klønete, men hun sa det til han..

Men jeg tror ikke hun har noe i mot meg da. Er hyggelig og sa til kjæresten min i førsten at hun syns jeg virket som en bra jente og at han måtte ta vare på meg.

Men takk for lykkeønskninger

[Gjest missLady]

Ut ifra det jeg har lest på denne tråder, virker du som en bra stemor:)

Har selv aldri hatt steforeldre, men mange venner som har det. Endel har dårlig forhold med de, pga de prøvde å bestemme alt for mye under oppveksten. Men andre har supre forhold! Så kan vel si det slik at de har 4 foreldre, og ikke 2! Handler vel mye om hvordan du oppfører deg overfor de:) Ikke prøv å bestem alt for mye!

Lykke til:)

[Gjest *nurket*]

Ang det med økonomi og at hun fortalte han at han måtte passe på, er nok et tegn på at hun har styrt økonomien tidligere. Ta det heller som et tegn at du kanskje bør passe på litt :D

Jeg tar meg faktisk av eksens økonomi tre år etter bruddet, men det er fordi han er helt ute å kjører (tvangstrekk, namsmann etc). Den nye samboeren hans vet ikke at jeg betaler regningene hans, men kommer ikke til å fortsette med dette i all evighet for å si det sånn. Noen er bare helt utrolig tragiske når det gjelder å håndtere økonomien.

Lykke til med alt. Tror du kommer til å takle dette veldig bra jeg :-)

[Cuba]

Ang det med økonomi og at hun fortalte han at han måtte passe på, er nok et tegn på at hun har styrt økonomien tidligere. Ta det heller som et tegn at du kanskje bør passe på litt :D

Jeg tar meg faktisk av eksens økonomi tre år etter bruddet, men det er fordi han er helt ute å kjører (tvangstrekk, namsmann etc). Den nye samboeren hans vet ikke at jeg betaler regningene hans, men kommer ikke til å fortsette med dette i all evighet for å si det sånn. Noen er bare helt utrolig tragiske når det gjelder å håndtere økonomien.

Lykke til med alt. Tror du kommer til å takle dette veldig bra jeg :-)

Joda, skjønner at jeg bør passe på litt. Han er ikke helt på jordet altså, men tar det litt som det kommer på en måte Men skal nok få styring på det

Men jeg kommer til å snakke med han om hun fortsette å legge seg oppi diverse ting. Nå er det han og jeg som er sammen og "deler" på sånt. De har barna sammen og det får holde

Takk for at dere har troen på meg og oss

[Gjest Gjest_Lili_*]

Dette hadde jeg tatt som en kompliment! Hun har sikkert styrt økonomien hans tidligere (passet på at regningene ble betalt osv), og at hun sier at DU må passe på dette, viser meg at hun godtar deg som hans kjæreste!

Min samboer hater alt som har med nettbank og regninger å gjøre, så jeg fikk styre dette (jeg elsker å ha kontroll på økonomien (har felles økonomi) og vite hvor mye vi har å bruke til ferier e.l.

Lykke til, Cuba

Tror nok det ordner seg med ungene også. Bare ta tida til hjelp du

[Gjest regine ii]

Det ER vanskelig å innlede forhold til en med barn fra før!

Hvis du søker litt rundt på forumet så finner du mange tråder om de utfordringer du risikerer å møte, både i fht. barna og i fht. at det finnes en x som det MÅ samarbeides med.

Det anbefales faktisk at du gjør det - ut fra det du skriver er du nokså naiv ifht. de utfordringer du står overfor. Og jeg mener ikke å være nedlatende!

Jeg har imidlertid sett hvordan veninner som har blitt sammen med menn med barn har slitt. Og hørt at flere har ment at visste de hvordan det ble, så ville de betenkt seg et par ganger ekstra.

Uansett så ville jeg ikke flyttet sammen med mannen og barna før det har gått lang tid! Både for barnas skyld, men ikke minst for din egen. Det har veldig lett for å bli slik at "pappas nye samboer" nærmest "tar over" ansvaret for ungene når de er hos dem. Jeg vet ikke helt hvorfor det blir sånn, men tror vel det har noe med forventninger til kvinnerollen å gjøre, altså at kvinner pr, def er omsorgspersoner og derfor tar den rollen også overfor hans barn. Og så virker det som en del menn syns det er helt greit at det er kvinnen som har det daglige ansvaret for barna.....

Det høres kanskje kynisk ut, men jeg tror både du og forholdet får det mye bedre hvis du ikke tror at du må ta over en "mammarolle" når ungene er hos far. La HAN ha det daglige ansvaret mht. henting/bringing, matpakkesmøring, legging, bading etc. Han kan spørre deg om hjelp, men du har faktisk lov til å si nei. Du har lov til å legge planer for deg selv når han har ungene. Ikke sånn å forstå at du skal holde deg unna, men du må selv definere at ditt liv foreløpig ikke inkluderer familieliv hele tiden.

Jeg sitter i situasjonen, men med motsatt fortegn, i og med at jeg har barn og har etterhvert fått ny samboer. Nå er vi en del eldre, både barn og voksne, men jeg har vært og er tydelig på at min samboer er en voksenperson for barnet, men ungen er fortsatt mitt ansvar. Hvis jeg skal noe på kveldstid og ikke vil at ungen skal være hjemme alene, så spør jeg samboeren min hva han skal og om det er greit å gjøre det slik og sånn. og jeg respekterer at han evt. har andre planer, uten at det gjør noe.

Det kan gå helt fint, men du bør tenke gjennom hva du begir deg ut på og ikke bare tro at "fordi dere elsker hverandre så går alt bra". Det er ikke sikkert at det er nok, og det er mye bedre å se og tenke gjennom ting og tang på forhånd.

lykke til!

[Gjest Gjest_Meg_*]

Jeg ser for meg at du er en umoden kvinne. Du er sjalu med din 3 åring kjærestes datter. Utrolig! Kan ikke du behandle henne som din egen? Du får sikkert belønning for det, din kjæreste kommer til å elske deg høyere.

Hvis ikke, han kommer til å ikke velge daeg. Du må også lære deg å forstå at barn er det VIKTIGSTE for et menneskesliv. Dersom du tvinger ham å velge mellom deg og hans datter, så soleklart at velger sin datter.

Ellers har du noen gang setter deg i hans sted? Du har barn fra før, og din datter fått marerit og hun vil ligge ved siden av deg men din kjæreste sier NEI, NEI, og ordner bråk for det. Vil du elske denne mannen og satse alt på ham?

Jeg har både eget barn og stebarn men vi har ikke hatt noen problem, man må gi og få.

[Cuba]

Jeg ser for meg at du er en umoden kvinne. Du er sjalu med din 3 åring kjærestes datter. Utrolig! Kan ikke du behandle henne som din egen? Du får sikkert belønning for det, din kjæreste kommer til å elske deg høyere.

Hvis ikke, han kommer til å ikke velge daeg. Du må også lære deg å forstå at barn er det VIKTIGSTE for et menneskesliv. Dersom du tvinger ham å velge mellom deg og hans datter, så soleklart at velger sin datter.

Ellers har du noen gang setter deg i hans sted? Du har barn fra før, og din datter fått marerit og hun vil ligge ved siden av deg men din kjæreste sier NEI, NEI, og ordner bråk for det. Vil du elske denne mannen og satse alt på ham?

Jeg har både eget barn og stebarn men vi har ikke hatt noen problem, man må gi og få.

Umoden og umoden.. er jo ikke mer enn 22, men vil ikke si jeg er så umoden til alderen å være. Det er mange som ikke hadde klart dette i det hele tatt.

Jeg har vel også gitt inntrykk av at jeg absolutt ikke liker den følelsen jeg har fått når det gjelder dattera, men jeg jobber med dette konstant og jeg er sikker på at det ikke vil bli noe problem. Og jeg lar det ikke gå ut over henne.

Jeg kan ikke behandle henne som min egen, men vil behandle henne som det hun er - min elskede sin datter. En jeg er glad i og som jeg vil gjøre veldig mye for.

Jeg vet godt at barn er det viktigste i livet, siden det er noe jeg drømmer om selv.

Jeg har da aldri tenkt tanken om at han skal måtte velge, jeg lever faktisk på jorden!!

På deg virker det som jeg har lagd noe veldig oppstyr av dette.

Det eneste jeg har gjort er å snakke rolig med han og fortelle at det kan være litt vanskelig for meg innimellom. Ikke spesielt dette med datteren, det tror jeg ville blitt rart for han.

Han har blitt lei seg for at han ikke er den jeg drømmer om. Jeg har sagt at han ER det og at jeg vil ha han uansett.

Dette er ikke noe gigantisk problem for meg, vil bare være uten disse teite følelsene.

Vi har det kjempefint sammen, både med og uten barn

[Gjest regine ii]

Kan ikke du behandle henne som din egen?

Dette tror jeg er svært vanskelig å få til. Fordi det ikke er ens egen unge. Det betyr ikke at man ikke blir glad i stebarn, men jeg syns ikke man skal forlange at en partner skal være like glad i stebarna som i sine egne. Det betyr selvsagt ikke at det skal være noen forskjellsbehandling, men det handler om at foreldrekjærligheten tross alt er annerledes enn andres kjærlighet til barna.

jeg ville aldri forventet at min samboer skulle ha de samme følelser overfor barnet mitt som jeg har, eller helt ut forstå hva det faktisk innebærer følelsesmessig å ha barn (han har foreløpig ingen egne). Jeg forventer dog at han behandler ungen som et menneske med følelser.

[Cuba]

Regine:

Neida, jeg har absolutt ikke tenkt til å innta noen mammarolle for barna hans.

Den dagen jeg flytter inn, vil jeg jobbe med å finne en rolle som er behagelig og passende for alle parter.

Jeg vil jo være en husmor, men selvfølgelig la han ta seg av hovedoppgavene med barna så langt han ikke spør meg om hjelp.

Føler ikke at jeg er så naiv, men syns ikke det noe vits i å lage mest mulig problemer ut av alt sammen.

Jeg har funnet meg en helt utrolig god gutt og jeg vil gjøre det jeg kan for at ting skal gå lettest mulig.

Jeg skjønner jo at det ikke vil bli en dans på roser hele tiden (det er det vel få forhold som er), men mener det er like greit å se lyst på det og å prøve å gjøre det rette.

Nå vil jeg jobbe med mine egne følelser rundt det hele og ta andre problemer når de måtte komme

[Gjest Hun-der]

På 28.7.2008 den 11.16, Amalie_85 skrev:

Skjønner godt hva du mener jeg.

Jeg og hadde en form for sjalusi overfor min "ste"sønn i begynnelsen, og det hadde nok bare å gjøre med at han er min kjæres x. Men etter en liten stund så gikk det over. Tror nok at i begynnelsen i ett forhold så vil man være den eneste ene som skal få oppmerksomhet, men det blir jo ikke det når det er barn i bilde og!

Etter at jeg traff x`n hans og så ble det mye bedre, for da kunne jeg se hvem denne damen var og fikk lissom sett at det er faktisk en x, ingen trussel. (selv om sjalusien over for henne varte en stund til, men ikke fordi jeg var redd for at hun skulle ta han, men at hun fikk mye tid jeg mente tilhørte meg)

 

Det med å komme i senga har jeg vel aldri hatt noe problem med fordi han ikke har sånn sett ønsket å sove sammen med oss, men de få få gangene det har skjedd har jeg lagt meg på sofaen, jeg klarer virkelig ikke å sove i samme seng som sønnen. Blir bare helt rart syns jeg. MEn da viker jeg unna, og sier bare at det blir så trangt at jeg ikke får sove så sønnen ikke skal skjønne hvorfor jeg flytter på meg. Min kjære vet hvorfor og han forstår det

Hvor lang tid tok det ca? Jeg er i samme situasjon og håper det går over snart🤣